Viser arkivet for stikkord smaalensbanen

Kornsjø stasjon

Man får uvegerlig blandede følelser for en stasjon som Kornsjø. På den ene side er den unektelig imponerende med en flott stasjonsbygning tegnet av vår store helt Paul Due. På den annen side fremstår det ellers idylliske lille tettstedet som den rene spøkelsesbyen nå som den overdimensjonerte stasjonsbygningen ikke lenger brukes til sitt tiltenkte formål.

Kornsø stasjon på Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet 25. juli 1879 og hadde da en beskjeden liten stasjonsbygning tegnet av P.A. Blix (tredje klasse A, 110 kvm — se f.eks. dette bildet). Stasjonsnavnet ble skrevet Kornsjø fra 1894. Som grensestasjon var imidlertid Kornsjø tiltenkt en større rolle, og Due tegnet altså ny stasjonsbygning til stedet. Den var ifølge Banedata 2004 under oppføring da den gamle bygningen brant i august 1900, men andre bøker har andre versjoner av historien. I Neste stasjon fortelles det at det ble besluttet å flytte fortollingen fra Halden til Kornsjø når det nå var slik at bygningen brant. Ifølge boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor ble den nye bygningen oppført i 1900-01. Videre forteller Neste stasjon at den forseggjorte siden som vender mot togene, opprinnelig var tenkt vendt mot «bysiden», men at en slik gest ville ha vært bortkastet på det lille stedet, og at bygningen ble snudd når det kom til stykket. Interrailere vil huske Kornsjø som stasjonen man må kjøpe halvprisbillett til for å komme ut av landet. Stasjonen ble fjernstyrt og ubetjent i 1995, og siden januar 1999 stopper ingen persontog ved Kornsjø med mindre det skal krysse. Stasjonsbygningen ble ifølge Spor solgt til Håkon Stang i 2001. Den flotte bygningen er fredet og brukes så vidt undertegnede kan se, som lager per 2014.

På Kornsjø finnes fortsatt lokstall og svingskive. Disse ligger et par hundre meter vest for stasjonsbygningen, på sørsiden av sporene og ikke langt fra bredden av Nordre Kornsjø, men unnslapp undertegnedes fotolinse ved besøk på stedet. Øst for selve stasjonsbygningen er to bygg som ser ut til å være et slags godshus og privet samt et nyere lagerbygg (?). Stasjonen har en rekke sidespor med hensatte vogner og en lasterampe med takoverbygg som naturen prøver å ta tilbake. På østsiden er en planovergang. Gamle bilder viser et kioskbygg på plattformen like øst for stasjonsbygningen.

Kornsjø stasjon er 144,83 km fra Ski, 169,12 km fra Oslo S og 145 moh. Andre oppslag er å finne hos NSB, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Planovergang i Rakkestad der fylkesvei 124 krysser Østfoldbanens østre linje.

Rakkestad stasjon

I likhet med resten av Østfoldbanens østre linje åpnet Rakkestad stasjon den 24. november 1882. Stasjonsanlegget ble tegnet av Balthazar Lange, og for Rakkestads vedkommende dreier det seg om standard for mellomstasjon av andre klasse (123 kvm), tegnet i 1879.

Det kom sikringsanlegg i 1965, og Banedata 2004 angir kode for betjening ved behov fra 1998. Her snur endel av lokaltogene på Østre linje, dvs. de som ikke snur på Mysen stasjon. Det er fortsatt to spor i stasjonsområdet. Sommeren 2014 er det linjearbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog. Sørover fra Rakkestad er (var) det bare godstrafikk, får vi tro. Det er ikke mye til servicetilbud. Ingen billettautomat, ikke noe åpent venterom. Det eneste NSBs oppslag skilter med, er sykkelstativ og parkering. Og så stopper buss og drosje i nærheten, da. Dette er tross alt kommunikasjonssenteret i dette tettstedet (småbyen?). Like ved siden av finnes også gatekjøkkenet Sentrumsgrillen. Nord for stasjonen krysser fylkesvei 124 Østfoldbanen på planovergang.

Rakkestad stasjon er 54,31 km fra Ski, 78,62 km fra Oslo og 103,8 moh. Andre oppslag er å finne hos Jernbaneverket, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og «Neste stasjon» Gyldendal, 1997).

Eidsberg stasjon

I likhet med andre stasjoner på Østfoldbanens østre linje åpnet Eidsberg stasjon den 24. november 1882, og stasjonen er tegnet av Balthazar Lange. I dette tilfellet dreier det seg om normal for mellomstasjon tredje klasse (tegnet 1879).

En gang i tiden var det postkontor (eller poståpneri) i stasjonen, og stasjonsmesteren var også lokal postmester. Siden har aktivitetsnivået og bemanningen blitt redusert noe. Det kom sikringsanlegg på strekningen i 1971, og stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1989. I dag går det bare enkeltspor forbi her, og den laftede bygningen, som ser litt sliten ut, har fått fjernet noe av sitt ytterpanel. Kanskje er det oppussing på gang?

