Viser arkivet for stikkord peterblix

Kornsjø stasjon

Man får uvegerlig blandede følelser for en stasjon som Kornsjø. På den ene side er den unektelig imponerende med en flott stasjonsbygning tegnet av vår store helt Paul Due. På den annen side fremstår det ellers idylliske lille tettstedet som den rene spøkelsesbyen nå som den overdimensjonerte stasjonsbygningen ikke lenger brukes til sitt tiltenkte formål.

Kornsø stasjon på Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet 25. juli 1879 og hadde da en beskjeden liten stasjonsbygning tegnet av P.A. Blix (tredje klasse A, 110 kvm — se f.eks. dette bildet). Stasjonsnavnet ble skrevet Kornsjø fra 1894. Som grensestasjon var imidlertid Kornsjø tiltenkt en større rolle, og Due tegnet altså ny stasjonsbygning til stedet. Den var ifølge Banedata 2004 under oppføring da den gamle bygningen brant i august 1900, men andre bøker har andre versjoner av historien. I Neste stasjon fortelles det at det ble besluttet å flytte fortollingen fra Halden til Kornsjø når det nå var slik at bygningen brant. Ifølge boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor ble den nye bygningen oppført i 1900-01. Videre forteller Neste stasjon at den forseggjorte siden som vender mot togene, opprinnelig var tenkt vendt mot «bysiden», men at en slik gest ville ha vært bortkastet på det lille stedet, og at bygningen ble snudd når det kom til stykket. Interrailere vil huske Kornsjø som stasjonen man må kjøpe halvprisbillett til for å komme ut av landet. Stasjonen ble fjernstyrt og ubetjent i 1995, og siden januar 1999 stopper ingen persontog ved Kornsjø med mindre det skal krysse. Stasjonsbygningen ble ifølge Spor solgt til Håkon Stang i 2001. Den flotte bygningen er fredet og brukes så vidt undertegnede kan se, som lager per 2014.

På Kornsjø finnes fortsatt lokstall og svingskive. Disse ligger et par hundre meter vest for stasjonsbygningen, på sørsiden av sporene og ikke langt fra bredden av Nordre Kornsjø, men unnslapp undertegnedes fotolinse ved besøk på stedet. Øst for selve stasjonsbygningen er to bygg som ser ut til å være et slags godshus og privet samt et nyere lagerbygg (?). Stasjonen har en rekke sidespor med hensatte vogner og en lasterampe med takoverbygg som naturen prøver å ta tilbake. På østsiden er en planovergang. Gamle bilder viser et kioskbygg på plattformen like øst for stasjonsbygningen.

Kornsjø stasjon er 144,83 km fra Ski, 169,12 km fra Oslo S og 145 moh. Andre oppslag er å finne hos NSB, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Skjeberg stasjon

Som andre stasjoner på denne delen av Østfoldbanen åpnet Skjeberg stasjon den 1. februar 1879, og arkitekt var P.A. Blix. Vi befinner oss altså sørøst for Sarspborg by. Skjeberg var tidligere egen kommune og har en middelalderkirke, så stedet har en viss historie.

I nyere tid har stasjonen fått sikringsanlegg i 1931, blitt fjernstyrt i 1974 og ubemannet i 1978, og i 1983 var det slutt på persontrafikken. Godshuset ble revet i januar 2011, jf. bilder fra før og etter riving. Selve stasjonsbygningen sies å være i god stand og brukes som bolig, men ellers er dette nå bare et sted der togene krysser. Bygningens karakteristiske grønnfarge har jeg ellers sett bare på Østfoldbanen, nærmere bestmt Råde, men andre vet kanskje annen beskjed?

Skjeberg stasjon er 119,10 km fra Oslo og 3 moh., ifølge Banedata 2004. Det siste er presisert som 2,5 meter hos Rom eiendom og i Wikipedia, og for øvrig finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor.

Halden stasjon

Som bystasjon er Halden stasjon en av stasstasjonene på Østfoldbanen, og det er en særegen stasjon som egentlig ikke ligner på noen andre i Norge, selv om gamle Stavanger stasjon (revet) hadde visse likhetstrekk. Begge stasjonene ble tegnet av P.A. Blix, og den i Halden ble oppført til banens åpning i januar 1879. Den røper Blix’ interesse for middelalderarkitektur med den avrundede, borgaktige enden mot byen og de nygotiske vinduene. Det er kanskje unødvendig å si at det dreier seg om en murstasjon?

