Viser arkivet for stikkord valdresbanen

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

Dokka stasjon

Første del av Valdresbanen åpnet frem til Dokka i 1902, før banen ble forlenget til Tonsåsen året etter og siden til Leira og Fagernes. Dokka var hovedstasjon for Valdresbanen i privatbanetiden, altså før NSB overtok i 1937. Det ser i det hele tatt ut til at Dokka som tettsted vokste godt med jernbanen. Stedet er fortsatt et slags kommunikasjonsknutepunkt, men jernbanen er det dårlig stelt med i disse dager.

Ved siden av Eina har Dokka det største stasjonanlegget på banen. Den opprinnelige stasjonsbygningen (se også her) er revet, og den nåværende er fra 1944. Dessuten finnes en rekke andre bygninger og anlegg. Svingskive og togstall er fortsatt å se, og det er formodentlig noen av bygningene rundt sistnevnte som har fungert som verksted. Et stort, brunt bygg vest for selve stasjonsbygningen er revet på 2000-tallet, og tidligere var det meieri like ved togstallene. Øst for stasjonsbygningen er en lang lasterampe og flere bygninger som ser ut som de har vært brukt til håndtering av gods av ymse slag. Det gror igjen i stasjonsområdet, men en seteløs dresin står ved siden av stasjonsbygningen og minner om at noen har lyst til å sykle her. (Se denne reportasjen.) Det ser ut til at turistkontoret og frivillighetssentralen holder til i stasjonsbygningen. Det er også et skilt for Nye Valdresbanen, og det er dresinpark i nærheten. Se ellers dette om utviklingen av stasjonsområdet.

Dokka stasjon er 47,02 km fra Eina, 147,91 km fra Oslo S og 148,5 moh. Stoff om stasjonen er å finnen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia samt i bøker som «Valdresbanen», «Glemte spor» og «Banedata 2004».

Tonsåsen stasjon

Valdresbanen ble forlenget fra Dokka til Tonsåsen med vanlig drift fra 1. november 1903, selv om den høytidelige åpningen ikke skjedde før 29. september 1906, da for hele banen frem til Fagernes. Navnet ble skrevet «Tonsaasen» før 1921. Her er vi nær banens høyeste punkt, 682 moh, godt over 500 meter høyere enn Odnes. Det var for øvrig en linjeomlegging litt øst for Tonsåsen på 1950-tallet. Tonsåsen tunnel har siden gjort sitt til at en rasfarlig strekning unngås.

Stasjonsbygningen kan vel betegnes som mellomstor for banen. Det var butikk og bakeriutsalg samt poståpneri på Tonsåsen i sin tid, og stasjonen skal ha hatt en viss betydning for turisttrafikk til Etnedal og Sør-Aurdal. I tillegg har det vært en god del tømmertransport her. Stasjonen ble ubetjent i 1984, og bygningen ble solgt samme år, ifølge «Banedata 2004». I dag er stasjonen tilholdssted for designerne Arne og Carlos. Stasjonsbygningen har skiftet farge flere ganger og var under oppussing da undertegnede fôr forbi. Nord for stasjonen er en planovergang der fylkesvei 219 krysser banen

Tonsåsen stasjon er 77,48 km fra Eina og 178,37 km fra Oslo S. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia (samt her i sonen). Se også denne skildringen av dresinsykling i området.

Planovergang like ved Tonsåsen stasjonValdresbanen.

Fra andre vinkler:

Odnes stasjon

Stasjonen lå formodentlig bak til høyre der et sted.

Valdresbanens laveste punkt er ved Odnes stasjon. Stasjonen åpnet med banen i 1902, og navnet ble skrevet Odnæs det første året eller så. Stasjonens plassering ser ut til å ha vært like øst for der bildene er tatt, helt inntil Land sag og høvleri, men det er privat eiendom. I dag er stasjonsbygningen borte vekk. Odnes ble nedgradert til holdeplass i 1968 og til sidespor ved (mer eller mindre) driftsstopp på banen.

Det foreligger litt avvikende fremstillinger av stasjonsbygningens historie. Den skal ha stått klar til åpningen av banen, men ifølge boken om Valdresbanen ble den gamle bygningen revet da NSB overtok driften, og ny bygning ble oppført. Dette bekreftes riktignok ikke i «Banedata 2004» og heller ikke hos Arkivnett Oppland, som forteller om en laftet bygning på 55 kvadratmeter. Dette ble senere utvidet med et venterom på 4,35 kvm. Bygningen brant i 2001, ifølge Banedata.

Odnes skal ha hatt større betydning før jernbanens tid, da det var båtanløp med skifte til hest eller omvendt. Siden overtok Dokka som lokalt sentrum. Land sag og høvleri har holdt det gående også etter at Valdresbanen, men er det fortsatt drift? Lokalavisen meldte i februar 2013 om fare for tap av arbeidsplasser, og i mars ble anlegget meldt nedlagt. I april ble det så meldt at drift skulle igangsettes igjen, uten at noe mer er meldt. En båtforening holder til like ved. En tilfeldig besøkende ser først og fremst et stengt fabrikkområde og en planovergang over et enkeltspor som er i ferd med å gro litt igjen. Det er ikke bedre nærmere Dokka.

