Viser arkivet for stikkord lunner

Harestua holdeplass

Furumo holdeplass i nordkant av Harestua ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Den hadde en kort treplattform og et leskur, og lokaltogene på Gjøvikbanen stoppet der. I april 2012 stengte denne holdeplassen for utbygging av ny hovedholdeplass for Harestua-området. Denne åpnet i desember samme år og ble i begynnelsen kalt Furumo, men skiftet navn til Harestua etter et års tid. Den tidligere Harestua stasjon heter nå Monsrud kryssingsspor, og det er bare enkeltspor ved nye Harestua holdeplass.

Holdeplassen har lang plattform og stor parkeringsplass samt et ikke fryktelig stort leskur til ly mot været. Bak leskuret er det snuplass. Vegetasjonen i området er trimmet kraftig, så stedet er ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Det er anlagt en ny fylkesvei (nr. 24) opp fra fylkesvei 16 nær riksvei 4. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men har validator. Til tross for at NSB nekter for det, finnes det sykkelstativ på stedet. Det har tak, og det har ifølge Jernbaneverket plass til 25 sykler.

Posisjonen oppgis til den samme som for gamle Furumo holdeplass: 45,75 km fra Oslo S og 277 moh. Også Wikipedia har et oppslag om holdeplassen, og i denne sonen har Kjell Olav Haga rapportert om holdeplassen her og i flere av de gamle oppslagene. Jernbaneverket skriver litt om bakgrunnen for at ny holdeplass ble anlagt.

Roa stasjon

Roa stasjon åpnet med Bergensbanen i 1909, men i den senere tid har passasjertogene på Bergensbanen kjørt via Drammen, mens mye av godstrafikken går over det som nå ofte kalles Roa-Hønefosslinjen.

Stasjonsbygningene er tegnet av Paul Armin Due, og den sies å være av Moi-typen, i likhet med stasjoner som Nesbyen og Ål. Det var i sin tid både restaurant og banemesterkontor her — samt flere spor enn i dag.

Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men den har ikke billettsalg. Derimot har den venterom, og alle tog på Gjøvikbanen stopper her. Bygningene brukes mest til andre formål. For eksempel er det kontorlokaler i det tidligere godshuset. På bildet under er det gjort klart til feiring av hundreårsjubileet for Bergensbanen. Som bilder i flere oppslag viser, har stasjonsbygningen vært rosa tidligere og gul før det igjen.

Vi befinner oss 57,74 km fra Oslo S og 313,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Godshus — Feiring av hundreårsjubileum for Bergensbanen er på gang.

Bjørgeseter stasjon

Ved Bjørgeseter kom det militært krysningsspor ved åpningen av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 ble det anlagt stoppested, og dette ble opgradert til stasjon året etter. Navnet ble stavet Bjørgesæter frem til 1921.

Ifølge «Banedata 2004» var det muligens en slags ekspedisjonskiosk her i begynnelsen. Rundt 1908 ble bygningene som står her, flyttet hit fra HeiaØstfoldbanens østre linje og ombygget. Oppi åsen skal det også finnes en vokterbolig oppført i 1913 etter tegninger av Eivind Gleditsch og Gudmund Hoel. Arkivnett Oppland vet å fortelle at det var mye tømmertransport her en gang i tiden og eget sidespor til Lunner almenning.

Som mange andre stasjoner i området ble Bjørgeseter fjernstyrt og ubemannet i 1972, og den ble nedlagt i 2006. Ifølge NRK har nedleggelsen sammenheng med at nødvendig oppgradering ble for dyr og ulønnsom.

Vi befinner oss 49,11 km fra Oslo S og 322 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net. Se også annet bilde her i sonen.

Viubråtan stasjon

Viubråtan holdeplass på Gjøvikbanen er et pussig fenomen: Den åpnet i 1937 og er tilsynelatende nedlagt, men det går visstnok an å bestille togstopp her en uke på forhånd. Da snakker vi naturligvis om lokaltogene. Like ved holdeplassen ligger Viubråtan Feriesenter, som tilbyr overnatting i hytter og hus samt oppsetting av campingvogner, og man må over campingplassen for å komme til plattformen inne i skogen. Der står det et gammelt leskur. Det er formodentlig mest folk som er her på konferanse eller aktiv ferie, som benytter seg av ordningen med togstopp.

Vi er 47,18 km fra Oslo S. Det finnes oppslag om holdeplassen også hos Wikipedia og Norsk jernbaneklubb.

