Viser arkivet for stikkord romeiendom

Nodeland stasjon

Nodeland er et ganske typisk eksempel på en stasjon som har en “gammel” stasjonsbygning, men som er oppgradert relativt nylig i samsvar med våre tiders krav. Så fryktelig gammel er ikke denne stasjonen: Den ligger langs den siste delen av Sørlandsbanen som åpnet — nærmere bestemt i 1943, mens strekningen fra Moi og vestover ble lagt om til normalspor året etter.

Stasjonbygningen (som har skiftet farge på 2000-tallet) ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført året før åpningen. Etter en oppgradering som ble fullført i 2012, brukes imidlertid leskur. Stasjonen har ved oppgraderingen fått ordentlig kryssingsspor og plattformer på hver side. Det kreves riktignok en god del trasking eller trilling for å komme seg mellom plattformene. Østgående tog går i spor 1 og vestgående i spor 2. Her er det ubetjent og ikke all verden av bekvemmeligheter, men det finnes parkering, sykkelstativer og plasser for lading av el-biler. Brukes den gamle stasjonsbygningen som hotell?

Nodeland stasjon er 375,29 km fra Oslo og 25 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (baneoppslaget; bla nedover på siden), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Mot Kristiansand

Leskur, men ikke noe venterom

Mot Stavanger

Mosby stasjon

Stasjonsanlegget på Mosby ble tegnet av Paul Due og oppført til åpningen av nedre del av Setesdalsbanen i 1895. Det er mulig at opprinnelig formell status er ukjent, for Banedata 2004 konstaterer bare at Mosby hadde status som stasjon per 1938 og fikk sikringsanlegg i 1939. Dette hadde sammenheng med fremførelsen av Sørlandsbanen til Kristiansand (det vil si anleggelse av spor fra Nelaug til Grovane og ombygging fra smalspor til normalspor mellom Grovane og Kristiansand).

Fra 1970 av rapporteres det om varierende status: nedgradering til holdeplass, slutt på persontrafikk, nedleggelse, holdeplasstatus igjen osv. til nedleggelse 15. august 1995. Stasjonsbygningen huser i dag en elektroforretning og en frisør. Ellers redegjør Wikipedia for bygningshistorien på stedet. I 2008 skrev NRK om planer om en syv etasjers høyblokk og en tre etasjers lavblokk nær stasjonen, men undertegnede observerte ikke noe slikt ved fotografering på stedet.

Mosby stasjon er 355,52 km fra Oslo og 7 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Gulsvik stasjon

Gulsvik stasjon har ikke persontrafikk i dag, men det er en viktig stasjon i Bergensbanens historie. Den 21. desember 1907 åpnet banen hit vestfra (skjønt strekningen Geilo-Myrdal åpnet først i juni året etter), og Gulsvik var endestasjon et par år før banen ble fullført. I denne perioden var det dampskipsforbindelse østover med Krøderen stasjon i motsatt ende av innsjøen med samme navn, og det ble anlagt et spor ned til bryggen i den forbindelse. Sporet skal senere ha blitt brukt for Gulsvik Sag. Gulsvik stasjon mistet persontrafikken i 1982 og ble fjernstyrt i 1986, og i 1994 var det også slutt på godstrafikken.

Bygningene her er som ellers på strekningen tegnet av Paul Armin Due. Det er en rekke hus i tillegg til selve stasjonsbygningen, så det er ikke godt å vite hva som er opprinnelig del av anlegget, selv om det meste er malt i samme farger. Stasjonsbygningen, som er av Sirnestypen, er på nordøstsiden av sporet. Ved siden av i retning Bergen er et halvanennetasjes hus, og mot Hønefoss er det to enetasjeshus, hvorav det ene vel har vært privet / uthus. Bortenfor dette igjen er noe som er ut som godshus. Det er også et par bygninger på den andre siden av sporene, inkludert en lokstall, og det er flere sidespor / buttspor her. De er neppe brukt særlig mye i dag, selv om det ser ut til at togene krysser. Et gjerde langs plattformen hindrer ferdsel ut på sporet, der togene formodentlig passerer i relativt stor fart. Nils Carl Aspenberg sier i boken «Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen» (som anbefales for den som vil vite mer om banen og stasjonen) at det trolig har vært en provisorisk svingskive her i den perioden Gulsvik var endestasjon. Alternativet ville ha vært å rygge lokomotivene helt til Nesbyen.

Gulsvik stasjon er 140,78 km fra Oslo regnet over Roa (175,42 km over Drammen) og 145,6 moh.

Også Terra Buskerud, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom har oppslag om stasjonen, og det er omtale i Banedata 2004.

