Viser arkivet for stikkord sørtrøndelag

Stavne-Legangenbanen

Stavne har gitt navn til Stavne-Leangenbanen, men Stavne stasjon ligger ikke på denne grenen, som tar av fra Størenbanen og møter Meråkerbanen ved Leangen stasjon.

Stavne-Leangenbanen i Trondheim er en kuriositet i vår jernbanehistorie. Den ble påbegynt under krigen etter tysk initiativ og var tenkt som et alternativ i tilfelle sabotasjeaksjoner. Ved krigens slutt var den bare halvveis fullført, ikke minst fordi arbeidet med å sprenge den 2,8 km lange Tyholttunnelen var krevende. Banen er 5,8 km lang og ble åpnet først i 1957, men den ser aldri ut til å ha hatt spesielt stor betydning. Den er ikke elektrifisert, men det går visstnok godstrafikk over den.

Lerkendal (åpnet 1988) er eneste egne holdeplass for passasjertrafikk. Det dreier seg om lokaltog via Marienborg og Trondheim S til Steinkjer. (Som sådan stopper de altså også ved Marienborg og Leangen, men de går ikke gjennom tunnelen.)

Det ser ut til at det i 2011-12 ble utført større byggearbeider med bl.a. ny bro, og det ble i den forbindelse søkt om og gitt visse dispensasjoner fra lokale reguleringsplaner.

Banen er omtalt i bøkene «Banedata 2004» og «Glemte spor». Det finnes også oppslag om den i Wikipedia (historisk fremstilling med kart) samt hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, og Jernbanemuseet har laget et Facebook-oppslag om banen. Ved hjelp av nettsøk (f.eks. her) kan man finne gamle bilder fra strekningen.

Marienborg
Lerkendal
Leangen; historisk bilde

  • ELVERUM
  • JERN JESSHEIM
  • JERN GEILO
  • jern singsås

Oppdal stasjon

Oppdal stasjon (Opdal inntil 1946) åpnet ifølge de fleste kilder med fullføringen av Dovrebanen i 1921, skjønt strekningen Støren-Oppdal skal ha blitt fullført et par år tidligere, og årstallet over døren her er 1917. Vi befinner oss 429,28 km fra Oslo og 544,9 moh, ifølge Jernbaneverket.

Bygningene ved stasjonen ble ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) tegnet ved NSBs arkitektkontor, som i dette tilfellet opererte med en spesialtegnet type istedenfor de mer standardiserte stasjonsbygningene som er vanlige ellers på strekningen. Bygningene forvaltes i dag av Rom eiendom, som har oppslag om stasjonsbygningen og godshuset. Jernbaneverkets oppslag tar for seg servicefunksjoner på stedet. Disse inkluderer venterom med billettautomat. Det skal ifølge «Banedata 2004» finnes både vanntårn og svingskive på Oppdal.

Her stopper alt som kan krype og gå av tog på Dovrebanen, og det er også et morgentog til Trondheim som starter her. For øvrig er rutetider å finne hos NSB og i Jernbaneverkets oppslag om stasjonen. Stasjonen ble fjernstyrt i 1968.

Det finnes oppslag om Oppdal stasjon også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og NSB. Dessuten er stasjonen tatt med i oversikter over Dovrebanen hos Nebysamlingene og Dovrebanen.com.

Ulsberg stasjon

Ulsberg stasjon åpnet i 1921 med fullføringen av Dovrebanen. Stasjonen er i Rennebu kommune, omtrent der riksvei 3 fra Østerdalen møter E6, 455,17 km fra Oslo S.

Ifølge «Banedata 2004» ble stasjonen fjernstyrt i 1968 og ubetjent i 1978, og mistet passasjertrafikken i 1989. Så skal det igjen ha vært passasjertrafikk fra 1993 til 2000. I dag brukes stasjonen bare til kryssing.

