Viser arkivet for stikkord skreiabanen

Kolbu stasjon

Kolbu stasjon på Skreiabanen ble som alle mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og stod klar til åpningen i 1902. Bygningsmassen omfattet da ifølge en bok om Gjøvikbanen (av Nils Carl Aspenberg et al, utgitt på Baneforlaget i 2009) ekspedisjonsskur, uthus med privet og vedskjul, og det fantes lasterampe på stedet. Ifølge samme bok ble ekspedisjonsbygningen tilbygget bolig i 1911. Ifølge Banedata 2004 ble statusen oppgradert fra stoppested til stasjon i 1916. I 1920-årene hadde stasjonen to gjennomgående spor og et buttspor som senere ble fjernet. I tillegg til vanlig trafikk betjente stasjonen poståpneri, to bakerier, sagbruk, brenneri, frørenseiri og mølle. Uthus med privet og vedskjul ble i 1956 revet og erstattet med nytt tilsvarende på vestsiden.

Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963, samme år som Gjøvikbanen ble elektrifisert, og Kolbu ble sammen med Bøverbru, Lena og Skreia nedlagt som stasjon i sikkerhetsmessig henseende den 15. september. Godstrafikken på banen fortsatte frem til 1987, da banens standard var uforsvarlig dårlig. Etter nedleggelsen (formodentlig) ble stasjonsbygningen solgt. 17. juli 2004 brant den, det vil si bolig- og ekspedisjonsdelen. Godshusdelen står fortsatt (samt det jeg oppfatter som uthuset litt lenger vest). Fasaden ser ut til å være endret noe etter 2007, da Aspenberg fotograferte bygningen, som da hadde en bue under mønet som ikke lenger er der. Formodentlig er bygningen satt i stand. På branntidspunktet inneholdt denne delen et verksted.

Plattformen er på sørøstsiden av godshuset, og det ser ut til at en tursti går over den. Sporene gikk imellom disse. Banens trasé lar seg lett følge i området, selv om sporene er fjernet.

Kolbu stasjon lå 9,07 km fra Reinsvoll, 115,72 km fra Oslo og 287 moh. Også Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om stasjonen.

Bøverbru stasjon

Bøverbru stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble oppdgradert til stasjon i 1916, ifølge Banedata 2004. Dette er en status den skal ha mistet i 1963, da persontrafikken ble nedlagt, og det fortelles videre om slutt på bemanning i 1982. Jeg tolker det slik at godstrafikken her sluttet noen år før den ble nedlagt på banen som sådan i 1987. Det er ingen spor ved stasjonsbygningen, men rester av spor finnes litt nærmere Reinsvoll, på sørsiden av fylkevei 246.

Ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og er fra da banen åpnet. Ifølge Banedata fikk den tilbygget bolig i 1916 og ble solgt i 1985. I dag huser den en brukt- og antikvitetsforretning.

Bøverbru stasjon er 3,99 km fra Reinsvoll, 17,98 km fra Skreia, 110,58 km fra Oslo og 361 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Kraby stasjon

Kraby stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble nedgradert til holdeplass i 1963, da persontrafikken generelt ble nedlagt på banen. Banedata 2004 opplyser imidlertid at Kraby var betjent i en overgangsfase på grunn av ekspedisjon for Postverket. Godstrafikken for banen ble som kjent nedlagt i 1987, og sporene i området er revet opp.

Den relativt beskjedne ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due. Den er fra da banen åpnet, og ser ut til å være bevart i god stand. Så fikk da også Anna Christine Årstad Fortidsminneforeningens vernepris for sitt restaureringsarbeid i 2002, jubileumsåret for det som aldri ble noe egentlig jubileum. NRK-oppslaget forteller mer fra stasjonens historie. I dag ligger stasjonsbygningen med uthus/privet litt for seg selv langs den tidligere traseen, som nå er gang- og sykkelvei. Denne krysser blant annet fylkesvei 74 og kan formodentlig følges et godt stykke i begge retninger fra det nedlagte stoppestedet. Bygningene ligger på sørsiden av sportraseen, men også på nordsiden er det rester av lasterampe.

Et skilt på bygningen samt Banedata 2004 forteller at vi er 16,12 km fra Reinsvoll, 5,85 km fra Skreia, ca. 33 km fra Gjøvik, 122,77 km fra Oslo og 218 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Tettere innpå

Fra motsatt side

Østfra

Vestfra

Uthus/privet

Rester av lasterampe på nordsiden

Lena stasjon

Som andre steder ved Skreiabanen åpnet Lena stoppested i 1902. Wikipedia forteller at NSB gav stasjonen navn etter elven Lena, og at dette navnet så ble brukt også for tettstedet. Status ble oppgradert til stasjon i 1916. Det var slutt på persontrafikken i 1963 og på godstrafikken i 1987, før banen ble fomelt nedlagt i desember 1988.