Sannidal stasjon

Sannidal stasjonsbygning ble oppført i 1926, ifølge «Banedata 2004», som ikke sier noe om arkitekt. «Neste stasjon» konstaterer at bygningen er tegnet spesielt for banen, i motsetning til enkelte andre stasjoner, som har fått vanlig Veggli-bygning. Kragerøbanen ble høytidelig åpnet den 1. desember 1927 og fikk vanlig drift fra dagen etter. Den ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89. Sannidal ble nedgradert til holdeplass i 1971, og stasjonsbygningen huser i dag en frisørsalong samt boliger. Et godshus/uthus som stod der i 1991, er nå revet.

Ifølge Banedata er det skinnegang fra Neslandsvatn og ned til Sannidal. Det er det ikke i dag, men gamle bilder tyder på at det var det ihvertfall til ca. 2005. (Muligens til 2008, da det var mye veiarbeid i området.) Ved Farsjø er det imidlertid så gjengrodd at det ikke er godt å vite hvordan skinnegangen er på sørsiden, og hvis Statens kartverk er noe å gå etter, fortsetter skinnegangen bare til sørenden av Tyvann. Området rundt Sannidal stasjon bærer preg av oppgradering av veinettet. Stasjonsbygningen ligger like ved en rundkjøring, og fylkesvei 38 følger nå det som før var jernbanetrasé, og forsvinner like sør for stasjonen inn i Vadfoss tunnel, som tidligere var jernbanetunnel. Tidligere fulgte riksveien (som det da var) Sannidalsveien i sikksakk forbi stasjonsbygningen på den andre siden.

Sannidal stasjon ligger/lå 239 km og 36 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom — og ganske sikkert andre steder. Gamle bilder finnes blant annet her og her.

Gulskogen stasjon

Gulskogen stoppested åpnet i 1868, et par år etter at Randsfjordbanen åpnet fra Drammen til Vikersund, men samme år som den ble forlenget til Randsfjord. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1873, fikk sikringsanlegg i 1932 og ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet i 1978. I 1994 fikk stasjonen tilbake billettsalg. Alt dette står å lese i «Banedata 2004». I 1868 fikk Gulskogen en stasjonsbygning som var tegnet av Georg Bull, men den er siden revet. Den nybarokke teglbygningen vi ser nå, er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og stod klar i 1915. Litteratur jeg har sett, sier ingenting om hvem som har tegnet godshuset, men i våre dager ønsker Jernbaneverket å rive det, mens fylkeskommunen mener det bør tas vare på.

Over her kjører togene på Bergensbanen og Sørlandsbanen, men det er bare lokaltogene på sistnevnte som stopper, det vil si togene mellom Kongsberg og Eidsvoll. Billettsalg er det slutt på, men det finnes billettautomat og venterom med begrensede åpningstider. For øvrig fremgår servicetilbudet av oppslagene hos NSB og Jernbaneverket. Det er undergang til mellomplattformen, men de fleste tog ser ut til å stoppe på spor 1.

I kilometernes rare verden sies Gulskogen stasjon å være 55,27 km fra Oslo, men det er nok fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé, altså via Spikkestad. Høyden over havet er 8 meter. Oppslag om stasjonen finnes også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Rom eiendom og Jernbane.net. Bulls stasjonsbygning er vist på et lite bilde her.

Vestby stasjon

Vestby stasjon åpnet med Smaalensbanen (nå Østfoldbanen) i 1879, og den har mange likhetstrekk med nabostasjonen Ås. Stasjonsbygningen ble tegnet av P.A. Blix og er av normaltype for mellomstasjon annen klasse (148 kvm). Akkurat som på Ås ligger stasjonsbygningen på vestsiden av linjen og hadde noe lengre takutspring i gamle dager. Slik så stasjonen ut som ny. Rundt 1930 så stasjonsbygningen slik ut, og et par år senere var den bygget om og hadde mistet det karakteristiske takutspringet som var å se på mange av Blix’ bygninger. I motsetning til på Ås står godshuset fortsatt nord for stasjonsbygningen. I likhet med Ås har Vestby stasjon fått en gangbro som forbinder plattformene med hverandre.

Stasjonsanlegget ble fjernstyrt i 1972 og ubemannet i 2002. Det har vært linjeomlegginger både nord og sør for Vestby, men det later til at selve Vestby stasjon har opprinnelig plassering. Det er i dag (siden 1996) dobbeltspor på strekningen forbi her, ikke bare i selve stasjonsområdet. Billettsalget skjer gjennom billettautomater, men venterommet er i bruk. Stasjonsbygningen rommer også en kiosk, som det ene bildet viser. Ellers er det bussholdplass, drosjeholdeplass og sykkelstativer ved stasjonen. Bygningsmassen forvaltes i dag av Rom eiendom.

