Viser arkivet for stikkord wilhelmvonhanno

Stai stasjon

Stai stasjon på Rørosbanen (like sør for Koppang) åpnet i 1875. Stasjonsbygningen ble tegnet av G.A. Bull og oppført i 1873, fikk et tilbygg i 1890-91 og hadde et branntilløp som tok livet av stasjonsmesteren i 1900. Godshuset ble tegnet av Schirmer og von Hanno og oppført i 1874, og vokterboligen, av Jens Johan Bing Broch, fra 1898. Bygningene er fredet.

I 1985 ble stasjonen fjernstyrt og ubemannet og nedgradert til holdeplass. Den kan se ut til at det var midlertidig slutt på persontrafikken i 2002, men den pågår fortsatt. Det er imidlertid ikke billettautomat her, men venterommet er i bruk.

Stai holdeplass er 237,42 km fra Oslo S og 263,2 moh, i Stor-Elvdal kommune. Det finnes oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Johnsern.com.

Godshus

Kongsvinger stasjon

Kongsvingerbanen åpnet i 1862, og det gjorde også stasjonen som gav banen navn — med kongen til stede. Stasjonen ble — i likhet med mange andre stasjoner på banen — tegnet av Schirmer og von Hanno, og byggmester var Günther Schüssler. I 1893 åpnet en sidelinje fra Kongsvinger til Flisa, og i 1910 ble den ført frem til Elverum som Solørbanen. Dermed hadde man en forbindelseslinje mellom Kongsvingerbanen og Rørosbanen. I disse dager er persontrafikken på Solørbanen nedlagt, men det går fortsatt godstrafikk der.

Kongsvinger stasjon er staselig og et flott innslag i bybildet, men aktivitetsnivået er muligens noe redusert i forhold til i glansdagene. Passasjertallet er ikke all verden: 142 i døgnet i 2008, ifølge denne rapporten hos Jernbaneverket. Billettsalget foregår nå hos Narvesen. Det er ingen billettautomater ved stasjonen, men to validatorer, ifølge NSB. Stasjonen har imidlertid venterom (restaurert etter planer av Arne Henriksen i 1987). Ellers er det buss- og drosjeholdeplass der, og nettopp bussen ser ut til å ha overtatt godshuset. Det er også en oppsamlingsplass for tømmer ved stasjonen, og det var transport av fulle og tomme tømmervogner den dagen bildene her ble tatt.

Foruten nevnte bygninger omtales følgende bygninger i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) i forbindelse med Kongsvinger stasjon: Vestre Nord gård (ukjent arkitekt, 1858), Kongsvinger inspektørbolig (ukjent arkitekt og byggeår), Nor banemesterbolig (ukjent arkitekt, 1917) og uthus ved Vestre Nor gård (ukjent arkitekt og byggeår). Sistnevnte hus har visstnok adresse Østre Solørvei 17, der vi også finner et tidligere godshus fra Arneberg stasjon på Solørbanen. Se ellers vernelisten hos Jernbaneverket.

Her stopper tog mellom Oslo S og Sverige og lokaltog mellom Skøyen og Kongsvinger. Det er planovergang til mellomplattformen, og det er mobile ramper for rullestolbrukere.

Kongsvinger stasjon er 78,79 km fra Lillestrøm, 100,28 km fra Oslo S og 148,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Artemisia.no, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Godshuset er busstasjon

Billetter fås hos Narvesen

Greit å ta en titt på klokken

Sørumsand stasjon (Kongsvingerbanen)

Sørumsanden stoppested på Kongsvingerbanen åpnet i 1892, ble oppgradert til stoppested i 1895 og fikk stasjonsstatus i 1903, ifølge Norsk jernbaneklubbs nettsted, mens boken «Banedata 2004», som er utgitt av NJK, opererer med stoppestedstatus fra starten av. Navnet ble endret til Sørumsand i 1909. Eldre bilder viser en annen stasjonsbygning her (av Schirmer og von Hanno?). Den nåværende bygningen tegnet av Paul Armin Due. Den er ifølge Artemisia.no fra 1910, mens Banedata tidfester den til 1903. Det siste virker mest sannsynlig, også med tanke på at dette bildet av Anders Beer Wilse skal være tatt i 1907. I dag er det ikke mye Due-preg over stilen. Bygningen er kraftig bygget om og fasaden forenklet. I gamle dager hadde den største delen av bygningskroppen gavlretning vinkelrett på dagens, og den var høyere og med brattere møne.

Vi befinner oss 16,51km fra Lillestrøm, 37,53 km fra Oslo S og 120,1 moh. Det later til at det meste av tog på Kongsvingerbanen stopper her. Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1966. Den er ubetjent, men har én billettautomat og tre validatorer, ifølge NSB. Venterommet er åpent om morgenen i vinterhalvåret. Ellers henvises til leskur. Det er buss- og drosjeholdeplass ved stasjonen.

Fra 1903 til 1960 var Sørumsand overgangsstasjon mellom Kongsvingerbanen og Urskog-Hølandbanen (også kalt Tertitten). Dette er omtalt i forbindelse med stasjonen på museumsbanen.

