Viser arkivet for stikkord trondheim

Stavne-Legangenbanen

Stavne har gitt navn til Stavne-Leangenbanen, men Stavne stasjon ligger ikke på denne grenen, som tar av fra Størenbanen og møter Meråkerbanen ved Leangen stasjon.

Stavne-Leangenbanen i Trondheim er en kuriositet i vår jernbanehistorie. Den ble påbegynt under krigen etter tysk initiativ og var tenkt som et alternativ i tilfelle sabotasjeaksjoner. Ved krigens slutt var den bare halvveis fullført, ikke minst fordi arbeidet med å sprenge den 2,8 km lange Tyholttunnelen var krevende. Banen er 5,8 km lang og ble åpnet først i 1957, men den ser aldri ut til å ha hatt spesielt stor betydning. Den er ikke elektrifisert, men det går visstnok godstrafikk over den.

Lerkendal (åpnet 1988) er eneste egne holdeplass for passasjertrafikk. Det dreier seg om lokaltog via Marienborg og Trondheim S til Steinkjer. (Som sådan stopper de altså også ved Marienborg og Leangen, men de går ikke gjennom tunnelen.)

Det ser ut til at det i 2011-12 ble utført større byggearbeider med bl.a. ny bro, og det ble i den forbindelse søkt om og gitt visse dispensasjoner fra lokale reguleringsplaner.

Banen er omtalt i bøkene «Banedata 2004» og «Glemte spor». Det finnes også oppslag om den i Wikipedia (historisk fremstilling med kart) samt hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, og Jernbanemuseet har laget et Facebook-oppslag om banen. Ved hjelp av nettsøk (f.eks. her) kan man finne gamle bilder fra strekningen.

Marienborg
Lerkendal
Leangen; historisk bilde

Skansen stasjon

Skansen stoppested åpnet i 1893, etter at Størenbanen (i dag nordligste del av Dovrebanen og Rørosbanen) ble forbundet med Trondheim sentralstasjon i 1884. Den ligger bare 1,2 km fra sentralstasjonen (og 551,67 km fra Oslo S og 5 moh) og har i dag status som holdeplass. Holdeplassen betjenes av lokaltog og enkelte regionaltog på Trønderbanen. Det er korrespondanse med trikk og buss, til tross for at oppslaget hos NSB i beskrivelsen av servicetilbudet sier «Kommunikasjon: Nei». De reisende er henvist til leskur, og det er ikke billettautomat her.

Bygningen som står her, er ifølge «Banedata 2004» fra 1896-98. Den brukes altså ikke som stasjonsbygning i dag, men skal ifølge Rom eiendom totalrenoveres i løpet av 2011 og (formodentlig) leies ut til lokal virksomhet. Det planlegges plattform på nordsiden (forskjøvet i forhold til den på sørsiden). Dette ser nå ut til å ha blitt gjennomført, og her er nettstedet til kulturhuset som holder til i stasjonsbygningen (også på Facebook). Adresseavisen har en oppslagsside om driveren.

Øst for holdeplassen er det en karakteristisk bro over Vestre kanalhavn og til Brattøra, der sentralstasjonen ligger. Egentlig kan man vel si at anlegget rundt sentralstasjonen strekker seg helt bort til broen og henger sammen med den. Broen ble konstruert av Joseph B. Strauss, som ikke minst er kjent for å ha tegnet Golden Gate bridge ved San Francisco. Broen er registrert som kulturminne og ble vedtatt fredet av Riksantikvaren i 2006.

Det finnes for øvrig oppslag om holdeplassen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Jernbaneverket.

Skansenbrua

Begge bilder: Sofie Railo

Heimdal stasjon

Heimdal stasjon i Trondheim kommune åpnet i 1864 med Trondhjem-Størenbanen. I dag er stasjonen ubetjent og trafikkeres hovedsakelig av lokaltog på Rørosbanen. I tillegg er det for fjerntog på Dovrebanen avstigning på vei mot Trondheim og påstigning fra Trondheim. Heimdal er dessuten endestasjon for toget fra Östersund, og det er også buss- og drosjeholdeplass her.

Opprinnelig hadde stasjonen en liten bygning for mellomstasjoner tegnet av G.A. Bull. Den er avbildet hos Norsk jernbaneklubb. Dagens bygning er fra 1960 og ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Den har åpenbart vært bygget om, og på plattformen mellom sporene er det leskur i glass med benker. Ifølge Jernbaneverket er det tilrettelagt adkomst for funksjonshemmede. Venterom er i bruk, og Narvesen (ikke på selve stasjonen, men like ved) står for billettsalg. Det kan ellers se ut til at stasjonsbygningen leies ut til et reisebyrå.

