Viser arkivet for stikkord paularmindue

Kolbu stasjon

Kolbu stasjon på Skreiabanen ble som alle mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og stod klar til åpningen i 1902. Bygningsmassen omfattet da ifølge en bok om Gjøvikbanen (av Nils Carl Aspenberg et al, utgitt på Baneforlaget i 2009) ekspedisjonsskur, uthus med privet og vedskjul, og det fantes lasterampe på stedet. Ifølge samme bok ble ekspedisjonsbygningen tilbygget bolig i 1911. Ifølge Banedata 2004 ble statusen oppgradert fra stoppested til stasjon i 1916. I 1920-årene hadde stasjonen to gjennomgående spor og et buttspor som senere ble fjernet. I tillegg til vanlig trafikk betjente stasjonen poståpneri, to bakerier, sagbruk, brenneri, frørenseiri og mølle. Uthus med privet og vedskjul ble i 1956 revet og erstattet med nytt tilsvarende på vestsiden.

Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963, samme år som Gjøvikbanen ble elektrifisert, og Kolbu ble sammen med Bøverbru, Lena og Skreia nedlagt som stasjon i sikkerhetsmessig henseende den 15. september. Godstrafikken på banen fortsatte frem til 1987, da banens standard var uforsvarlig dårlig. Etter nedleggelsen (formodentlig) ble stasjonsbygningen solgt. 17. juli 2004 brant den, det vil si bolig- og ekspedisjonsdelen. Godshusdelen står fortsatt (samt det jeg oppfatter som uthuset litt lenger vest). Fasaden ser ut til å være endret noe etter 2007, da Aspenberg fotograferte bygningen, som da hadde en bue under mønet som ikke lenger er der. Formodentlig er bygningen satt i stand. På branntidspunktet inneholdt denne delen et verksted.

Plattformen er på sørøstsiden av godshuset, og det ser ut til at en tursti går over den. Sporene gikk imellom disse. Banens trasé lar seg lett følge i området, selv om sporene er fjernet.

Kolbu stasjon lå 9,07 km fra Reinsvoll, 115,72 km fra Oslo og 287 moh. Også Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om stasjonen.

Bøverbru stasjon

Bøverbru stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble oppdgradert til stasjon i 1916, ifølge Banedata 2004. Dette er en status den skal ha mistet i 1963, da persontrafikken ble nedlagt, og det fortelles videre om slutt på bemanning i 1982. Jeg tolker det slik at godstrafikken her sluttet noen år før den ble nedlagt på banen som sådan i 1987. Det er ingen spor ved stasjonsbygningen, men rester av spor finnes litt nærmere Reinsvoll, på sørsiden av fylkevei 246.

Ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og er fra da banen åpnet. Ifølge Banedata fikk den tilbygget bolig i 1916 og ble solgt i 1985. I dag huser den en brukt- og antikvitetsforretning.

Bøverbru stasjon er 3,99 km fra Reinsvoll, 17,98 km fra Skreia, 110,58 km fra Oslo og 361 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Kraby stasjon

Kraby stoppested åpnet med Skreiabanen den 28. november 1902 og ble nedgradert til holdeplass i 1963, da persontrafikken generelt ble nedlagt på banen. Banedata 2004 opplyser imidlertid at Kraby var betjent i en overgangsfase på grunn av ekspedisjon for Postverket. Godstrafikken for banen ble som kjent nedlagt i 1987, og sporene i området er revet opp.

Den relativt beskjedne ekspedisjonsbygningen ble som de andre mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due. Den er fra da banen åpnet, og ser ut til å være bevart i god stand. Så fikk da også Anna Christine Årstad Fortidsminneforeningens vernepris for sitt restaureringsarbeid i 2002, jubileumsåret for det som aldri ble noe egentlig jubileum. NRK-oppslaget forteller mer fra stasjonens historie. I dag ligger stasjonsbygningen med uthus/privet litt for seg selv langs den tidligere traseen, som nå er gang- og sykkelvei. Denne krysser blant annet fylkesvei 74 og kan formodentlig følges et godt stykke i begge retninger fra det nedlagte stoppestedet. Bygningene ligger på sørsiden av sportraseen, men også på nordsiden er det rester av lasterampe.

