Viser arkivet for stikkord oslos

Masse greier som krysser sporene her på Oslo S—broer og annet.

Sørlandsbanen

Lunde stasjon på 1980-tallet. Bygningen er senere malt om. — Foto: Kjell-Magne Ellingsen

Sørlandsbanen kan defineres på flere måter. Som rute er det enklest å si at den går fra Oslo til Stavanger via Drammen, Kongsberg og Sørlandet. Stasjonene mellom Oslo og Drammen er samlet i oppslaget om Drammenbanen, og strekningen mellom Drammen og Hokksund inngår i Randsfjordbanen. Dermed står vi igjen med strekningen mellom Hokksund og Stavanger, som er dokumentert i dette oppslaget.

Sørlandsbanen utgjøres av en drøss delstrekninger som ble bygget til forskjellige tider, og så ble det hele sammenkoblet under krigen og offisielt åpnet 1. mai 1944. Det er gjort rede for disse i Wikipedia-artikkelen om banen. Nevnte artikkel tar også for seg valg av trasé og taktiske hensyn samt mulige fremtidsutsikter. En av delstrekningene er Jærbanen — fra Stavanger til Egersund — som åpnet i 1878. Dette er i dag en av de mest trafikkerte delene av Sørlandsbanen takket være lokaltrafikk i Stavangerregionen.

Foruten i Wikipedia finnes det oppslag om Sørlandsbanen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Dessuten er det en rekke videoopptak fra banen på YouTube.

Hokksund: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tog: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Vestfossen: 1, 2, 3; gammel midtplattform: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Darbu: 1, 2, 3, 4, 5
Krekling: 1, 2; kryssing ved stasjonen
Skollenborg: 2007: 1, 2; 2008; 2012; historisk bilde
Kongsberg: 1990-tallet: 1, 2; 2012; historiske bilder: bygning 2: 1, 2, 3; bygning 3: 1, 2, 3
Sandsværmoen: 1993
Saggrenda: 1991, 1992, 2007: 1, 2; 2014; historiske bilder: 1
Meheia: 2008: 1, 2, 3; 2014; historiske bilder: 1
Øysteinstul: 1992
Hjuksebø: 2002; 2007: 1, 2, 3, 4, 5; 2010; 2015
Holtsås: 2010: 1, 2; 2015
Nordagutu: 2007: 1, 2; 2008; 2014: 1, 2, 3; 2015; kran på stasjonen
Akkerhaugen: 2010, 2015
Gvarv: 2008: 1; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3
Bø: 2006: 1, 2, 3, 4; 2011: 1, 2, 3, 4, 5; 2014; 2015; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Tjønnås: 2006, 2015
Svenseid: 1992, 2015
Lunde: 1980-tallet; 2006; 2008: 1, 2; 2014; 2015; historisk bilde
Tyri: 1991, 2015
Nakksjø: 1993; 2011
Drangedal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2
Eggevåg: 1991
Neslandsvatn: 1, 2, 3, 4, 5; 1992 (annen farge)
Brøsjø: 1991
Gjerstad; tidligere farge; historiske bilder: 1
Bjorvatn: 1992; 2012: 1, 2, 3, 4
Vegårshei: 1991, 2011, 2012: 1, 2; historiske bilder: 1
Selåsvatn: 1991
Nelaug; 1991: 1, 2
Helldalsmo: 1993
Hynnekleiv: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Herefoss: 1, 2, 3
Fidjetun
Oggevatn: 1993; 2008: 1, 2, 3
Vatnestrøm: 1, 2, 3, 4
Grovane: 1992; 2008: 1, 2; 2011; historiske bilder: 1, 2
Vennesla: 1991; 2008: 1, 2, 3; 2011
Mosby: 1991, 2014
Kristiansand: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Nodeland: 1993, 2014
Breland: 1992
Marnardal: 1991
Audnedal: 1993
Snartemo: 1993, 2014
Sandvatn: 1992
Storekvina: 1993; 2014: 1, 2, 3, 4
Gyland: 1992; 2014: 1, 2, 3, 4, 5
Sira: 1993; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Moi: 1993, 2014; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Heskestad: 1991; historiske bilder: 1
Helleland: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Klungland: historiske bilder: 1, 2
Egersund: 1993; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Maurholen
Hellvik: 1992; 2014: 1, 2
Sirevåg: 1992, 2014; historiske bilder: 1
Ogna: 1993; 2014: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Brusand: 1991; 2014: 1, 2; historiske bilder: 1
Vigrestad: 1993; 2014: 1, 2
Varhaug: 1993; 2014: 1, 2
Nærbø: 1993; historiske bilder: 1, 2
Hognestad: 1993
Bryne: 1993, 2015
Klepp: 1993; historisk bilde
Øksnavadporten
Ganddal: 1992; historisk bilde
Sandnes: 1993; historiske bilder: 1, 2
Forus
Jåttåvågen
Hinna
Mariero: 1993
Hillevåg
Stavanger S; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