Stasjonsanlegget, som forvaltes av Rom eiendom, omfatter i dag stasjonsbygning og godshus, og det er altså dobbeltspor for kryssing her samt rester av plattform som ikke lenger brukes. Et par gamle bilder her viser imidlertid også et annet bygg (uthus/privet?) ved siden av stasjonsbygningen. Et eldre bilde hos NJK viser dessuten at det var flere spor her før, bl.a. ved godshuset, som i dag ligger litt tilbaketrukket fra sporene. Et bilde her viser også et bobleskur på plattformen. Dette oppslaget kan tyde på at det har vært poståpneri her en gang i tiden.

Ifølge Banedata er stasjonsanlegget tegnet ved NSBs NSBs arkitektkontor, og både Jens Flor og Gudmund Hoel nevnes i den forbindelse. Dekoren er typisk nok noe enklere enn for Erik Glosimodts stasjonsbygninger litt lenger sør. Like sør for stasjon ligger et okergult hus som plasseringsmessig kunne tenkes å være vokterbolig, men jeg har ikke funnet noe i litteraturen som tyder på at det er det. Det var en elgpåkjørsel ved stasjonen kvelden før bildene her ble tatt.

Det finnes oppslag om Ulsberg stasjon også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, mens Wikipedia og Store Norske nøyer seg med korte oppslag om stedet Ulsberg. Stasjonen figurerer også på oppslagssider om Dovrebanen i Nebysamlingene og på Dovrebanen.com.

Drivstua stasjon

Drivstua stasjon på Dovrebanen ble åpnet i 1921, fjernstyrt i 1968, nedlagt i 1986 og fredet i 1997. Den ligger 407,12 km fra Oslo og 690,7 moh. Selve stasjonsanlegget består av stasjonsbygning og kombinert godshus/uthus samt en lokstall (like nord for stasjonen). Det finnes også en vokterbolig ved 406,9 km (ca. 200 m lenger sør).

Det var de tørre tall, men det er ikke noe tørt ved dette stasjonsanlegget, som føyer seg pent inn i rekken av Erik Glosimodts nasjonalromantiske stasjonsanlegg på Dovrefjell (skjønt han tegnet nok ikke lokstallen). Lenge etter nedleggelsen er de turistattraksjoner som oppsøkes av folk langt utenfor jernbanenerdenes rekker. Ved Drivstua er det en fjellstue (se også nettsted; advarsel: lyd!) som lå der lenge før stasjonen, og to av bygningene der har vært fredet siden 1923.

Det finnes ellers oppslag om Drivstua stasjon hos Wikipedia, Nebysamlingene (stasjon, vokterbolig), Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net (bilder av lokstall i baneoppslaget) samt i jernbanelitteratur i bokform.

Fagerhaug stasjon

Fagerhaug stasjon på Dovrebanen ligger et stykke nord for Oppdal, men i samme kommune, og 441,35 km fra Oslo. Stasjonen åpnet i 1921 med fullføringen av Dovrebanen, og bygningene ble tegnet av NSBs arkitektkontor og signert Jens Flor. Dette var ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) den minste stasjonstypen for denne strekningen, en type som også ble brukt ved Snøan, Garli, Driva og Engan, i tillegg til at nokså like bygninger ble oppført på Bratsbergbanen / Sørlandsbanen, Sunnan-Grongbanen (Nordlandsbanen) og Raumabanen.

Anlegget ser ut til å bestå av stasjonsbygning, uthus/godshus og privet. I tillegg er det en vokterbolig med uthus litt lenger sør (ved 439,92 km, avbildet i baneoppslaget på Jernbane.net).

Det er ikke lenger togstopp her, men det er dobbeltspor, og togene krysser. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Engan stasjon

Engan stasjon på Dovrebanen lå et stykke sør for tettstedet Oppdal, i et område med mange skiferbrudd, 415,94 km fra Oslo og 620,39 moh. Stasjonen (eller stoppestedet) åpnet i 1921 og ble nedlagt den 22. mars 1971. Norsk jernbaneklubb har bilder av bygningen slik den så ut da den stod på Engan.

