Viser arkivet for stikkord vanntårn

Vanntårn nord for Lillehammer stasjon

Krøderen stasjon

Krøderbanen åpnet den 28. november 1872, og med den Krøderen stasjon, som ble tegnet av Georg Bull. Fra Krøderen gikk det i sin tid dampbåtinnsjøen med samme navn. Dette var muligens av størst betydning et drøyt års tid før Bergensbanen åpnet som helhet, da man kunne ta toget fra Oslo til Krøderen, dampbåt til Gulsvik og tog videre til Bergen (eller omvendt). Dessuten ble betydelige mengder materialer transportert i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Krøderbanen ble for øvrig lagt om fra smalspor til normalspor samme år som Bergensbanen åpnet, altså i 1909.

Som nevnt i baneoppslaget ble passasjertrafikken nedlagt i 1958, mens det var godstrafikk til 1985. Siden har Krøderen stasjon vært et utstillingsvindu for museumsjernbanen Krøderbanen. Stasjonsområdet er en orgie i jernbanememorabilia, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at en god del må være hentet hit fra andre steder, selv om mye sikkert gjenspeiler virksomhet på stedet. Likevel fremstår miljøet som mer autentisk enn f.eks. på Jernbanemuseet. Det har kanskje med dimensjonene å gjøre. Her er de mer naturlige, mens Jernbanemuseet tross alt har en rekke stasjonsbygninger fra forskjellige steder samlet på et lite område og med en relativt kort tertiærbane imellom. Her er det bedre plass, og toget har 26 km å boltre seg på mellom Krøderen og Vikersund. Vi snakker tross alt om Norges lengste museumsjernbane.

Jeg skal avstå fra å ramse opp alt som er å se, men i tillegg til selve stasjonsbygningen finnes blant annet vanntårn, lokstall med slaggrav, svingskive, lasterampe, et stort godshus, betjentbolig, aviskiosk (fra Nesbyen) og privet (fra Krekling) samt diverse redskaper for forskjellige aktiviteter. Det var i sin tid meieri like ved stasjonen, og det gikk sidespor forbi Krøderen sag og ned mot dampskipsbrygga. En rekke jernbanevogner av ymse slag er utstilt, men ellers er det togstaller i massevis ved Kløftefoss for vinterlagring og slikt. Utenfor stasjonsbygningen er det tilrettelagt for uteservering, og det finnes sitteplasser hist og her.

Selve stasjonsbygningen er i likhet med den på Vikersund av Asker-typen, altså som den opprinnelige bygningen på Asker stasjon (men Vikersund ble forlenget i 1910). Det har vært gjort enkelte endringer, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997), som anbefales for den som søker detaljopplysninger om stasjonen eller om banen som sådan. Der står det også om forskjellig vognmateriell som man kan se rundt omkring.

Krøderen stasjon sies å være 25,97 km fra Vikersund og 121,88 km fra Oslo V, og høyden over havet er 138,6 meter. Det finnes oppslag om stasjonen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Krøderbanens nettsted er her og har bl.a. en plansje over stasjonen.

Privet

Kiosk

Forbudsskilt

Mot stasjonen

Rundt vanntårnet

Vanntårn

Lokstall med slaggrav

Svingskive

Skiftetraktor

Godshus

Lasterampe

Godshus

Hva er dette?

Krøderen sag

Denne veien…

Austvoll stasjon

Austvoll stoppested på Bergensbanen åpnet den 21. desember 1907 med strekningen Gulsvik-Geilo. Vi befinner oss i Flå kommune mellom Flå og Bromma, på nordøstsiden av Hallingdalselva (venstre bredd). Plasseringen beskrives i litteraturen av og til som litt trist. Stoppestedet ble nedgradert til ubetjent holdeplass den 1. desember 1970, mistet persontrafikken i 1982 og ble formelt nedlagt den 3. juni 1984. Spor 2 og 3 ble fjernet og sporveksler tatt opp i 1989.

Banedata 2004 opplyser at navnet er skrevet «Østvold» i planen. Arkitekten det er snakk om, er Paul Armin Due, som tegnet svært mange av stasjonene i Hallingdal. Foruten stasjonsbygningen er det et privet, og ca. 150 meter i retning Hønefoss er det et vanntårn. Det sies å være eneste gjenværende vanntårn på Bergensbanen og er Austvolls fremste claim to fame. Ifølge boken «Neste stasjon» (1997) er det bevilget fylkeskommunale midler til istandsetting av vanntårnet, som står på vernelisten. Like ved siden av er et lite skur, og omtrent like langt fra stasjonen i motsatt retning er en banebu. Bygningene er på sørvestsiden av sporet, og på nordøstsiden synes rester av en lasteplattform. Når det gjelder selve stasjonsbygningen, konstaterer Banedata at den er bearbeidet og solgt. Et gjerde hindrer brukerne i å ta seg ut på sporet.

