Viser arkivet for stikkord sidespor

Gransherad stasjon

Gransherad stasjon åpnet den 9. august 1909 sammen med Tinnosbanen og Rjukanbanen, skjønt banen ble visstnok tatt i bruk allerede fra den 18. februar. Før 1922 ble navnet skrevet «Gransherred». Statusen ble nedgradert til stoppested den 10. juni 1968 og holdeplass 1. august samme år. Det var slutt på trafikken i 1991, men Gransherad er fortsatt oppført med status sidespor i 2016-utgaven av Jernbaneverkets Network Statement.

Stasjonsbygningen var en ombygget brakke som ble besluttet revet. Det sies imidlertid at han som fikk rivingsoppdraget, forelsket seg i bygningen og fikk flytte den hjem til Hørte i Sauherad. Dette skal ifølge ifølge «Banedata 2004» ha skjedd i 1986, og Norsk jernbaneklubb har et bilde av den i Sauherad fra 1989.

Nord for sporene i østkant av sidesporet står stasjonsmesterboligen. Ved første øyekast kan den forveksles med stasjonsbygningen, men det er forskjeller i detaljene. NJK har bilder av den fra 1988 og 2003. Den er fredet, og ifølge NRK er det bevilget midler til istandsetting, men bygningen er i svært dårlig stand. Eldre bilder fra stasjonsområdet finnes bl.a. her og her, og med billedsøk på nettet kan du finne flere.

I stasjonsområdet i dag ser vi først og fremst noen morkne rester av en treplattform mellom sporene inni skogen, og kryssingssporet er ikke komplett. Mellom trærne står dessuten et falleferdig leskur. Stasjonsskiltet er flyttet over på det lokale husflidslagets bygning sør for planovergangen vest for stasjonen.

Gransherad stasjon var 170,45 km fra Oslo V (via Sørlandsbanen og Bratsbergbanen) og 187 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Boken om Rjukanbanen har også litt stoff om driften av banen.

Leskuret har ikke vært brukt på en stund.

Gransherad husflidslag har overtatt stasjonsskiltet.

Planovergang vest for stasjonen.

Frya industrispor

Hit, men ikke lenger: Sidesporet ender rett vest for Frya.

Det er lett å glemme at mye av jernbaneutbyggingen skyldes forskjellige former for industridrift, som ofte utgjorde en vesentlig del av det økonomiske grunnlaget for jernbanen. Langs banene finner vi en rekke sidespor til forskjellige bedrifter, men ikke alle er i bruk i dag. Elven Frya danner grensen mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner. Mye av bebyggelsen i området ligger på Sør-Fron-siden, mens Frya industriområde er i Ringebu.

Ved 246,79 km tar et sidespor av fra Dovrebanen — eller tok, for det er ikke så mye trafikk her i dag. Sporet er for en stor del gjengrodd, men ikke fjernet. Det går langs Fryavegen, mellom Frya flyplass (også kalt Ringebu flyplass) og Frya leir (nedlagt militærleir der det ble holdt russiske fanger under krigen; nå er det motell, camping mm. på stedet). Blant bedrifter ellers i området er et Tine-meieri som produserer bl.a. yoghurt og rømme, samt en nedlagt kornsilo (jf. GD). Se også denne reportasjen.

Det nedlagte industrisporet krysser Frya parallelt med hovedsporet, men så er det slutt. Ellers finnes enkelte ting også langs hovedsporet for jernbaneinteresserte, deriblant en vokterbolig ved 247,55 km, bro over Frya ved 247,69 km og en banebu ved 247,72 km. Ved 248,63 km, altså på Sør-Fron-siden, ble Frya stoppested anlagt i 1926, for så å bli nedgradert til holdeplass i 1959 og nedlagt i 1966. Undertegnede har ikke sett rester etter holdeplassen, men har heller ikke speidet langs sporet, som så vidt jeg husker, er inngjerdet.

Også Jernbane.net har bilder fra det nedlagte industrisporet.

Odnes stasjon

Stasjonen lå formodentlig bak til høyre der et sted.

Valdresbanens laveste punkt er ved Odnes stasjon. Stasjonen åpnet med banen i 1902, og navnet ble skrevet Odnæs det første året eller så. Stasjonens plassering ser ut til å ha vært like øst for der bildene er tatt, helt inntil Land sag og høvleri, men det er privat eiendom. I dag er stasjonsbygningen borte vekk. Odnes ble nedgradert til holdeplass i 1968 og til sidespor ved (mer eller mindre) driftsstopp på banen.

