Viser arkivet for stikkord pauldue

Mosby stasjon

Stasjonsanlegget på Mosby ble tegnet av Paul Due og oppført til åpningen av nedre del av Setesdalsbanen i 1895. Det er mulig at opprinnelig formell status er ukjent, for Banedata 2004 konstaterer bare at Mosby hadde status som stasjon per 1938 og fikk sikringsanlegg i 1939. Dette hadde sammenheng med fremførelsen av Sørlandsbanen til Kristiansand (det vil si anleggelse av spor fra Nelaug til Grovane og ombygging fra smalspor til normalspor mellom Grovane og Kristiansand).

Fra 1970 av rapporteres det om varierende status: nedgradering til holdeplass, slutt på persontrafikk, nedleggelse, holdeplasstatus igjen osv. til nedleggelse 15. august 1995. Stasjonsbygningen huser i dag en elektroforretning og en frisør. Ellers redegjør Wikipedia for bygningshistorien på stedet. I 2008 skrev NRK om planer om en syv etasjers høyblokk og en tre etasjers lavblokk nær stasjonen, men undertegnede observerte ikke noe slikt ved fotografering på stedet.

Mosby stasjon er 355,52 km fra Oslo og 7 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Kornsjø stasjon

Man får uvegerlig blandede følelser for en stasjon som Kornsjø. På den ene side er den unektelig imponerende med en flott stasjonsbygning tegnet av vår store helt Paul Due. På den annen side fremstår det ellers idylliske lille tettstedet som den rene spøkelsesbyen nå som den overdimensjonerte stasjonsbygningen ikke lenger brukes til sitt tiltenkte formål.

Kornsø stasjon på Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet 25. juli 1879 og hadde da en beskjeden liten stasjonsbygning tegnet av P.A. Blix (tredje klasse A, 110 kvm — se f.eks. dette bildet). Stasjonsnavnet ble skrevet Kornsjø fra 1894. Som grensestasjon var imidlertid Kornsjø tiltenkt en større rolle, og Due tegnet altså ny stasjonsbygning til stedet. Den var ifølge Banedata 2004 under oppføring da den gamle bygningen brant i august 1900, men andre bøker har andre versjoner av historien. I Neste stasjon fortelles det at det ble besluttet å flytte fortollingen fra Halden til Kornsjø når det nå var slik at bygningen brant. Ifølge boken Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor ble den nye bygningen oppført i 1900-01. Videre forteller Neste stasjon at den forseggjorte siden som vender mot togene, opprinnelig var tenkt vendt mot «bysiden», men at en slik gest ville ha vært bortkastet på det lille stedet, og at bygningen ble snudd når det kom til stykket. Interrailere vil huske Kornsjø som stasjonen man må kjøpe halvprisbillett til for å komme ut av landet. Stasjonen ble fjernstyrt og ubetjent i 1995, og siden januar 1999 stopper ingen persontog ved Kornsjø med mindre det skal krysse. Stasjonsbygningen ble ifølge Spor solgt til Håkon Stang i 2001. Den flotte bygningen er fredet og brukes så vidt undertegnede kan se, som lager per 2014.

På Kornsjø finnes fortsatt lokstall og svingskive. Disse ligger et par hundre meter vest for stasjonsbygningen, på sørsiden av sporene og ikke langt fra bredden av Nordre Kornsjø, men unnslapp undertegnedes fotolinse ved besøk på stedet. Øst for selve stasjonsbygningen er to bygg som ser ut til å være et slags godshus og privet samt et nyere lagerbygg (?). Stasjonen har en rekke sidespor med hensatte vogner og en lasterampe med takoverbygg som naturen prøver å ta tilbake. På østsiden er en planovergang. Gamle bilder viser et kioskbygg på plattformen like øst for stasjonsbygningen.

Kornsjø stasjon er 144,83 km fra Ski, 169,12 km fra Oslo S og 145 moh. Andre oppslag er å finne hos NSB, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Nor stasjon

Nor stoppested åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa den 3. november 1893 (fra 1910 del av Solørbanen). Statusen ble oppgradert til stasjon i 1917, og fra 1980-tallet ble ned nedgradert i flere trinn før nedleggelse.

Som ved andre steder langs banen er det Paul Due som har tegnet bygningene her, hvorav ilgodshuset står igjen litt bortgjemt mellom trærne. Det er omtalt som bryggerhus på Jernbane.net, der det også finnes bilder av stasjonsbygningen, som ble revet i 1970. Like nord for godshuset står en rød bygning som er omtalt som vedskjul i boken «Neste stasjon», visstnok det eneste gjenværende i sitt slag. Det er også tegnet av Due. Det kan ellers nevnes at man i sin tid så for seg omfattende båttrafikk på Glomma i tilknytning til stasjonen, men slik ble det ikke.

Stasjonen er/var 120,54 km fra Oslo S via Kongsvinger (20,24 km fra Kongsvinger) og 155 moh. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag, og det finnes noen gamle bilder på dette nettstedet.