Vestby stasjon er 38,65 km fra Oslo S og 59 moh. Foruten allerede nevnte kilder har Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket og Jernbane.net oppslag om stasjonen.

Borgestad stasjon

Det skal ha vært billettkiosk ved det vi nå kaller Borgestad stasjon, i 1884. Den ble avløst av en stasjonsbygning til åpningen av Bratsbergbanen i 1917. Stasjonen ligger også ved Vestfoldbanen, og i en årrekke mens de to banene hadde forskjellige sporvidder, var det spor med begge vidder forbi stasjonen, som på dette bildet. Før 1917 ble navnet Menstad brukt. Banedata 2004 henviser til NSBs arkitektkontor for stasjonsbygningen uten å oppgi noen enkeltarkitekt. I boken Neste stasjon forbindes imidlertid kontorets leder Gudmund Hoel med Borgestad.

Stasjonen var betjent til 1972. Siden har det vært litt frem og tilbake med persontrafikken. Slutt i 2004, i gang igjen i 2005 og slutt i 2006, ifølge Wikipedia. Høsten 2011-januar 2012 var det arbeider for å utvide hensettingsområdet på Borgestad. Sommeren 2011 var det for øvrig anbudskonkurranse for impregnering av stasjonsbygningens teglfasade og annet vedlikeholdsarbeid.

Borgestad stasjon ligger 186,8 km fra Oslo V, via Kongsberg og Hjuksebø (og over Drammenbanens gamle strekning). Regnet over Vestfoldbanen (men stadig ut fra Oslo V over gamle Drammenbanen) blir kilometerstanden 199,19. Høyden over havet er 9,8 meter. Det er ellers oppslag om stasjonen hos Lokalhistoriewiki, Norsk jernbaneklubb og Rom eiendom.

Drammen stasjon

Drammen er et av landets viktigste jernbaneknutepunkter. Det begynte med Randsfjordbanen, som åpnet fra Drammen til Vikersund i 1866 og ble fullført til Randsfjord i 1868. Siden kom Drammenbanen fra Kristiania i 1872, og i 1881 åpnet Vestfoldbanen (eller Jarlsbergbanen) fra Drammen til Larvik (og videre til Skien året etter). I våre dager går også Bergensbanen over Drammen, langs mye av den traseen som ble kalt (og forsåvidt kalles) Randsfjordbanen.

Den opprinnelige stasjonsbygningen (på hovedbildet) ble tegnet av Georg Bull og hadde opprinnelig to etasjer. Ifølge Artemisia.no ble den oppført i 1863, og stasjonen åpnet altså i 1866. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje på 1920-tallet, og her har man respektert den opprinnelige stilen, i motsetning til i Trondheim, der Balthazar Langes stasjonsbygning fikk en tredjeetasje med andre vinduer. Det sies i boken «Neste stasjon» at bygningen en gang i tiden var forbundet med en vognhall i tre. Denne opprinnelige bygningen huser i dag Peppes pizza, mens dagens stasjonsbygning er tilbygget ved siden av, som ble tegnet av Aasmund Dahl og Arne Henriksen og oppført i 1977.

Jernbanemessig er det mye annet å finne i Drammensområdet enn selve stasjonen, ikke minst den store verkstedsbebyggelsen og alle sporene ved Sundland, som det finnes noen bilder av her i sonen. Dette skal stort sett få hvile i denne omgang. Det kan imidlertid nevnes at det en periode var sporbrudd i Drammen. Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet (1067 mm), før de ble lagt om til normalspor (1435 mm). Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen (som da gikk over Roa til Hønefoss), mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920 og Vestfoldbanen ble normalsporet mange år senere. De som besøker Jernbanemuseet på Hamar, vil se et stillverkshus fra Drammen. Av “historiske” begivenheter ellers kan vi nevne jernbaneulykken i Drammen i 1923.

Nærmere vår egen tid ble plattformene modernisert og fikk nye plattformtak ca. 2005. Det var så en periode med ombygging av spor- og signalanlegg som trakk noe ut i tid. I 2009 begynte imidlertid Flytoget å trafikkere strekningen fra Drammen til Gardermoen. Deretter var det på tide å gjøre noe med bygninger og publikumsområder. Det ble for eksempel meldt om dårlig fremkommelighet for bevegelseshemmede. Stasjonen gjennomgikk en ombygging og oppussing i perioden september 2010 til juni 2011, med åpning 15. juni (under byjubileet). Prosjektet har ifølge Jernbaneverket kostet nærmere 60 millioner kroner. I tillegg svis det av adskillige millioner til opprusting av Strømsø torg like utenfor, og det kan synes som om man endelig er blitt enige om å sette i gang med å bygge parkeringshus ikke så langt unna.

