Viser arkivet for stikkord raumabanen

  • JERN BRO RAUMA 4
  • Jora bro

Åndalsnes stasjon

Raumabenen ble fullført frem til Åndalsnes i 1924, og her snakker vi om en sterk kandidat til tittelen «Norges flottest beliggende jernbanestasjon». Det er ikke uten grunn at et bilde av denne stasjonen pryder bannerfeltet her i sonen.

Jernbanevirksomheten er spredt over et stort fysisk område i Åndalsnes, og for å få plass til alt har man fylt på med masse i den relativt grunne fjorden. Arbeidet med å ta ut og fylle på masse begynte allerede i 1912, som noe av det første arbeidet i forbindelse med banen. Ellers ble selve stasjonsbygningen og andre bygninger på området oppført i 1924.

Selve stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Den har et tilbygg på vestsiden og rommer i dag forskjellige funksjoner. Ifølge Rom eiendom dreier det seg fra 2009 om Narvesen med post i butikk, Rauma Taxi, Reiselivslaget, NSB Salg, velferdslokaler for NSB-personale samt Jernbaneverket. Ifølge NSB og Jernbaneverket er det billettsalg og venterom her, men ikke billettautomat. Busser stopper rett utenfor.

Før jernbanen (og veien) fra Dombås når selve stasjonen, har den gått i en stor bue og dreid i østlig retning. På vei hit passeres blant annet Øran Vest, der ny godsterminal ble åpnet i 1994 (se flere bilder hos Jernbane.net). På et sidespor ved stasjonen står Togkapellet, en jernbanevogn som er innredet som kapell med alter. Ved siden av går det flere sidespor ut på kaiene.

Fortsetter vi østover fra stasjonen, vil vi passere ting som et anlegg for Hustadmarmor (se også hos Jernbane.net), en vognvekt, svingskive og lokomotivstall. Sistnevnte ble oppført i naturstein høsten 1924 og har saltak tekket med skifer. Den ble brukt som festlokale ved åpningen av banen. I tilbygget er det arbeidsrom og dampkjelerom uten skillevegg imellom. Det ble i sin tid oppført et vannforsyningsanlegg ved stasjonen, men undertegnede har ikke klart å identifisere det.

Til Raumabanens 75-årsjubileum i 1999 ble det avduket et rallarmonument ved stasjonen.

Åndalsnes stasjon ligger 114,24 km fra Dombås, 457,28 km fra Oslo S og 4,2 moh. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (spesielt rikholdig utvalg bilder), Wikipedia og ganske mange andre har oppslag om stasjonen.

Lesjaskog stasjon

Stasjonsbygningen på Lesjaskog ble revet i forbindelse med omlegging av veitraseen for det som nå kalles E136, i 1988-89, men det finnes et bilde av den hos Norsk jernbaneklubb. Stasjonen åpnet den 21. november 1921 med strekningen Dombås-Bjorli. Status ble nedgradert til stoppested ved åpningen av Raumabanen til Åndalsnes i 1924, og Lesjaskog stoppested ble ubetjent i 1964. Jeg forstår NJK slik at det var slutt på persontrafikk her i 1983, men et par andre kilder opererer med nedleggelse i 1990. Ifølge Raumabanen.net er det fortsatt kryssingsspor (250 meter) på stedet, men dette bekreftes ikke av kartet hos Statkart.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Selv om stasjonen nå er historie, hadde den i sin tid en viss betydning for utviklingen av tettstedet Lesjaskog. Denne skildringen tyder også på at stoppestedet var viktig for lokal postombæring.

Lesjaskog er 66,55 km fra Åndalsnes, 47,69 km fra Dombås, 390,73 km fra Oslo og 615,3 moh. Jernbane.net gjengir bl.a. skissetegninger og bilde fra venterommet. Også Arkivnett Oppland og Arkivportalen har oppslag, uten at det fremkommer flere opplysninger. Dessuten finnes et gammelt bilde i Digitalt museum.

Flatmark stasjon

I og med at stasjonsbygningen på Flatmark er revet, er det i seneste laget å få tatt bilder av den, men det er likevel på sin plass med et oppslag om stedet for å komplettere Raumabanen. Norsk jernbaneklubb har et par bilder av stasjonsbygningen, og her er et gammelt bilde av stasjonsbygning og (formodentlig) privet.

Flatmark stoppested åpnet med banen i 1924 og ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til Holdeplass (ubetjent) i 1953, mens det var slutt på persontrafikken i 1988 og holdeplassen ble formelt nedlagt i 1990. Banedata sier at bygningen ble revet i 1987, mens det står 1984 på Raumabanen.net. Et vanntårn som stod her, antas å ha blitt revet på 1970-tallet. Flatmark var ifølge boken «Raumabana» en utpreget kjerringstasjon: Fire av fem stasjonsmestre var kvinner.

Stasjonsbygningen her var av et enklere slag enn de andre på strekningen (se oppslaget om Lesja stasjon). Den ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Det er bare enkeltspor her.

Stoppestedet / holdeplassen lå 26,12 km fra Åndalsnes, 88,48 km fra Dombås, 431,52 km fra Oslo S og 126,65 moh. Digitalt museum har flere bilder av stasjonsbygningen, for eksempel dette. Her er en skildring av stasjonsområdet i disse dager.

Trollveggen stasjon

Det vi nå kaller Trollveggen stasjon, har det meste av sitt liv hatt navn etter og plassering nær et annet fjell, nemlig Romsdalshorn. Romsdalshorn stoppested åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924 og skal ifølge boken «Raumabana» ha vært en utpreget kjerringstasjon (drevet av kvinner, som var billigere arbeidskraft). Den ble nedgradert til (ubetjent) holdeplass i 1953, mistet persontrafikken i 1988 og ble nedlagt i 1990. Det er ikke krysningsspor på stedet, som er 8,03 km fra Åndalsnes, 449,25 km fra Oslo S og 9,45 moh.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette nettstedet tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Til det opprinnelige stasjonsmiljøet hører også en vokterbolig som ifølge boken «Raumabana» er en ominnredet oppsynsmannsbolig fra anleggstiden (hvilket formodentlig ikke er spesielt uvanlig). Av fire tyskerbrakker oppført under krigen rapporteres det i dette oppslaget at to fortsatt finnes, og oppslaget forteller også diverse annet om stedet. Undertegnede har ikke undersøkt det gamle stasjonsområdet, som trolig ble endret noe i 2006.

Da ble nemlig hele stasjonsbygningen flyttet i forbindelse med oppgradering av europaveien forbi Romsdalshorn. Bygningens nye hjem er altså like ved Trollveggen, og det er rasteplass og besøkssenter ved siden av. I stasjonsbygningen er det nå utsalg for håndverksprodukter, hvis drivere åpenbart leier lokalet. Stedet har også offentlig toalett. Det er plattform rundt bygningen, men det er ikke stasjonsdrift i form av personbefordring. Tvert imot er det et gjerde som hindrer folk i å gå ut på jernbanesporet. Den nye plasseringen er 445,5 km fra Oslo (11,78 km fra Åndalsnes), og “stasjonen” ligger 54 meter over havet, ifølge et skilt på bygningen.

Oppslag finnes også hos Jernbane.net (inkludert bilder fra flytting og oppussing samt fra gammelt sted), Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Raumabanen.net, og den som søker på nettet, vil sikkert finne en hel del annet også. Det er tydeligvis registrert domenenavn for stasjonen, men noe nettsted er ennå ikke i drift.

Marstein stasjon

Marstein stasjon åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924. Stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Det dreier seg om en kompleks stasjonsbygning med flere funksjoner, slik vi finner de fleste steder langs banen. Litt bortenfor finner vi noe som ser ut som kombinert garasje og uthus. Kanskje kom denne bygningen senere og har ikke hatt med selve stasjonen å gjøre. Ifølge dette oppslaget er det en vokterbolig i nærheten.

Når det gjelder formell status, er det litt uenighet mellom kildene. Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert fra stasjon til stoppested i 1938 og videre til holdeplass i 1964. Det skal så ha blitt slutt på persontrafikken i 1988, og holdeplassen ble nedlagt i 1990. Boken om banen hevder deriomot at statusen var stoppested fra begynnelsen, og at det ble ubetjent fra 1963. Dette nettstedet opererer med nedleggelse i 1992, mens Jernbane.net faktisk hevder at driften ble gjenopprettet det året. Persontrafikken er uansett historie nå.

Et oppslag i Wikipedia gjør et poeng av at Medalen (som betyr Midtdalen) er det korrekte navnet på denne delen av Romsdalen. Stasjonen er anlagt nær gården Marstein og har tatt navn etter den, og så har Veivesenet skiltet det som lokalt stedsnavn. Dermed sier man gjerne også at Kors kirke ligger ved Marstein, mens det aktuelle gårsnavnet der er Monge.

Marstein stasjon er 18,12 km fra Åndalsnes, 96,12 km fra Dombås, 439,16 km fra Oslo S og 65,5 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Rom eiendom, som forvalter stasjonsbygningen, hos Arkivportalen og naturligvis på Raumabanen.net. Det finnes gamle bilder her.

Verma stasjon

Raumabanen ble forlenget fra Bjorli til Verma i 1923, året før hele banen ned til Åndalsnes åpnet. Stasjonen ligger ganske spesielt til mellom Stavem vendetunnel og Kylling tunnel (med Kyllingbrua i motsatt ende av sistnevnte — se også her). Trafikken går i motsatt retning av det man skulle forvente ut fra generell topologi.

Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel, og bygget har som andre ved banen et innhold som beskrevet for Lesja stasjon. Stasjonsbygningen forvaltes av Rom eiendom.

Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til holdeplass den 1. juni 1970, men bemanningen ble beholdt i en overgangsfase. Det ser ut til å ha vært slutt på persontrafikken i 1988. I dag skjer det neppe all verden ved denne stasjonen, men det er to gjennomgående spor i stasjonsområdet, slik at kryssing er mulig, samt et buttspor som neppe er i bruk. Det er også enkelte andre spor etter tidligere drift, så som et falleferdig bygg litt forbi stasjonen i retning Åndalsnes. Utenfor stasjonsbygningen ligger en slags flat vogn som ser ut til å passe til skinnegangen. Ifølge Wikipedia og Raumabanen.net var det opprinnelig lokomotivstall og svingskive her, men de er borte nå.

Ved denne stasjonen finner vi to minnesteiner som begge ble avduket av kong Haakon VII: Den ene gjelder åpningen av banen og bærer hans monogram, den andre er til minne om dem som døde under arbeidet med å bygge Raumabanen. Ifølge boken om banen er selve utmeislingen utført av svenske Ferdinand Hanson, mens Ragnvald Einbu hadde det kunstneriske ansvaret. Denne steinen stod først i nærheten av utløpet til Stavem tunnel, men ble flyttet til stasjonsområdet i 1984.

Stasjonen ligger 39,19 km fra Åndalsnes, 75,05 km fra Dombås, 418,09 km fra Oslo og 272,74 moh. Utover i allerede nevnte kilder finnes det oppslag også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Lesjaverk stasjon

Lesjaverk stasjon åpnet med strekningen Dombås-Bjorli i 1921, tre år før Raumabanen som helhet ble fullført. Den er en av bare tre mellomstasjoner på banen (alle i Lesja kommune) der togene fortsatt stopper for å ta med og sette av passasjerer. Dette skjer etter at den ifølge flere kilder ble nedlagt en periode (fra 1989).

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Det finnes også en dobbel vokterbolig (altså for to familier). I dag forvaltes stasjonensbygningen forvaltes av Rom eiendom for NSB, og ut fra bildene på deres nettsted er det åpenbart fra bilder at stasjonsbygningen tidligere hadde en annen farge (og at malingen flasset av ytterveggene). Like bortenfor stasjonen i retning Dombås er det en planovergang.

Lesjaverk stasjon er 36,85 km fra Dombås, 77,39 km fra Åndalsnes, 379,89 km fra Oslo og 633,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen en rekke andre steder:

Lora stasjon

Lora stoppested på Raumabanen åpnet den 19. november 1921 med strekningen Dombås-Bjorli, ifølge Norsk jernbaneklubb, som opplyser om status endring til «ubetjent tidligere ekspedisjonssted» fra 1970, «ubetjent tidligere ekspedisjonssted for reisende» fra 1983 og «ubetjent tidligere kryssingsspor» fra 1988. Det er altså ikke dobeltspor her, og stoppestedet er nedlagt. Ifølge Rom eiendom ble stasjonen nedlagt i 1990 og leies ut til Lesja kommune.

Stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og signert Gudmund Hoel. Det er en bygning sammenstatt etter samme prinsipp som skildret for Lesja, og litt øst for denne (mot Dombås) står en privetbygning. Ved fotografering sommeren 2011 var stasjonsbygningen under oppussing, med plast i vindusåpningene mot jernbanelinjen.

Nedlagte Lora stoppested er 26,74 km fra Dombås, 87,5 km fra Åndalsnes, 369,78 km fra Oslo og 631,7 moh. Det finnes oppslag også hos Jernbane.net, Arkivnett Oppland og her.

Lesja stasjon

Lesja stasjon på Raumabanen åpnet den 21. november 1921 med strekningen Dombås-Bjorli. Bygningene ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og signert Gudmund Hoel.

Vi kan sitere boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) om stasjonsbygningene på Raumabanen: «Alle stasjonsbygningene unntatt Flatmark bestod av toetasjes hovedfløy med énetasjes tilbygg som rommet godshus og varmegodshus. Første etasje inneholdt venterom, ekspedisjonsrom, gang og vindfang samt et utbygg mot plattformen for innvendig stillverk.» I tillegg til dette bygget er det et uthus eller muligens privet på østsiden (mot Dombås). Enda lenger øst er det merket av et bygg hos Statkart som kan ha hatt med stasjonen å gjøre. Vest for stasjonsbygningen er et bygg som ser ut til å ha hatt med godsekspedisjon å gjøre, ved en treplattform. Det finnes rester av gjengrodd plattform et stykke lenger vest, og vest for dette igjen er det planovergang. Noen blikk på bildene hos Norsk jernbaneklubb røper at bygningene har vært malt noen ganger. Hovedfargen har vært både rød (til innpå 2000-tallet) og dagens mørkebrune, og fargen har variert også på hjørner / listverk i både rød og brun periode. Stasjonen huser nå Lesja handverkstasjon og har oppslag på Origo.

Boken om Raumabanen vil ha det til at stasjonen ble nedlagt i 1990, men den figurerer i NSBs rutetabeller for tiden, så trafikken har nok startet opp igjen. Stasjonen er imidlertid ubetjent og uten billettautomat, men venterommet er i bruk. Det er to gjennomgående spor her, men alle tog later til å stoppe på spor 1. Det er en liten parkeringsplass (10-15 biler) og sykkelstativ her.

Lesja stasjon er 17,64 km fra Dombås, 96,6 km fra Åndalsnes, 360,68 km fra Oslo og og 634 moh. Det er oppslag også hos Wikipedia, Arkivnett Oppland, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket samt omtale på dette nettstedet.

Annonse