Viser arkivet for stikkord urskoghølandsbanen

Skulerud stasjon

Nordover gjennom stasjonsområdet med lokstallen i bakgrunnen

Skulerud stasjon ble endestasjon på Urskog-Hølandsbanen (se også Wikipedia) da den ble forlenget fra Bjørkelangen og hit i 1898. Vi befinner oss dypt inne i Hølands skoger, 56,44 km fra Sørumsand langs banens trasé og 125 moh.

Her stod det en gang en stasjonsbygning som var tegnet av en arkitekt Trønnes, men den er for lengst revet etter at banen ble nedlagt i 1960. Det er nå grendehus omtrent der stasjonen lå. Det som gjør at Skulerud fortsatt er av noe interesse for jernbaneentusiaster, er lokstallen som er avbildet her. Det var i sin tid også svingskive på stedet, og og Jernbane.net avbilder en tømmerkran. Ellers er vi naturligvis mange mil forbi endestasjonen på dagens museumsbane. Se ellers denne baneoversikten.

Det finnes oppslag om Skulerud stasjon også hos Norsk jernbaneklubb. Wikipedia gjengir et gammelt Wilse-bilde, og det finnes gamle bilder her.

Lokstallen er godt synlig fra FV125

Det synger på siste verset for stasjonsbygningen fra 1937 på Finstadbru. Siden et besøk på stedet i 2009 har tydeligvis en skorstein rast sammen eller blitt fjernet, og det er lagt presenning på taket. Sagbruksskiltet er tatt ned, og utspringet holdes på plass med tauverk. En jernbanenerd som vil se denne bygningen før den forsvinner, bør kjenne sin besøkelsestid.

En gårdsvei krysser tertittsporet helt ved enden ved Fossum stasjon.

Fossum stasjon

Fossum holdeplass på Aurskog-Hølandbanen åpnet i 1948, altså sent i banens historie, og ble nedlagt med banen i 1960. Det ser ikke ut til å ha vært stasjonsbygning her i den tiden.

Så fikk stedet nytt liv da museumsbanen Tertitten åpnet. På grunn av praktiske hindringer kom ikke museumsbanen lenger enn hit. Det ble laget kryssingsspor i 1970, og senere ble stasjonsbygningen fra Mork (se også her) restaurert og satt opp på Fossum, som altså er endestasjon. Den enkle bygningen ble i likhet med andre stasjonsbygninger på banen i sin tid tegnet og oppført av Günther Schüssler.

Det later til at den opprinnelige holdeplassen lå 3,69 km fra Sørumsand, forbi Fossum bru, mens endestasjonen på museumsbanen ligger på Sørumsand-siden av broen ved 3,22 km. Stasjonen er omtalt eller avbildet på Tertittens nettsted og Jernbane.net (samt på flere bilder her i sonen).

Klar til avgang

På vei ut

Her slutter Tertitten

Her slutter Tertitten, ved Fossum stasjon. Nedenfor skimter vi fylkesvei 171.

Var en svipptur innom Fossum stasjon da Tertitten akkurat kjørte ut fra stasjonsområdet.

Nesttun-Osbanen

Osøren stasjon — Foto: Øivind Vegard Larsen

Vossebanen, som etterhvert inngikk i Bergensbanen, åpnet i 1883 som smalsporet, og fikk normalspor i 1904. Osbanen, eller Nesttun-Osbanen, var en sidebane til denne fra Nesttun og til Osøyro (Osøren). Banen var opprinnelig tenkt som vanlig smalsporet, slik at den kunne kobles sammen med Vossebanen. Likevel ble den bygget med sporvidde 750 mm, i likhet med Urskog-Hølandsbanen (Tertitten) i et forsøk på å redusere utgiftene. Den tekniske standarden var ikke høy. Banen var til dels bratt og svingete med en minste kurveradius på 50 meter, og den ble opprinnelig bygget med skinner på bare 9 kg/m, noe som riktignok ble oppgradert til 15 kg/m senere. Det sies at det gikk raskere å sykle fra Nesttun til Os enn å ta toget, og man måtte også bytte tog på Nesttun om man kom lenger bortefra.