Bulls bygning har fått en litt annen farge enn den har hatt i de senere år. Detaljer omkring utbyggingen ellers er nevnt i diverse medieomtale. Stasjonen har fem spor for passasjertrafikk med undergang (trapp eller trinnfri, ev. med heis) til to plattformer med spor 2-5. Et inntrykk av togavganger og servicetilbud får man hos Jernbaneverket og i NSBs rutetabeller.

Drammen stasjon ligger 42 km fra Oslo S (52,86 km fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé via Spikkestad) og 2,2 moh. Blant andre steder som har oppslag om stasjonen, kan nevnes Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Det finnes dessuten en rekke gamle bilder, tegninger og skisser på denne nettsiden.

Åndalsnes stasjon

Raumabenen ble fullført frem til Åndalsnes i 1924, og her snakker vi om en sterk kandidat til tittelen «Norges flottest beliggende jernbanestasjon». Det er ikke uten grunn at et bilde av denne stasjonen pryder bannerfeltet her i sonen.

Jernbanevirksomheten er spredt over et stort fysisk område i Åndalsnes, og for å få plass til alt har man fylt på med masse i den relativt grunne fjorden. Arbeidet med å ta ut og fylle på masse begynte allerede i 1912, som noe av det første arbeidet i forbindelse med banen. Ellers ble selve stasjonsbygningen og andre bygninger på området oppført i 1924.

Selve stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Den har et tilbygg på vestsiden og rommer i dag forskjellige funksjoner. Ifølge Rom eiendom dreier det seg fra 2009 om Narvesen med post i butikk, Rauma Taxi, Reiselivslaget, NSB Salg, velferdslokaler for NSB-personale samt Jernbaneverket. Ifølge NSB og Jernbaneverket er det billettsalg og venterom her, men ikke billettautomat. Busser stopper rett utenfor.

Før jernbanen (og veien) fra Dombås når selve stasjonen, har den gått i en stor bue og dreid i østlig retning. På vei hit passeres blant annet Øran Vest, der ny godsterminal ble åpnet i 1994 (se flere bilder hos Jernbane.net). På et sidespor ved stasjonen står Togkapellet, en jernbanevogn som er innredet som kapell med alter. Ved siden av går det flere sidespor ut på kaiene.

Fortsetter vi østover fra stasjonen, vil vi passere ting som et anlegg for Hustadmarmor (se også hos Jernbane.net), en vognvekt, svingskive og lokomotivstall. Sistnevnte ble oppført i naturstein høsten 1924 og har saltak tekket med skifer. Den ble brukt som festlokale ved åpningen av banen. I tilbygget er det arbeidsrom og dampkjelerom uten skillevegg imellom. Det ble i sin tid oppført et vannforsyningsanlegg ved stasjonen, men undertegnede har ikke klart å identifisere det.

Til Raumabanens 75-årsjubileum i 1999 ble det avduket et rallarmonument ved stasjonen.

Åndalsnes stasjon ligger 114,24 km fra Dombås, 457,28 km fra Oslo S og 4,2 moh. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (spesielt rikholdig utvalg bilder), Wikipedia og ganske mange andre har oppslag om stasjonen.

Marstein stasjon

Marstein stasjon åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924. Stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Det dreier seg om en kompleks stasjonsbygning med flere funksjoner, slik vi finner de fleste steder langs banen. Litt bortenfor finner vi noe som ser ut som kombinert garasje og uthus. Kanskje kom denne bygningen senere og har ikke hatt med selve stasjonen å gjøre. Ifølge dette oppslaget er det en vokterbolig i nærheten.

Når det gjelder formell status, er det litt uenighet mellom kildene. Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert fra stasjon til stoppested i 1938 og videre til holdeplass i 1964. Det skal så ha blitt slutt på persontrafikken i 1988, og holdeplassen ble nedlagt i 1990. Boken om banen hevder deriomot at statusen var stoppested fra begynnelsen, og at det ble ubetjent fra 1963. Dette nettstedet opererer med nedleggelse i 1992, mens Jernbane.net faktisk hevder at driften ble gjenopprettet det året. Persontrafikken er uansett historie nå.

Et oppslag i Wikipedia gjør et poeng av at Medalen (som betyr Midtdalen) er det korrekte navnet på denne delen av Romsdalen. Stasjonen er anlagt nær gården Marstein og har tatt navn etter den, og så har Veivesenet skiltet det som lokalt stedsnavn. Dermed sier man gjerne også at Kors kirke ligger ved Marstein, mens det aktuelle gårsnavnet der er Monge.

Marstein stasjon er 18,12 km fra Åndalsnes, 96,12 km fra Dombås, 439,16 km fra Oslo S og 65,5 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Rom eiendom, som forvalter stasjonsbygningen, hos Arkivportalen og naturligvis på Raumabanen.net. Det finnes gamle bilder her.

Annonse