Odnes stasjon er 140,20 km fra Oslo S og 139 moh. Norsk jernbaneklubb har flere bilder av stasjonsbygningen i sitt oppslag, og det gjelder også Jernbane.net.

Etna stasjon

Etna stasjon på Valdresbanen åpnet i 1904, ble nedgradert til holdeplass i 1968 og ble nedlagt med banen ved årsskiftet 1988-89.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble i sin tid solgt og flyttet. Den laftede bygningen vi ser nå, kom til i 1940 og var tidligere vokterbolig ved Lampeland stasjonNumedalsbanen. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor. (I boken «Neste stasjon» sies det at det var en dobbelt vokterbolig, altså for to familier.) Det var også vanntårn her i sin tid samt rampe for dyretransport.

Høsten 2010 ble det meldt at stasjonen var til salgs, men Rom eiendom har fortsatt et oppslag om den. I mai 2011 var sporene forbi stasjonen temmelig gjengrodd. Den som tror han (eller hun) skal kjøre dresin forbi her, får tro om igjen. Like ved der veien krysser sporet, ligger en haug med furutømmer, og planovergangen er ikke lenger planovergang, bare vei. Men sporene fortsetter inni buskaset.

Etna stasjon er 165,85 km fra Oslo og 479,7 moh. Det finnes oppslag om den hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland og Jernbane.net.

Stasjonsområdet

Uthus?

Temmelig gjengrodd

Her kommer du ikke forbi

Sa du planovergang?

Det er visst noen spor borti krattet der

Hov stasjon

Hov stasjon på Valdresbanen er 124,16 km fra Oslo og 233,5 moh. Stasjonen åpnet med banen, som ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89. Stasjonen ligger der fylkesvei 247 krysser jernbanelinjen.

Stasjonsbygningen står der fortsatt, uten at undertegnede vet hva den brukes til. Litt nord for den ligger en bygning som kan være et uthus. På motsatt side av sporene er en diger, låveaktig bygning som det står «Hov innkjøpslag» på. Det er omtalt som godshus hos Norsk jernbaneklubb. Bilder fra 1970- og 1980-tallet viser at stasjonsbygningen da var rød. Høsten 2010 ble det meldt at stasjonen var til salgs.

Det ser ut til å være cirka tre spor her, og de er temmelig gjengrodd. Det var visstnok betydelig tømmertransport her en gang i tiden, men det begynner å bli noen år siden.

Blant andre steder med oppslag om nedlagt Hov stasjon kan nevnes Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Arkivnett Oppland. Det finnes også en Facebook-side med gamle bilder fra området.

Alternativ vinkel

Uthus

Hov innkjøpslag

Skrukli stasjon

Skrukli stasjon på Valdresbanen ligger 3,4 km fra fylkesvei 34 ved Halmrast, oppover smale og svingete skogsveier. Fra Oslo er avstanden 115,81 km, og vi befinner oss 393 moh. Stasjonen åpnet med banen i 1902, og ifølge «Banedata 2004» ble den nedgradert til holdeplass i 1968 (mens Nebysamlingene opererer med 1983). Stasjonsbygningen ble revet i 1984 (etter at den ifølge Arkivnett Oppland hadde brent).

Den er avbildet hos Jernbane.net og Norsk jernbaneklubb. Bildene viser et noe åpnere landskap enn det området nordvest for planovergangen der vi i dag finner et slitent skur samt etterlatenskaper fra jernbanedrift. Så vidt jeg forstår, lå da også stasjonen sørøst for planovergangen. Hva det nevnte skurets funksjon var, vet jeg ikke, men det får duge som hovedmotiv i vår sammenheng. Det skal ellers ha vært et postkontor i området med postnummer 2865 Skrukli.

AS Valdresbanen har banedata.

Skuret fra en annen vinkel

Ganske ribbet

Ganske ribbet

Planovergang

Planovergangen fra motsatt side

Et utslag av humor?

Etterlatenskaper

Ikke akkurat i drift

Mot planovergangen. Stasjonen lå trolig forbi den.

Trevatn stasjon

Trevand stasjon åpnet med Valdresbanen i 1902 som første stasjon etter Eina. Navnet ble endret til Trevatn i 1926. Stasjonen ligger i østenden av Trevatna, i Søndre Land kommune. Den ble nedgradert til stoppested i 1959 og holdeplass i 1968, før banen ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89. Det ser ut til at stasjonsbygningen i dag brukes som feriested for jernbaneansatte. Det er planovergang et stykke øst for den nedlagte stasjonen.

Trevatn stasjon er 109,14 km fra Oslo S og 385,5 moh. Det er oppslag om Trevatn også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Mot Eina

Skinnegang ved stasjonen

Sporets tilstand

Annonse