(Se også albumene Jernbanebroer, Planoverganger, Sørlandsbanen og Historiske bilder)

Drammenbanen

Drammen stasjon

Drammenbanen betegner, ikke overraskende, jernbanelinjen fra Oslo til Drammen. Den åpnet den 7. oktober 1872. Da gikk den fra Oslo V og var, som mange av våre jernbaner på den tiden, smalsporet. Ved åpningen forbandt den landets hovedstad med Randsfjordbanen, som var åpnet trinnvis fra Drammen til Randsfjord (Jevnaker) i perioden 1866-1868.

I dag føles det mer naturlig å tenke på Drammenbanen som første del av Bergensbanen, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen ut av Oslo. Sistnevnte åpnet fra Drammen til Larvik i 1881 og ble forlenget til Skien i 1882. Den var da også smalsporet.

Omleggingen av de vestlige jernbanestrekningene til normalspor begynte med Bergensbanen og Randsfjordbanen til førstnevntes åpning i 1909. Drammenbanen ble radikalt oppgradert rundt den første verdenskrig og frem til begynnelsen av 1920-tallet med omlegging til normal sporvidde, dobbeltspor (i første omgang på strekningen Oslo-Sandvika) og elektrisk drift. Vestfoldfbanen ble lagt om betydelig senere.

Opprinnelig hadde banen en helt annen trasé enn nå mellom Asker og Brakerøya. I 1973 ble imidlertid Lieråstunnelen åpnet og reisetiden kortet drastisk ned. Den gamle strekningen kalles nå Spikkestadlinjen og har et eget oppslag. En annen trafikkmessig forbedring er byggingen av
Askerbanen på dobbeltspor i tunnel parallelt med deler av Drammenbanen. Strekningen Sandvika-Asker åpnet i 2005, og Lysaker-Sandvika åpnet den 2. september 2011. Det ser ut til at bare lokaltogene på Drammenbanen følger den gamle strekningen mellom Asker og Lysaker. Ikke noe tilsvarende er gjort for strekningen Lysaker-Oslo. Der ser man ut til å avvente en eventuell utvidelse av Oslotunnelen.

Med Oslotunnelen er Vestbanen forsvunnet og Drammenbanen med forlengelser koblet sammen med resten av jernbanenettet på en forholdsvis effektiv måte. Vi tar likevel med stasjoner på den grenen som går fra Vestbanen til like ved Skøyen, i dette oppslaget.

Noen ord om kilometerposisjoner: Jernbaneverket oppgir stasjonenes avstand til Oslo S etter dagens trasé. Ellers varierer praksis noe. «Banedata 2004» har dobbelt bokholderi (Oslo V og Oslo S) for stasjonene ut til Asker, mens det ser ut til at kilometringen forbi Lieråstunnelen er basert på den gamle traseen over Spikkestad.

