Viser arkivet for stikkord nordbanen

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

Roa stasjon

Roa stasjon åpnet med Bergensbanen i 1909, men i den senere tid har passasjertogene på Bergensbanen kjørt via Drammen, mens mye av godstrafikken går over det som nå ofte kalles Roa-Hønefosslinjen.

Stasjonsbygningene er tegnet av Paul Armin Due, og den sies å være av Moi-typen, i likhet med stasjoner som Nesbyen og Ål. Det var i sin tid både restaurant og banemesterkontor her — samt flere spor enn i dag.

Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men den har ikke billettsalg. Derimot har den venterom, og alle tog på Gjøvikbanen stopper her. Bygningene brukes mest til andre formål. For eksempel er det kontorlokaler i det tidligere godshuset. På bildet under er det gjort klart til feiring av hundreårsjubileet for Bergensbanen. Som bilder i flere oppslag viser, har stasjonsbygningen vært rosa tidligere og gul før det igjen.

Vi befinner oss 57,74 km fra Oslo S og 313,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Godshus — Feiring av hundreårsjubileum for Bergensbanen er på gang.

Hakadal stasjon

Hakedal stasjon ved Gjøvikbanen åpnet i 1900, samtidig som banen åpnet til Røykenvik og to år før den ble forlenget til Gjøvik. I 1922 ble navnet endret til Hakadal. For oslofolk er denne stasjonen et populært utgangspunkt for turer. Man kan for eksempel ha med seg sykkel om sommeren og ski om vinteren og komme seg inn i Nordmarka og forbi vann som Elvann, Langvann, Trehørningen og Helgeren på vei tilbake til byen.

Stasjonsbygning og uthus / godshus ser ut til å være tegnet av Paul Due og er av typer som vi kjenner fra andre stasjoner langs Gjøvikbanen. Nord på perrongen står et stort rødt bygg som jeg antar har vært godshus. Som en rekke andre steder har det tydeligvis vært flere spor i bruk en gang i tiden, men behovene endrer seg.

I likhet med andre stasjoner i området er Hakadal i dag ubetjent og fjernstyrt. Venterommet er formiddagsåpent i vinterhalvåret, men det er ikke noe billettsalg her. I Oslo-enden av perrongen er det en gangbro over jernbanelinjen. Her stopper lokaltogene mellom Osloområdet og Jaren samt enkelte tog som snur her i Hakadal, men ikke Gjøviktogene.

Hakadal stasjon ligger 32,07 km fra Oslo S og 166,6 moh. Som vanlig er det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Bleiken stasjon

Bleiken ligger oppe i åsen, 6 km fra Brandbu. Bleiken stoppested åpnet i 1901, mens Gjøvikbanen åpnet frem til Gjøvik i 1902. Ifølge Arkivnett Oppland fikk stoppestedet ekspedisjonsskur i 1902 og ekspeditørbolig i 1907, og Bleiken fikk stasjonsstatus i 1914. Norsk jernbaneklubb forteller at det var slutt på betjening i 1985, og at status ble nedgradert til holdeplass i 1987. Samtidig ble sporveksler fjernet, slik at det bare er ett gjennomgående spor. Området har til tider vært noe nedgrodd, men ved fotografering i 2010 var det nylig ryddet, trolig i forbindelse med svilleskifting.

I disse dager later holdeplassen til å være nedleggelsestruet, noe denne nyhetssaken fra 2005 vitner om, men det er per 2013 fortsatt togstopp der, som vi ser av Jernbaneverkets oppslag og NSBs rutetabell.

Bilder hos Bleiken.net og NJK viser at stasjonsbygningen har hatt forskjellige farger gjennom tidene. Det er ikke billettsalg her, heller ikke fra automat, og ikke noe venterom. Godshusets takutspring er ment å fungere som leskur. Det er planovergang rett sør for stasjonen, og veien over den fører blant annet videre til nedlagte Hennung holdeplass.

Bleiken er 81,23 km fra Oslo S og 355,2 moh. Foruten på allerede siterte steder finnes det oppslag også hos NSB, Rom eiendom og Jernbane.net.

Raufoss stasjon

Raufoss stoppested åpnet i 1901 som midlertidig endestasjon på Gjøvikbanen, som ble ført helt frem til Gjøvik året etter. Stasjonsbygningen er ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009) tegnet av Paul Armin Due og har tydelige likhetstrekk med andre av hans jugendbygninger (skjønt mye eldre jernbanelitteratur gir faren æren). Den antas å ha stått klar til banens åpning i 1902. Først i 1910 fikk Raufoss formell status som stasjon. Bygningen fikk i 1955/56 et tilbygg på sørsiden for behandling av ilgods (huser nå antikvitetsforretning). Sør for stasjonsbygningen finner vi et uthus av samme type som på Reinsvoll, og ved sørenden av plattformen står noe som muligens er et reléhus. Det har også vært et privet nord for stasjonsbygningen. Det antas å ha forsvunnet på slutten av 1950-tallet. Et vanntårn som stod her (15 kubikkmeters tank, som på Stryken og andre steder langs banen), antas å ha blitt revet kort tid etter at linjen ble elektrifisert (1963).

En rekke sidespor vitner om fordums storhet. Industristedet Raufoss hadde nok en stasjon med variert virksomhet en gang i tiden, men i dag gror flere av sporene igjen. Det kan legges til at stedet egentlig het Rødfoss før jernbanen kom, og at navneformen Raufossen ble brukt i 1901-02.

Raufoss stasjon har vært ubetjent siden 1997. Det selges ikke billetter på stasjonen — heller ikke fra automat — men det finnes en validator, og venterommet er fortsatt i bruk — ihvertfall i vinterhalvåret. For øvrig er det bussholdeplass og drosjeholdeplass i tilknytning til stasjonen.

