Viser arkivet for stikkord museumsjernbane

Her slutter Tertitten, ved Fossum stasjon. Nedenfor skimter vi fylkesvei 171.

Planovergang ved Kløftefoss stasjonKrøderbanen. Motsatt perspektiv av dette bildet.

Reklame for Norges lengste museumsjernbane på endestasjonen Vikersund.

Løkken stasjon

Malmforekomster førte til gruvedrift ved Løkken Verk allerede på 1600-tallet. Etter endring av produksjonsmetode og nedleggelse og gjenoppstarting av driften åpnet Thamshavnbanen i 1908 for å frakte kis ned til smelteverket på Thamshavn, 25,15 km unna. Banens historie er skissert i oppslaget om den.

Person- og godstrafikk ble altså nedlagt i 1963 og banen som sådan i 1974, mens museumsbanedrift startet i 1983. Stasjonen ved Løkken Verk (det står bare «Løkken» på stasjonsskiltene) er base for museumsdriften. Det gjelder selve togdriften og Orkla industrimuseum, som dokumenterer produksjonen på stedet. Orklakonsernet ser for øvrig ut til å eie det meste rundt her, inkludert den lokale sognekirken. Stasjonsområdet er ganske rikholdig på jernbaneminner, og selv utenfor sesongen for drift av museumsjernbanen vil en jernbaneinteressert person finne mye å glede seg over.

Den opprinnelige stasjonsbygningen på Løkken ble gitt i gave til verkstedklubben ved Thamshavn og er gjenoppført som hytte ved Gangåsvatnet. Der tjener den i dag som bedriftshytte for personalet ved Elkem Thamshavn. Det var etter relativt kort tid behov for større stasjonsbygning på Løkken, men først i 1936 ble den funkisbygningen vi ser på stedet i dag, oppført. Denne bygningen ble restaurert frem til 2001 og har igjen status som stasjonsbygning. Den huser Narvesen og har venterom for bussreisende. Et stykke bortenfor står det som en gang var stasjonsbygningen på Fannrem. Den ble flyttet hit i 1986 for å være stasjonsbygning ved museumsjernbanen, en funksjon den hadde frem til år 2000. Nå brukes den av Bergmannskroa ved spesielle behov. (Det er siden oppført ny bygning på Fannrem modellert på stasjonsbygninger ved banen.)

Det finnes også en rekke andre bygninger i området. Ved sporene ikke langt fra stasjonsbygningen står det som ser ut som en lokstall eller vognstall i tegl, og som rommer Orkla industrimuseum. Det henger sammen med et nærmest låveformet bygg (altså rektangulært med saltak) som formodentlig også har med dette å gjøre. På plassen like nord stasjonsbygningen står et gammelt kioskbygg. Noe lenger bort langs skinnegangen står et par vognremisser i tre. Det finnes også et tårnaktig, men forholdsvis lavt bygg med elektriske installasjoner. Alle stasjonene langs banen skal ha blitt tegnet av Finn Knudsen, men dette gjelder formodentligvis ikke funkisbygningen fra 1936.

Det er ellers et par planoverganger over banen for fotgjengere, og det finnes en god del gammelt vognmateriell her — dels på utstilling ute (bl.a. lok med reestaurantvogn da undertegnede var på besøk), dels i de forskjellige byggene. Vognmateriellet er skildret her og til dels her.

Løkken Verk stasjon er 25,15 km fra Thamshavn, 22,01 km fra Bårdshaug og 163,9 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Narvesensiden av stasjonsbygningen

Tidligere på Fannrem, nå Bergmannskroa

Tidligere på Fannrem, nå Bergmannskroa

Vognstall med museum

Orkla industrimuseum

Vognremisser

Museumsbaner

Nedlagte jernbanestrekninger der det kjøres museumstog eller dresin, er nå merket med rødt i oversikten øverst på sidene i sonen. Dette er ment å tydeliggjøre museumsbanene for leserne uten å dytte inn for mye tekst øverst på siden. Vi prøver dette i første omgang en liten stund som et eksperiment og tar gjerne tilbakemeldinger på om dette har noe for seg. Valdresbanen er forresten ikke tatt med ennå, for det virker som om det er slutt der inntil videre, i og med at man har asfaltert over planovergangen ved Fall. Hvis noen vet noe mer om dette, hører vi gjerne om det.

Legg også merke til at det nå finnes en side med mer eller mindre jernbanerelaterte linker.

Det planlegges også en side med søketips, men denne er ikke klar riktig ennå.

Savner du noe i sonen «Norske jernbanestasjoner»?

Maihaugen stasjon

Vi har passert hundre medlemmer i sonen og begynner å få en anselig samling bilder av og oppslag om jernbanestasjoner og banestrekninger. Vi håper det fortsetter å strømme inn, så bare fortsett med å ta bilder, folkens, og skriv gjerne noen ord om det som avbildes. Særlig i områder som ligger et godt stykke unna Oslo, er det fortsatt hvite flekker på kartet eller hva vi skal kalle det.

Vi som står bak sonen, prøver å bidra med oppslagssider for hver banestrekning. Disse er først og fremst ment som oppsamlingssider for å finne igjen enkeltstasjonene, men vi prøver også å ta med litt saklig informasjon, samtidig som vi peker på andre steder på nettet der det finnes informasjon om banene og stasjonene.

