Viser arkivet for stikkord lokstall

Notodden nye stasjon

Notodden gamle stasjon var åpnet med Tinnosbanen i 1909. Linjen ned fra Tinnoset gjorde imidlertid en sving vestover mot sentrum på nordsiden av Heddalsvatnet og bort til stasjonen. Skulle Bratsbergbanen kobles sammen med Tinnosbanen der, måtte togene ha skiftet regning på Notodden. Det ville ha vært upraktisk. Da sammenkoblingen faktisk skjedde i 1917, ble det derfor anlagt ny trasé gjennom byen med ny stasjon et stykke øst for den gamle.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Ifølge boken «Neste stasjon» tegnet Gerhard Fischer sammen med kontorets leder Gudmund Hoel selve stasjonsbygningen, mens Hoel krediteres for godshuset og omformerstasjonen (trafoen). Byggeåret skal være 1917 (1920 for trafoen), og det tilføyes «ifølge inskripsjon 1919». Banedata 2004 opererer med 1918 som byggeår for selve stasjonsbygningen, men angir 15. desember 1917 som åpningsdato for stasjonen. Godshuset nordvest for stasjonsbygningen er også fra 1917 og i samme stil., Det fikk et tilbygg i 1930, men det merker man ikke. Ved stasjonen finnes også bl.a. en lokstall og en svingskive.

Denne stasjonen ble i 2004 avløst av Notodden kollektivterminal (eller skysstasjon), en holdeplass som er plassert like ved den gamle stasjonen langs et kaispor som ble anlagt sørfra i 1917. Stasjonen er imidlertid fortsatt Notoddens stolthet på jernbanefronten og et valfartssted for jernbaneentusiaster, som man ser av alle bildene her i sonen. Stasjonsområdet ble påført store skader under flommen i 2011, men er siden satt i stand.

Egentlig er det litt absurd å kalle en så gammel stasjon ny, og spør man folk lokalt etter den gamle stasjonen, kan man risikere å bli sendt hit til den såkalt nye, som er 145,72 km fra Oslo V og 31 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (kalt bare «Notodden») samt ganske sikkert flere andre steder.

Krøderen stasjon

Krøderbanen åpnet den 28. november 1872, og med den Krøderen stasjon, som ble tegnet av Georg Bull. Fra Krøderen gikk det i sin tid dampbåtinnsjøen med samme navn. Dette var muligens av størst betydning et drøyt års tid før Bergensbanen åpnet som helhet, da man kunne ta toget fra Oslo til Krøderen, dampbåt til Gulsvik og tog videre til Bergen (eller omvendt). Dessuten ble betydelige mengder materialer transportert i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Krøderbanen ble for øvrig lagt om fra smalspor til normalspor samme år som Bergensbanen åpnet, altså i 1909.

Som nevnt i baneoppslaget ble passasjertrafikken nedlagt i 1958, mens det var godstrafikk til 1985. Siden har Krøderen stasjon vært et utstillingsvindu for museumsjernbanen Krøderbanen. Stasjonsområdet er en orgie i jernbanememorabilia, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at en god del må være hentet hit fra andre steder, selv om mye sikkert gjenspeiler virksomhet på stedet. Likevel fremstår miljøet som mer autentisk enn f.eks. på Jernbanemuseet. Det har kanskje med dimensjonene å gjøre. Her er de mer naturlige, mens Jernbanemuseet tross alt har en rekke stasjonsbygninger fra forskjellige steder samlet på et lite område og med en relativt kort tertiærbane imellom. Her er det bedre plass, og toget har 26 km å boltre seg på mellom Krøderen og Vikersund. Vi snakker tross alt om Norges lengste museumsjernbane.

Jeg skal avstå fra å ramse opp alt som er å se, men i tillegg til selve stasjonsbygningen finnes blant annet vanntårn, lokstall med slaggrav, svingskive, lasterampe, et stort godshus, betjentbolig, aviskiosk (fra Nesbyen) og privet (fra Krekling) samt diverse redskaper for forskjellige aktiviteter. Det var i sin tid meieri like ved stasjonen, og det gikk sidespor forbi Krøderen sag og ned mot dampskipsbrygga. En rekke jernbanevogner av ymse slag er utstilt, men ellers er det togstaller i massevis ved Kløftefoss for vinterlagring og slikt. Utenfor stasjonsbygningen er det tilrettelagt for uteservering, og det finnes sitteplasser hist og her.

