Viser arkivet for stikkord solørbanen

Hasle stasjon

Ifølge Banedata 2004 åpnet en holdeplass kalt Svenneby på Solørbanen i 1929 og ble nedlagt i 1943. Den skal ha ligget ved posisjonen 59,10 km fra Kongsvinger eller 159,38 km fra Oslo. 25. april 1955 ble det så opprettet en ny Svenneby holdeplass rundt halvannen kilometer lenger nord, ved 60,55 km fra Kongsvinger eller 160,88 km fra Oslo. Denne skiftet navn til Hasle i november samme år. Holdeplassen lå ikke langt vest for det som nå er riksvei 2, omtrent vis-à-vis dagens Haslemoen transittmottak. Vi er helt sør i Våler kommune nær grensen til Åsnes.

Holdeplassen mistet ifølge Banedata persontrafikken i 1986 og ble nedlagt i 1990, tatt i bruk igjen i 1991 og nedlagt på nytt i 1994. Likevel er den oppført i Jernbaneverkets Network Statement per 2014, og den er i så måte ikke å betrakte som formelt nedlagt. Det er imidlertid ingen plattformrester igjen på stedet, så dette må sies å være en unnlatelsessynd fra JBVs side. På en gjenværende stolpe i området står et skilt som lover togtelefon, men man bør neppe ha høye forhåpninger om dennes funksjonalitet.

Her har det aldri vært noen bygning, bare en plattform med leskur som i dag er borte. Bilder hos Norsk jernbaneklubb tyder på at disse ble fjernet på 2000-tallet, og på østsiden av sporet er fortsatt et område der vegetasjonen er lavere enn i resten av omgivelsene. Det er en planovergang noen titalls meter sør for der holdeplassen lå.

Tettere innpå

Lå plattformen her?

Togtelefon, du liksom

Planovergang sør for holdeplassen

Nor stasjon

Nor stoppested åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa den 3. november 1893 (fra 1910 del av Solørbanen). Statusen ble oppgradert til stasjon i 1917, og fra 1980-tallet ble ned nedgradert i flere trinn før nedleggelse.

Som ved andre steder langs banen er det Paul Due som har tegnet bygningene her, hvorav ilgodshuset står igjen litt bortgjemt mellom trærne. Det er omtalt som bryggerhus på Jernbane.net, der det også finnes bilder av stasjonsbygningen, som ble revet i 1970. Like nord for godshuset står en rød bygning som er omtalt som vedskjul i boken «Neste stasjon», visstnok det eneste gjenværende i sitt slag. Det er også tegnet av Due. Det kan ellers nevnes at man i sin tid så for seg omfattende båttrafikk på Glomma i tilknytning til stasjonen, men slik ble det ikke.

Stasjonen er/var 120,54 km fra Oslo S via Kongsvinger (20,24 km fra Kongsvinger) og 155 moh. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag, og det finnes noen gamle bilder på dette nettstedet.

Lyst på noen utfordringer i sommer?

Det var en gang en stasjon: Burud på Randsfjordbanen

For noen tiår siden lå holdeplassene tett i tett langs mange av jernbanelinjene våre. Siden er de effektivisert bort, men noen av dem er det fortsatt rester etter, som vi ser av en rekke bilder og oppslag i sonen her. I noen tilfeller er det vanskelig å vite hva som er igjen, og det er her du som jernbaneinteressert kan drive litt detektivarbeid.

La oss ta for oss to jernbanestrekninger, Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss og Rørosbanen mellom Elverum og Rena. Her er det muligens noen uoppdagede rester, men vi vet ikke sikkert. Det finnes litt bakgrunnstoff i «Banedata 2004» og i stasjonsoversikten i Jernbaneverkets «Network Statement 2014».