Et skilt på bygningen samt Banedata 2004 forteller at vi er 16,12 km fra Reinsvoll, 5,85 km fra Skreia, ca. 33 km fra Gjøvik, 122,77 km fra Oslo og 218 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Tettere innpå

Fra motsatt side

Østfra

Vestfra

Uthus/privet

Rester av lasterampe på nordsiden

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

Sørumsand stasjon (Tertitten)

Urskog-Hølandsbanen (fra 1947 Aurskog-Hølandbanen og på folkemunne gjerne kalt Tertitten) ble forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand i 1903. Der var det allerede en stasjon ved Kongsvingerbanen, og den fikk ny bygning tegnet av Paul Armin Due. Gamle bilder (se f.eks. her) tyder på at de to banene gikk på hver sin side av stasjonsbygningen, med Kongsvingerbanen på sørøstsiden og Tertitten på nordvestsiden. Sørumsand var omlastingsstasjon mellom banene, som hadde forskjellig sporvidde.

Da Aurskog-Hølandbanen ble nedlagt og arbeidet med museumsbane tok til, endte museumsbanen ikke så langt fra Bingsfoss ungdomsskole til utpå 1980-tallet. Masse dugnadarbeid har imidlertid forlenget banen inn til området rundt Sørumsand stasjon igjen, og anlegget ser ut til å være bygget opp fra grunnen av (i 1987-89). Stasjonsbygningen har Bjørkelangen stasjon som forbilde. Den ble i likhet med de andre stasjonene på banen tegnet av Günther Schüssler. Anlegget omfatter kranspor med omlastingsanlegg mellom banene, og illuderer forholdene slik de var en gang i tiden, skjønt Tertittstasjonen ligger et lite styke bortenfor Kongsvingerbanen i dag. Et verksted stod klart i 1992. Se ellers venneforeningens nettsted samt dette bildet fra drift ved museumsbanen.

Et skilt på stasjonsbygningen kunngjør at vi er 37,74 km fra Oslo, 56,28 km fra Skulerud og 121,5 moh. Stasjonen er også skildret her, og Jernbane.net har en rekke bilder. Blant disse gamle bildene er også noen som viser tog på (A)urskog-Hølandbanen.

Ål stasjon

Ål stasjon på Bergensbanen (skrevet Aal før 1921) åpnet med strekningen Gulsvik-Geilo i 1907. Stasjonen er på sørsiden av Hallingdalselva, mens tettstedet er på nordsiden.

Arkitekt er som vanlig for strekningen Paul Armin Due. Selve stasjonsbygningen er av Moi-typen og ble oppført i 1904. Anlegget er relativt stort og gjenspeiler stasjonens historiske betydning, selv om aktivitetsnivået nok er redusert i forhold til glansdagene. Anlegget omfatter blant annet lokstall (Bjarne Friis Baastad, 1914) og svingskive vest for stasjonen på sørsiden. I dampperioden var det gjerne lokskifte på Ål på grunn av kraftigere stigninger vestover. Lokstallen står på vernelisten og er foreslått fredet. Da Minde og Hop fikk nye og større stasjonsbygninger i 1913, ble de gamle bygningene (tegnet av Balthazar Lange) flyttet til Ål og brukt som losjihus. For øvrig vil den som tar seg tid, oppdage mange andre detaljer i området. Da undertegnede tok bildene her, var det reparasjonsarbeider på gang, og akkurat denne dagen var det også satt inn buss for tog.

Her stopper naturligvis alle togene på strekningen, og det dreier seg om fjerntog mellom Oslo og Bergen. Jernbaneverkets oppslag gir et visst inntrykk av dette og gjengir også servicetilbudet. Venterommet er i bruk, men ikke billettsalget, og det er heller ingen billettautomat. Eneste serveringstilbud er en brusautomat.

Ål stasjon er 228,21 km fra Oslo S over Roa (262,85 km over Drammen) og 436,6 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Dessuten er stasjonen omtalt i Nils Carl Aspenbergs bok Fra Roa til Bergen og i Banedata 2004.

Torpo stasjon

Torpe stasjon ble opprettet i forbindelse med åpningen av denne delen av Bergensbanen i 1907, og navnet ble endret til Torpo i 1935. Stasjonen ble fjernstyrt i 1983 og ubetjent året etter, og den har ikke hatt persontrafikk siden 1991. Godstrafikken ble nedlagt i 1994. Det var i sin tid stor trafikk av levende dyr her, men altså ikke nå lenger. I likhet med mange andre steder i Hallingdal er stasjon og tettsted på hver sin side av Hallingdalselva. Her er tettstedet på nordsiden og stasjonen på sørsiden.