Selve stasjonsbygningen er i likhet med den på Vikersund av Asker-typen, altså som den opprinnelige bygningen på Asker stasjon (men Vikersund ble forlenget i 1910). Det har vært gjort enkelte endringer, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997), som anbefales for den som søker detaljopplysninger om stasjonen eller om banen som sådan. Der står det også om forskjellig vognmateriell som man kan se rundt omkring.

Krøderen stasjon sies å være 25,97 km fra Vikersund og 121,88 km fra Oslo V, og høyden over havet er 138,6 meter. Det finnes oppslag om stasjonen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Krøderbanens nettsted er her og har bl.a. en plansje over stasjonen.

Privet

Kiosk

Forbudsskilt

Mot stasjonen

Rundt vanntårnet

Vanntårn

Lokstall med slaggrav

Svingskive

Skiftetraktor

Godshus

Lasterampe

Godshus

Hva er dette?

Krøderen sag

Denne veien…

Togstall ved Larvik stasjon

Løkken stasjon

Malmforekomster førte til gruvedrift ved Løkken Verk allerede på 1600-tallet. Etter endring av produksjonsmetode og nedleggelse og gjenoppstarting av driften åpnet Thamshavnbanen i 1908 for å frakte kis ned til smelteverket på Thamshavn, 25,15 km unna. Banens historie er skissert i oppslaget om den.

Person- og godstrafikk ble altså nedlagt i 1963 og banen som sådan i 1974, mens museumsbanedrift startet i 1983. Stasjonen ved Løkken Verk (det står bare «Løkken» på stasjonsskiltene) er base for museumsdriften. Det gjelder selve togdriften og Orkla industrimuseum, som dokumenterer produksjonen på stedet. Orklakonsernet ser for øvrig ut til å eie det meste rundt her, inkludert den lokale sognekirken. Stasjonsområdet er ganske rikholdig på jernbaneminner, og selv utenfor sesongen for drift av museumsjernbanen vil en jernbaneinteressert person finne mye å glede seg over.

Den opprinnelige stasjonsbygningen på Løkken ble gitt i gave til verkstedklubben ved Thamshavn og er gjenoppført som hytte ved Gangåsvatnet. Der tjener den i dag som bedriftshytte for personalet ved Elkem Thamshavn. Det var etter relativt kort tid behov for større stasjonsbygning på Løkken, men først i 1936 ble den funkisbygningen vi ser på stedet i dag, oppført. Denne bygningen ble restaurert frem til 2001 og har igjen status som stasjonsbygning. Den huser Narvesen og har venterom for bussreisende. Et stykke bortenfor står det som en gang var stasjonsbygningen på Fannrem. Den ble flyttet hit i 1986 for å være stasjonsbygning ved museumsjernbanen, en funksjon den hadde frem til år 2000. Nå brukes den av Bergmannskroa ved spesielle behov. (Det er siden oppført ny bygning på Fannrem modellert på stasjonsbygninger ved banen.)

Det finnes også en rekke andre bygninger i området. Ved sporene ikke langt fra stasjonsbygningen står det som ser ut som en lokstall eller vognstall i tegl, og som rommer Orkla industrimuseum. Det henger sammen med et nærmest låveformet bygg (altså rektangulært med saltak) som formodentlig også har med dette å gjøre. På plassen like nord stasjonsbygningen står et gammelt kioskbygg. Noe lenger bort langs skinnegangen står et par vognremisser i tre. Det finnes også et tårnaktig, men forholdsvis lavt bygg med elektriske installasjoner. Alle stasjonene langs banen skal ha blitt tegnet av Finn Knudsen, men dette gjelder formodentligvis ikke funkisbygningen fra 1936.

Det er ellers et par planoverganger over banen for fotgjengere, og det finnes en god del gammelt vognmateriell her — dels på utstilling ute (bl.a. lok med reestaurantvogn da undertegnede var på besøk), dels i de forskjellige byggene. Vognmateriellet er skildret her og til dels her.

