Viser arkivet for stikkord stoppested

Kolbu stasjon

Kolbu stasjon på Skreiabanen ble som alle mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og stod klar til åpningen i 1902. Bygningsmassen omfattet da ifølge en bok om Gjøvikbanen (av Nils Carl Aspenberg et al, utgitt på Baneforlaget i 2009) ekspedisjonsskur, uthus med privet og vedskjul, og det fantes lasterampe på stedet. Ifølge samme bok ble ekspedisjonsbygningen tilbygget bolig i 1911. Ifølge Banedata 2004 ble statusen oppgradert fra stoppested til stasjon i 1916. I 1920-årene hadde stasjonen to gjennomgående spor og et buttspor som senere ble fjernet. I tillegg til vanlig trafikk betjente stasjonen poståpneri, to bakerier, sagbruk, brenneri, frørenseiri og mølle. Uthus med privet og vedskjul ble i 1956 revet og erstattet med nytt tilsvarende på vestsiden.

Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963, samme år som Gjøvikbanen ble elektrifisert, og Kolbu ble sammen med Bøverbru, Lena og Skreia nedlagt som stasjon i sikkerhetsmessig henseende den 15. september. Godstrafikken på banen fortsatte frem til 1987, da banens standard var uforsvarlig dårlig. Etter nedleggelsen (formodentlig) ble stasjonsbygningen solgt. 17. juli 2004 brant den, det vil si bolig- og ekspedisjonsdelen. Godshusdelen står fortsatt (samt det jeg oppfatter som uthuset litt lenger vest). Fasaden ser ut til å være endret noe etter 2007, da Aspenberg fotograferte bygningen, som da hadde en bue under mønet som ikke lenger er der. Formodentlig er bygningen satt i stand. På branntidspunktet inneholdt denne delen et verksted.

Plattformen er på sørøstsiden av godshuset, og det ser ut til at en tursti går over den. Sporene gikk imellom disse. Banens trasé lar seg lett følge i området, selv om sporene er fjernet.

Kolbu stasjon lå 9,07 km fra Reinsvoll, 115,72 km fra Oslo og 287 moh. Også Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om stasjonen.

Vadfoss stasjon

Vadfoss stoppested åpnet med Kragerøbanen den 2. desember 1927, og navnet ble skrevet Vadfoss fra februar 1933. 1. juni 1970 ble status nedgradert til holdeplass, og så ble altså linjen nedlagt 1. januar 1989.

Stasjonsbygningen er av Veggli-typen, altså tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Dette fremgår kanskje klarere av eldre bilder, for eksempel hos Norsk jenbaneklubb. I boken «Neste spor» fortelles det at bygningen ble sterket utvidet i 1993, og den huser i dag Kragerø stenindustri, som ser ut til å leie fra Rom eiendom. Sporene på stedet er fjernet.

Vadfoss stasjon lå 240,80 km fra Oslo V. Det finnes et par bilder på Jernbane.net, og også eldre bilder andre steder på nettet, f.eks. her og her. Den som søker, vil ganske sikkert finne flere. Sjekk også denne skildringen fra Kragerøbanen.

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Tyri stasjon

Tyri stoppested på Sørlandsbanen åpnet i 1927 da banen ble forlenget fra Lunde til Neslandsvatn — eller rettere sagt til Kragerø (som siden ble liggende på en sidelinje). Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1969, og holdeplassen ble nedlagt i 1989.

Stasjonsbygningen ble ifølge «Banedata 2004» oppført i 1925, og den ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Den ser ut til å være av Veggli-typen, og da er arkitektene formodentlig Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningen er solgt og brukes i dag som privatbolig. Den har et inngangsparti og et karnappaktig vindu som trolig har kommet til i etterkant av stasjonsbruken.

Tyri er 181,26 km fra Oslo V og 105 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Svenseid stasjon

Svenseid stoppested åpnet i 1925 da Sørlandsbanen ble forlenget fra til Lunde. Status ble oppgradert til stasjon i 1951 og nedgradert til holdeplass i 1969, alt ifølge «Banedata 2004» . Det fortelles at det var slutt på persontrafikken i 1999, tilsynelatende uten at holdeplassen er formelt nedlagt. Bygningene er imidlertid solgt. De ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ble ifølge Banedata oppført i 1922.

Den tidligere jernbanestasjonen ligger like på østsiden av fylkesvei 359, 173,00 km fra Oslo V og 84 moh. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag om Svenseid.