Banen åpnet den 1. juli 1894. Selv om banen gikk gjennom et område som er relativt tett befolket, ble den aldri noen stor suksess forretningsmessig. Allerede i 1902 ble det vurdert å avvikle driften. Senere tok det seg imidlertid noe opp, med en topp i passasjertrafikken i 1918/19, da drøyt 222 000 passasjerer ble fraktet. Til 1933 hadde dette sunket til drøyt 21 000, altså en nedgang på over 90 prosent. At banen selv drev bussdrift i konkurranse med togtrafikken, bidro neppe til å gjøre saken bedre, og de siste årene gikk det bare to daglige togpar. Nesttun-Osbanen ble nedlagt den 2. september 1935, og skinnegangen ble revet opp allerede året etter. Noe av vognmateriellet ble da solgt til Urskog-Hølandsbanen. Noe fant også veien til Jernbanemuseet på Hamar.

Mye av banen er siden blitt gang- og sykkelvei og til dels bilvei. Det best bevarte stasjonsmiljøet er på Stend, som er base for Foreningen Nesttun-Osbanens venner med utstillingslokale og noen vogner på en 70 meter lang skinnestreknng.

Banen er skildret på dette nettstedet, og det er utgitt en egen bok om den, «Fremskrittet som åpnet bygdene : Nesttun-Osbanen: en attraksjon som ble borte» av Per Ivar Tautra (Norsk jernbaneklubb, 1996). Også boken «Glemte spor, boken om sidebanenes tragiske liv» av Nils Carl Aspenberg (ISBN 92-91448-00-0), som er grunnlag for det meste som står her, har stoff om banen. Ellers finnes det oppslag hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

(Kartmarkeringene er upresise, men vil bli justert.)

Nesttun
Rådal
Stend
Osøyro; historiske bilder: 1
Andre bilder: Fra Kalandsvannet

Bjørkelangen stasjon

Bjerkelangen stasjon åpnet med Urskogbanen i 1896 og skiftet navn til Bjørkelangen et par år senere. Her finner vi en av bare to gjenværende stasjonsbygninger langs Tertitten som står på opprinnelig sted, i sin tid tegnet av Günther Schüssler. (Den andre er Finstadbru — enn så lenge.) Bygningen ble i sin tid tegnet av Günther Schüssler, som også var byggmester.

Banen ble nedlagt i 1960, og skinnene er for lengst fjernet, men bygningen står der altså, og ikke langt unna står et vanntårn. Det skal også finnes en lokstall, skjønt den har unngått undertegnedes oppmerksomhet ved besøk på stedet, mens den gamle svingskiven er fjernet. I dag tilhører stasjonsbygningen og området rundt Bjørkelangen stasjon AS, som eies av Bjørkelangen Næringsforening, Aurskog-Høland kommune og Høland sparebank. Ideen er å ta vare på og utvikle området som kulturminne og friområde. Stasjonsbygningen ble pusset opp og satt i stand i 2009. Stasjonen har egen blogg. Den bygningen som nå står ved museumsjernbanen på Sørumsand, er laget med utgangspunkt i denne.

Bjørkelangen stasjon er/var 27,7 km fra Sørumsand langs banens trasé og 131,6 moh. Stasjonen er ellers omtalt hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Det finnes en rekke gamle bilder her.

Alternativ vinkel

Under oppussing i 2009

Vanntårn

Her skal det visst bli fint.

Vanntårn

Finstadbru stasjon

Finstad stasjon på Aurskog-Hølandsbanen (Tertitten) åpnet med banen i 1896 og skiftet navn til Finstadbru i 1913. Her stod opprinnelig en bygning som var tegnet av Günther Schüssler, men i 1937 fikk stedet ny og større stasjonsbygning, og det er den vi ser avbildet her. Arkitektens navn er ifølge «Banedata 2004» Prydz. Foruten Bjørkelangen er dette banens eneste gjenværende stasjonsbygning på opprinnelig sted. På skiltet som hang her ved fotografering i 2009, sto det «Finstad sag & høvleri», men dette firmanavnet lar seg ikke finne i Brønnøysundregisteret, til tross for at kartverk forteller om sagbruk like ved. Bygget virker relativt slitent, og ved besøk på stedet i mai 2014 er skiltet fjernet og presenning lagt på taket. Her synges det på siste verset.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble ifølge «Banedata 2004» brukt som uthus i 1937-99, og skal så ha blitt flyttet til Bingsfoss på museumsbanen. Dette stemmer imidlertid ikke med det som står på Tertittens nettsted om at Bingsfoss fikk stasjonsbygning på 1970-tallet som første stasjon på museumsbanen.