Jernbaneverkets oversikt inkluderer en rekke stasjoner og holdeplasser som ikke er formelt nedlagt, men som for lengst har mistet persontrafikken, og det er disse det er interessant å finne ut mer om. For Randsfjordbanen gjelder det følgende:

  • Hassel (mellom Skotselv og Åmot; bilde 2003)

  • Linnerud (mellom Åmot og Geithus; bilder 2003)
  • Kattfoss (mellom Åmot og Geithus; bilde 2003)
  • Lerskallen (mellom Drolsum og Nakkerud)
  • Hagabru (mellom Nakkerud og Tyristrand; bilde 2011)
  • Tangen (bilde 2011)
  • Posisjonene kan sjekkes her

For Rørosbanen kan disse være aktuelle:

  • Bjørnenga (mellom Grundset og Øksna; undertegnede har vært ved planovergangen, som fikk nytt dekke i 2010, men var holdeplassen rett ved siden av, og hva er igjen?)

  • Sæteren (også mellom Grundset og Øksna)
  • Torgerstua (mellom Øksna og Rudstad; bilde av ukjent dato)
  • Bråten (mellom Rudstad og Åsta, helt sør i Åmot kommune)
  • Nygården (litt nærmere Åsta enn forrige; ble visstnok fjernet i 2002)
  • Delebekk (formodentlig like ved Bechsminne)
  • Skjærodden (like sør for Rena; det er også noen industrispor idet man nærmer seg Rena)
  • Posisjonene kan sjekkes her og her

Beliggenheten kan sjekkes nærmere hos Statens kartverk.

Av andre ting som vi ikke har fått med oss, kan nevnes godshuset ved Nor stasjonSolørbanen (der det muligens også finnes et uthus) samt Hasle holdeplass ved samme bane. Ved sistnevnte er muligens alle rester fjernet, men vi vet ikke sikkert.

Ellers er naturligvis vanlige stasjonsbilder av hus som fortsatt står der, stadig velkommen. God sommer!

Et desperat forsøk på å fotografere stasjoner vinterstid…

Ved Brandval stasjon (for lengst nedlagt)

Roverud stasjon

Roverud stoppested på Solørbanen åpnet i 1893 med strekningen Kongsvinger-Flisa og fikk stasjonsstatus i 1916. Store deler av stasjonsanlegget (stasjonsbygning, godshus, ilgods, privet) ble tegnet av Paul Due i hans tidligste periode som jernbanearkitekt. Dette var faktisk hans første banestrekning. Ifølge Artemisia.no ble bygningene faktisk oppført i 1895, uten at dette bekreftes av Banedata 2004 og andre kilder. Stasjonsbygningen er — i likhet med den på Kirkenær — av 2. klasse og har likhetstrekk med en rekke stasjoner ved Hamar-Selbanen, den neste strekningen han jobbet med. Det er imidlertid enkelte avvik i detaljer / dekorasjoner. Tørkehuset er av ukjent dato og arkitekt. Stasjonsanlegget er fredet.

Stasjonen ble ubetjent i 1986 og persontrafikken forsvant her som ellers på Solørbanen tidlig på 90-tallet. Anlegget og området bærer litt preg av å ha vært ute av bruk en stund, men blir nå tatt hånd om. Et oppslag i vinduet kunngjør Norsk jernbaneklubbs nærvær. Bare hovedsporet ser ut til å nyte vanlig vedlikehold. De to sidesporene har tresviller og er noe gjengrodd, om ikke like dramatisk som enkelte steder.

Roverud er 109,3 km fra Oslo og 149 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Artemisia.no, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Grinder stasjon

Grinder stoppested på Solørbanen åpnet i 1893 med strekningen Kongsvinger-Flisa og ble oppgradert til stasjon i 1921 og nedgradert til holdeplass i 1990 før passasjertrafikken forsvant fra banen i 1994.

Bygningene ble tegnet av Paul Due og følger normal for mellomstasjon av tredje klasse. Stasjonsanlegget omfatter også ilgodshus og privet, og det er skildret kort hos Artemisia.no. Sidesporet her er et gjengrodd buttspor, så togene krysser ikke. Mellom trærne litt nord for plattformen står et rødt treskur, men det er ukjent om det har noe med stasjonen å gjøre.