Oppslag om stasjonen er ellers å finne hos Wikipedia, Jernbane.net og Jernbaneverket.

Blaker stasjon

Blaker stasjon åpnet i 1862 som en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen. I begynnelsen gikk det ferge over Glomma fra stasjonsområdet — først ble de rodd, siden var det forskjellige former for motorisert drift. Den opprinnelige stasjonsbygningen var av Haga-typen og ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Den lå på nedsiden av jernbanelinjen og kan ses på bilder hos Norsk jernbaneklubb fra 1976, samme år som det ble revet. Det kan se ut til at det hadde sammenheng med et ras. Nåværende ekspedisjonsbygning er ifølge «Banedata 2004» tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1952.

Blaker stasjon er 20,90 km fra Lillestrøm, 41,98 km fra Oslo S og 114,3 moh. Her stopper lokaltog mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger (men stort sett ikke fjerntog som går videre til Sverige). Stasjonen er ubetjent, og de reisende er henvist til leskuret for ly mot været. Stasjonen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede: Et trinn må forseres for å nå den ytre plattformen. Det er ellers meldt at stasjonen forfaller og malingen flasser av, men det ser ut til at dette er rettet opp.

Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket har oppslag om stasjonen.

Fetsund stasjon

Fetsund er en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og åpnet med banen i 1862. Den ser nærmest ut som en sveitservilla. NSBs oppslag om tjenestetilbud osv. tyder på at selve bygget ikke brukes i stasjonssammenheng, og at de reisende må ta til takke med et leskur som ly mot været. Dette “leskuret” viser seg ved nærmere undersøkelse å være takoverbygget på godshuset. I tillegg finnes det et noe enklere bygg som ble oppført som lager av Fet Spareforening i 1920 og går under navnet «Sparebua». Det tas iblant for å være godshus (pakkhus) på nettsteder. Stasjonen er fredet av Riksantikvaren.

Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1966 og ubetjent siden 1986. Her stopper både lokaltogene mellom Årnes og Oslo og fjerntogene over Kongsvingerbanen.

Beliggenheten oppgis hos Jernbaneverket til 29,11 km fra Oslo S og 8,12 km fra Lillestrøm. Her er det trolig regnet langs Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm. Vi befinner oss 107,4 moh.

Stasjonen er ellers omtalt hos Artemisia.no, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Oslo Ø

Det er mange år siden Østbanen fikk avløsning av Oslo S (i 1980). Østbanen eller Hovedbanestasjonen var altså den opprinnelige sørlige endestasjonen for Hovedbanen, oppført et par tiår år før Vestbanen ble utgangspunkt for tog i en annen retning. Bygningen er laget av rød tegl, men er altså pusset. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og åpnet i 1854 (se f.eks. her — og gamle plantegninger her). Da Østfoldbanen åpnet, måtte stasjonen utvides, og Georg Bull, som også hadde tegnet Vestbanen, stod for det arkitektoniske ved den anledning. Disse utvidelsene var ferdige i 1882 og gav oss den bygningen som har stått der siden. Den er altså ganske forskjellig fra den opprinnelige. Ellers har også andre linjer som Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen hatt denne stasjonen som utgangspunkt.

Den staselige bygningen er delvis fredet (gjelder de karakteristiske fasadene og deler av interiøret) og går nå under navnet Østbanehallen. Det er varmt og godt i hallen, men i gamle dager kunne det være bikkjekaldt, som på alle åpne stasjoner. I 2011-12 ble deler av Østbanen bygget om til hotell med åpning våren 2012. Den aktuelle delen av fasaden hadde da en farge som sies å ligge nær den opprinnelige, og dette er siden gjennomført på resten av fasaden. Hallen inneholdt i mange år et kjøpesenter med bl.a. flere fast food-steder for reisende samt det som ble påstått å være Norges første kaffebar. Så kom en periode da hallen var stengt for oppussing, men i 2015 åpnet den på nytt med et nytt utvalg av butikker — litt mer upmarket enn før.

Stasjonen er ellers omtalt bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (samt en rekke andre steder, f.eks. i Oslo byleksikon). Rom eiendom har også et oppslag om Østbanehallen, og Wikimedia Commons har flere bilder.

Tidligere farge

Alternativ vinkel

Oslo Ø ombygges til hotell sommeren 2011

Det heter visstnok Tigerstaden, ikke Tiggerstaden

Inngang til Østbanehallen

Fra broen over til Operaen

Strømmen stasjon

I en vise av Stein Ove Berg heter det: «For aldri så galt at det ei kan bli verre. De kunne jo havna på Strømmen i stedet.» Nå kan man vel mene mye om Strømmen, men stasjonen ser i alle fall ut til å være i god stand. Den ble pusset opp for flere millioner i 2007, og ved gjenåpningen holdt statssekretær Erik Lahnstein tale.

De som vil vite mer om stedets historie, henvises til Strømmen vel, og stasjonens historie er beskrevet her. Det står også en god del i Lokalhistoriewiki. Det påpekes at det foregikk persontrafikk fra Christiania til Strømmen et år før den offisielle åpningen av Hovedbanen til Eidsvoll, slik at Strømmen kan sies å være banens første nordlige endestasjon.