Det foreligger litt avvikende fremstillinger av stasjonsbygningens historie. Den skal ha stått klar til åpningen av banen, men ifølge boken om Valdresbanen ble den gamle bygningen revet da NSB overtok driften, og ny bygning ble oppført. Dette bekreftes riktignok ikke i «Banedata 2004» og heller ikke hos Arkivnett Oppland, som forteller om en laftet bygning på 55 kvadratmeter. Dette ble senere utvidet med et venterom på 4,35 kvm. Bygningen brant i 2001, ifølge Banedata.

Odnes skal ha hatt større betydning før jernbanens tid, da det var båtanløp med skifte til hest eller omvendt. Siden overtok Dokka som lokalt sentrum. Land sag og høvleri har holdt det gående også etter at Valdresbanen, men er det fortsatt drift? Lokalavisen meldte i februar 2013 om fare for tap av arbeidsplasser, og i mars ble anlegget meldt nedlagt. I april ble det så meldt at drift skulle igangsettes igjen, uten at noe mer er meldt. En båtforening holder til like ved. En tilfeldig besøkende ser først og fremst et stengt fabrikkområde og en planovergang over et enkeltspor som er i ferd med å gro litt igjen. Det er ikke bedre nærmere Dokka.

Odnes stasjon er 140,20 km fra Oslo S og 139 moh. Norsk jernbaneklubb har flere bilder av stasjonsbygningen i sitt oppslag, og det gjelder også Jernbane.net.

Rollag stasjon

Livsløpet til Rollag stasjon følger Numedalsbanen: Åpning i 1927, nedleggelse av persontrafikken ved årsskiftet 1988-89. Statusen var stoppested før 1929, og i 1971 ble den nedgradert til holdeplass. Ifølge «Banedata 2004» er den i dag (dvs. per 2004) sidespor. Stasjonsbygningen ble oppført i 1924, og den ble naturligvis tegnet ved NSBs arkitektkontor. Boken «Neste stasjon» krediterer i den forbindelse kontorets leder Gudmund Hoel. Det finnes også et uthus. Bygningene er åpenbart malt om på 2000-tallet. På motsatt side av sporet er noe som ser ut som et litt slitent vedskjul, og litt bortenfor er et system med lastevinsjer fra den gang gods ble lastet om her.

Et skilt på stedet forteller at stasjonsbygningen huser en kafé, og sittegrupper på perrongen med bord og stoler er laget etter en slags byggeplasstema. Stasjonsbygning og uthus ser ut til å være greit vedlikeholdt, mens det gror igjen litt (om ikke dramatisk) i skinnegangen. Buttsporet (?) ser ut som det sjangler litt, og det står en gammel Robel (?) der. Det går visstnok sporadiske godstog og turisttog mellom Kongsberg og Rollag.

Rollag stasjon / holdeplass / sidespor er 47,80 km fra Kongsberg, 147,17 km fra Oslo V og 205 moh. Oppslag finnes også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Gvammen.net.

Planovergang over Martodden sidespor til Dovrebanen, som ikke er plagsomt trafikkert med tog. Like borti veien er det fornøyelig nok en vei som heter Fjordgløttvegen.

Martodden sidespor tar av fra Dovrebanen på Storhamar, omtrent der Nystuvegen går i undergang under linjen (ved 129,41 km, ifølge Banedata 2004). Etter en port som til vanlig er låst, går sporet i bue og følger Birkebeinervegen forbi bl.a. Narmo betong, Thune produkter og K.A. Rasmussen. Like før sistnevnte skrår sporet over veien. Nede ved Strandvegen går det inn på Jernbanemuseets område omtrent ved stallen til Dovregubben.

Låst port

Vi svinger hit

Vi svinger dit

Birkebeinervegen krysses

Forbi K.A. Rasmussen

Granli stasjon

Granli stasjon på Grensebanen (forlengelsen av Kongsvingerbanen mot Sverige) åpnet som stoppested i 1898 og fikk stasjonsstatus i 1919. Granli ble ubetjent stoppested i 1967 og ble nedlagt i 1986. Utover dette er de vanlige jernbanenettstedene sparsomme med opplysninger, til og med når det gjelder arkitekt. Vi får vel anta at det dreier seg om Georg Bull, siden han har tegnet de andre stasjonene på Grensebanen.

Vi befinner oss i Kongsvinger kommune, like sørøst for Kongsvinger by, 107,07 km fra Oslo S og 149,6 moh. Ved 107,15 km går det et sidespor til Gropa grustak. Ved stasjonen står det for tiden bare én bygning. På et par eldre bilder hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net er det navneskilt på dette bygget, så vi får anta at det var stasjonsbygning, selv om det ellers kan minne litt om et godshus.

Ingen tog stopper her for å ta med passasjerer, altså. Det er bare ett gjennomgående spor ved stasjonen, mens det nevnte sidesporet er rett sør for stasjonen.

Gropa sidespor

Annonse