For de reisende er det ingen billettautomat, og “venterommet” er takutspringet på godshusdelen av stasjonsbygningen. Dette er forbi Mysen stasjon, så det er bare togene som fortsetter til Rakkestad, som stopper her. Et inntrykk av rutetilbudet får man hos Jernbaneverket. Det vil si: Egentlig gjør man ikke det i skrivende stund, for sommeren 2014 er det utbedringsarbeider på strekningen, og det kjøres buss for tog ifølge NSBs rutetabell.

Eidsberg holdeplass er 44,32 km fra Ski, 68,63 km fra Oslo og 152,8 moh. Andre oppslag om den er å finne hos NSB, Rom eiendom, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i jernbanelitteraturen, der vi særlig kan nevne boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris, 2010) og ellers «Neste stasjon» Gyldendal 1997) og «Banedata 2004».

Langs linjen

Undergang nord for holdeplassen

Skjeberg stasjon

Som andre stasjoner på denne delen av Østfoldbanen åpnet Skjeberg stasjon den 1. februar 1879, og arkitekt var P.A. Blix. Vi befinner oss altså sørøst for Sarspborg by. Skjeberg var tidligere egen kommune og har en middelalderkirke, så stedet har en viss historie.

I nyere tid har stasjonen fått sikringsanlegg i 1931, blitt fjernstyrt i 1974 og ubemannet i 1978, og i 1983 var det slutt på persontrafikken. Godshuset ble revet i januar 2011, jf. bilder fra før og etter riving. Selve stasjonsbygningen sies å være i god stand og brukes som bolig, men ellers er dette nå bare et sted der togene krysser. Bygningens karakteristiske grønnfarge har jeg ellers sett bare på Østfoldbanen, nærmere bestmt Råde, men andre vet kanskje annen beskjed?

Skjeberg stasjon er 119,10 km fra Oslo og 3 moh., ifølge Banedata 2004. Det siste er presisert som 2,5 meter hos Rom eiendom og i Wikipedia, og for øvrig finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor.

Halden stasjon

Som bystasjon er Halden stasjon en av stasstasjonene på Østfoldbanen, og det er en særegen stasjon som egentlig ikke ligner på noen andre i Norge, selv om gamle Stavanger stasjon (revet) hadde visse likhetstrekk. Begge stasjonene ble tegnet av P.A. Blix, og den i Halden ble oppført til banens åpning i januar 1879. Den røper Blix’ interesse for middelalderarkitektur med den avrundede, borgaktige enden mot byen og de nygotiske vinduene. Det er kanskje unødvendig å si at det dreier seg om en murstasjon?

Før 1928 ble navnet Fredrikshald brukt. Det står fortsatt en lokstall ved stasjonen, og det har vært svingskive der, ifølge Banedata 2004. Vi får tro at det også har vært vanntårn på stedet. Stasjonsanlegget er fredet.

I dag er dette siste stasjon med persontrafikk på banen før svenskegrensen. Det er venterom og billettautomat, og utenfor står det biler parkert på flere sider av bygningen. Drosjeholdeplass er 200 meter unna og bussholdeplass 500 meter, ifølge Jernbaneverket, som også har oversikt over togtider. Kryssing til mellomplattform skjer via planovergang. Skal man tro dette Facebook-oppslaget fra 2012, er det også kafédrift på stasjonen, men undertegnede så ikke noe til dette i mai 2014.

Halden stasjon er 136,64 km fra Oslo og 2,8 moh. Blant andre steder som har oppslag om Halden, er Wikipedia, Artemisia.no, NSB, Rom eiendom, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor.

Prestebakke stasjon

Præstebakke stasjon på Østfoldbanen (da: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 sammen med strekningen fra Halden til grensen, og skrivemåten ble endret til Prestebakke i 1921. Persontrafikken ble nedlagt i 1965, ifølge Banedata 2004, som videre forteller at kryssingssporet ble fjernet i 1968 og bemanningen forsvant året etter. Per 2004 var stedet visstnok definert som sidespor (altså ikke formelt nedlagt) selv uten kryssingsspor, men det ser nå ut til å være ute av Jernbaneverkets Network Statement.

Som for nabostasjoner som Tistedal og Aspedammen krediterer Banedata 2004 Balthazar Lange som arkitekt, og den ble unektelig åpnet etter at Lange hadde overtatt som jernbanearkitekt etter P.A. Blix, men hvem sitt navn står på tegningene? Det må man i arkivet for å finne ut med sikkerhet, men Lange kan uansett neppe ha hatt særlig med tid til å endre på de standardbygningene Blix hadde utviklet, og hvorfor skulle han? Boken «Neste stasjon» gir da også Blix æren for bygningene. Det dreier seg om mellomstasjon av tredje klasse A (110 kvm).