Vi befinner oss i Grue kommune sør for Kirkenær, 127,46 km fra Oslo og 159 moh. Stasjonen ligger ved Sandemovegen, litt øst for riksvei 20. Det finnes omtale også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Brandval stasjon

Selv om strekningen Kongsvinger-Flisa (første del av Solørbanen) åpnet i 1893, drøyde det litt for Brandval, ifølge Banedata 2004: Et stoppested åpnet den 22. januar 1912 og fikk stasjonsstatus i 1951 for så å nedgraderes i flere trinn og nedlegges.

Det avbildede bygget er det eneste som står igjen på Brandval, men dette oppslaget avbilder også et privet. Den bygningen vi ser i dag, omtales som godshus, men ingenting tyder på at det har vært noen annen stasjonsbygning på stedet, så vi får vel anta at den tok seg av de funksjoner som skulle håndteres. Hverken Banedata 2004 eller andre kilder sier noe om hvem som tegnet bygningen(e).

Vi befinner oss 116,38 km fra Oslo og 153 moh, og også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om Brandval samt at stedet nevnes i oppslaget i Nebysamlingene.

Namnå stasjon

Navnaa stoppested på Solørbanen åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa i 1893 og fikk stasjonsstatus i 1923. Skrivemåten er endret flere ganger, ifølge Norsk jernbaneklubb: Navnaaen fra 1894, Navnåen fra 1921 og Namnå fra 1922. Persontrafikken her som ellers på strekningen ble nedlagt i 1994, og stasjonsbygningen er i dag tilholdssted for Namnå stasjon Kunst & design. Den ser ut til å være godt vedlikeholdt. Den har tidligere hatt samme farge som Grinder stasjon.

Bygningene ble som de andre på strekningen tegnet av Paul Due. På Namnå står det nå bare stasjonsbygning og privet, og undertegnede har ikke sett noe ilgodshus avbildet. Noen som vet om det fantes? Ellers er det dobbeltspor her, men bare det ene sporet er kjørbart. Det andre har morkne tresviller og er kraftig gjengrodd (og muligens brukt som fyllplass for avkapp). Like sør for stasjonen er en låst planovergang for biler. Den ser ut til å være privat.

Namnå stasjon er ca. 5 km nord for Kirkenær i Grue og 137,92 km fra Oslo og 160 moh. Også Artemisia.no, Jernbane.net og Rom eiendom har oppslag om den nedlagte stasjonen, og det er ikke overraskende omtale hos leietageren. Se også denne reportasjen.

Kirkenær stasjon

Kirkenær stasjon på Solørbanen åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa i 1893 og er i likhet med Roverud en mellomstasjon av 2. klasse. Som andre stasjonsanlegg på strekningen ble det på Kirkenær tegnet av Paul Due og består av en villaaktig stasjonsbygning, en ilgodsbygning som et laftet stabbur og et privet. Det sies hos Artemisia.no at bygningene mangler noen opprinnelige detaljer. Nord for ilgodsbygningen står noe som ligner på en godshus, og mellom stasjonsbygningen og ilgodsen står en kioskaktig bygning, men jeg vet ikke hvor den kommer inn i historien. Øst for jernbanelinjen holder flere industribedrifter til, som Bergene Holm og H-profil, hvorav sistnevnte ble begjært konkurs nylig. Litt sør for stasjonen er det planovergang.

Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1994, og det er nå bare godstrafikk forbi her. Bygningene brukes dermed til andre formål enn det opprinnelige. For eksempel er ilgodshuset tilholdssted for et reklamebyrå med det lite kreative navnet «Kreativ service». Det er tre spor i stasjonsområdet, men bare hovedsporet har betongsviller.

Kirkenær stasjon er 133,14 km fra Oslo via Kongsvinger og 153 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Annonse