Oppslag om Drammenbanen finnes blant annet hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB.

Oslo S; flere bilder: 1
Nationaltheatret: 1, 2
Elisenberg
Oslo V: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3
Skarpsno
Skøyen: 1, 2
Bestun
Lysaker; tidligere stasjonsbygning
Myra
Stabekk; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Strand
Høvik: 1, 2
Ramstad
Blommenholm: 1, 2
Sandvika; stillverkshus
Jong
Slependen
Billingstad
Hvalstad: 1, 2
Vakås
Høn: 1, 2
Asker: 1, 2, 3, 4, 5; 1993 (bygning nr. 2); historiske bilder (eldste bygning): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Lier (Tuverud)
Brakerøya
Drammen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26

(Se også albumene Jernbanemuseet og Småplukk, rundt omkring)

Oslo S

Foto: Jan-Tore Egge

I 1980 åpnet Oslotunnelen, slik at Oslo omsider fikk gjennomgående togtrafikk og man slapp å skifte mellom Østbanen og Vestbanen for å reise mellom nord/øst og sør/vest. Riktignok var tunnelkapasiteten for liten med bare to spor, men dette ble utvidet til fire i 1999. I dag er kapasiteten sprengt på nytt.

Samtidig ble Østbanestasjonen (Oslo Ø) nedlagt og avløst av Oslo sentralstajon (Oslo S). Allerede i 1946 hadde John Engh og Peer Qvam tegnet ny sentralstasjon, men den opprinnelige planen forutsatte at Østbanen ble revet. Slik gikk det ikke. Stasjonen vi ser, er tegnet av Engh (eller ved hans kontor).

Med en oppvarmet og innelukket stasjonshall slapp passasjerene å stå og hutre mens de ventet på toget. Riktignok er det enkelte absurditeter som for få sitteplasser og varierende antall rullebånd til plattformene (flere steder bare ett, noe som kan skape litt kaos). Det siste skyldes trolig litt for liten tomt. Det må vel sies å være en ganske sjarmløs stasjon, men likevel et klart fremskritt for kollektivtrafikken. Når det ikke er kaos med signalanlegget, altså.

På sørsiden av stasjonen er det nå terminal for Flytoget (tegnet av Arne Henriksen). Ellers har bestemte avganger og strekninger gjerne sin faste plass, slik at de som reiser mye, stort sett vet hvilken perrong de skal på selv uten å sjekke det.

Det sier vel nesten seg selv at dette er landets mest trafikkerte jernbanestasjon. Visstnok 150 000 reisende hver dag, og det er kort gangavstand til Jernbanetorget T-banestasjon og Oslo bussterminal (Galleri Oslo) samt trikkeholdeplasser (her og her) og et par drosjeholdeplasser. Landets største kommunikasjonsknutepunkt?

I stasjonshallen finnes en rekke butikker (ja, til og med vinmonopol, selv om Oslo CIty er like ved). I tillegg henger stasjonen sammen med Byporten kjøpesenter og med Østbanehallen.

Det meldes at stasjonen blir stengt fra 26. juni til 8. august 2011 på grunn av store anleggsarbeider.

Stasjonen er ellers omtalt på de vanlige stedene: Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom (se f.eks. her og her). Dessuten er det omtale i en rekke bøker, deriblant Banedata 2004.

Flere bilder fra stasjonen:

Alternativ vinkel ute (JTE)

Fra perrongen (GTN)

Flytogterminalen (JTE)

Avgangshallen (JTE)

Juletre i avgangshallen (GTN)

Avgangshallen (GTN)

Fra perrongen (GTN)

Fra perrongen (GTN)

Fra perrongen (GTN)

Fra perrongen (JTE)

Fra perrongen (JTE)

Fra perrongen (JTE)

Fra perrongen (JTE)

Utsikt mot byen (JTE)

Utsikt mot havnen (JTE)