Før 1928 ble navnet Fredrikshald brukt. Det står fortsatt en lokstall ved stasjonen, og det har vært svingskive der, ifølge Banedata 2004. Vi får tro at det også har vært vanntårn på stedet. Stasjonsanlegget er fredet.

I dag er dette siste stasjon med persontrafikk på banen før svenskegrensen. Det er venterom og billettautomat, og utenfor står det biler parkert på flere sider av bygningen. Drosjeholdeplass er 200 meter unna og bussholdeplass 500 meter, ifølge Jernbaneverket, som også har oversikt over togtider. Kryssing til mellomplattform skjer via planovergang. Skal man tro dette Facebook-oppslaget fra 2012, er det også kafédrift på stasjonen, men undertegnede så ikke noe til dette i mai 2014.

Halden stasjon er 136,64 km fra Oslo og 2,8 moh. Blant andre steder som har oppslag om Halden, er Wikipedia, Artemisia.no, NSB, Rom eiendom, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor.

Prestebakke stasjon

Præstebakke stasjon på Østfoldbanen (da: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 sammen med strekningen fra Halden til grensen, og skrivemåten ble endret til Prestebakke i 1921. Persontrafikken ble nedlagt i 1965, ifølge Banedata 2004, som videre forteller at kryssingssporet ble fjernet i 1968 og bemanningen forsvant året etter. Per 2004 var stedet visstnok definert som sidespor (altså ikke formelt nedlagt) selv uten kryssingsspor, men det ser nå ut til å være ute av Jernbaneverkets Network Statement.

Som for nabostasjoner som Tistedal og Aspedammen krediterer Banedata 2004 Balthazar Lange som arkitekt, og den ble unektelig åpnet etter at Lange hadde overtatt som jernbanearkitekt etter P.A. Blix, men hvem sitt navn står på tegningene? Det må man i arkivet for å finne ut med sikkerhet, men Lange kan uansett neppe ha hatt særlig med tid til å endre på de standardbygningene Blix hadde utviklet, og hvorfor skulle han? Boken «Neste stasjon» gir da også Blix æren for bygningene. Det dreier seg om mellomstasjon av tredje klasse A (110 kvm).

Som på de andre har nok takutspringet vært lengre en gang i tiden (se f.eks. dette bildet). Ifølge boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor er stasjonsanlegget fredet, noe som bekreftes av Rom eiendom, som forteller at det ble utført en omfattende restaurering i 2004. I tillegg til stasjonsbygningen finnes godshus og privet.

Et stykke nord for stasjonen krysser jernbanen over fylkesvei 101 på en relativt høy viadukt.

Prestebakke stasjon er 158,66 km fra Oslo og 161 moh. Annen omtale er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb og Idd og Enningdalen historielag og på Jernbane.net. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Aspedammen stasjon

Aspedammen stasjon på Østfoldbanen (opprinnelig: Smaalensbanen) åpnet 25. juli 1879 sammen med strekningen fra Halden til grensen. Ifølge Banedata 2004 ble persontrafikken nedlagt i 1965, fjernstyring kom i 1975, og det var slutt på bemanningen 1. januar 1976.

Som for nabostasjonen Tistedal krediterer Banedata 2004 Balthazar Lange som arkitekt. Strekningen åpnet året etter at han overtok etter P.A. Blix, og den enkelte kan jo sammenligne denne stasjonen med Østfoldbanens vestre linje (fortrinnsvis på grunnlag av eldre bilder) og vurdere hvor mye som er direkte videreføring fra Blix. Uansett er det ikke passasjertrafikk på stedet i dag, og det er grunn til å tro at den nedlagte stasjonen brukes som privatbolig. På nordsiden er en planovergang med fylkesvei 887. Aspedammen skal være eneste mulighet for kryssing mellom Halden og Kornsjø.