Vi befinner oss 541,41 km fra Oslo S (regnet over Dovrebanen), 11,46 km fra Trondheim S og 143,5 moh. Det er oppslag om Heimdal stasjon hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Meråkerbanen

Hell er forgreningsstasjon mellom Meråkerbanen og Nordlandsbanen — Foto: Nina RM

Meråkerbanen er jernbanelinjen mellom Trondheim og svenskegrensen ved Storlien via Meråker. Ved Hell i Stjørdal tar Nordlandsbanen av nordover. Banen ble satt i drift i oktober 1881, og samme år ble det anlagt jernbanestasjon ved Brattøra i Trondheim. Banen ble formelt åpnet av kong Oscar II den 22. juli 1882.

Stasjonsbygningene ble opprinnelig tegnet av P.A. Blix. Senere er det kommet til bygninger av Paul Armin Due, som tegnet for Nordlandsbanen fra Hell og nordover.

Det er gjennomgående trafikk til Östersund på denne linjen i form av Nabotoget / Mittnabotåget.

Banen er i de senere år rustet opp for å kunne ta hånd om godstrafikk mellom Trøndelag og Jämtland.

Andre oppslag på nettet er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene.

Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Trondheim S: 1, 2; fra sjøsiden: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18
Nedre Elvehavn (ved gamle Lademoen)
Lilleby (nye Lademoen)
Ladalen
Leangen; historisk bilde
Rotvoll
Charlottenlund
Ranheim: 1995, gammelt postkort
Vikhammer
Hommelvik; tidligere farge
Hell: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Hegra: 1, 2, 3; tidligere farge: 1, 2
Flornes: 1, 2, 3
Gudå: 1, 2, 3; 1995; historiske bilder: 1
Meråker: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Kopperå: historisk bilde
Storlien: historisk bilde

Trondheim S

Jernbanen kom til Trondheim med åpningen av Trondhjem-Størenbanen i 1864, ti år etter at Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll åpnet. Den var da smalsporet og hadde endestasjon i Prinsens gate med navnet Throndhjem (Kalvskinnet). Bygget ble tegnet av Georg Bull. Det har siden 1924 vært eid av Det mosaiske trossamfunn og huser nå en synagoge (visstnok verdens nordligste). Trondhjem-Størenbanen ble i 1877 forbundet med RørosbanenStøren.

Sentralstasjonen åpnet som Trondhjem (Brattøra) med anleggelsen av Meråkerbanen i 1881. Den klassiske bygningen med adresse Fosenkaia 3 ble tegnet av Balthazar Lange og stod klar i 1883. I 1884 ble også Størenbanen forbundet med stasjonen ved Brattøra. Med åpningen av Dovrebanen i 1921 økte togtrafikken til byen, og linjene fikk normalspor istedenfor smalspor som tidligere.

Langes stasjonsbygning fikk påbygget en etasje på 1950-tallet, beklagelig nok ikke helt i samme stil. (Slik så stasjonsbygningen ut i 1929.) I 1965 kom det to tilbygg — ett på hver side av det opprinnelige bygget. Det østlige av disse ble i 1995 erstattet med et bygg i glass og betong som nå fungerer som passasjerterminal. Ved samme anledning ble byens hovedbusstasjon, som hadde holdt til på Leuthenhaven, flyttet til Brattøra.

Det har vært navneskifter via Nidaros til Trondheim S, og Nordlandsbanen har etterhvert blitt hektet på i nord ved Hell. Alt dette gjør Trondheim til et viktig knutepunkt for togtrafikk i Midt-Norge. Det er som nevnt også rutebilterminal ved stasjonen, og frem til 1968 gikk det trikk forbi. Ifølge Wikipedia planlegges det å legge dagens trikkelinje innom stasjonen. Stasjonsområdet er i ferd med å bygges om ganske radikalt. Det omfattende prosjektet antas å være ferdig våren 2012 og er skildret hos Rom eiendom.

Stasjonen ligger 552,87 km fra Oslo S og 5,1 moh. Det finnes ellers oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom. Dessuten har engelsk Wikipedia et langt mer detaljert oppslag enn i norsk versjon.

Det er også et par eldre bilder av stasjonen i sonenl og søk på nettet vil bringe frem mange flere.

Inngangspartiet

Fosenkaia 3 — Langes bygg med en ekstra etasje

Marienborg stasjon

Marienborg holdeplass i Trondheim åpnet i 1999 til avløsning for Stavne, ettersom den ligger gunstigere plassert med tanke på lokaltrafikk. Fra holdeplassen er det bro over Nidelva til St. Olavs hospital, og holdeplassen ligger også like ved NSBs verksteder samt lokaler for Jernbaneverket. Det er en parkeringsplass av en viss størrelse på stedet.