Bilder: Jan-Tore egge (JTE) og Glenn Thomas Nilsen (GTN)

Oslo Ø

Det er mange år siden Østbanen fikk avløsning av Oslo S (i 1980). Østbanen eller Hovedbanestasjonen var altså den opprinnelige sørlige endestasjonen for Hovedbanen, oppført et par tiår år før Vestbanen ble utgangspunkt for tog i en annen retning. Bygningen er laget av rød tegl, men er altså pusset. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og åpnet i 1854 (se f.eks. her — og gamle plantegninger her). Da Østfoldbanen åpnet, måtte stasjonen utvides, og Georg Bull, som også hadde tegnet Vestbanen, stod for det arkitektoniske ved den anledning. Disse utvidelsene var ferdige i 1882 og gav oss den bygningen som har stått der siden. Den er altså ganske forskjellig fra den opprinnelige. Ellers har også andre linjer som Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen hatt denne stasjonen som utgangspunkt.

Den staselige bygningen er delvis fredet (gjelder de karakteristiske fasadene og deler av interiøret) og går nå under navnet Østbanehallen. Det er varmt og godt i hallen, men i gamle dager kunne det være bikkjekaldt, som på alle åpne stasjoner. I 2011-12 ble deler av Østbanen bygget om til hotell med åpning våren 2012. Den aktuelle delen av fasaden hadde da en farge som sies å ligge nær den opprinnelige, og dette er siden gjennomført på resten av fasaden. Hallen inneholdt i mange år et kjøpesenter med bl.a. flere fast food-steder for reisende samt det som ble påstått å være Norges første kaffebar. Så kom en periode da hallen var stengt for oppussing, men i 2015 åpnet den på nytt med et nytt utvalg av butikker — litt mer upmarket enn før.

Stasjonen er ellers omtalt bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (samt en rekke andre steder, f.eks. i Oslo byleksikon). Rom eiendom har også et oppslag om Østbanehallen, og Wikimedia Commons har flere bilder.

Tidligere farge

Alternativ vinkel

Oslo Ø ombygges til hotell sommeren 2011

Det heter visstnok Tigerstaden, ikke Tiggerstaden

Inngang til Østbanehallen

Fra broen over til Operaen

Østfoldbanen

Rakkestad stasjon — Foto: Glenn Thomas Nilsen

Østfoldbanen startet sitt liv som Smaalensbanen i 1879. Vi snakker om strekningen fra Oslo S til svenskegrensen ved Kornsjø. Mellom Ski og Sarpsborg går det to forskjellige linjer. De betegnes som østre linje (via Spydeberg, Askim og Rakkestad, åpnet i 1882) og vestre linje (via Moss og Fredrikstad, den opprinnelige). Fortsettelsen på svensk side av grensen er kjent som Norge-/Vänerbanan.

De opprinnelige stasjonsbygningene på vestre linje ble tegnet av P.A. Blix, mens hans etterfølger som jernbanearkitekt, Balthazar Lange, tegnet bygningene for østre linje, visstnok med utgangspunkt i Blix’ tegninger.

Fjerntrafikken mot Göteborg og København/Hamburg går over vestre linje, som har høyest standard, mens det finnes lokaltrafikk på begge linjer. NSB har en side med rutetabeller for reise i Norge og til utlandet, og ellers får man inntrykk av trafikkaktiviteten ved å slå opp på Jernbaneverkets informasjonssider om de enkelte stasjoner.

Det er utgitt en egen bok om Østfoldbanen. Den er skrevet av Erik Wiggo Larsen og heter Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor (Hybris Forlag, 2010). Ellers er Østfoldbanen omtalt blant annet hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Norsk jernbaneklubb (østre linje, vestre linje), Jernbane.net (østre linje, vestre linje) og Nebysamlingene (østre linje, vestre linje). Dessuten finnes det en rekke videoer fra banen på Youtube.

Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Oslo S
Nordstrand; tidligere utseende; historisk bilde
Ljan: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2
Hauketo: 1, 2
Holmlia
Rosenholm
Kolbotn: 1, 2
Solbråtan
Myrvoll: 1, 2
Greverud
Oppegård; tidligere utseende; historiske bilder: 1, 2
Vevelstad
Langhus
Ski: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3

Vestre linje:
Ås: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Vestby: 1, 2
Såner: 1993
Sonsveien: 2011
Kambo
Moss: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; jernbanerestauranten
Dilling; historisk bilde
Rygge: 1993, 2011
Råde: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; venterom: 1, 2; historisk bilde
Onsøy: 1991, 2013
Fredrikstad: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Lisleby: 1992, 2013
Greåker
Fredheim
Sandesund; historisk bilde
Sarpsborg: 1, 2, 3; tog på stasjonen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Skjeberg: 1, 2, 3, 4; godshus før riving; godshus revet; historisk bilde
Ingedal
Halden: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; med tog; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Tistedal: 1994, 2014
Aspedammen: 1994, 2014
Prestebakke: 1994, 2014
Kornsjø: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

Østre linje:
Drømtorp
Kråkstad: 1, 2, 3, 4, 5
Langli
Skotbu: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Tomter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Knapstad: 1994; 2009: 1, 2
Spydeberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Langnes
Askim: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17; historiske: 1
Næringsparken
Slitu: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2
Mysen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Eidsberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Heia: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Rakkestad: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Gautestad: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Ise: 1, 2, 3, 4

(Se også albumene Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs, Tog og jernbanemateriell, Østfold, Østfoldmotiver og Historiske bilder)

Gardermobanen

Eidsvoll Verk stasjon på Råholt, en av de nye stasjonene på Gardermobanen

Gardermobanen betegner den nye jernbanestrekningen som ble bygget til åpningen av Oslo lufthavn Gardemoen i 1998. Den følger delvis den gamle Hovedbanen og går delvis egne veier — det være seg gjennom tunnelen Romeriksporten under Østmarka eller over Romerike — og resultatet er at togene kan holde høyere hastighet enn langs den gamle strekningen, slik at reisetiden blir kortere, ikke minst mellom Oslo og Gardermoen.

Akkurat selve Romeriksporten var skandaleombrust i byggeperioden. Man satt igjen med et inntrykk av at presset for å bli ferdig i tide førte til at grunnlagsarbeidet ikke var godt nok. Det virket som om man ikke var forberedt på det som var relativt forutsigbare problemer for enhver som kjenner Østmarkas topografi. Avisene skrev om tapping av Lutvann og Puttjern og setningsskader på hus helt ned til Hellerud. Mens det lakk, brukte man til dels miljøskadelige tetningsmidler, og det var til tider full krangel mellom de forskjellige parter som var involvert i arbeidet.

Uansett: Reisetiden fra Oslo S til Lillestrøm ble kuttet ned fra 18 til 10 minutter. De fleste fjerntog kjører nå gjennom tunnelen. For lokaltogene varierer det mellom ny og gammel strekning, gjerne litt av begge deler. Lokaltogene som stopper mellom Oslo og Lillestrøm, kjører nødvendigvis utenom tunnelen.
Lokaltogene mellom Drammen og Dal kjører gjennom tunnelen, men på Hovedbanen nord for Lillestrøm. Lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll følger Gardermobanen. Rutetidene for disse strekningene er å finnes hos NSB.

Det er oppslag om Gardermobanen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Merk ellers at navnet Gardermobanen tidligere ble brukt om en nå nedlagt sidebane til Hovedbanen. Den omtales i dag som Gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen.

På listen nedenfor har vi tatt med stasjoner der togene stopper. I tillegg ligger Leirsund, Lindeberg og Kløfta langs både Gardermobanen og Hovedbanen, men bare lokaltogene på sistnevnte stopper der.