Som på de andre har nok takutspringet vært lengre en gang i tiden (se f.eks. dette bildet). Ifølge boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor er stasjonsanlegget fredet, noe som bekreftes av Rom eiendom, som forteller at det ble utført en omfattende restaurering i 2004. I tillegg til stasjonsbygningen finnes godshus og privet.

Et stykke nord for stasjonen krysser jernbanen over fylkesvei 101 på en relativt høy viadukt.

Prestebakke stasjon er 158,66 km fra Oslo og 161 moh. Annen omtale er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb og Idd og Enningdalen historielag og på Jernbane.net. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Aspedammen stasjon

Aspedammen stasjon på Østfoldbanen (opprinnelig: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 sammen med strekningen fra Halden til grensen. Ifølge Banedata 2004 ble persontrafikken nedlagt i 1965, fjernstyring kom i 1975, og det var slutt på bemanningen 1. januar 1976.

Som for nabostasjonen Tistedal krediterer Banedata 2004 Balthazar Lange som arkitekt. Strekningen åpnet året etter at han overtok etter P.A. Blix, og den enkelte kan jo sammenligne denne stasjonen med Østfoldbanens vestre linje (fortrinnsvis på grunnlag av eldre bilder) og vurdere hvor mye som er direkte videreføring fra Blix. Uansett er det ikke passasjertrafikk på stedet i dag, og det er grunn til å tro at den nedlagte stasjonen brukes som privatbolig. På nordsiden er en planovergang med fylkesvei 887. Aspedammen skal være eneste mulighet for kryssing mellom Halden og Kornsjø.

Aspedammen stasjon er 150,12 km fra Oslo og 172 moh. Annen omtale er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb og Rom eiendom, på Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor av Erik Wiggo Larsen. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Mot stasjonen fra planovergangen

Planovergang

Mot Halden fra planovergangen

Tistedal stasjon

Femsjøen stasjon på Østfoldbanen (da: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 og skiftet navn til Tistedalen i 1882 og Tistedal i 1921, ifølge Banedata 2004. Det fortelles videre at det var slutt på persontrafikken i 1965 og på bemanningen i 1969, og det omtales «sidespor til 01.08.1983».

Stasjonsbygningen krediteres P.A. BlixArtemisia.no og Balthazar Lange i Banedata. Var det Lange som stod bak, må det i så fall ha vært noe av det første han satte navnet sitt på etter å ha overtatt etter Blix og basert på Blix’ forbilder. I dag ser den tidligere stasjonsbygningen ut til å fungere som privatbolig. Gamle bilder viser en bygning med adskillig lengre takutspring, slik det var vanlig en gang i tiden.

Det er altså ingen persontrafikk på denne nedlagte stasjonen. Øst for stasjonen er det imidlertid fortsatt en rekke sidespor samt en planovergang. Det kan ellers nevnes at strekningen fra Halden til Tistedal har en stigning som i Norge bare overgås av Flåmsbanen.

Tistedal stasjon er 140,65 km fra Oslo og 83 moh. Annen omtale av den nedlagte stasjonen er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb, Idd og Enningdalen historielag og Rom eiendom, på Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor av Erik Wiggo Larsen. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Planovergang et stykke øst for stasjonen

Mot stasjonen fra planovergangen

Sarpsborg stasjon

Sarpsborg stasjon er i prinsippet der østre og vestre linje på Østfoldbanen møtes, selv om passasjertogene på førstnevnte snur på Rakkestad — om de da ikke snur allerede på Mysen, slik mange gjør. Stasjonen åpnet med banen i 1879, og stasjonsbygningen er tegnet av P.A. Blix. Det er en typisk bystasjon med tverrgavler, slik vi er vant til fra både Blix og Lange: to mot togsiden og tre mot byen. I så måte ligner den på f.eks. Sandefjord og Holmestrand, men i motsetning til ved disse har vi med en murbygning å gjøre. Så det er kanskje naturligere å sammenligne med nabobyene Fredrikstad og Moss, der bygningene også er tegnet av Blix. Godshuset (av ukjent arkitekt) er oppført på vernelisten som utvalgt eksempel på godshus med lisener.

Uansett: Det er en typisk bystasjon av i dag, med billettsalg hos Narvesen og fra automat. Venterommet er i bruk, og det er kiosk på stedet (nevnte Narvesen) samt at buss og taxi stopper utenfor stasjonen. Togene mellom Halden og Oslo stopper her samt togene til Sverige og kontinentet. Jernbaneverkets oppslag gir et visst inntrykk av rutetider og servicetilbud. Det er forresten planovergang for å krysse til plattform 2 her.

Sarpsborg stasjon er 109,47 km fra Oslo S og 37,7 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Lokalhistoriewiki samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Forlag, 2010).

Annonse