Viser arkivet for stikkord turistkontor

Kragerø stasjon

Kragerø stasjon fra bysiden

Stasjonsbygningen i Kragerø ble ifølge litteraturen oppført i 1926, mens trafikken på Kragerøbanen åpnet i desember året etter — først som sørligste del av det som etterhvert ble Sørlandsbanen slik vi kjenner den. Etter åtte år ble imidlertid Sørlandsbanen ført videre, og trafikken på Kragerø avtok sakte, men sikkert. Banen ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89 som del av det som gjerne kalles «den store sidebanemassakren».

Stasjonsbygningen er tegnet av NSBs arkitektkontor ved kontorets leder Gudmund Hoel, og det passer bra, for Kragerø var Hoels fødeby. Det dreier seg om en ganske staselig, nybarokk bygning i pusset tegl. Den var ifølge «Banedata 2004» bemannet til 28. mai 1989, altså et halvt års tid etter nedleggelsen av banen. Nedleggelsen i Kragerø skjedde for øvrig med lokale myndigheters velsignelse. Det var nemlig sterkt ønske om å forbedre de lokale veiforholdene, og et par tunneler (Tangenheia tunnel inn mot sentrum og Vadfoss tunnel nærmere Sannidal) er tatt i bruk for biltrafikk. I Kragerø var det også lokstall og svingskive — begge deler borte nå — og stedet var i det hele tatt visuelt preget av jernbanen på en måte som kan være vanskelig å forestille seg nå. Dette er dokumentert en rekke steder på nettet. Se for eksempel denne skildringen fra like før nedleggelsen og denne skildringen av en dresintur på banen etterpå.

Stasjonsbygningen brukes i dag som turistinformasjonskontor og — hva skal vi kalle det? — gatekjøkken. Banedata konstaterer tørt at bygningen er solgt, og vi må vel anta at kjøperen var kommunen. Stasjonsbygningen er fortsatt et kjent og kjært innslag i bybildet, og den står oppført på vernelisten.

Kragerø stasjons posisjon oppgis til 247,38 km fra Oslo og 3 moh. Stasjonen forekommer i en rekke oppslag på nettet. I tillegg til de allerede nevnte gjelder det blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Fra havnesiden (som var togsiden)

Åndalsnes stasjon

Raumabenen ble fullført frem til Åndalsnes i 1924, og her snakker vi om en sterk kandidat til tittelen «Norges flottest beliggende jernbanestasjon». Det er ikke uten grunn at et bilde av denne stasjonen pryder bannerfeltet her i sonen.

Jernbanevirksomheten er spredt over et stort fysisk område i Åndalsnes, og for å få plass til alt har man fylt på med masse i den relativt grunne fjorden. Arbeidet med å ta ut og fylle på masse begynte allerede i 1912, som noe av det første arbeidet i forbindelse med banen. Ellers ble selve stasjonsbygningen og andre bygninger på området oppført i 1924.

Selve stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Den har et tilbygg på vestsiden og rommer i dag forskjellige funksjoner. Ifølge Rom eiendom dreier det seg fra 2009 om Narvesen med post i butikk, Rauma Taxi, Reiselivslaget, NSB Salg, velferdslokaler for NSB-personale samt Jernbaneverket. Ifølge NSB og Jernbaneverket er det billettsalg og venterom her, men ikke billettautomat. Busser stopper rett utenfor.

Før jernbanen (og veien) fra Dombås når selve stasjonen, har den gått i en stor bue og dreid i østlig retning. På vei hit passeres blant annet Øran Vest, der ny godsterminal ble åpnet i 1994 (se flere bilder hos Jernbane.net). På et sidespor ved stasjonen står Togkapellet, en jernbanevogn som er innredet som kapell med alter. Ved siden av går det flere sidespor ut på kaiene.

Fortsetter vi østover fra stasjonen, vil vi passere ting som et anlegg for Hustadmarmor (se også hos Jernbane.net), en vognvekt, svingskive og lokomotivstall. Sistnevnte ble oppført i naturstein høsten 1924 og har saltak tekket med skifer. Den ble brukt som festlokale ved åpningen av banen. I tilbygget er det arbeidsrom og dampkjelerom uten skillevegg imellom. Det ble i sin tid oppført et vannforsyningsanlegg ved stasjonen, men undertegnede har ikke klart å identifisere det.

Til Raumabanens 75-årsjubileum i 1999 ble det avduket et rallarmonument ved stasjonen.

Åndalsnes stasjon ligger 114,24 km fra Dombås, 457,28 km fra Oslo S og 4,2 moh. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (spesielt rikholdig utvalg bilder), Wikipedia og ganske mange andre har oppslag om stasjonen.

Annonse