Viser arkivet for stikkord stange

Planovergangen ved Strandlykkja stasjon kan tjene som demonstrasjon på fenomenet enkel varsellampe: Hvis lampen lyser, er det klar bane, og man kan krysse jernbanelinjen. Men er lampen slukket, som på bildet over her, er det tog på vei:

Når toget har kjørt, tennes lampen igjen:

Fra motsatt kant:

Gubberud stasjon

Tidligere vokterbolig ved Gubberud

Gubberud ble anlagt som lasteplass i 1882 og oppgradert til stoppested i 1897, ifølge Banedata 2004. Nedgradering til holdeplass fulgte i 1933, og denne ble nedlagt i 1980. Vi befinner oss i 121,88 km fra Oslo S, ved Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) mellom Hamar og Ottestad.

Det finnes et bilde av en nedgrodd lasterampe i oppslaget hos Norsk jernbaneklubb. Ellers er det lite å lese ut av oppslag på nettet. Jernbane.net har ikke noe oppslag om Gubberud, men derimot om et sidespor til Ideal flatbrødfabrikk et par kilometer nærmere Hamar. Boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) vet imidlertid å fortelle at vokterboligen er av type Z, og vi kan se at den ligner på tilsvarende ved Espa og Morskogen stasjoner. Det bekreftes da også i Banedata at det er P.A. Blix som har tegnet den. Videre skal opprinnelig privetbygning være intakt. Den befinner seg trolig litt utenfor høyre billedkant. Huset på bildet er solgt, ifølge Banedata.

Det er altså bare vokterbolig og privet som finnes av bygninger her, men det er også en planovergang der Gubberudvegen krysser Dovrebanen. Kryssingsspor finnes ikke. Her suser alle tog rett forbi.

Planovergang nær den nedlagte holdeplassen

Mot Ottestad

Mot Hamar

Dovrebanen

Kongsvoll stasjon på Dovrebanen

Dovrebanen betegner i vår sammenheng strekningen mellom Eidsvoll og Trondheim, mens strekningen Oslo-Eidsvoll er Hovedbanen for den opprinnelige traseen og Gardermobanen for den nye.

Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, og resten av det som vi i dag tenker på som Dovrebanen, ble anlagt som delstrekninger over mange tiår. Trondhjem-Størenbanen åpnet i 1864, Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar åpnet i 1880, den såkalte Hamar-Selbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894 og fra Tretten til Otta i 1896. Strekningen Otta-Dombås åpnet i 1913. Aller sist åpnet strekningen over Dovrefjell mellom Dombås og Støren i 1921 — den egentlige Dovrebanen, om man vil. (Midlertidig drift på flere delstrekninger sørover fra Støren åpnet i årene før dette.) Ved samme anledning ble hele strekningen lagt om til normal sporvidde (i begynnelsen var det smalspor nordover fra Støren).

Elektrifiseringen av Dovrebanen begynte i 1927 (Oslo-Lillestrøm, strengt tatt Hovedbanen) og pågikk til 1970 (Hjerkinn-Trondheim). Reisetiden er dessuten redusert (og hastigheten økt) ved åpningen av Gardermobanen i 1998-99. Og det planlegges dobbeltspor på en større andel av strekningen.

Stasjonsbygningene kan deles i grupper etter delstrekninger. Schirmer og von Hanno stod for de opprinnelige bygningene langs Hovedbanen. Lenger nord på Østlandet finner vi stasjonsbygninger tegnet av Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og ikke minst Paul Due. Stasjonene mellom Otta og Dombås ble tegnet av Arnstein Arneberg, og stasjonene på Dovrefjell ble tegnet av Erik Glosimodt, som døde i Nidareidulykken i 1921, på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen. Også arkitekter som Georg Bull, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Kaas (som avløste Due som hovedarkitekt for NSB) har satt sitt preg på banen. Se ellers disse betraktningene over NSBs arkitekter.

Mer bakgrunnsstoff om Dovrebanen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland, NSB, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Det finnes også enkelte videoopptak fra banen på Youtube.

NSBs rutetider finnes her.