Ifølge Dovrebanen.com ble bygningen etter nedleggelsen tatt ned og gjenoppført i noe endret skikkelse ved Halsetløkka camping nord for Oppdal, der bildene her er tatt (men kartmarkeringen er i stasjonsområdet). Hvis man sammenligner disse med bildene hos NJK, er det nærliggende å konkudere med at bygningen også opprinnelig var laftet, men at den tidligere hadde utvendig panel som ikke ble lagt på etter gjenoppbyggingen.

I vinduet på Halsetløkka er det også et veiskilt som peker mot Engan stasjon, og et som peker mot Oppdal, begge trolig fra det gamle stasjonsområdet. Boken «Neste stasjon» kan tolkes slik at stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert av Jens Flor, og den sies å være av minste type for banestrekningen (sammen med Fagerhaug, Driva, Garli og Snøan).

Vokterboligen står fortsatt på opprinnelig sted, 60 meter nord for der stasjonsbygningen stod (altså ved 416 km). Det er ikke lenger dobbeltspor og togkryssing ved Engan.

Det finnes oppslag om Engan stasjon på Jernbane.net (samt bilder av vokterboligen i baneoppslaget). Dessuten står det litt om stasjonen her.

Utsikt mot Trondheim over planovergang på nordsiden av Ler stasjon. Her er det en enkel varsellampe.

Det er ingen bom ved planovergangen i nordkant av Ler stasjon på Dovrebanen, bare denne varsellampen. Et ikke uvanlig fenomen ved planloverganger i Sør-Trøndelag.

Thamshavnbanen

Thamshavnbanen er et stykke trøndersk jernbanehistorie som nå er museum. Den ble anlagt primært for å frakte kis fra gruvene ved Løkken Verk til Thamshavn ved Orkanger, gjennom den fagre Orkdalen. Banen åpnet i 1908 og skal ha vært den første i landet med elektrisk drift. Den er også, ifølge Nils Carl Aspenberg («Glemte spor», s. 257), Norges eneste jernbane med sporvidde 1000 mm, og den ble ombygget til normalspor og så tilbake til smalspor.

Det var en viss dramatikk knyttet til banen under den annen verdenskrig. Kisproduksjonen var viktig for tyskerne, og det var flere sabotasjeaksjoner, hvorav den ene er dokumentert med bilder på Orkla industrimuseum. NRK har flere ganger i løpet av 2011 sendt en dokumentar om dette. Den tar også for seg forholdet mellom Orkla og okkupasjonsmakten.

Person- og godstrafikken ble nedlagt i 1963. Kistransporten fikk ulønnsomme volumer på 1970-tallet og ble nedlagt i 1974. Det sies også at videre produksjon ville ha krevd anskaffelse av nye lokomotiver, noe som ville ha vært en ytterligere hemsko for lønnsomheten. En stund hadde man imidlertid håp om gjenoppstarting av driften. Orkla tok vare på vognmateriellet, og stasjonsbygningene er relativt intakte.

Nesten ti år etter nedleggelsen begynte museumsdriften, først mellom Løkken og Svorkmo i 1983, etterhvert forlenget ned til Bårdshaug. Museumsbanen dekker nå 22 av de opprinnelige 25 kilometerne. På den nederste delen er skinnegangen revet opp og strømforsyningen fjernet, skjønt Orkanger stasjon ble fredet av Riksantikvaren i 1997. I desember 2013 meldes det fra Riksantikvaren at også selve banen er fredet.

Fremstillingen her bygger hovedsakelig på Wikipedia. Ellers har Orkla industrimuseum et nyttig oppslag om banen med bl.a. en oversikt over stasjonene. Andre oppslag om banen finnes hos Thamshavnsbanens venner, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb og Norway.com. Ta ellers en titt på denne skildringen av en sykkeltur langs banen. Dessuten finnes det videoer fra banen på Youtube. Se særlig dette Norge Rundt-innslaget fra 1979. Den som vil lese mer om banen, kan slå opp i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994).

Løkken: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Svorkmo: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Fannrem: 1, 2, 3, 4
Bårdshaug: 1, 2, 3
Orkanger: 1, 2, 3; historiske: 1, 2
Thamshavn: historiske bilder: 1, 2
Langs banen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2

(Se også albumet Planoverganger)

Annonse