Lena hadde opprinnelig en relativt lav stasjonsbygning av omtrent samme type som på Kraby stasjon. Den ble senere bygget om til godshus, og i dag forkynner et skilt at huset nå brukes som grendehus og ungdomskafé. Stasjonen fikk i 1913 ny ekspedisjonsbygning i form av det høye huset vi ser på bildet over, tegnet av Gudmund Hoel og Jens Flor ved NSBs arkitektkontor. Stasjonsbygningen ser nå ut til å gjøre tjeneste som drosjesentral. Ved Lena var det tidligere også sidespor til Lena meieri.

Ifølge skilting på stedet er stasjonen 7,9 km fra Skreia, 120,7 km fra Kristiania og 229,4 moh, og vi kan legge til 14,04 km fra Reinsvoll. Andre oppslag om Lena stasjon er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Ellers anbefales boken om Gjøvikbanen (Baneforlaget, 2009) for den som vil vite mer.

Alternativ vinkel

Stasjonsbygg, så godshus, nå ungdomskafé

Byggeplass 2014

Skreia stasjon

Skreia stasjon åpnet med Skreiabanen i 1902 og var endestasjon i hele banens levetid. Som nevnt i andre sammenhenger var det slutt på persontrafikken i 1963 og på godstrafikken i 1987, og banen ble formelt nedlagt i februar 1988.

Stasjonsanlegget på Skreia er det mest omfattende på hele banen. Det skal være tegnet av Paul Due. Selve stasjonsbygningen huser i disse dager gave- og interiørbutikken Leonoras rom. Ellers omfatter det tidligere stasjonsområdet uthus, godshus, lokstall og vognremisse (vognhall), alt tegnet av samme arkitekt og oppført til åpningen — samt bygninger som har kommet til senere. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) brukes uthuset som lager og overnattingsrom, godshuset som lager, lokstallen som lager og garasje og vognremissen som lager, uten at jeg har kunnet bringe på det rene om dette fortsatt er riktig.

Sporene er beholdt i stasjonsområdet, som ser ut til å være et populært samlingspunkt og åsted for mange typer arrangementer. Funn på nettet vitner blant annet om veteranbiltreff, mopedløp og ridearrangement.

Skreia stasjon er 21,97 km fra Reinsvoll og 128,62 km fra Oslo regnet langs Skreiabanens trasé. Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Reinsvoll stasjon

Reinsvolden stoppested på Gjøvikbanen åpnet i 1901 og skiftet navn til Reinsvold i 1902 og Reinsvoll i 1921. Status ble oppgradert til stasjon ved den offisielle åpningen i 1902.

Det har vært litt uklart hvem som tegnet stasjonsbygningen på Reinsvoll. Litteraturen har gjerne gitt Paul Due æren, men forfatterne av boken om Gjøvikbanen (Baneforlaget, 2009) mener at det er sønnen, Paul Armin Due, som står bak. Dette stemmer godt med bygningens jugendstil. Denne bygningen er omgitt av privet og uthus. Flere steder avbildes også et godshus som undertegnede ikke har observert på stedet, skjønt det står på en liste hos Rom eiendom.

Skreiabanen (åpnet 1902, nedlagt 1987) gikk herfra. Det sies at mye av trafikken på stasjonen forsvant med nedleggelsen av persontrafikken på Skreiabanen i 1963. Reinsvoll ble ubetjent i 1990 og nedgradert til holdeplass i 1991. Det ser ikke ut til at de reisende tilbys venterom, og det er heller ingen billettautomat her.

Vi befinner oss 106,65 km fra Oslo S. 356,1 moh. Det er oppslag om holdeplassen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Skreiabanen

Skreia stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Skreiabanen åpnet i 1902, men rakk aldri å fylle hundre år. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1963 og godstrafikken i 1987, og i februar 1988 ble banen formelt nedlagt. I dag er det meste av skinnegangen fra Reinsvoll til Skreia fjernet, men det finnes noen rester her og der.

Skreia stasjon ble tegnet av Paul Due, mens de opprinnelige mellomstasjonsbygningene ble tegnet av sønnen Paul Armin Due. Lena har imidlertid fått ny bygning etter det, og Kolbu stasjon brant i 2004. Bilitt og Vennevoll er for lengst borte, men er dokumentert i litteratur andre steder.

Her er en skildring av en tur langs deler av banen. Banen og dens stasjoner er ellers omtalt hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Store Norske og Nebysamlingene. Ellers anbefales boken om Gjøvikbanen for den som vil vite mer om Skreiabanen.

Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Bøverbru: 1, 2, 3
Narum: Digitalt museum
Kolbu: 1991; 2016; historiske bilder: 1, 2
Lena: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Kraby: 1, 2; 1991; historiske bilder: 1
Bilitt: Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Digitalt museum
Vennevoll: Norsk jernbaneklubb, Digitalt museum
Skreia: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Andre bilder fra banen: Skinner ved Bøverbru

Annonse