Monsrud kryssingsspor

Harestuen stoppested åpnet i 1901 og ble oppgradert til stasjon i 1910. Skrivemåten ble endret til Harestua i 1921, og i 1972 ble stasjonen fjernstyrt. Stasjonen hadde per mai 2010 ny sideplattform. Det var gjerde mellom sporene som hindret ferdsel, slik at all kryssing måtte skje ved enden av plattformen. Stasjonen var ubetejent og hadde ikke billettautomat, men det var formiddagsåpent venterom i vinterhalvåret. Her stoppet alle tog på Gjøvikbanen. I desember 2012 ble imidlertid denne stasjonen nedlagt, og den gamle holdeplassen ved Furumo ble oppgradert og åpnet først som Furumo holdeplass, så med navneendring til Harestua holdeplass. Det er imidlertid enkeltspor der, så kryssing skjer fortsatt ved gamle Harestua stasjon, som nå kalles Monsrud kryssingsspor.

Vi befinner oss 44,03 km fra Oslo S og 261,4 moh. Det er oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net.

Alternativ vinkel

Stasjonsområdet — Legg merke til den nye sideplattformen

Klar til avgang

Stryken stasjon

Stryken stasjon ved Gjøvikbanen er blant jernbaneentusiaster ikke minst kjent for vanntårnet, som ble tegnet av Paul Due. Det er tradisjonelt et populært utgangspunkt for turer i Nordmarka, men det er få tog som stopper her nå til dags. Ifølge NSBs rutetabell dreier det seg om noen ytterst få helgeavganger i vinterhalvåret.

Det var krysningsspor her ved åpningen av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. Ifølge Arkivnett Oppland kom det et stoppested her i 1928 som ble omgjort til stasjon i 1937, mens «Banedata 2004» (og Norsk jernbaneklubbs nettsted) opererer med stasjon 1917, stoppested 1922 og stasjon 1937. Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1972. Bygningene er tegnet ved NSBs arkitektkontor og ble oppført i 1937. De later til å være stengt og er periodevis sterkt nedtagget. Det er satt opp leskur ved siden av.

Vi befinner oss 40,83 km fra Oslo S og 238,8 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Jernbane.net, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbaneverket.

Alternativ vinkel

Også dette bygget virker stengt

Leskur

Vanntårnet nord for stasjonen

Vanntårnet i nærbilde

Furumo stasjon

Furumo holdeplass ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området, men var etterhvert et trist syn: nedtagget og ramponert. Her stoppet lokaltogene på Gjøvikbanen. Holdeplassen stengte for ombygging i april 2012, og i desember samme år åpnet den nye holdeplassen. Samtidig ble den tidligere Harestua stasjon nedlagt som stasjon og endret navn til Monsrud kryssingsspor. Etter et års tid endret den nye holdeplassen for Harestua-området navn til Harestua holdeplass, og det er ikke mye som minner om den gamle holdeplassen i dag.

Vi befinner oss 45,75 km fra Oslo S. Det finnes oppslag om den gamle holdeplassen hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Nordover

Rundelen stasjon

Rundelen holdeplass på Gjøvikbanen åpnet i 1964 og ble nedlagt i 2006. Det er bare en kort plattform her — samt en planovergang rett sør for den. Navnet uttales forresten med trykket på andre stavelse, ifølge en innfødt, mens jeg har hørt en innflytter uttale det med trykket på første.

Vi befinner oss 50,47 km fra Oslo S, i Lunner kommune. Det finnes oppslag om den nedlagte holdeplassen hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia.

Lunner stasjon

Lunner stasjon åpnet i 1900 med Nordbanen (nå Gjøvikbanen). Banen ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902. Bygningene ble tegnet av Paul Due. Det som er igjen, er selve stasjonbsbygningen og (på sørsiden) et uthus som har hatt godsrom. Det har trolig også vært privet her, og nord på stasjonsområdet er et stort godshus. Helt i sør er også et større bygg. Stasjonsbygningen ble noe gjort om på 1950-tallet. Ifølge Arkivnett Oppland har det også vært vanntårn her, og det har vært flere spor og plattformer. Det fortelles at det ikke var så mye bebyggelse på stedet før banen åpnet. Etterpå vokste en liten stasjonsby frem. Nær stasjonen var det i sin tid hotell og meieri.

Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1985, og gamle sporveksler ble fjernet og bare ett gjennomgående spor bevart. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men det er formiddagsåpent venterom i vinterhalvåret. Her stopper togene på Gjøvikbanen.

Vi befinner oss 61,13 km fra Oslo S og 280,9 moh. Også Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom har oppslag om Lunner.

Gjøvikbanen

Gjøvik stasjon — Foto: Britt Torun Lundby

Gjøvikbanen begynte sitt liv som Nordbanen i 1900 og gikk da fra Grefsen til Røykenvik. Den ble forlenget fra Jaren til Gjøvik i 1902, og i Oslo-enden gikk den da fra Oslo Ø, overført til Oslo S etter Oslotunnelens åpning i 1980. Enkelte togavganger har periodevis gått fra Skøyen, men det ser ikke ut til å være tilfellet i 2013. Fra Osloområdet går det lokaltog med Jaren eller Hakadal som endestasjon.

Bergensbanen fulgte opprinnelig samme trasé ut av Oslo til Roa, for så å følge en egen trasé mot Hønefoss og deretter Bergen. Etter åpningen av Oslotunnelen går imidlertid Bergensbanen via Drammen, men en god del av godstrafikken går fortsatt over Roa-Hønefosslinjen. Det er snakk om å sende mer av den samme vei, men det er kapasitetsbegrensninger pga. få krysningsspor på Gjøvikbanen. Det har iblant vært antydet at passasjertrafikken må reduseres for å ta hensyn til dette (hvis ikke kapasiteten utvides, altså). Passasjertrafikken er for øvrig lagt ut på anbud, og driftsselskapet heter NSB Gjøvikbanen.

Gjøvikbanen hadde i sin tid to sidebaner: Valdresbanen fra Eina og Skreiabanen fra Reinsvoll. Begge disse er imidlertid nedlagt.

Det kan legges til at Gjøvikbanen ble lagt om til elektrisk drift på begynnelsen av 1960-tallet, og i samme periode kom det dobbeltspor fra Oslo Ø til Grefsen stasjon. Ellers er Gjøvikbanen preget av at den i sin tid ble bygget rundt snarere enn gjennom naturlige hindringer. Det er en bane med mange svinger og stigninger, og gjennomsnittshastigheten er lavere enn på de fleste andre baner her til lands. Banen er dessuten ennå ikke fjernstyrt nord for Roa, ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009), som også melder at strømforsyningen på banens nordre del er så dårlig at det ikke kjøres doble 69-togsett nord for Jaren.

Den som vil vite mer om Gjøvikbanen, kan med fordel lese nettopp boken «Gjøvikbanen», og Jernbaneverket har en rapport om tingenes tilstand. Ellers finnes det oppslag om banen og stasjonene hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbaneverket, Nebysamlingene og Jernbane.net samt på nevnte NSB-side, og Arkivnett Oppland har litt om stasjonene i Oppland fylke. Rutetabeller finnes hos NSB.

Oslo Ø; 1968; 1969: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; gammelt avisoppslag; tegning av opprinnelig stasjon
Oslo S; flere bilder: 1
Tøyen
Grefsen: 1, 2, 3
Nydalen
Kjelsås: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Sandermosen: 1, 2, 3
Snippen
Movann
Nittedal: 1, 2, 3; historiske bilder: 1, 2, 3
Åneby: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Varingskollen
Hakadal: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1
Elnes
Stryken: 1, 2
Harestua (gamle) = Monsrud kryssingsspor: 1, 2, 3
Harestua (nye): 1, 2
Furumo (gamle)
Viubråtan
Bjørgeseter: 1, 2
Rundelen
Grua: 1, 2, 3, 4, 5
Roa: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; tidligere farge: 1, 2, 3, 4; med tog: 1, 2; historiske: 1, 2
Lunner: 1, 2, 3, 4, 5
Gran: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Nordtangen
Jaren: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Bleiken: 1, 2, 3, 4, 5, 6; med tidligere farge
Hennung: 1, 2, 3, 4, 5
Kutjern: 1, 2
Hågår: 1, 2, 3, 4
Eina: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Reinsvoll: 1, 2, 3, 4, 5; interiør på museum
Raufoss: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Breiskallen: 1, 2, 3, 4, 5, 6; 1991 (med tidligere farge); historiske bilder: 1
Nygard: 1, 2, 3, 4
Gjøvik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

(Se også albumene Planoverganger, Oslo, Oppland og Historiske bilder)

Annonse