Aspedammen stasjon er 150,12 km fra Oslo og 172 moh. Annen omtale er å finne i Wikipedia, hos Norsk jernbaneklubb og Rom eiendom, på Jernbane.net samt i boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor av Erik Wiggo Larsen. Det er også mulig å grave frem flere gamle bilder ved nettsøk.

Mot stasjonen fra planovergangen

Planovergang

Mot Halden fra planovergangen

Sarpsborg stasjon

Sarpsborg stasjon er i prinsippet der østre og vestre linje på Østfoldbanen møtes, selv om passasjertogene på førstnevnte snur på Rakkestad — om de da ikke snur allerede på Mysen, slik mange gjør. Stasjonen åpnet med banen i 1879, og stasjonsbygningen er tegnet av P.A. Blix. Det er en typisk bystasjon med tverrgavler, slik vi er vant til fra både Blix og Lange: to mot togsiden og tre mot byen. I så måte ligner den på f.eks. Sandefjord og Holmestrand, men i motsetning til ved disse har vi med en murbygning å gjøre. Så det er kanskje naturligere å sammenligne med nabobyene Fredrikstad og Moss, der bygningene også er tegnet av Blix. Godshuset (av ukjent arkitekt) er oppført på vernelisten som utvalgt eksempel på godshus med lisener.

Uansett: Det er en typisk bystasjon av i dag, med billettsalg hos Narvesen og fra automat. Venterommet er i bruk, og det er kiosk på stedet (nevnte Narvesen) samt at buss og taxi stopper utenfor stasjonen. Togene mellom Halden og Oslo stopper her samt togene til Sverige og kontinentet. Jernbaneverkets oppslag gir et visst inntrykk av rutetider og servicetilbud. Det er forresten planovergang for å krysse til plattform 2 her.

Sarpsborg stasjon er 109,47 km fra Oslo S og 37,7 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Lokalhistoriewiki samt i bøker som «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Forlag, 2010).

Fredrikstad stasjon

Fredrikstad stasjon ble tegnet av P.A. Blix og oppført i 1878, et årstall vi finner igjen på bygningen, mens Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet året etter. Som ellers i fylket har vi en bystasjon i pusset tegl, og den har tverrgavler som i Moss og Sarpsborg. I tillegg til selve stasjonsbygningen omfatter anlegget blant annet det som i sin tid var lokstall (tegnet av V. Schønheyder, ifølge «Neste stasjon; kanskje menes Otto Schønheyder?) og bad/omformerhus (av ukjent arkitekt). Det var skiftetomt og godsterminal her en gang i tiden.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1974. I dag er bruken av bygningsmassen naturligvis endret i forhold til gamle dager. For eksempel er stasjonsmesterboligen i stasjonsbygningens 2. etasje kontorfløy, og billettsalget har siden 2001 vært håndtert av Narvesen. Lokstallen går i dag under betegnelsen Sykkelstallen. Her tilbys det ifølge Jernbaneverket tyverisikker sykkeloppbevaring med bl.a. omkledningsrom. Abonnement koster 50 kr/mnd og fås hos Narvesen. For øvrig har Fredrikstad stasjon de tilbudene man forventer ved en bystasjon, med venterom, parkering, buss, drosje, kiosk mm. Dette er skildret hos NSB og altså hos Jernbaneverket. Det lokkes ellers med Gamlebyen som severdighet, men det kan kanskje lønne seg å ta drosje dit.

Fredrikstad stasjon er 94,26 km fra Oslo S og 7,5 moh. Andre oppslag finnes hos Artemisia.no, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom. Dessuten er stasjonen skildret i boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Forlag, 2010).

Onsøy stasjon

Onsø stasjon åpnet med Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1879, og navnet ble skrevet «Onsøy» fra 1919, ifølge «Banedata 2004», som også omtaler et kryssingsspor fra 1886. Betyr det at togene ikke kunne krysse ved stasjonen før det? Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1931 og ble fjernstyrt i 1973 og ubemannet i 1975. Det har ikke vært persontrafikk her siden 1983, men togene kan krysse. Det var i sin tid poståpneri ved stasjonen, og det fortelles at stasjonsmesteren hadde skjenkebevilling. Dette og annen virksomhet i og rundt stasjonen er skildret i boken «Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor» (Hybris Frlag, 2010). Frem til 2001 var det noe godstrafikk i forbindelse med et pukkverk. Demokraten har omtalt planer om biloppsamlingsplass på stedet.