Nedenfor følger et utvalg stasjoner regnet fra sør mot nord med linker til oppslagene. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Eidsvoll (ny): 1, 2
Minnesund, 1992: 1, 2; historiske: 1
Morskogen: 1, 2, 3, 4, 5
Strandlykkja: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Espa: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Tangen: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Steinsrud: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stange: 1, 2, 3, 4, 5; med tog: 1, 2, 3; historiske: 1
Ottestad: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Gubberud
Hamar: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35
Martodden
Jønsrudløkken sidespor
Martodden sidespor (til Jernbanemuseet)
Furuberget tunnel: historisk bilde
Jessnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Brumunddal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; historiske: 1
Veldre; historiske: 1, 2, 3
Rudshøgda: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; 1990; tidligere bygning
Ringsaker (Tande): 1, 2; historiske: 1
Moelv: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19; historiske: 1, 2, 3, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Vea
Ring: 1, 2; historiske bilder: 1
Bergsvika
Brøttum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Grønvold
Bergseng: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Lillehammer: 1, 2, 3, 4, 5, 6;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27
Hovemoen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Storhove: 1, 2
Fåberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Hunder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1
Hunderfossen: 1, 2, 3, 4
Hafjell: 1, 2, 3, 4, 5
Øyer: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Tretten: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Losna: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2
Fåvang: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1, 2
Kvitfjell: 1, 2
Ringebu: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Frya industrispor
Hundorp: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3
Harpefoss; historisk bilde
Vinstra: 1, 2; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4
Kvam: 1, 2, 3, 4; 1991; historiske: 1, 2, 3
Sjoa: 1, 2, 3; historiske: 1
Otta: 1, 2, 3; historiske: 1, 2; nær opprinnelig utseende: 1, 2, 3, 4
Sel: 1, 2; historiske: 1
Brennhaug: 1, 2, 3; historiske: 1
Dovre: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dombås: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Fokstua: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vålåsjø: 1, 2, 3
Hjerkinn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3
Banens høyeste punkt: historiske: 1, 2
Svonå vokterbolig
Kongsvoll: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Drivstua: 1, 2, 3, 4
Engan
Driva: 1992
Oppdal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Fagerhaug: 1, 2, 3, 4, 5; 1993
Ulsberg: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Berkåk: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske: 1, 2, 3
Garli
Soknedal: 1, 2
Støren: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Hovin: 1, 2
Lundamo: 1, 2, 3, 4, 5
Ler; historiske bilder (med stasjonsbygning): 1, 2, 3, 4
Kvål: 1994, 2009
Melhus: gammel og ny, gammel i 1994
Heimdal: 1995, 2009; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Selsbakk: 1995, 2009
Stavne; med tidligere farge
Marienborg
Skansen: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: stasjonsområdet, broen
Trondhjem Kalvskindet
Trondheim S; fra sjøsiden: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

Andre bilder fra banen: fra åpningen i 1921; fra flommen i 2013; flere i Trondheim

(Se også albumene Dovrebanen, Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs og Historiske bilder)

Ilseng stasjon

Ihlseng stoppested åpnet i 1862 sammen med Hamar-Grundsetbanen, første del av det som ble Rørosbanen. Skrivemåten Ilseng ble brukt fra 1877, og i 1878 ble stoppestedet oppgradert til stasjon.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1862 ble tegnet av Georg Bull, men er siden revet. En stund var det snakk om å nedlegge og flytte stasjonen, som ligger ved en strekning med 10 promille stigning, men den ble beholdt og i stedet utbedret og utvidet. I 1893 fikk den ny stasjonsbygning tegnet av Paul Due. Bygningen var ikke stor nok til å huse stasjonsmesterleiglihet, så man kjøpte eiendommen Sørbak (sør for linjen), der et hus ble tatt i bruk til stasjonsmesterbolig. Senere gikk man over til et hus på nordsiden av linjen, og det ble ombygget til stasjonsbygning i 1921. I 1926 ble Dues gamle stasjonsbygning flyttet til Jernbanemuseet på Hamar, der den ennå er å se. Stasjonsbygningen på Ilseng fikk et tilbygg i 1956 og et nytt uthus to år senere. I dag bærer den preg av å være privatbolig igjen, og ved stasjonen er også et godshus og et leskur, men ikke noe venterom.

Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1986. Den er i dag fjernstyrt og ubetjent. I 2002 ble persontrafikken nedlagt, ifølge «Rørosbaneboka», men i dag er det togstopp ved behov. Det er imidlertid tvilsomt om togene krysser her, selv om det er et gjennomgående parallelspor. Dette har imidlertid tresviller og er ikke påspandert pukk. På nordsiden øst for holdeplassen er et sidespor til Scanpole, som lager impregnerte stolper.

Vi befinner oss 135,33 km fra Oslo S og 154,4 moh.

Rutetilbudet er å finne hos NSB, og Ilseng holdeplass er ellers omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Johnsern.com.

Alternativ vinkel

Leskur

Parkeringsplasser

Mot Hamar

Bygning fra 1893 — nå på Jernbanemuseet

Bygning fra 1893 — nå på Jernbanemuseet

Ottestad stasjon

Ottestad stasjon åpnet som andre stasjoner på strekningen Eidsvoll-Hamar den 8. november 1880. Vi tenker gjerne på dette som en del av Dovrebanen, men ellers har forskjellige navn som f.eks. Hedemarksbanen vært brukt om den. Vi er i nordre del av Stange kommune, altså mellom Stange og Hamar.

Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1965, og siden 1980 har den bare vært brukt til kryssing. I 2000 var det en potensielt svært alvorlig nestenulykke ved stasjonen under anleggsarbeider på linjen (se også Jernbanetilsynet).

Stasjonsbygningen er tegnet av Peter Andreas Blix og representerer hans mellomstasjon av annen klasse, i likhet med Tangen og Stange. Opprinnelig hadde alle disse tre ganske langt takutspring (se f.eks. dette bildet), men de er alle bygget om og ser ganske forskjellige ut i dag. Ottestad fremstår som den enkleste av de tre.

Vi er 119,25 km fra Oslo og 185,7 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt omtale i Banedata 2004.

Stasjonen har også gitt navn til et band.

Stasjonsbygning og godshus

Stange stasjon

Stange stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet i 1880 med banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1955 og ble fjernstyrt i 1965 og ubemannet i 1997.

Her stopper Inter City-tog mellom Lillehammer og Vestfoldbanen samt tog til/fra Dombås, men ikke ekspresstogene til/fra Trondheim.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Peter Andreas Blix i 1877 og var hans normaltype for mellomstasjon annen klasse (148 kvm) — i likhet med Tangen og Ottestad. De tre stasjonsbygningene er imidlertid ganske forskjellige i dag, og alle har vært bygget om. Gamle bilder her viser hvordan bygningen på Stange så ut en gang i tiden. Dette bildet fra ca. 1900 viser det store takutspringet som Blix’ stasjonsbygninger gjerne hadde.

Stasjonens venterom er åpent på formiddagen hverdager. Billettsalg er hos Narvesen over gaten. I 2009-10 ble det laget fotgjengerundergang til erstatning for den tidligere planovergangen. Dermed kan man nå perrongen for spor 2 uten å måtte krysse sporene. Det er imidlertid valgt en kronglete løsning med lang vei å gå, så reisende som tar toget fra spor 2, bør beregne noen ekstra minutter til dette. I 2012 ble en mann påkjørt av et godstog ved stasjonen.

Vi befinner oss 114,42 km fra Oslo S og 222,4 moh. Det finnes oppslag om Stange stasjon også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket, NSB og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Steinsrud stasjon

Steinsrud stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) er mellom Tangen og Stange. Det åpnet lasteplass her i 1882, og den ble oppgradert til stoppested i 1885, nedgradert til holdeplass i 1939 og oppgradert til stasjon i 1946, ifølge Banedata 2004 og andre kilder, mens Norsk jernbaneklubb operer med noe andre årstall på sitt nettsted. Stasjonen ble fjernstyrt og ubetjent i 1965 og har siden 1980 bare vært brukt til kryssing. Navnet ble for øvrig skrevet «Stensrud» frem til 1926.