Austvoll stasjon er 159,87 km fra Oslo regnet over Roa (194,51 km over Drammen) og 161 moh.

Det er omtale og bilder også i oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Terra Buskerud. Jernbaneverket har et bilde av damplok ved vanntårnet i forbindelse med banens hundreårsjubileum.

I landskapet

Privet

Overblikk

Vanntårn

Ved vanntårnet

Plattformrester

Flatmark stasjon

I og med at stasjonsbygningen på Flatmark er revet, er det i seneste laget å få tatt bilder av den, men det er likevel på sin plass med et oppslag om stedet for å komplettere Raumabanen. Norsk jernbaneklubb har et par bilder av stasjonsbygningen, og her er et gammelt bilde av stasjonsbygning og (formodentlig) privet.

Flatmark stoppested åpnet med banen i 1924 og ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til Holdeplass (ubetjent) i 1953, mens det var slutt på persontrafikken i 1988 og holdeplassen ble formelt nedlagt i 1990. Banedata sier at bygningen ble revet i 1987, mens det står 1984 på Raumabanen.net. Et vanntårn som stod her, antas å ha blitt revet på 1970-tallet. Flatmark var ifølge boken «Raumabana» en utpreget kjerringstasjon: Fire av fem stasjonsmestre var kvinner.

Stasjonsbygningen her var av et enklere slag enn de andre på strekningen (se oppslaget om Lesja stasjon). Den ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Det er bare enkeltspor her.

Stoppestedet / holdeplassen lå 26,12 km fra Åndalsnes, 88,48 km fra Dombås, 431,52 km fra Oslo S og 126,65 moh. Digitalt museum har flere bilder av stasjonsbygningen, for eksempel dette. Her er en skildring av stasjonsområdet i disse dager.

Bjorli stasjon

Bjorli er en av få mellomstasjoner på Raumabanen der man fortsatt kan gå av og på toget. Stasjonen åpnet den 19. november 1921 og var endestasjon et par år til banen ble forlenget videre nedover dalen, først til Verma i 1923, så frem til Åndalsnes i 1924. Stasjonen er i dag ubetjent (ifølge NSB, skjønt det påstås på Raumabenen.net at den som eneste mellomstasjon er betjent). Det er heller ingen billettautomat, men venterommet er i bruk.

Stasjonsanlegget ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Gerhard Fischer. I tillegg til selve stasjonsbygningen (som for øvrig var rød for ikke så mange år siden) stod det en gang i tiden en restaurant med plass til 700 gjester her, oppført i 1927. Før krigen var Bjorli nemlig endestasjon for en viss turisttrafikk med banen fra Åndalsnes. Det er stedet også i dag, men dagens passasjerer nyter ikke godt av dette tilbudet, for restaurantbygningen ble bombet og gikk opp i røyk i aprildagene 1940.

Også lokstallen brant ned i 1940. Den lå formodentlig like bortenfor stasjonen i retning Dombås, der vi fortsatt finner svingskive (diameter 20 m) og vanntårn samt en garasje som ifølge Jernbane.net tilhører Jernbaneverket. Rett ved siden av her er det planovergang, og litt bortenfor dette igjen står et pumpehus som en gang i tiden pumpet vann fra Rauma til vanntårnet. Ellers skal det finnes et par vokterboliger med uthus i stasjonsområdet. De brukes som feriesteder for jernbaneansatte. I 1991 var det en avsporing ved Bjorli der to personer omkom.

Bjorli stasjon er omtrent midt på Raumabanen, 56,8 km fra Dombås og 57,44 km fra Åndalsnes. Den ligger 399,84 km fra Oslo og 574,7 moh. Det finnes ellers oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Arkivnett Oppland og Arkivportalen samt hos Rom eiendom, som eier stasjonsbygningen. Den er også omtalt i boken «Raumabana» (Rauma kulturstyre, 1994; s. 133-139).

Flaten stasjon

Flaten stoppested på Arendalsbanen åpnet med banen den 18. desember 1910. Ifølge Banedata 2004 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass i 1958, men samtidig fortelles det at den ble betjent som stasjon i sommermånedene fra 1956 til 1961. Det er blitt sagt at holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes, men per 2016 er den fortsatt i bruk, ifølge rutetabell hos NSB.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas og brant i 1962. Da ble bygningen fra gamle Nelaug stasjon (som var av samme type) flyttet til Flaten. Nelaug hadde fått ny stasjon litt lenger sør i 1935 da Sørlandsbanen åpnet frem dit. I tillegg finnes det fortsatt et vanntårn litt nord for holdeplassen. Det er tegnet av Kaas. Det er ikke dobbeltspor på stedet.