Som vanlig for strekningen ble stasjonsbygningen tegnet av P.A. Blix, og det dreide seg om tredjeklasses mellomstasjon A (110 kvm). Som for andre stasjonsbygninger på strekningen ble det opprinnelige lange takutspringet kortet ned med årene. Bygningen ble revet sommeren 2007, og vi må vel anta at den var i dårlig stand. Eneste bygg i stasjonsområdet i dag er noe som ser ut som et godshus, på Fredrikstad-siden. Litt bortenfor det er en bro over Seutelva.

Onsøy stasjon ligger / lå 86,51 km fra Oslo S. Oppslag om den nedlagte stasjonen er også å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (inkludert bilder fra rivningen), Wikipedia og Lokalhistoriewiki.

Moss stasjon

Stasjonsbygningen i Moss ble ifølge «Banedata 2004» oppført i 1878 til åpningen av Smaalensbanen (Østfoldbanen) året etter, og arkitekt var som for strekningen ellers P.A. Blix. I likhet med de andre bystasjonene er den oppført i pusset tegl, og den har de karakteristiske tverrgavlene som vi er vant til fra Østfoldbanen og til dels Vestfoldbanen.

I en tid da passasjerene på de fleste stasjoner er overlatt til seg selv, har denne stasjonen fortsatt billettsalg (om enn hos Narvesen) og venterom — samt kiosk, toalett, sykkelstativer, parkeringsplass og andre bekvemmeligheter. Buss og taxi stopper ved stasjonen, som dessuten ligger i gangavstand til Bastøyfergene. Man kommer seg mellom plattformene via planovergang med trinn eller trappeovergang. Undertegnede har ikke sett noen undergang eller heis. Ifølge Jernbaneverket kan det ikke brukes rullestolramper, og personer med spesielle behov må ringe og bestille hjelp i tide. Det planlegges linjeomlegging med ny stasjon i Moss, og den nåværende blir derfor ikke bygget om. Se mer om dette her (og her om den større sammenhengen).

I Moss stopper naturligvis alt som kan krype og gå av tog på banen. Moss er endestasjon for en lokaltogrute fra Oslo, og i tillegg stopper altså fjerntogene.

Moss stasjon er 60,16 km fra Oslo S og 3,8 moh. Oppslag om den finnes også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Wikipedia og Rom eiendom. Ellers finnes det en rekke gamle bilder her. Se også dette bildet av jernbanerestauranten som en gang var her.

Råde stasjon

Raade stasjon åpnet med Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1879, og navnet ble skrevet «Råde» fra 1921. Stasjonen ble fjernstyrt i 1973 og ubemannet i 1979, ifølge «Banedata 2004».

Vi gjenkjenner stasjonsbygningen som P.A. Blix’ mellomstasjon av tredje klasse A (110 kvadratmeter), i likhet med andre stasjoner som Dilling og Rygge, men Råde skiller seg ut med sin karakteristiske grønnfarge. Et bilde hos Norsk jernbaneklubb viser den riktignok som lys på 1970-tallet, og riktig gamle bilder viser at bygningen har hatt lengre takutspring, slik det opprinnelig var langs hele banen. Her er venterommet fortsatt i bruk, og det skal finnes billettautomat på stedet. Et skilt på en dør opplyser at Råde husflidslag holder til i bygningen. P.t. ser alle tog ut til å stoppe i spor 1.

Det later til at stasjonen har vært nedleggelsestruet, men i stedet har man valgt å oppgradere den. Sommeren 2013 foregår det omfattende arbeider på stedet. Det bygges trappeovergang med heis for kryssing mellom plattformene, og det bygges en stor parkeringsplass på nordsiden av sporene. Enkelte plankebord er nylig skiftet ut i selve stasjonsbygningen, som vel også pusses opp mens man er i gang. Prosjektet er omtalt i lokalpressen bl.a. her, her og her.

Råde stasjon er 77,01 km fra Oslo S og 17,9 moh. Oppslag finnes ellers bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom, og det er enkelte gamle bilder her.

Annonse