Opprinnelig ble vokterboligen tatt i bruk som ekspedisjonsbygning, men denne bygningen fikk skader under krigen og er nå revet. Dagens stasjonsbygning ble tatt i bruk i 1950 og er tegnet ved NSBs arkitektkontor.

Steinsrud er 107,47 km fra Oslo S og 206,5 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivportalen (som har sine data fra «Banedata 2004»), Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Tangen stasjon

Tangen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet i 1880, samtidig med banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar.

Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) er bygningen her laget etter normal for mellomstasjon annen klasse, tegnet av Peter Andreas Blix. Gamle bilder på Kulturnett.no viser stasjonsbygningen med langt takutspring, men den er i likhet med en rekke andre stasjonsbygninger blitt endret gjennom årene. Stasjonen ble oppgradert i 2010 med ny plattform.

Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1965 og ubetjent siden 1995, men har venterom (åpent hverdager til tidlig ettermiddag). Her stopper Inter City-togene mellom Lillehammer og Vestfoldbanen, men ikke ekspresstogene til Trondheim. Trappetrinn må forseres for å nå ytre plattform, men det ser ut til at det aller meste av passasjertog stopper ved spor 1. Stasjonsskiltet på bygningen er blitt fjernet, men det er montert mobil rullestolrampe.

Vi befinner oss 101,77 km fra Oslo og 164,4 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Arkivverket og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Espa stasjon

Espen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) ble opprettet i 1880 og skiftet navn til Espa i 1922. Stasjonen ligger 96,99 km fra Oslo S og 130 moh.

Stasjonen hadde i begynnelsen en av Balthazar Langes mellomstasjonsbygninger av tredje klasse. Den ble revet i 1966. I 1964 fikk stasjonen et nytt bygg tegnet ved NSBs arkitektkontor — formodentlig det lille, kasseformede bygget vi ser i dag. Norsk jernbaneklubb viser et bilde av den gamle bygningen, og det finnes også noen bilder her. Et NJK-bilde fra 1965 viser dessuten at det var flere spor her en gang i tiden. Stasjonen ble fjernstyrt i 1965, og siden 1980 har det bare vært fjernstyrt kryssingsspor her.

På den andre siden av sporet står vokterboligen (type Z). Den står per 2014 og forfaller og synes å ha vært noe utsatt for hærverk. Det er fotgjengerovergang over sporene på sørsiden av Labbelva, for å gi adgang til bryggene langs Mjøsa. Stasjonen ved elveutløpet er flomutsatt, noe dette bildet fra 1916 viser, og også i 2011 var det skader her.

Det er oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt omtale i Banedata 2004.

Tidligere vokterbolig

Strandlykkja stasjon

Strandløkken lastespor ble opprettet i 1882. Navnet ble endret til Strandløkka i 1922 og Strandlykkja i 1941. Lastesporet ble oppgradert til stoppested i 1911 og stasjon i 1945. Det var ødeleggelser her under krigen, så ny stasjonsbygning (tegnet ved NSBs arkitektkontor) ble oppført i 1949. Vi er ved Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) helt sør i Stange kommune, nær grensen til Eidsvoll, 89,81 km fra Oslo og 130,4 moh.

Fra 1960-tallet av fulgte fjernstyring og varierende status før stedet ble redusert til et fjernstyrt kryssingsspor i 1980 (ifølge Banedata 2004). Stasjonsbygningene står her imidlertid fortsatt, selv om godshuset til tider står på vidt gap og stedet virker fraflyttet. Per 2015 er stasjonsbygning og godshus som strandet mellom steinmasser under utbyggingen på strekningen. Stasjonen er heller ikke tilgjengelig fra den gamle fylkesveien, og det nye dobbeltsporet går like ved siden av de gamle sporene, så det er tvilsomt om planovergangen for fotgjengere med enkel varsellampe fortsatt er noe å satse på.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Annonse