Raufoss stasjon ligger 111,70 km fra Oslo S, ca. 12 km fra Gjøvik og 317,4 moh. Det finnes oppslag om den hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Gjøvik stasjon

Nordbanen åpnet til Jaren i 1900, men først i 1902 ble den forlenget til Gjøvik, og den fikk etterhvert navnet Gjøvikbanen. Den staselige stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due og åpnet den 28. november 1902. Bygningen ble vedtatt fredet av Riksantikvaren i 2002. I stasjonsområdet er det også lokomotivstall samt uthus og privet. I det påbyggede privetet holder Narvesen til.

Trafikkmengden på Gjøvikbanen er nokså laber, og billetter selges ikke lenger på stasjonen. For det må man til Narvesen — eller på nettet. Venterommet er imidlertid åpent i stasjonens åpningstid, og det er bussholdeplass og drosjeholdeplass i nærheten.

Gjøvik stasjon er 123,83 km fra Oslo S og 129,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom. Det later for øvrig til at det er utbygging på gang her.

Togstall

Uthus

Narvesen i tidligere privet

Venterom

Billettluken er stengt

Ikke noe billettsalg her, nei

Nittedal stasjon

Nittedal stoppested åpnet i 1900 og ble oppgradert til stasjon i 1903. Den har vært fjernstyrt siden 1971 og ubemannet siden 2002. Stasjonen ligger langs en del av Gjøvikbanen som går en en annen retning enn banens hovedretning, så stedsansen kan fort bli satt på prøve. Stasjonsbygningen ble i likhet med flere andre på banen tegnet av Paul Armin Due. Den sies å være av Flikkeid-typen, for prototypen var Flikkeid stasjon (revet 1988) på Flekkefjordbanen.

Stasjonen ble pusset opp i 1993. Selv om den er ubetjent, har den vinteråpent venterom. Ellers er det leskur som ly mot været, og det finnes et sykkelskur og innfartsparkering. Her er det billettautomater. Det er planovergang via trappetrinn til midtplattformen, og ellers kan sporene krysses via trappeovergang eller via undergang.

Vi befinner oss 24,26 km fra Oslo S og 235,8 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Nittedalsporten, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Fra broen

Vestfra

Leskur

Sykkelskur

Sykkelskur

Trappeovergang

Trappeovergang

Trappeovergang

Bjørgeseter stasjon

Ved Bjørgeseter kom det militært krysningsspor ved åpningen av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 ble det anlagt stoppested, og dette ble opgradert til stasjon året etter. Navnet ble stavet Bjørgesæter frem til 1921.

Ifølge «Banedata 2004» var det muligens en slags ekspedisjonskiosk her i begynnelsen. Rundt 1908 ble bygningene som står her, flyttet hit fra HeiaØstfoldbanens østre linje og ombygget. Oppi åsen skal det også finnes en vokterbolig oppført i 1913 etter tegninger av Eivind Gleditsch og Gudmund Hoel. Arkivnett Oppland vet å fortelle at det var mye tømmertransport her en gang i tiden og eget sidespor til Lunner almenning.

Som mange andre stasjoner i området ble Bjørgeseter fjernstyrt og ubemannet i 1972, og den ble nedlagt i 2006. Ifølge NRK har nedleggelsen sammenheng med at nødvendig oppgradering ble for dyr og ulønnsom.

Vi befinner oss 49,11 km fra Oslo S og 322 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net. Se også annet bilde her i sonen.

Jaren stasjon

Jaren er et relativt kjent navn også for mange oslofolk som aldri har vært der. Det skyldes at lokaltogene på Gjøvikbanen har Jaren som endestasjon. Stasjonen åpnet med første trinn av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900, to år før banen ble forlenget til Gjøvik. Det skal være rester av forgreningen til Røykenvik i området.

Bygningene på stasjonen ble tegnet av Paul Due. Ifølge Arkivnett Oppland ble stasjonen opprinnelig kalt Tingelstad, men «Banedata 2004» referer bare til det som et navn brukt i planene og ikke offisielt. Det har vært vanntårn og lokstall her, og anlegget var i det hele tatt større og mer mangslungent før.

I tillegg til lokaltogene stopper togene mellom Oslo og Gjøvik. Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men har ikke billettsalg, så billetter må kjøpes på toget. Det er imidlertid venterom. Det er planovergang for å komme til spor 2.

Vi befinner oss 71,92 km fra Oslo S og 207,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Stryken stasjon

Stryken stasjon ved Gjøvikbanen er blant jernbaneentusiaster ikke minst kjent for vanntårnet, som ble tegnet av Paul Due. Det er tradisjonelt et populært utgangspunkt for turer i Nordmarka, men det er få tog som stopper her nå til dags. Ifølge NSBs rutetabell dreier det seg om noen ytterst få helgeavganger i vinterhalvåret.

Det var krysningsspor her ved åpningen av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. Ifølge Arkivnett Oppland kom det et stoppested her i 1928 som ble omgjort til stasjon i 1937, mens «Banedata 2004» (og Norsk jernbaneklubbs nettsted) opererer med stasjon 1917, stoppested 1922 og stasjon 1937. Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1972. Bygningene er tegnet ved NSBs arkitektkontor og ble oppført i 1937. De later til å være stengt og er periodevis sterkt nedtagget. Det er satt opp leskur ved siden av.

Vi befinner oss 40,83 km fra Oslo S og 238,8 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Også dette bygget virker stengt

Leskur

Vanntårnet nord for stasjonen

Vanntårnet i nærbilde

Annonse