Stedet som sådan ligger ganske bortgjemt til som flere andre langs Arendalsbanen. Det er ca. 7 km kjøring til fylkesvei 415, mens avstanden fra Nelaug langs banen er rundt 4,5 km. Flaten er 31,76 km fra Arendal, 285,46 km fra Oslo og 140,4 moh. Det finnes oppslag om Flaten holdeplass også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, Jernbaneverket, men ikke hos NSB. Det er også omtale på Nelaug.no.

Jømna stasjon

Jømna er den sørligste av stasjonene på Solørbanen i Elverum kommune, 180,97 km fra Oslo S over Kongsvinger (og 182 moh). Stasjonen åpnet i 1910 med strekningen Flisa-Elverum. Fra 1977 ble den nedgradert — først til stoppested, så til holdeplass i 1990, før passasjetrafikken på banen ble nedlagt i 1994.

Den nedlagte stasjonen lå (og ligger) nær Jømna Brug, som er stedets hjørnesteinsbedrift. Alle bygningene ble tegnet av Harald Kaas og utgjorde det som er kjent som tredje klasses stasjon for Solørbanen (i likhet med Haslemo og Braskereidfoss; bare sistnevnte står der fortsatt). Det meste er revet, inkludert selve stasjonsbygningen, som ble revet i 1987. Det som gjenstår, er bygget over samt det som ser ut til å ha vært godshuset (se under) og noen plattformrester. Det er bare ett gjennomgående spor her, men det finnes rester av sidespor her og der, så som foran godshuset. Ellers finner vi Solørbanens eneste gjenværende vanntårn (tegnet av ukjent arkitekt) litt nordvest for stasjonen, nesten ved planovergangen. Det er omgitt av et par brakker. Vanntårnet er vernet.

Det finnes oppslag om Jømna stasjon hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Raufoss stasjon

Raufoss stoppested åpnet i 1901 som midlertidig endestasjon på Gjøvikbanen, som ble ført helt frem til Gjøvik året etter. Stasjonsbygningen er ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009) tegnet av Paul Armin Due og har tydelige likhetstrekk med andre av hans jugendbygninger (skjønt mye eldre jernbanelitteratur gir faren æren). Den antas å ha stått klar til banens åpning i 1902. Først i 1910 fikk Raufoss formell status som stasjon. Bygningen fikk i 1955/56 et tilbygg på sørsiden for behandling av ilgods (huser nå antikvitetsforretning). Sør for stasjonsbygningen finner vi et uthus av samme type som på Reinsvoll, og ved sørenden av plattformen står noe som muligens er et reléhus. Det har også vært et privet nord for stasjonsbygningen. Det antas å ha forsvunnet på slutten av 1950-tallet. Et vanntårn som stod her (15 kubikkmeters tank, som på Stryken og andre steder langs banen), antas å ha blitt revet kort tid etter at linjen ble elektrifisert (1963).

En rekke sidespor vitner om fordums storhet. Industristedet Raufoss hadde nok en stasjon med variert virksomhet en gang i tiden, men i dag gror flere av sporene igjen. Det kan legges til at stedet egentlig het Rødfoss før jernbanen kom, og at navneformen Raufossen ble brukt i 1901-02.

Raufoss stasjon har vært ubetjent siden 1997. Det selges ikke billetter på stasjonen — heller ikke fra automat — men det finnes en validator, og venterommet er fortsatt i bruk — ihvertfall i vinterhalvåret. For øvrig er det bussholdeplass og drosjeholdeplass i tilknytning til stasjonen.

Raufoss stasjon ligger 111,70 km fra Oslo S, ca. 12 km fra Gjøvik og 317,4 moh. Det finnes oppslag om den hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Flikkeid

Vanntårnet på gamle Flekkefjordsbanen på Flikkeid stasjon.

Stryken stasjon

Stryken stasjon ved Gjøvikbanen er blant jernbaneentusiaster ikke minst kjent for vanntårnet, som ble tegnet av Paul Due. Det er tradisjonelt et populært utgangspunkt for turer i Nordmarka, men det er få tog som stopper her nå til dags. Ifølge NSBs rutetabell dreier det seg om noen ytterst få helgeavganger i vinterhalvåret.

Det var krysningsspor her ved åpningen av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. Ifølge Arkivnett Oppland kom det et stoppested her i 1928 som ble omgjort til stasjon i 1937, mens «Banedata 2004» (og Norsk jernbaneklubbs nettsted) opererer med stasjon 1917, stoppested 1922 og stasjon 1937. Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1972. Bygningene er tegnet ved NSBs arkitektkontor og ble oppført i 1937. De later til å være stengt og er periodevis sterkt nedtagget. Det er satt opp leskur ved siden av.

Vi befinner oss 40,83 km fra Oslo S og 238,8 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Også dette bygget virker stengt

Leskur

Vanntårnet nord for stasjonen

Vanntårnet i nærbilde

Annonse