Viser arkivet for stikkord treungenbanen

Treungen stasjon

Endestasjonen for den banen vi kaller Treungenbanen (eventuelt Arendal-Åmli-Trungenbanen), ble åpnet som Tveitsund den 14. desember 1913 og nedlagt den 1. oktober 1967. Det siste skjedde bare et par år etter at banens største godskunde, Søfteland gruver (18 km nord for Treungen), ble nedlagt. Stasjonen ble kalt Treungen fra 1926. Bygningene som inngår i stasjonsanlegget, ble som ellers på øvre del av banen tegnet av Ivar Næss og oppført av Strømmen Trævarefabrik, og det sies generelt at bygningene ikke var fullført før året etter. På endestasjonen Treungen var det et noe større anlegg enn ellers. I tillegg til selve stasjonsbygningen dreier det seg her om privet, godshus, lokstall (med svingskive), vanntårn og telegrafistbolig, ifølge boken «Neste stasjon». «Togbytte på Nelaug» nevner også en rekke andre skur og ramper osv. og viser plasseringen i en plansje.

Selve stasjonsbygningen huser i dag den lokale pinsemenigheten, godshuset er rutebilstasjon for Telemark Bilruter, vanntårnet huser en steinbutikk, og lokstallen huser Lekeland. Graven der det var svingskive, er fylt opp med vann og omgitt av et gjerde. Akkurat hva som befinner seg nedi der, vet jeg ikke, men på denne måten er svingskiven ihvertfall avmerket i terrenget. Treungen er vel også det stasjonsanlegget nord for Åmli med mest aktivitet og det eneste utenom Tjønnefoss som brukes til noe annet enn privatbolig.

Treungen stasjon sies å være 54,67 km fra Nelaug (nye) og 90,89 km fra Arendal. Et eldre bilde her i sonen viser at stasjonsbygningen har vært malt om siden første halvdel av 1990-tallet, og oppslaget hos Norsk jernbaneklubb viser stasjonen også med enda eldre farger. Banedata 2004 har naturligvis oppslag, og det gjelder også Jernbane.net. Dessuten finnes et par bilder i denne reiseskildringen.

Privet

Vanntårn

Lokstall

Svingskivegraven

Mot lokstall og svingskive

Fra stasjonsområdet

Tjønnefoss stasjon

Kjønnefoss stoppested åpnet for trafikk med øvre del av Treungenbanen den 14. desember 1913, selv om stasjonsbygningen (med godsrom) stod ferdig først året etter. Den ble tegnet av Ivar Næss og oppført av Strømmen Trævarefabrik, og den er av samme type som andre stasjonsbygninger på strekningen. Det ble også oppført privet. Trafikken økte raskt, og stoppestedet ble oppgradert til stasjon den 23. oktober 1916. Ifølge boken «Togbytte på Nelaug» ble det oppført en banevokterbolig rundt 1917, og det sies at stasjonen hadde et kort, gjennomgående lastespor med lasterampe for skogsprodukter. Sporene lå på riksveisiden av bygget, og lasterampen var sør for stasjonsbygningen. Fra 1921 ble stasjonsnavnet skrevet Tjønnefoss. «Togbytte på Nelaug» forteller videre om skiftende status for Tjønnefoss — og om andre aktiviteter enn persontransport, så som utbygging av Dynjafossen rundt 1950 og drift ved Bjorevja grustak. Dessuten kommer veien fra Fyresdal ned på riksvei 41 her, og i gamle dager betydde det korresponderende busstrafikk (se bilde). Stasjonsbygningen var mørk i gamle dager og i det minste til nedleggelsen (flere bilder her), mens den ser ut til å ha vært lys på 2000-tallet.

Togtrafikken på strekningen ble nedlagt 1. oktober 1967, og Tjønnefoss stasjonsbygning er blitt solgt som de andre på strekningen. I dag har den en rekke påbygg nordover, der privetet i sin tid stod. (Undertegnede har ikke undersøkt om det er blitt oppslukt eller revet.) Selve stasjonsbygningen får nytt ytterpanel (ihvertfall deler av det) sommeren 2012, og i tillegg til at den ser ut til å inneholde Stationen kafé, fristes det med navn som Tjørullkroa og Lindas bar samt med leilighetsutleie. En landhandel som lå like ved siden av, brant ned den 22. oktober 2009.

Tjønnefoss stasjon er/var 5,47 km fra Treungen, 49,2 km fra Nelaug (nye) og 85,42 km fra Arendal. Også Banedata 2004 og Norsk jernbaneklubb har et oppslag om den nedlagte stasjonen.

Gaukås stasjon

Åpnet for trafikk den 14. desember 1913, stasjonsbygning tegnet av Ivar Næss og oppført av Strømmen Trævarefabrik, men ikke i tide til åpningen. Høres ut akkurat som nabostasjonene på øvre del av Treungenbanen, ikke sant? Og det er flere likheter. Selve stasjonsbygningen var av samme type som på nabostajonene, og vanntårnet her (også tegnet av Næss) er identisk med det som i sin tid stod på Sandå. Ifølge Banedata 2004 var Gaukås eneste sted mellom Åmli og Treungen som hadde formell status som stasjon helt i starten. Trafikken var imidlertid begrenset, og Gaukås ble nedgradert til stoppested allerede 1. september 1914 og til holdeplass i 1928. I boken «Togbytte på Nelaug» fortelles det at Gaukås i tillegg til kryssingsspor hadde et kort, gjennomgående lastespor med lasterampe, og det var også privet her. Stasjonsnavnet ble skrevet Gaukaas inntil april 1921.

Gaukås stasjon ble, i likhet med de andre stasjonsbygningene på strekningen, solgt. Wikipedia forteller at bygningen var fraflyttet pga. konflikt mellom eierne og et nærliggende avfallsdeponi da den brant ned 1. august 2008. Se ellers bilde og bakgrunnsstoff. Brannen er omtalt i lokalpressen. I dag er det bare et åpent område der bygningen stod. Vanntårnet står imidlertid fortsatt, og det er ikke vanskelig å se togtraseen gjennom skogen forbi det. Like ved siden av er en brønn.

Gaukås lå 11,74 km fra Treungen, 42,93 km fra Nelaug (nye) og 79,15 km fra Arendal. Dette bildet viser stasjonsbygningen i 1993. Ellers finnes det oppslag om Gaukås hos Norsk jernbaneklubb samt bilder og omtale i denne reiseskildringen. Noen har også laget en modell av stasjonen.

Vanntårn ved sportraseen

Brønn i skogen

Mot der stasjonsbygningen stod

Øy stasjon

De tørre fakta for Øy stasjon (strengt tatt stoppested) er mye som for nabostasjonene på Treungenbanens øvre del: Ivar Næss vant en arkitektkonkurranse og tegnet stasjonene fra Seljås til Treungen, og de ble oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonsbygningene er da også svært like, serieprodusert som de er. Strekningen åpnet i 1913 og ble nedlagt i 1967. Før 1921 ble navnet skrevet «Øi», og i 1958 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Like før nedleggelsen i 1967 var det en dramatisk avsporing ved Øy, og de siste togene ble faktisk trukket av damplokomotiver.

Som for de andre stasjonene er stasjonsbygningen på Øy solgt etter nedleggelsen. Gamle bilder viser at bygningen har vært malt om flere ganger i forskjellige farger. I boken «Glemte spor» (1994) er den avbildet som lys (nærmest off-white) med blå stafferinger, mens Norsk jernbaneklubb avbilder den som blå i 2003.

Øy stasjon lå 17,2 km fra Treungen, 37,47 km fra Nelaug (nye) og 73,69 km fra Arendal. Banedata 2004 og Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stasjonen, som ellers er lite påaktet på Internett, selv om den er avbildet i denne reiseskildringen. Ellers er det omtale i «the usual suspects» på bokfronten.

På avstand

Graven etter svingskiven på Treungen stasjon er fylt med vann, og det er gjennomført en aldri så liten bruksendring. Men det er mulig at det svinger fortsatt.

Sandå stasjon

Sandå stasjon (strengt tatt stoppested) på Treungenbanen åpnet i likhet med resten av strekningen Åmli-Treungen i 1913. Stasjonsbygning og privet er naturligvis tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse for øvre del av denne banen, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. I likhet med de andre stasjonsbygningene ble den ikke ferdig til banens åpning. Stasjonen ble formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og banen ble altså nedlagt i 1967.

Stasjonsbygningen sies i boken «Glemte spor» (1994) å være i dårlig stand, men er fredet, i motsetning til nabostasjonen Seljås. Formodentlig er den satt i stand i ettertid (jf. dette bildet fra 1993). I likhet med de andre stasjonene på banen er den solgt. Stasjonen på Sandå ligger på østsiden av riksvei 41, og her ser det ut til at sporene gikk på riksveisiden.

