Viser arkivet for stikkord tertitten

Skulerud stasjon

Nordover gjennom stasjonsområdet med lokstallen i bakgrunnen

Skulerud stasjon ble endestasjon på Urskog-Hølandsbanen (se også Wikipedia) da den ble forlenget fra Bjørkelangen og hit i 1898. Vi befinner oss dypt inne i Hølands skoger, 56,44 km fra Sørumsand langs banens trasé og 125 moh.

Her stod det en gang en stasjonsbygning som var tegnet av en arkitekt Trønnes, men den er for lengst revet etter at banen ble nedlagt i 1960. Det er nå grendehus omtrent der stasjonen lå. Det som gjør at Skulerud fortsatt er av noe interesse for jernbaneentusiaster, er lokstallen som er avbildet her. Det var i sin tid også svingskive på stedet, og og Jernbane.net avbilder en tømmerkran. Ellers er vi naturligvis mange mil forbi endestasjonen på dagens museumsbane. Se ellers denne baneoversikten.

Det finnes oppslag om Skulerud stasjon også hos Norsk jernbaneklubb. Wikipedia gjengir et gammelt Wilse-bilde, og det finnes gamle bilder her.

Lokstallen er godt synlig fra FV125

Det synger på siste verset for stasjonsbygningen fra 1937 på Finstadbru. Siden et besøk på stedet i 2009 har tydeligvis en skorstein rast sammen eller blitt fjernet, og det er lagt presenning på taket. Sagbruksskiltet er tatt ned, og utspringet holdes på plass med tauverk. En jernbanenerd som vil se denne bygningen før den forsvinner, bør kjenne sin besøkelsestid.

En gårdsvei krysser tertittsporet helt ved enden ved Fossum stasjon.

Fossum stasjon

Fossum holdeplass på Aurskog-Hølandbanen åpnet i 1948, altså sent i banens historie, og ble nedlagt med banen i 1960. Det ser ikke ut til å ha vært stasjonsbygning her i den tiden.

Så fikk stedet nytt liv da museumsbanen Tertitten åpnet. På grunn av praktiske hindringer kom ikke museumsbanen lenger enn hit. Det ble laget kryssingsspor i 1970, og senere ble stasjonsbygningen fra Mork (se også her) restaurert og satt opp på Fossum, som altså er endestasjon. Den enkle bygningen ble i likhet med andre stasjonsbygninger på banen i sin tid tegnet og oppført av Günther Schüssler.

Det later til at den opprinnelige holdeplassen lå 3,69 km fra Sørumsand, forbi Fossum bru, mens endestasjonen på museumsbanen ligger på Sørumsand-siden av broen ved 3,22 km. Stasjonen er omtalt eller avbildet på Tertittens nettsted og Jernbane.net (samt på flere bilder her i sonen).

Klar til avgang

På vei ut

Her slutter Tertitten

Her slutter Tertitten, ved Fossum stasjon. Nedenfor skimter vi fylkesvei 171.

Var en svipptur innom Fossum stasjon da Tertitten akkurat kjørte ut fra stasjonsområdet.

Sørumsand stasjon (Tertitten)

Urskog-Hølandsbanen (fra 1947 Aurskog-Hølandbanen og på folkemunne gjerne kalt Tertitten) ble forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand i 1903. Der var det allerede en stasjon ved Kongsvingerbanen, og den fikk ny bygning tegnet av Paul Armin Due. Gamle bilder (se f.eks. her) tyder på at de to banene gikk på hver sin side av stasjonsbygningen, med Kongsvingerbanen på sørøstsiden og Tertitten på nordvestsiden. Sørumsand var omlastingsstasjon mellom banene, som hadde forskjellig sporvidde.

Da Aurskog-Hølandbanen ble nedlagt og arbeidet med museumsbane tok til, endte museumsbanen ikke så langt fra Bingsfoss ungdomsskole til utpå 1980-tallet. Masse dugnadarbeid har imidlertid forlenget banen inn til området rundt Sørumsand stasjon igjen, og anlegget ser ut til å være bygget opp fra grunnen av (i 1987-89). Stasjonsbygningen har Bjørkelangen stasjon som forbilde. Den ble i likhet med de andre stasjonene på banen tegnet av Günther Schüssler. Anlegget omfatter kranspor med omlastingsanlegg mellom banene, og illuderer forholdene slik de var en gang i tiden, skjønt Tertittstasjonen ligger et lite styke bortenfor Kongsvingerbanen i dag. Et verksted stod klart i 1992. Se ellers venneforeningens nettsted samt dette bildet fra drift ved museumsbanen.

Et skilt på stasjonsbygningen kunngjør at vi er 37,74 km fra Oslo, 56,28 km fra Skulerud og 121,5 moh. Stasjonen er også skildret her, og Jernbane.net har en rekke bilder. Blant disse gamle bildene er også noen som viser tog på (A)urskog-Hølandbanen.