Vanntårn nord for Lillehammer stasjon

  • JERN STABÆK
  • JERN VED STØREN
  • JERN DOMBÅS
  • JERN MOELV

Paul Dues stasjoner på Dovrebanen

Hamar stasjon, et hovedverk i norsk jernbanearkitektur

Jeg er neppe alene om å ha blitt bevisst fenomenet jernbanearkitekter med Paul Due. Han var muligens vår mest produktive sådanne, selv om det etterhvert har vist seg at sønnen Paul Armin Due har tegnet en rekke av de stasjonsbygningene vi tidligere tilskrev faren. (Mer om det her.) Dette skal imidlertid handle om Due senior og hans stasjonsbyninger på Dovrebanen — eller Hamar-Selbanen, om du vil. Det gjelder strekningen fra Hamar til Otta, der alle stasjonsbygningene i utgangpunktet ble tegnet av Due, unntatt Hamar, der Dues bygning er nummer tre i rekken.

Den første strekningen Due hadde ansvaret for, var sørligste del av det vi nå kaller Solørbanen, fra Kongsvinger (men ikke stasjonen der) til Flisa. Den strekningen åpnet i 1893. Så fulgte Setesdalsbanen og altså Hamar-Selbanen omtrent parallelt. Sistnevnte åpnet trinnvis: Hamar-Tretten åpnet i 1894 og Tretten-Otta i 1896. Først i 1913 ble banen ført videre til Dombås med stasjonsbygninger tegnet av Arnstein Arneberg, men da hadde Due gitt seg som jernbanearkitekt.

Noe av grunnen til at dette samles opp her, er at det er gjort om på mange av bygningene siden Dues tid, og enkelte er revet. En rekke bygninger kjenner vi igjen som typiske, men ikke alle. Det som følger, er en slags tilstandsrapport om Due-stasjonene, hvorav svært mange var temmelig like i utgangspunktet.

  • Hamar: Stedets tredje stasjon, en staselig bystasjon i mur (oppført 1896) som gjerne regnes som Dues hovedverk, pusset opp til OL. Due tegnet også jernbanerestauranten på østsiden.
  • Jessnes: Ikke så veldig forskjellig fra opprinnelig utseende. Står fortsatt og gjenkjennes som en typisk representant for Dues mellomstasjoner, men det er ikke togstopp på Jessnes.
  • Brumunddal: Hadde opprinnelig et mer klassisk Due-utseende, men er som mange stasjoner ombygget og kunne i grunnen ha vært tegnet av hvem som helst. Dues ilgodshus står fortsatt, og stasjonen hadde vanntårn en gang i tiden. Venterommet er i bruk.
  • Veldre: I sin tid en typisk Due-mellomstasjon, revet i 1970, stasjon nedlagt.
  • Ringsaker (Tande): Bygning i kjent stil revet i 1976, stasjon nedlagt.
  • Moelv: Opprinnelig samme type som Kirkenær (på Solørbanen), revet i 1981, da dagens bygning (av Arne Henriksen) ble oppført. Ilgodshuset står fortsatt.
  • Ring: Due-bygningen brant i 1940 og ble erstattet med en ny bygning som ble revet i 1981. Stasjonen er nedlagt, men Dues ilgodshus er flyttet til Kvitfjell.
  • Brøttum: Lignet tidligere på nabostasjonen Bergseng, men 2. etasje ble revet i 1988. Ilgodshuset ble i 1990 flyttet til Maihaugen, der det spiller rollen som stasjonsbygning.
  • Bergseng: Står fortsatt, men leies ut som privathus.
  • Lillehammer: En stor bystasjon som fortsatt står og brukes, selv om billettsalget er overført til automater og Narvesen. Nye tilbygg rundt Dues bygning er tilpasset opprinnelig stil, mens to nye tilbygg på nordsiden er i helt andre stiler. Due har også tegnet vanntårnet (fredet) som står nord for stasjonen.
  • Fåberg: Den opprinnelige Due-bygningen brant i 1909 og ble avløst av en ny bygning (tegnet av Harald Kaas). Dues ilgodshus står fortsatt.
  • Hunder: Due-bygningen ble revet i 1971, og stasjonen er for lengst nedlagt.
  • Øyer: Dues stasjonsbygning og ilgods står fortsatt og er av gjenkjennelig type. Gamle bilder (f.eks. her) viser mindre fasadeendringer. Ingen togstopp.
  • Tretten: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, mye som på Øyer. Ingen togstopp.
  • Losna: Stasjonsbygningen står fortsatt. Ingen togstopp.
  • Fåvang: Stasjonsbygning + ilgods (kombihus i vinkel) står fortsatt. Ingen togstopp. Bygning utleid til «Opplev Kvitfjell».
  • Kvitfjell: Ingen opprinnelig Due-stasjon, men ilgodshuset fra Ring ble flyttet hit i 1993.
  • Ringebu: Tidligere typisk Due-bygning drastisk ombygget, ilgods revet. Venterom i bruk.
  • Hundorp: Tidligere typisk Due-bygning vesentlig ombygget, ilgods revet. Ingen togstopp.
  • Harpefoss: Stasjonsbygningen ble revet i 1971. Også uthus og privet er revet, og stasjonen er nedlagt.
  • Vinstra: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, noe endret gjennom årene (gamle bilder her) og til dels tilbakeført. Venterommet er i bruk.
  • Kvam: Stasjonsbygningen står fortsatt, malt om og med noe endret fasade, men gjenkjennelig Due. Venterommet er i bruk. Tidligere var det også et godshus som lignet det på Fåvang.
  • Sjoa: Stasjonsbygning og privet står fortsatt. Tidligere Due-godshus gjenoppført som kapell et annet sted på Sjoa. Slutt på togstopp.
  • Otta: Stasjonsbygningen lignet i begynnelsen mye mer på Flisa stasjon, men er blitt forenklet. Venterommet er i bruk.
  • Nittedal-jernbanestasjonen
  • GRAVEHALSEN
  • Bergensbanen – Myrdal
  • Vinstra st.
  • jern Nesbyen-jernbanestation
  • jernbane
  • jern ofotbanen
  • jern ofoten
  • jern magnor
  • BERGENSBANEN
  • jern narvik
  • jern Lillehammer
  • jern myrdal wilse