Det er to spor ved perrongen. Sporet for Dovrebanen er elektrifisert, mens et annet spor ikke er det. Her kjøres regiontog på Rørosbanen samt lokaltog til Lerkendal stasjonStavnebanen. Ellers forklarer Wikipedia-oppslaget mer presist hvilke tog som stopper her, og NSB har en nedlastingsside for rutetabeller.

Nidareidulykken i 1921 skjedde da et tog passerte krysningssporet her (åpnet 1917) uten å stoppe.

Marienborg holdeplass er 549,95 km fra Oslo S og 2,92 km fra Trondheim S. Andre oppslag om Marienborg er å finne hos Norsk jernbaneklubb (som også har et oppslag om det historiske anlegget), Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten har Rom eiendom oppslag om flere av bygningene på verkstedsområdet: lokstall, diagnosestasjon, snekker- og malerverksted og velferdsbygg.

Stavne stasjon

Stavne holdeplass skal ha åpnet i 1908, og status ble oppgradert til stoppested i 1922, samme år som Stavne fikk overført den tidligere stasjonsbygningen fra Selsbakk. Vi befinner oss ved det som en gang ble kalt Trondhjem-Størenbanen, men som de fleste i dag tenker på som fellestrasé inn mot trønderhovedstaden for Dovrebanen og Rørosbanen. I 1941 ble statusen nedgradert til holdeplass igjen, i en periode da Stange-Leangenbanen ble bygget. Den ble forsinket og åpnet offisielt først i 1957, uten at den egentlig fikk noen stor betydning. Stavne ble nedlagt da Marienborg holdeplass åpnet i 1999, og den gamle stasjonsbygningen ser nå ut til å være privathus. Like ved ligger en planovergang som fører fra Osloveien til Stavne kirkegård, Stavne gård og noen få hus.

Vi befinner oss 549,24 km fra Oslo S, 2,11 km fra Trondheim S og 26 moh. Stavne holdeplass / stoppested er også omtalt i Wikipedia og hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Planovergang ved Stavne stasjon

Selsbakk stasjon

Jernbanen kom til Trondheim med Trondhjem-Størenbanen i 1864. Særlig i trondheimsenden av linjen har det vært en rekke traséomlegginger. Opprinnelig var sentralstasjonen på Kalvskinnet, men i 1884 ble traseen lagt om fra området rundt Selsbakk og ført inn til stasjonen på Brattøra, som var blitt anlagt i forbindelse med Meråkerbanen. Tidligere hadde den gått over Sluppen bro. Den første stasjonsbygningen ved Selsbakk skal ha blitt oppført rundt 1890, og den ble byttet ut i 1902.

I 1919 var det en større linjeomlegging der traseen ble lagt høyere opp i skråningen. Dermed fikk linjen bedre stigningsforhold, og man unngikk en rekke treviadukter i den gamle traseen. Dermed ble også stasjonen flyttet, og en ny bygning ble oppført. Den var tegnet ved NSBs arkitektkontor. I samme periode ble det lagt om fra smalspor til normalspor i forbindelse med tilknytningen til Dovrebanen i 1921, og det ble ved omleggingen i 1919 lagt tre spor (slik at både normalsporede og smalsporede togsett kunne kjøres). Stasjonsnavnet ble skrevet Selsbak før 1921. Den gamle bygningen ble i 1922 overført til Stavne.

Selsbakk stasjon ble fjernstyrt og ubemannet i 1965. Ifølge «Banedata 2004» var den uten persontrafikk i perioden 1985-95. I dag stopper lokaltogene på Rørosbanen ved stasjonen, der det fortsatt er mulig for togene å krysse. Stasjonsbygningen ser ikke ut til å brukes til trafikkformål. De reisende tilbys altså ikke venterom, bare leskur. Leskuret er nå som på andre stasjoner i området, men en periode stod det et noe skjemmende, grønt bobleskur her (se bilde hos Jernbane.net). Det er ikke billettautomater ved stasjonen.

Vi er 546,44 km fra Oslo S, 6,43 km fra Trondheim S og 66,7 moh — i Trondheim kommune. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wiki Strinda, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Dovrebanen

Kongsvoll stasjon på Dovrebanen

Dovrebanen betegner i vår sammenheng strekningen mellom Eidsvoll og Trondheim, mens strekningen Oslo-Eidsvoll er Hovedbanen for den opprinnelige traseen og Gardermobanen for den nye.

Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, og resten av det som vi i dag tenker på som Dovrebanen, ble anlagt som delstrekninger over mange tiår. Trondhjem-Størenbanen åpnet i 1864, Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar åpnet i 1880, den såkalte Hamar-Selbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894 og fra Tretten til Otta i 1896. Strekningen Otta-Dombås åpnet i 1913. Aller sist åpnet strekningen over Dovrefjell mellom Dombås og Støren i 1921 — den egentlige Dovrebanen, om man vil. (Midlertidig drift på flere delstrekninger sørover fra Støren åpnet i årene før dette.) Ved samme anledning ble hele strekningen lagt om til normal sporvidde (i begynnelsen var det smalspor nordover fra Støren).

Elektrifiseringen av Dovrebanen begynte i 1927 (Oslo-Lillestrøm, strengt tatt Hovedbanen) og pågikk til 1970 (Hjerkinn-Trondheim). Reisetiden er dessuten redusert (og hastigheten økt) ved åpningen av Gardermobanen i 1998-99. Og det planlegges dobbeltspor på en større andel av strekningen.

Stasjonsbygningene kan deles i grupper etter delstrekninger. Schirmer og von Hanno stod for de opprinnelige bygningene langs Hovedbanen. Lenger nord på Østlandet finner vi stasjonsbygninger tegnet av Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og ikke minst Paul Due. Stasjonene mellom Otta og Dombås ble tegnet av Arnstein Arneberg, og stasjonene på Dovrefjell ble tegnet av Erik Glosimodt, som døde i Nidareidulykken i 1921, på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen. Også arkitekter som Georg Bull, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Kaas (som avløste Due som hovedarkitekt for NSB) har satt sitt preg på banen. Se ellers disse betraktningene over NSBs arkitekter.

Mer bakgrunnsstoff om Dovrebanen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland, NSB, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Det finnes også enkelte videoopptak fra banen på Youtube.

NSBs rutetider finnes her.

Nedenfor følger et utvalg stasjoner regnet fra sør mot nord med linker til oppslagene. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Eidsvoll (ny): 1, 2
Minnesund, 1992: 1, 2; historiske: 1
Morskogen: 1, 2, 3, 4, 5
Strandlykkja: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Espa: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Tangen: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Steinsrud: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stange: 1, 2, 3, 4, 5; med tog: 1, 2, 3; historiske: 1
Ottestad: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Gubberud
Hamar: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35
Martodden
Jønsrudløkken sidespor
Martodden sidespor (til Jernbanemuseet)
Furuberget tunnel: historisk bilde
Jessnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Brumunddal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; historiske: 1
Veldre; historiske: 1, 2, 3
Rudshøgda: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; 1990; tidligere bygning
Ringsaker (Tande): 1, 2; historiske: 1
Moelv: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19; historiske: 1, 2, 3, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Vea
Ring: 1, 2; historiske bilder: 1
Bergsvika
Brøttum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Grønvold
Bergseng: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Lillehammer: 1, 2, 3, 4, 5, 6;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27
Hovemoen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Storhove: 1, 2
Fåberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Hunder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1
Hunderfossen: 1, 2, 3, 4
Hafjell: 1, 2, 3, 4, 5
Øyer: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Tretten: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Losna: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2
Fåvang: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1, 2
Kvitfjell: 1, 2
Ringebu: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Frya industrispor
Hundorp: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3
Harpefoss; historisk bilde
Vinstra: 1, 2; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4
Kvam: 1, 2, 3, 4; 1991; historiske: 1, 2, 3
Sjoa: 1, 2, 3; historiske: 1
Otta: 1, 2, 3; historiske: 1, 2; nær opprinnelig utseende: 1, 2, 3, 4
Sel: 1, 2; historiske: 1
Brennhaug: 1, 2, 3; historiske: 1
Dovre: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dombås: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Fokstua: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vålåsjø: 1, 2, 3
Hjerkinn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3
Banens høyeste punkt: historiske: 1, 2
Svonå vokterbolig
Kongsvoll: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Drivstua: 1, 2, 3, 4
Engan
Driva: 1992
Oppdal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Fagerhaug: 1, 2, 3, 4, 5; 1993
Ulsberg: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Berkåk: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske: 1, 2, 3
Garli
Soknedal: 1, 2
Støren: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Hovin: 1, 2
Lundamo: 1, 2, 3, 4, 5
Ler; historiske bilder (med stasjonsbygning): 1, 2, 3, 4
Kvål: 1994, 2009
Melhus: gammel og ny, gammel i 1994
Heimdal: 1995, 2009; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Selsbakk: 1995, 2009
Stavne; med tidligere farge
Marienborg
Skansen: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: stasjonsområdet, broen
Trondhjem Kalvskindet
Trondheim S; fra sjøsiden: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

Andre bilder fra banen: fra åpningen i 1921; fra flommen i 2013; flere i Trondheim

(Se også albumene Dovrebanen, Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs og Historiske bilder)

Annonse