Oslo S; flere bilder: 1
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Oslo lufthavn Gardermoen: 1, 2, 3
Eidsvoll Verk: 1, 2
Eidsvoll (ny): 1, 2

Se også bildene i dette albumet

Hovedbanen

Eidsvoll stasjon — Den nedlagte stasjonen, en gang endestasjon på Norges første jernbanestrekning.

Hovedbanen, fra Oslo til Eidsvoll, er Norges eldste jernbanelinje. Den åpnet offisielt den 1. september 1854, men var i full drift en måned tidligere. Ting tyder på at byggingen tok et par år, for i denne skildringen sies det at jernbanen kom til Strømmen i 1852, og et annet sted nevnes det at det foregikk persontransport til Strømmen mer enn et år før den offisielle åpningen av banen samt godstrafikk noe før det. Strømmen kan dermed i en viss forstand sies å ha vært den første nordlige endestasjonen. Banen ble i sin tid finansiert delvis med britisk kapital, og ble i begynnelsen drevet av konsortiet Norsk Hoved-Jernbane (NHJ), før staten ved NSB overtok i 1926.

Dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm åpnet i 1903 og mellom Oslo Ø og Bryn i 1904. Strekningen Oslo Ø-Lillestrøm ble elektrifisert i 1927 og Lillestrøm-Eidsvoll i 1953.

De opprinnelige bygningene langs Hovedbanen ble tegnet av Schirmer og von Hanno, men de er for en stor del enten bygget om til det ugjenkjennelige eller erstattet med nye bygninger. Kløftabygningen kan imidlertid beundres på Jernbanemuseet på Hamar. Oslo Ø står naturligvis fremdeles, men har ikke sin opprinnelige form. Dette er i det hele tatt en strekning der mye er blitt endret siden åpningen.

Etter at Gardermobanen— som går parallelt langs det meste av strekningen — åpnet, har Hovedbanen mistet mye av sin betydning for persontrafikken. Fjerntogene (unntatt nattogene) følger Gardermobanen, og det går lokaltog over Gardermobanen til nye Eidsvoll stasjon. Lokaltogene på Hovedbanen går nå bare til Dal (fra Drammen, men mellom Oslo og Lillestrøm går de gjennom Romeriksporten). Fra desember 2012 går lokalogene fra Lillestrøm igjen til Spikkestad på Spikkestadlinjen. Godstogene ser ut til å være henvist til Hovedbanen, som dermed fungerer som en avlastning for Gardermobanen og bidrar til at passasjertrafikken der kan avvikles mer effektivt. Rutetabeller er å finne hos NSB.

Det kan nevnes at Hovedbanen i sin tid hadde en sidebane som nå er nedlagt. Det dreier som om den gamle Gardermobanen eller Hauerseter-Gardermobanen (se også Jernbane.net).

Det er oppslag om Hovedbanen også hos Wikipeda, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det står litt om banen også i bøkene «Neste stasjon» (Gyldendal,1997) og «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb) samt i generell jernbanelitteratur.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Bryn: 1, 2, 3, 4, 5; historiske bilder: 1, 2, 3, 4
Alna
Nyland
Grorud; i 1993; historiske bilder: 1
Haugenstua
Høybråten
Lørenskog; utkledd som Sesam stasjon; historiske bilder: 1, 2, 3
Hanaborg
Fjellhamar
Strømmen: 1, 2, 3, 4, 5; 1991; historiske bilder: 1
Sagdalen: 1, 2
Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Leirsund; tidligere farge (gammel bygning)
Frogner
Lindeberg: nåværende stasjon, stasjonsbygning (brant 2006)
Kløfta; i 1993; gammel bygning på Jernbanemuseet: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Jessheim: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordby
Hauerseter: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Dal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; historiske bilder: 1, 2, 3
Varud: 1, 2
Bøn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2
Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

(Se også albumene Tog og jernbanemateriell, Linjelangs, Småplukk, Oslo og Historiske bilder)

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse