Viser arkivet for stikkord telemark

Tinnoset stasjon

Tinnoset stasjon åpnet den 9. juni 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen. Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til holdeplass den 27. mai 1988 og oppgradert til stasjon igjen fra 1. januar 1990. Så fulgte nedleggelse året etter.

Selv flere tiår etter at driften ble nedlagt, lar man seg imponere av stasjonsanlegget, som i likhet med de andre stasjonene langs banen ble tegnet av Thorvald Astrup. Banen ble primært bygget for å frakte gjødsel og annet fra Norsk Hydros produksjonsanlegg i Rjukanområdet ned til fjorden ved Grenland. Det gikk altså ferge mellom Mæl og Tinnoset. Tinnsjø er demmet opp med flere meter, og skifting av vogner ombord på og av fergene var en krevende oppgave som ble sett på som noe av en manndomsprøve for jernbanefolk.

Selve stasjonsbygningen er åpenbart laftet. Den er fredet, og ifølge Banedata er den solgt og altså i privat eie. Ifølge Varden leies den imidlertid ut av Jernbaneverket og fikk ny beboer i 2014. For øvrig finnes en rekke andre bygninger, og en besøkende må bruke historiekunnskaper og fantasi for å forstå hva de forskjellige byggene var til. En rekke gamle jernbanevogner står hensatt på sidesporene.

Stasjonens posisjon oppgis til 175,12 km. fra Oslo V (via Kongsberg og Hjuksebø) og 194 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Planovergang der fylkesvei 601 (Årlifossvegen) krysser Tinnosbanen, et stykke sørøst for Årlifoss holdeplass.

Porsgrunn stasjon

Porsgrunn stasjon (skrevet «Porsgrund» før 1930) åpnet i 1882 da Vestfoldbanen ble forlenget fra Larvik til Skien. Banen var da smalsporet, men strekningene opp til Skien og senere ned til Larvik ble lagt om til normalspor i forbindelse med sammenkoblingen med Bratsbergbanen omkring 1917, da det ikke minst ble viktig for Norsk hydro å frakte gods fra Rjukanområdet uten omlasting.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1882 ble tegnet av Balthazar Lange. Dagens bygning ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og tatt i bruk i 1960. Den gamle bygningen ble revet i 1962.

Porsgrunn trafikkeres av Vestfoldbanen mellom Skien og Osloområdet og av Bratsbergbanen opp til Notodden. Ved stasjonen er det også buss- og drosjeholdeplass. Venterommet er i bruk, og det selges billetter hos Narvesen og fra automat. Øvrig tjenestetilbud er skildret hos Jernbaneverket og NSB.

Porsgrunn stasjon er 190,12 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 5,7 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Eikonrød stasjon

Den smalsporede Vestfoldbanen ble forlenget til Skien G (den gamle sentrumsstasjonen) i 1882. I 1916 ble det anlagt treskinnespor fra Borgestad til Eikonrød (sør for Skien sentrum) i forkant av at den normalsporede Bratsbergbanen åpnet fra Notodden til Eikonrød i 1917. I den forbindelse fikk Skien ny stasjon lenger nord i byen, og togtraseen gjennom (og under) sentrum ble lagt om. Eikonrød var forgreningspunkt mellom gammel og ny trasé. En periode før Vestfoldbanen ble lagt om til normalspor helt ned til Porsgrunn og senere Larvik, fungerte Borgestad som utskipingshavn for masselaster fra Norsk Hydro, som var drivkraften bak byggingen av jernbanen nord for Skien.

Ekornrød stasjon åpnet den 11. november 1916 og skiftet navn til Eikonrød året etter. Stasjonsbygningen var visstnok et allerede eksisterende hus som ble innkjøpt og ominnredet for jernbaneformål (slik det også var ved Follestad og Skien G). Den er avbildet her i sonen, og bilder hos Norsk jernbaneklubb dateres til 2006. I dag er imidlertid bygningen borte og plattformen tom. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass fra nyttår 1973 og mistet persontrafikken samme sommer, men ble formelt nedlagt først i 1995. Banedata 2004 (som er kilde til det meste som står her) forteller at det var godstrafikk på det gamle sporet til Skien G til slutten av 1980-tallet samt noen dager i juni 1991, og at kjøreledningen ble fjernet i 1993. Sporet sies å ligge der fortsatt, men er formodentlig fjernet nå.

Eikonrød er 183,84 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 17 moh. Også Jernbane.net og Wikipedia har oppslag om Eikonrød.

Tyri stasjon

Tyri stoppested på Sørlandsbanen åpnet i 1927 da banen ble forlenget fra Lunde til Neslandsvatn — eller rettere sagt til Kragerø (som siden ble liggende på en sidelinje). Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1969, og holdeplassen ble nedlagt i 1989.

Stasjonsbygningen ble ifølge «Banedata 2004» oppført i 1925, og den ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Den ser ut til å være av Veggli-typen, og da er arkitektene formodentlig Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningen er solgt og brukes i dag som privatbolig. Den har et inngangsparti og et karnappaktig vindu som trolig har kommet til i etterkant av stasjonsbruken.

Tyri er 181,26 km fra Oslo V og 105 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Lunde stasjon

Sørlandsbanen kom til Lunde i 1925. Bygningen er ifølge «Banedata 2004» oppført allerede i 1920. Som ellers på strekningen er det NSBs arkitektkontor som står bak. Lunde fikk sikringsanlegg i 1969 og ble fjernstyrt i 1978 og ubemannet i 1996. Det er imidlertid fortsatt persontrafikk her, men ifølge NSB er det ikke billettsalg eller billettautomat. Ikke en gang sykkelstativ er det her, men venterommet er visstnok åpent til alle togavganger.

Stasjonen er 177,48 km fra Oslo V og 77,1 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Tjønnås stasjon

Sørlandsbanen ble forlenget fra til Lunde i 1925, og Tjønnås stoppested åpnet samtidig, nærmere bestemt den 15. desember. Ifølge «Banedata 2004» ble status endret til holdeplass i 1967, og i 1999 var det slutt på persontrafikken, tilsynelatende uten at holdeplassen er formelt nedlagt. Bygningen er imidlertid solgt og brukes som privatbolig. Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1925, ifølge Banedata. Stasjonsbygningen ser ut til å være av Veggli-typen. I så fall er arkitektene Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad.

Tjønnås er 167,55 km fra Oslo V og 91 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Bø stasjon

I 1924 ble Sørlandsbanen forlenget fra Gvarv til Bø, og året etter åpnet neste etappe til Lunde. Bø stasjon ble fjernstyrt i 1969. Den har fortsatt persontrafikk og er et viktig trafikknutepunkt for regionen. Stasjonen er ubetjent, men har billettautomat på venterommet, som er åpent til alle togavganger. Utenfor stopper buss og drosje, og det er parkeringsplass av en viss størrelse. Det er også gatekjøkken like ved. I rundkjøringen ved stasjonen er et minnesmerke over spillemannen Torkjell Haugerud.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1922, ifølge «Banedata 2004», skjønt «Neste stasjon» opererer med 1924 for stasjonsbygningen og 1923 for godshuset. Kontorets leder Gudmund Hoel krediteres for tegningene. Det har vært flere ombygginger, men anlegget fremstår som relativt helhetlig. Stasjonsbygning og uthus er oppført på vernelisten.

Stasjonen er 164,44 km fra Oslo V og 69,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Gvarv stasjon

Sørlandsbanen ble forlenget Nordagutu til Gvarv i 1922, skjønt noen ville si at den første delen av den egentlige Sørlandsbanen åpnet med dette. I 1924 ble banen så forlenget videre til , og slik fortsatte det til hele banen ble fullført under krigen. Gvarv ble fjernstyrt i 1968, og ifølge «Banedata 2004» mistet stedet persontrafikken i 1990, fikk den igjen i 1991 og mistet den på nytt i 2002. NSB har per 2015 ikke med Gvarv i sin ruteoversikt eller stasjonsoversikt.

Bygningene ved stasjonen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ble ifølge Banedata oppført i 1919. Venterommet er avlåst, i og med at det ikke brukes som venterom. Rom eiendom forteller at stasjonsbygningen er utleid til Sauherad kommune. Om det ikke stopper tog her annet enn for å krysse, er det bussholdeplass ved stasjonen, og på stasjonsbygningen henger et skilt med telefonnummer til den lokale drosjesentralen. Like ved stasjonen er et minnesmerke over stortingspolitikeren Ketil Skogen.

Gvarv er 156,49 km fra Oslo V og 26 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Annonse