Stasjonen er etterhvert blitt ubetjent, som stasjoner flest, men stasjonsbygget fra 1901 (tegnet av Finn Knudsen og bygget da Hovedbanen ble lagt om til dobbeltspor) og privetet fra 1853 er bevart og vernet. (Derimot er Schirmer og von Hannos opprinnelige stasjonsbygning revet.) Anlegget inngår i en moderne kollektivterminal. Et par sidespor som krysser veien finner vi fortsatt, inkludert et til Strømmens Værksted, der det tidligere ble laget jernbanemateriell. Lokaltogene mellom Lillestrøm og Oslo stopper her. Vi er 17,93 km fra Oslo S.

Ellers er det omtale hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket samt i Banedata 2004.

Grorud stasjon

Grorud stasjon ligger omtrent i dalbunnen, litt nedenfor selve Grorud i retning Furuset. Stasjonen ble åpnet med Hovedbanen i 1854. Den opprinnelige bygningen (av Schirmer og von Hanno) brant rundt 1865, ifølge de fleste kilder (deriblant Banedata 2004), skjønt det står 1862 på et skilt på bygningen samt i boken Neste stasjon. Ny bygning av ukjent arkitekt ble oppført, og denne bygningen står på en liste over vernede bygninger, uten at det ser ut til å bekymre lokale taggere.

Stasjonen er i dag ubetjent, og bygget leies formodentlig ut. Bare lokaltog mellom Lillestrøm og Spikkestad stopper her, men det er åpenbart at stasjonen hadde større betydning før, og det finnes rester av gamle sidespor ved innkjørselen til den hullete parkeringsplassen. Ellers er stasjonsområdet, som mye av Oslo, kolonisert av brunskogsnegl. Tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er begrenset: For å nå perrongen mot sentrum må man forsere trapper.

Vi befinner oss 10,5 km fra Oslo S og 127 moh. Det står mer om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom. Sistnevnte har også større planer for stasjonsområdet.

Lillestrøm stasjon

Lillestrøm stasjon ligger ved Hovedbanen, Gardermorbanen og Kongsvingerbanen. Dette er stasjonen der alle tog stopper, både Flytoget (som har dette som eneste stoppested mellom Oslo og Gardermoen), fjerntog og en rekke lokaltog (både gjennom Romeriksporten og langs Hovedbanen).

Stasjonen ble åpnet med Hovedbanen i 1854 og hadde da en stasjonsbygning av Schirmer og von Hanno på Vestisiden av Nitelva. Denne stasjonsbygningen skal ha eksistert som privatbolig frem til 1987, og det skal fortsatt være mulig å spore opp et pakkhus ifølge boken Neste stasjon.

I forbindelse med åpningen av Kongsvingerbanen i 1862 ble stasjonsanlegget konsentrert til østsiden av Nitelva, og ny stasjonsbygning (visstnok også av Schirmer og von Hanno) ble oppført. Bygningen på bildene her (tegnet av Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) ble ifølge Banedata 2004 oppført i 1930 og skal ha blitt tatt i bruk den 5. november 1934, og den gamle bygningen ble revet. Hoels bygning står på vernelisten.

Senere er stasjonsområdet grundig bygget om i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen. Den bygningen som faktisk brukes i dag, er tegnet av Arne Henriksen og åpnet i 1998. Linjene fra Gardermobanen (gjennom Romeriksporten) og Hovedbanen (fra Strømmen/Sagdalen) kommer sammen ved Lillestrøm stasjon for siden å følge delvis samme trasé, delvis adskilte traseer nordover. Det er rutebilstasjon like ved stasjonen. Det nye stasjonsanlegget (som ennå ikke ikke er avbildet her) er grundigere beskrevet i et par av kildene nevnt nedenfor.

Et tidligere takoverbygg herfra befinner seg forresten på Maihaugen.

16. juni 2011 inntraff en ulykke ved stasjonen der en person ble påkjørt av Flytoget og døde.

Lillestrøm stasjon er 20,95 km fra Oslo og 109 moh.

Annen omtale på nettet:

Fra siden mot togene.

Skarnes stasjon

Skarnæs stasjon åpnet med Kongsvingerbanen i 1862. Skrivemåten ble endret til Skarnes i 1894, og stasjonen ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet i 2001. Stasjonsbygningen er av Haga-typen og ble tegnet av Schirmer og von Hanno.

Etter at nabostasjonene mistet persontrafikken i 2012, er Skarnes eneste stasjon mellom Årnes og Kongsvinger som har togstopp. Venterommet er regulert med tidslås og er åpent rundt togavganger. Toalett finnes ikke, ifølge NSB. Alle tog ser ut til å stoppe i spor 1, og det er nettinggjerde som hindrer ferdsel over sporene.

Vi er 57,95 km fra Lillestrøm, 79,24 km fra Oslo S og 138 moh. Det finnes oppslag om Skarnes stasjon også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Annonse