Vi vet at det finnes en rekke banestrekninger der ute som ikke er omtalt her. Mange steder er driften nedlagt eller redusert, men det er likevel stasjonsbygninger igjen her og der, og det finnes andre spor etter drift som det kan være interessant å dokumentere. Ikke minst tenker vi på jernbanestrekninger i forbindelse med industridrift. Hvis noen har kunnskaper om og bilder av slike, er slikt stoff kjærkomne innslag her i sonen. Det er ikke slik at alle baneoppslag må skrives av oss. Vi er selv tross alt amatører og ikke jernbanehistorikere med spesialkunnskaper om alskens industribaner. Så skriv gjerne, og spør oss hvis du lurer på noe i den forbindelse.

Vi regner ellers med at oppslagssider om de banestrekningene som er nevnt øverst på siden, vil være klare ganske snart. I noen tilfeller skyldes manglende publisering at det ennå ikke finnes bilder fra strekningene. Når bilder publiseres her, vil det raskt dukke opp aktiverte linker øverst på siden til disse oppslagene.

Det kan ellers diskuteres hva slags inndeling vi skal ha for oppslagene her. Nå skilles det mellom baner i drift og nedlagte baner (inkl. baner med museumstog eller dresinkjøring; disse er nå markert med rødt), og det er en oppsamlingslinje med et par temaoppslag og forskjellige album med bilder. Andre inndelinger er mulig, og vi er åpne for å endre systemet hvis noen har gode argumenter for det. Send eventuelt en privat melding til en av vertene.

Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen

Ramnes stasjon (rekonstruert) — Foto: Anne Strand

Tønsberg-Eidsfossbanen (TEB) var en smalsporet privatbane som gikk mellom Tønsberg og Eidsfoss, en strekning på 48,1 km. Banen åpnet formelt den 18. oktober 1901, og ordinær drift begynte tre dager senere. Litteraturen angir to motivasjoner for byggingen: Eidsfos Jernverk — som produserte støpejernsovner, landbruksmaskiner og jernbanevogner — og reaksjoner fra indre deler av fylket på at Vestfoldbanen ble lagt til kysten. Banen hadde fra 1915 felles stasjon med NSB (eller Drammen-Skiensbanen) i Tønsberg, etter at det tidligere hadde vært separate stasjoner. (Se også denne diskusjonen om traseene i området.) 6 km mellom Hildestad og Hof ble også brukt av Holmestrand-Vittingfossbanen. På Google Maps finnes et trasékart for TEB.

Holmestrand-Vittingfossbanen (HVB) gikk, som navnet sier, mellom Holmestrand og Hvittingfoss. Det var en privatbane som først og fremst ble bygget for å betjene Vittingfos Træsliberi (Vittingfos Brug). Banen åpnet i 1902 og var smalsporet. Holmestrand-Vittingfossbanen hadde egen stasjon i Holmestrand. Ved Gausen, 1 km sør for stasjonen, var det forbindelsesspor til NSB, og fra 1910 var det også et forbindelsesspor ved havnen.

I 1927 fikk de to banene felles driftsbestyrer, og de ble sammenslått i A/S Vestfold Privatbaner fra 1934. Persontrafikken på HVB ble nedlagt i 1931. Godstrafikken var fra 1935 innstilt i perioder med driftsstans ved Vittingfos Brug. Begge banene ble nedlagt den 1. juni 1938.

Fra HVB stod stasjonsbygningen i Hvittingfoss til 2013 (da den brant ned), og lokstallen i Holmestrand er i dag bilverksted. Ellers finnes tunnelrester nær Holmestrand og rester av en bro ved Sundbyfoss (på fellesstrekningen). Fra TEB finnes fortsatt lokstallen på Eidsfoss og vanntårnet på Freste / Fresti, mens Revetal stasjon i dag huser kafé og Fossan er bolighus. Ellers var altså Tønsberg stasjon i sin tid fellesstasjon. Øvrige stasjoner later til å være revet, ifølge boken «Banedata 2004» (utgitt av Norsk jernbaneklubb), men det skal være rester etter brokar her og der.

Det har imidlertid startet opp museumsdrift i regi av Museumsforeningen Vestfold Privatbaner, som har oppført 150 meter med skinnegang langs en del av det som var Holmestrand-Vittingfossbanen. I anlegget inngår en kopi av Ramnes stasjon (opprinnelig på Tønsberg-Eidsfossbanen), og det er bygget en utedo etter originaltegninger og gjenoppført en dresinbu fra Svinevoll stasjon. Dessuten er det bygget plattform og overganger. På åpne dager drives det dresinkjøring.

De to banestrekningene er skildret i Nils Carl Aspenbergs bok «Glemte spor. Historien om sidebanenes tragiske liv» (Baneforlaget, 1994), og Norsk jernbaneklubb skildrer en tur langs de to banene i 2008.

Andre oppslag om banene på nettet:

Ellers finnes det gamle bilder på nettet her og her.

Stasjoner:

Tønsberg: 1, 2, 3, 4
Revetal
Fossan
Eidsfoss: historiske bilder: 1, 2
Lokstall ved Eidsfoss: 1, 2, 3

Holmestrand: historiske bilder: 1, 2
Holmestrand lokstall
Hvittingfoss

Ramnes (nye): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

Annonse