Kongsvingerbanen 150 år: På Sørumsand

Norsk jernbanemuseum

Leikvangen stasjon ved Knertitten på Jernbanemuseet

Alle her kjenner vel til Norsk jernbanemuseum på Hamar. Selv de som ikke har besøkt museet, vet i det minste at det finnes. Dette er ingen totalpresentasjon av museet, men en tematisk oversikt med noe av det vi tror interesserer sonens lesere.

For besøksinformasjon henviser vi til museets nettsted. Videre har vi et album der folk kan legge bilder fra museet.

Gamle stasjonsbygninger o.l.
Flere tidlige stasjonsbygninger som siden er avløst av andre der de kom fra (ev. bare fjernet), står på Jernbanemuseet. Disse er omtalt i oppslag under sine respektive baner, men for oversiktens skyld gjengir vi en liste over dem her:

Andre bygg (og flere bilder av de nevnte) er tatt med i albumet fra museet.

Materiell
På museets nettsted finnes en oversikt over rullende materiell sortert etter vogntype. Den omfatter både ting som står på museet, og ting som er deponert andre steder (museumsjernbaner, andre museer).

Jernbaner
På Jernbanemuseet er det to museumsbaner, Tertittoget og Knertitten. Førstnevnte går på en skinnegang med sporvidde 750 mm, altså en tertiærbane, og har materiell fra nedlagte sådanne. De gamle stasjonsbygninene er gjenoppført langs denne banen. Rundt stasjonen Leikvangen finner vi så minijernbanen Knertitten, som åpnet i 2002. I tillegg står museet for driften av Karettoget mellom Hamar og Elverum ca. tre ganger årlig.

Fotosamling
Museet har også en fotosamling med gamle bilder. Søkefunksjonen for den er knyttet til Digitalt museum.

Bibliotek
Ikke overraskende har Jernbanemuseet en omfattende samling jernbanelitteratur.

Nesttun-Osbanen

Osøren stasjon — Foto: Øivind Vegard Larsen

Vossebanen, som etterhvert inngikk i Bergensbanen, åpnet i 1883 som smalsporet, og fikk normalspor i 1904. Osbanen, eller Nesttun-Osbanen, var en sidebane til denne fra Nesttun og til Osøyro (Osøren). Banen var opprinnelig tenkt som vanlig smalsporet, slik at den kunne kobles sammen med Vossebanen. Likevel ble den bygget med sporvidde 750 mm, i likhet med Urskog-Hølandsbanen (Tertitten) i et forsøk på å redusere utgiftene. Den tekniske standarden var ikke høy. Banen var til dels bratt og svingete med en minste kurveradius på 50 meter, og den ble opprinnelig bygget med skinner på bare 9 kg/m, noe som riktignok ble oppgradert til 15 kg/m senere. Det sies at det gikk raskere å sykle fra Nesttun til Os enn å ta toget, og man måtte også bytte tog på Nesttun om man kom lenger bortefra.

Banen åpnet den 1. juli 1894. Selv om banen gikk gjennom et område som er relativt tett befolket, ble den aldri noen stor suksess forretningsmessig. Allerede i 1902 ble det vurdert å avvikle driften. Senere tok det seg imidlertid noe opp, med en topp i passasjertrafikken i 1918/19, da drøyt 222 000 passasjerer ble fraktet. Til 1933 hadde dette sunket til drøyt 21 000, altså en nedgang på over 90 prosent. At banen selv drev bussdrift i konkurranse med togtrafikken, bidro neppe til å gjøre saken bedre, og de siste årene gikk det bare to daglige togpar. Nesttun-Osbanen ble nedlagt den 2. september 1935, og skinnegangen ble revet opp allerede året etter. Noe av vognmateriellet ble da solgt til Urskog-Hølandsbanen. Noe fant også veien til Jernbanemuseet på Hamar.

Mye av banen er siden blitt gang- og sykkelvei og til dels bilvei. Det best bevarte stasjonsmiljøet er på Stend, som er base for Foreningen Nesttun-Osbanens venner med utstillingslokale og noen vogner på en 70 meter lang skinnestreknng.

Banen er skildret på dette nettstedet, og det er utgitt en egen bok om den, «Fremskrittet som åpnet bygdene : Nesttun-Osbanen: en attraksjon som ble borte» av Per Ivar Tautra (Norsk jernbaneklubb, 1996). Også boken «Glemte spor, boken om sidebanenes tragiske liv» av Nils Carl Aspenberg (ISBN 92-91448-00-0), som er grunnlag for det meste som står her, har stoff om banen. Ellers finnes det oppslag hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

(Kartmarkeringene er upresise, men vil bli justert.)

Nesttun
Rådal
Stend
Osøyro; historiske bilder: 1
Andre bilder: Fra Kalandsvannet

Annonse