Stasjonsbygningen er en Flikkeid-variant og er som sådan tegnet av Paul Armin Due. Den ble oppført i 1908, og det finnes også to mindre bygg. Det er fortsatt kryssingsspor på stedet.

Torpo stasjon er 217,85 km fra Oslo S og 326,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia. Dessuten er stasjonen omtalt i Nils Carl Aspenbergs bok Fra Roa til Bergen samt i Banedata 2004.

Geilo stasjon

Geilo er det øverste tettstedet i Hallingdal. Lenger opp kommer man til ville vesten — eller Hardangervidda. Også stasjonsmessig ligger Geilo i grenseland. Strekningen fra Gulsvik og hit åpnet i desember 1907, mens strekningen Geilo-Myrdal ble fullført i juni 1908, og selve Bergensbanen ble offisielt åpnet året etter. Skrivemåten har variert: Det stod «Jeilo» i planen, mens «Gjeilo» ble brukt ved åpningen og frem til 1921, da dagens skrivemåte ble tatt i bruk.

Banedata 2004 antar at stasjonbygningen ble oppført rundt 1909, men sier ingenting om arkitekt. Derimot sier Nils Carl Aspenberg i boken Fra Roa til Bergen at det dreier seg om Flikkeid-variant 1, og da snakker vi om Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble kraftig ombygget i 1932, og det er nok grunnen til at vi ikke umiddelbart gjenkjenner den som Flikkeid-typen i dag (men se dette gamle postkortbildet). Det kunne egentlig ha vært hva som helst. Når man ankommer østfra, er skiltet til den gulvbutikken som holder til her, mer iøynefallende enn stasjonsskiltet. Like vest for stasjonen er en kro, og enkelte bygninger på nordsiden ser ut som de kan ha (eller ha hatt) med stasjonen å gjøre, inkludert en lokstall. Det har vært to forskjellige svingskiver her, ifølge Aspenberg.

Geilo stasjon fikk sikringsanlegg i 1961 og ble fjernstyrt i 1983. Det er faktisk billettsalg her fortsatt, og venterommet er i bruk. For øvrig redegjør Jernbaneverket for servicetilbudet. Da undertegnede fotograferte stasjonen sommeren 2013, så mye av Geilo sentrum ut som en eneste stor byggeplass.

Geilo stasjon er 252,74 km fra Oslo S over Roa (287,38 km over Drammen) og 794,2 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Hol stasjon

Hol stasjon på Bergensbanen ligger nokså avsides til. Man tar av fra riksvei 7 vest for Hagafoss og følger den svingete Stasjonsveien noen kilometer gjennom skogen og over Hallingdalselva. Terrenget rundt stasjonen er ganske kupert.

Det ble anlagt kryssingsspor på stedet i forbindelse med åpningen av denne delen av Bergensbanen i 1907. Stasjonen åpnet i 1911. Siden den er så langt unna bebyggelsen på Hagafoss, fikk den imidlertid aldri den store trafikken. Nils Carl Aspenberg forteller i boken Fra Roa til Bergen om noe godstrafikk i form av dyretransport vår og høst, og fra 1960-tallet av var det pukkverk på stedet. Det ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, men rester av anlegget er fortsatt å se. Stasjonen ble fjernstyrt i 1965, og i 1983 var det slutt på persontrafikken.

Banedata 2004 krediterer Harald Kaas som arkitekt, mens det i «Fra Roa til Bergen» sies at stasjonsbygningen er av Flikkeid-variant 4 (tegnet av Paul Armin Due). Det sies ellers at Kaas til dels bygget på arbeidene til Due ved arbeidet med stasjoner på Bergensbanen, uten at det i den forbindelse står noe konkret om akkurat denne stasjonen. Ifølge Historieboka dreier det seg om en variant av stasjonsbygningen på Haugastøl. Stasjonsbygningen står på vernelisten.

Hol stasjon er 241,56 km fra Oslo S over Roa (276,20 km over Drammen) og 607 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Et desperat forsøk på å fotografere stasjoner vinterstid…

Annonse