Løkken Verk stasjon er 25,15 km fra Thamshavn, 22,01 km fra Bårdshaug og 163,9 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Narvesensiden av stasjonsbygningen

Tidligere på Fannrem, nå Bergmannskroa

Tidligere på Fannrem, nå Bergmannskroa

Vognstall med museum

Orkla industrimuseum

Vognremisser

Åndalsnes stasjon

Raumabenen ble fullført frem til Åndalsnes i 1924, og her snakker vi om en sterk kandidat til tittelen «Norges flottest beliggende jernbanestasjon». Det er ikke uten grunn at et bilde av denne stasjonen pryder bannerfeltet her i sonen.

Jernbanevirksomheten er spredt over et stort fysisk område i Åndalsnes, og for å få plass til alt har man fylt på med masse i den relativt grunne fjorden. Arbeidet med å ta ut og fylle på masse begynte allerede i 1912, som noe av det første arbeidet i forbindelse med banen. Ellers ble selve stasjonsbygningen og andre bygninger på området oppført i 1924.

Selve stasjonsbygningen ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Arvid Sundby. Den har et tilbygg på vestsiden og rommer i dag forskjellige funksjoner. Ifølge Rom eiendom dreier det seg fra 2009 om Narvesen med post i butikk, Rauma Taxi, Reiselivslaget, NSB Salg, velferdslokaler for NSB-personale samt Jernbaneverket. Ifølge NSB og Jernbaneverket er det billettsalg og venterom her, men ikke billettautomat. Busser stopper rett utenfor.

Før jernbanen (og veien) fra Dombås når selve stasjonen, har den gått i en stor bue og dreid i østlig retning. På vei hit passeres blant annet Øran Vest, der ny godsterminal ble åpnet i 1994 (se flere bilder hos Jernbane.net). På et sidespor ved stasjonen står Togkapellet, en jernbanevogn som er innredet som kapell med alter. Ved siden av går det flere sidespor ut på kaiene.

Fortsetter vi østover fra stasjonen, vil vi passere ting som et anlegg for Hustadmarmor (se også hos Jernbane.net), en vognvekt, svingskive og lokomotivstall. Sistnevnte ble oppført i naturstein høsten 1924 og har saltak tekket med skifer. Den ble brukt som festlokale ved åpningen av banen. I tilbygget er det arbeidsrom og dampkjelerom uten skillevegg imellom. Det ble i sin tid oppført et vannforsyningsanlegg ved stasjonen, men undertegnede har ikke klart å identifisere det.

Til Raumabanens 75-årsjubileum i 1999 ble det avduket et rallarmonument ved stasjonen.

Åndalsnes stasjon ligger 114,24 km fra Dombås, 457,28 km fra Oslo S og 4,2 moh. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (spesielt rikholdig utvalg bilder), Wikipedia og ganske mange andre har oppslag om stasjonen.

Byglandsfjord stasjon

Setesdalsbanen ble forlenget frem til Byglandsfjord i 1896, men 1895 oppgis som byggeår for stasjonsanlegget. Banen ble nedlagt i 1962, men stasjonsanlegget på Byglandsfjord er relativt intakt og huser annen virksomhet nå, selv om skinnene for det meste er revet opp. Trebygningene i dragestil ble tegnet av Paul Due, og stasjonen her representerer den største bygningstypen på banen. Foruten selve stasjonsbygningen dreier det seg om godshus, privet og lokstall — også sistnevnte i tre.

Selve stasjonsbygningen huser nå det lokale folkebiblioteket. Et hus ved siden av lokstallen er tilholdssted for et «landbruksenter» som selger (eller reparerer) merket Lynx, og det kan vel passe, ettersom Bygland har en gaupe i kommunevåpenet. For øvrig skriver Setesdalswiki om bruken av den tidligere stasjonen, som er fredet.

Det er kanskje ikke så aktuelt i dag, men Byglandsfjord stasjon er visstnok 403,17 km fra Oslo V regnet via Grovane. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt i bøker som «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) og «Glemte spor» (av Nils Carl Aspenberg; Baneforlaget, 1994).

Privet

Privet og stasjonsbygning

Godshus

Lokstall

Lokstall

Hva var bygget til venstre?

Annonse