Sandå stasjon lå 22,66 km fra Treungen, 32,01 km fra Nelaug (nye) og 68,23 km fra Arendal. Også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om den nedlagte stasjonen, som dessuten er nevnt i denne turskildringen samt i bøker som Banedata 2004, Neste stasjon og «Togbytte på Nelaug».

Privet

Seljås stasjon

I likhet med andre stasjoner på øvre del av Treungenbanen åpnet Seljaas stasjon (strengt tatt stoppested) i 1913 og fikk stasjonsbygning tegnet av Ivar Næss. Navnet ble skrevet Seljås fra 1921. I likhet med flere nabostasjoner ble Seljås formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og etter at banen ble nedlagt, er stasjonsbygningen solgt — også det i likhet med de andre Næss-bygningene, men i motsetning til nabostasjonen Sandå ser den ikke ut til å være fredet. (I motsetning til Sandå sies den imidlertid å være i god stand per ca. 1994 i boken «Glemte spor».) I tillegg til stasjonsbygning finnes det et privet, og begge bygningene er altså i privat eie der de ligger på vestsiden av riksvei 41. Riksveien følger for en stor del den gamle jernbanetraseen: Ofte går den parallelt med den, om ikke akkurat på den. Bildet over viser den siden som vender mot riksveien, men på Seljås gikk sporene på motsatt side, som vi ser av dette bildet. Stasjonsbygningen har tidligere vært mørk (se også her og her).

Seljås stasjon lå 27,15 km fra Treungen, 27,52 km fra Nelaug (nye) og 63,71 km fra Arendal. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag om den nedlagte stasjonen, som også er nevnt i denne turskildringen samt i bøker som Banedata 2004 og «Togbytte på Nelaug».

Privet

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Åmli stasjon

Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17., mens ordinær drift startet den 18., ifølge boken «Togbytte på Nelaug». Som nevnt i baneoppslaget ble banen forlenget videre til Treungen i 1913 for så å bli nedlagt i 1967. Stasjonsbygningen og godshuset på Åmli ble tegnet av Harald Kaas og huser i dag henholdsvis bibliotek og rutebilstasjon (eller pakkestasjon, som det står på skiltet) for Telemark bilruter. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) tegnet Kaas stasjonsbygningen etter en skisse av Paul Due (skal muligens være Paul Armin Due), og det sies at begge bygningene er eid av kommunen. En titt på gamle bilder på nettet tyder på at selve stasjonsbygningen er utvidet noe gjennom årene.

Den 17. desember 2010 ble det feiret hundreårsjubileum for banen på Åmli stasjon. Begivenheten er omtalt hos Jernbaneverket, Arendalsbanens venner og andre steder på nettet. Stasjonen er 21,74 km fra Nelaug, 57,94 km fra Arendal og 303,13 km fra Oslo V via Nelaug. Høyden over havet er 152,1 meter. Det finnes oppslag om stasjonen også i Banedata 2004 og Neste stasjon samt hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Hele bygningen

Tidligere godshus

Simonstad stasjon

Simonstad stasjon åpnet den 17. desember1910 da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli. Stasjonen ligger 8,28 km fra Nelaug, langs fylkesvei 415.

Her stod en gang i tiden en stasjonsbygning som var tegnet av Harald Kaas, men den ble revet etter at banen mellom Nelaug og Treungen ble nedlagt i 1967. Det meste av skinnegangen på banen er revet opp, men skinnegangen mellom Simonstad og Nelaug (eller for den saks skyld Arendal) ligger der fortsatt, og strekningen opp til Simonstad åpnet for godstrafikk igjen i 1971. Den ble det slutt på i 1998, men strekningen er ikke formelt nedlagt. Norsk jernbaneklubb opplyser for øvrig at Simonstads status ble nedgradert til stoppested i ca. 1935. Dette bekreftes av Banedata 2004, som opplyser at statusen fra 1958 var holdeplass.

Vanntårnet står her fortsatt, og i 2007 ble foreningen «Vanntårnets venner» dannet og har fått midler til å restaurere tårnet og området rundt, der det også står et togsett på utstilling. En rasteplass åpnet her i 2010. Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. oktober det året, på dagen hundre år etter forlengelsen til Åmli.

Simonstad stasjon er visstnok 289,69 km fra Oslo og 143,4 moh. Også Jernbane.net har et oppslag om den.

Inne i vanntårnet

Togsett og rasteplass

Rasteplass for folk med dragning mot tog

Krøllete spor mot Arendal

Dresin ved reisens slutt

Her slutter Treungenbanen

Annonse