Valebø stasjon

Valebø stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917. Den ble fjernstyrt i 1972 og ubemannet i 1973. Det var slutt på persontrafikken i 2004. Valebø er imidlertid eneste sted mellom Skien og Nordagutu der togene kan krysse. Ellers er stasjonen kjent for en ulykke i 1966 der to tog kolliderte og én person døde (jf. denne listen). I 2010 var det en togbrann ved Valeseter holdeplass noen kilometer unna.

Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1916, ifølge Banedata 2004, og ifølge boken Neste stasjon har kontorets ledre Gudmund Hoel signert tegningene. Banedata forteller ellers at uthuset er ombygget til venterom, og at bygningene ellers er solgt. Ved sørenden av perrongen er en vokterbolig med uthus. Stasjonsbygningen og dets uthus er oppført på vernelisten. Uthuset var under oppussing våren 2015. Sensommeren 2014 ble det utført vedlikeholdsarbeid på en undergang i nærheten.

Valebø stasjon er 156,09 km fra Oslo V (via Drammenbanens gamle strekning og Sørlandsbanen til Hjuksebø) og 161,2 moh. Andre oppslag finnes bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Hoppestad stasjon

Hoppestad stoppested på Bratsbergbanen åpnet i 1920. Stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1954, og denne ble nedlagt i 1990. Så ser den ut til å ha blitt tatt i bruk igjen i 1995 for så å miste persontrafikken i 2004. Alt dette er ifølge Banedata 2004, som også forteller at gods ble håndtert ved hjelp av innleid arbeidskraft frem til 1956.

Stasjonsbygningen ble som vanlig for strekningen tegnet ved NSBs arkitektkontor, og ble visstnok oppført allerede i 1916. Bygningen er solgt og er i dag privathus i et forstadsstrøk ved Skien. Ellers er det ikke så lenge siden det ble vurdert å gjenåpne holdeplassen.

Hoppestad er 175,95 km fra Oslo V målt via Drammenbanens gamle trasé samt Sørlandsbanen til Hjuksebø. Høyden over havet er 28,7 meter. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Holtsås stasjon

Holtsaas holdeplass (Holtsås fra 1921) åpnet med Bratsbergbanen i 1917 og ble oppgradert til stoppested i 1919 og til stasjon i 1930. I 1920 åpnet strekningen fra Kongsberg til Hjuksebø, som nå inngår i Sørlandsbanen, og et par år senere ble den forlenget fra Nordagutu til Gvarv. Ifølge Banedata 2004 kom det det sikringsanlegg i 1956 og fjernstyring i 1968, og noen måneder senere var det slutt på bemanningen. Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1990, og i 2004 var det slutt på persontrafikken. Det er bare ett spor på stedet, så det er ikke lenger mulig for togene å krysse her.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er solgt til private og var under oppussing våren 2015. I tillegg til selve stasjonsbygningen står et privet på nordsiden.

Holtsås er 140,85 km fra Oslo V og 126 moh. Andre oppslag finnes bl.a. hos Norsk jernbaneklubb og i Wikipedia.

Tinnegrend stasjon

Tinnegrend stoppested på Bratsbergbanen åpnet den 20. juni 1918. Opprinnelig skulle den hete «Ramberg» (som er navnet i planen), men slik ble det ikke. I 1954 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Ifølge Banedata 2004 ble holdeplassen nedlagt i 1990, men gjenopprettet i 2001, før det var slutt på trafikken i 2004.

Den 1. juli 2012 brant stasjonsbygningen ned til grunnen, og i 2014 ble en mann dømt for ildspåsettelsen og eieren for forsikringssvindel. Bygningen var altså i privat eie, men var ubebodd da den brant. Ved siden av brannruinen står et annet hus som må ha kommet til senere, for eldre bilder fra stedet viser et uthus eller godshus med en annen utforming. Bygningene ble i sin tid tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch. Togstopp er det altså slutt på. Dette var den nest sørligste holdeplassen på Bratsbergbanen i Notodden kommune. (Den sørligste var Tveitan.)

Tinnegrend holdeplass var 141,57 km fra Oslo V (via Drammenbanens gamle trasé samt Sørlandsbanen til Hjuksebø) og 79 moh. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net samt naturligvis her i sonen.

Tinnegrend stasjon anno 2015

Annonse