Banen ble nedlagt i 1960, og jernbanesporene på Finstadbru er for lengst fjernet. Ifølge Wikipedia er stedet i dag ikke en gang trafikkert av buss.

Vi befinner oss 16,2 km fra Sørumsand og 160,8 moh, i Aurskog-Høland kommune. Digitalt museum har en rekke gamle bilder av stasjonen, og også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om den.

Anno 2009

Anno 2014

Veien videre mot Sørumsand

Snart faller bygningen sammen

Togtrasé vestover

Togtrasé østover

Tertitten

Sørumsand stasjon ved Tertitten

Tertitten er det folkelige navnet på den tertiærbanen som opprinnelig het Urskog-Hølandsbanen og fra 1947, da NSB overtok driften, Aurskog-Hølandbanen. Banen åpnet fra Bingsfoss til Bjørkelangen i 1896 og fra Bjørkelangen til Skulerud i Høland i 1898. I 1903 ble den forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand. Her dreier det seg ikke bare om vanlig smalsporet jernbane (1067 mm), men ekstra smalsporet (750 mm).

Banen ble for en stor del brukt til frakting av skogbruks- og landbruksprodukter. Den ble nedlagt i 1960. Etter nedleggelsen satte en gjeng ildsjeler i gang for å få til museumsjernbane. Med utgangspunkt i et nedslitt anlegg og nedslitt materiell fikk man i stand drift på noen kilometer fra utkanten av Sørumsand, ikke langt fra Bingsfoss ungdomsskole. I begynnelsen var det ingen stasjonsbygninger eller sidespor på denne strekningen, men mye har kommet til gjennom dugnadsinnsats. I 1987-89 bygget man stasjonsanlegget på Sørumsand, og med utvidelser i 1992 fikk man også et verksted med rekonstruksjon av kranspor og omlastingsanlegg (mellom (A)urskog-Hølandsbanen og Kongsvingerbanen). Endestasjon i motsatt ende er Fossum. På sitt lengste var den opprinnelige banen 57 km. Dagens museumsjernbane er 3,22 km.

Tertittens nettsted inneholder informasjon om banen og rutetider. Venneforeningen har mer informasjon om historien og virksomheten. Ellers viser Wikipedia-oppslaget opprinnelig baneoversikt og gjenforteller banens historie. Her skildres stasjonene ved museumsbanen.

Stasjonsbygningene har lidd forskjellige skjebner. Killingmo stasjon (også kalt Kjellingmo) befinner seg på Jernbanemuseet på Hamar. Stasjonene Finstadbru og Bjørkelangen finnes fortsatt der ute. Sistnevnte stod modell for museumsjernbanens Sørumsand-bygning. Mork stasjon er brukt som utgangspunkt for Fossum på museumsjernbanen, og også privetbygningen fra Mork er overøfrt til Fossum og blir satt i stand i skrivende stund.

Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har også litt informasjon om banen, og Nebysamlingene har en oversikt. Vi har bare tatt med et lite utvalg av stasjoner der vi vet om bygninger. Om noen har noe annet interessant fra denne banen, er det også fint.

Det er lagt ut flere videoer fra banen på Youtube, blant annet denne fra siste reis.

Sørumsand: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1
Bingsfos(s): Digitalt museum
Fossum: 1, 2, 3, 4
Kvevli: Digitalt museum
Mork: Digitalt museum
Killingmo: 1, 2; historiske bilder: 1
Finstadbru
Aurskog: Digitalt museum
Lierfoss: Digitalt museum
Bjørkelangen; historiske bilder: 1; Digitalt museum
Hornåseng: Digitalt museum
Løken: Digitalt museum
Hjellebøl: Digitalt museum
Hemnes: historiske bilder: 1; Digitalt museum
Skulerud; historiske bilder: 1, 2

Andre bilder fra banen: 1

(Se også albumet Aurskog-Hølandsbanen «Tertitten»)

Annonse