Kongsberg stasjon

Jernbanen kom til Kongsberg i 1871 da det ble åpnet en sidelinje til Randsfjordbanen fra Hokksund. Stasjonen lå da nesten en kilometer nærmere Hokksund enn nå: ved 98,39 km mot dagens 99,35 km. (Denne kilometringen er fortsatt basert på Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.)

Først hadde stasjonen en bygning som var tegnet av Georg Bull — i likhet med andre stasjoner på strekningen. Denne brant imidlertid den 31. august 1895, og i 1898 fikk Kongsberg en stasjonsbygning som var tegnet av Paul Due, og som minner om andre Due-bystasjoner som f.eks. Hokksund. Den er avbildet hos Norsk jernbaneklubb.

I forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen ble det anlagt ny stasjon i 1917, og det er den som brukes i dag. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Niels Winge Grimnes, og stasjonsanlegget er i dag fredet. Den gamle stasjonen brant for øvrig i 1973 og ble revet i 1975.

Kongsberg stasjon er endestasjon for lokaltogene til og fra Eidsvoll, og i tillegg stopper alle tog på Sørlandsbanen. En gang i tiden var dette også endestasjon for Numedalsbanens tog. I motsetning til ved enkelte andre fine, gamle stasjoner brukes den gamle stasjonsbygningen, som ser ut til å være i god stand. Det er undergang til midtplattform (både med trapp og med trinnløs adgang, skjønt i oktober 2012 foregikk arbeider som gjorde det vanskelig å bruke sistnevnte). På midtplattformen er det leskur, og det finnes mobil rullestolrampe for ombordstigning. Stasjonen har venterom, billettautomat, kiosk og kaffebar. På sørsiden stopper busser og drosjer, mens det er stor parkeringsplass på nordsiden av sporene. Mer om servicetilbudet er å finne hos Jernbaneverket og NSB. Stasjonen ligger 161,9 moh.

Ellers finnes det oppslag om Kongsberg stasjon hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Fra bysiden

Godshus

Fra mellomplattformen

Rullestolrampe

Mot trappen

Ned trappen

På nordsiden

Under sporene

Området der de tidligere stasjonsbygningene stod

Brevik stasjon

Brevik stasjon åpnet med Brevikbanen (en sidelinje til Vestfoldbanen fra Eidanger) den 16. oktober 1895. Det vil si: Det er mulig at trafikken åpnet da, mens den formelle åpningen var dagen før. Ved den anledning var kong Oscar II til stede. Stasjonsbygning, uthus (av mur) og godshus (av tre) er tegnet av Paul Due. I banens tidlige dager var passasjertrafikken (mellom Brevik og Skien) av vel så stor betydning som godstrafikken, og den nådde ifølge boken «Glemte spor» et toppunkt i 1920. Men også etter omlegging til normalspor og elektrifisering var det bra med aktivitet, og antall daglige avganger i hver retning var hele 19 i 1957. Så ble lokaltrafikken sterkt redusert fra februar 1964, uten at det oppgis noen grunn (men se også her). Det var slutt på persontrafikk i 1968. Da taubanen til sementfabrikken ble nedlagt på 1970-tallet, gikk transporten over på jernbanen, men den går nå ikke inn til Brevik sentrum. Dette kan synes noe underlig gitt de topografiske og trafikale utfordringene på stedet (men se her). Uansett er det ikke spor ved den nedlagte stasjonen, som er fredet (og i privat eie). Det har også vært lokstall og svingskive her, ifølge Banedata 2004.

Posisjonen oppgis til 202,62 km, og stasjonen er 11,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og engelsk Wikipedia samt noen gamle bilder her.

Annonse