Viser arkivet for stikkord kragerølinjen

Vadfoss stasjon

Vadfoss stoppested åpnet med Kragerøbanen den 2. desember 1927, og navnet ble skrevet Vadfoss fra februar 1933. 1. juni 1970 ble status nedgradert til holdeplass, og så ble altså linjen nedlagt 1. januar 1989.

Stasjonsbygningen er av Veggli-typen, altså tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Dette fremgår kanskje klarere av eldre bilder, for eksempel hos Norsk jenbaneklubb. I boken «Neste spor» fortelles det at bygningen ble sterket utvidet i 1993, og den huser i dag Kragerø stenindustri, som ser ut til å leie fra Rom eiendom. Sporene på stedet er fjernet.

Vadfoss stasjon lå 240,80 km fra Oslo V. Det finnes et par bilder på Jernbane.net, og også eldre bilder andre steder på nettet, f.eks. her og her. Den som søker, vil ganske sikkert finne flere. Sjekk også denne skildringen fra Kragerøbanen.

Kragerø stasjon

Kragerø stasjon fra bysiden

Stasjonsbygningen i Kragerø ble ifølge litteraturen oppført i 1926, mens trafikken på Kragerøbanen åpnet i desember året etter — først som sørligste del av det som etterhvert ble Sørlandsbanen slik vi kjenner den. Etter åtte år ble imidlertid Sørlandsbanen ført videre, og trafikken på Kragerø avtok sakte, men sikkert. Banen ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89 som del av det som gjerne kalles «den store sidebanemassakren».

Stasjonsbygningen er tegnet av NSBs arkitektkontor ved kontorets leder Gudmund Hoel, og det passer bra, for Kragerø var Hoels fødeby. Det dreier seg om en ganske staselig, nybarokk bygning i pusset tegl. Den var ifølge «Banedata 2004» bemannet til 28. mai 1989, altså et halvt års tid etter nedleggelsen av banen. Nedleggelsen i Kragerø skjedde for øvrig med lokale myndigheters velsignelse. Det var nemlig sterkt ønske om å forbedre de lokale veiforholdene, og et par tunneler (Tangenheia tunnel inn mot sentrum og Vadfoss tunnel nærmere Sannidal) er tatt i bruk for biltrafikk. I Kragerø var det også lokstall og svingskive — begge deler borte nå — og stedet var i det hele tatt visuelt preget av jernbanen på en måte som kan være vanskelig å forestille seg nå. Dette er dokumentert en rekke steder på nettet. Se for eksempel denne skildringen fra like før nedleggelsen og denne skildringen av en dresintur på banen etterpå.

Stasjonsbygningen brukes i dag som turistinformasjonskontor og — hva skal vi kalle det? — gatekjøkken. Banedata konstaterer tørt at bygningen er solgt, og vi må vel anta at kjøperen var kommunen. Stasjonsbygningen er fortsatt et kjent og kjært innslag i bybildet, og den står oppført på vernelisten.

Kragerø stasjons posisjon oppgis til 247,38 km fra Oslo og 3 moh. Stasjonen forekommer i en rekke oppslag på nettet. I tillegg til de allerede nevnte gjelder det blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Fra havnesiden (som var togsiden)

Sannidal stasjon

Sannidal stasjonsbygning ble oppført i 1926, ifølge «Banedata 2004», som ikke sier noe om arkitekt. «Neste stasjon» konstaterer at bygningen er tegnet spesielt for banen, i motsetning til enkelte andre stasjoner, som har fått vanlig Veggli-bygning. Kragerøbanen ble høytidelig åpnet den 1. desember 1927 og fikk vanlig drift fra dagen etter. Den ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89. Sannidal ble nedgradert til holdeplass i 1971, og stasjonsbygningen huser i dag en frisørsalong samt boliger. Et godshus/uthus som stod der i 1991, er nå revet.

Ifølge Banedata er det skinnegang fra Neslandsvatn og ned til Sannidal. Det er det ikke i dag, men gamle bilder tyder på at det var det ihvertfall til ca. 2005. (Muligens til 2008, da det var mye veiarbeid i området.) Ved Farsjø er det imidlertid så gjengrodd at det ikke er godt å vite hvordan skinnegangen er på sørsiden, og hvis Statens kartverk er noe å gå etter, fortsetter skinnegangen bare til sørenden av Tyvann. Området rundt Sannidal stasjon bærer preg av oppgradering av veinettet. Stasjonsbygningen ligger like ved en rundkjøring, og fylkesvei 38 følger nå det som før var jernbanetrasé, og forsvinner like sør for stasjonen inn i Vadfoss tunnel, som tidligere var jernbanetunnel. Tidligere fulgte riksveien (som det da var) Sannidalsveien i sikksakk forbi stasjonsbygningen på den andre siden.

Sannidal stasjon ligger/lå 239 km og 36 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom — og ganske sikkert andre steder. Gamle bilder finnes blant annet her og her.

Farsjø stasjon

Farsjø stoppesteds levetid samsvarer med Kragerøbanens: Åpnet 1. desember 1927, vanlig drift fra dagen etter og nedlagt årsskiftet 1988-89. Stasjonsbygningen ble ifølge Banedata 2004 oppført i 1924, og stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1960. Stort mer er det ikke å lese ut av litteraturen, men boken Neste stasjon konstaterer at stasjonsbygningen er av Veggli-typen, i likhet med mange stasjonsbygninger på Sørlandsbanen. Den ser ut til å ha blitt malt om noe siden 1992.

Det er mulig at det ble fjernet et spor i forbindelse med nedgraderingen. I alle fall er det et glippe mellom det gjenværende sporet og plattformkanten. Fra Neslandsvatn og ned hit ser det ut til at skinnegangen kan følges nokså greit, selv om svillene sikkert er temmelig råtne, men her på Farsjø gror det igjen. En dresin står forlatt på stasjonsområdet og demonstrerer det umulige ved å ferdes videre langs banen, som ser ut til å forsvinne inn i et villnis. Ifølge Banedata fortsetter skinnegangen til Sannidal, men den er neppe særlig farbar forbi Farsjø, og ifølge Statens kartverk ender den ved sørenden av Tyvann. Det ble trolig fjernet et stykke i forbindelse med veiutbygging rundt Sannidal omkring 2008.

Den nedlagte holdeplassen på Farsjø sies å være 234,67 km fra Oslo og 45 moh. Norsk jernbaneklubb har også et oppslag om den. Ellers henvises til litteraturen om Kragerøbanen.

Her på Farsjø stasjon er det vanskelig å komme lenger med dresin langs Kragerøbanen. Tilbake mot Neslandsvatn kan imidlertid gå greit.

Vi fortsetter ferden mot Kragerø baklengs og nærmer oss Farsjø stasjon. Men ikke stort lenger.

Når Kragerøbanen nærmer seg Farsjø stasjon, tetner vegetasjonen rundt sporene til.

Selv om Kragerøbanen er nedlagt, er det fortsatt igjen noen kilometer av skinnegangen, her på nordsiden av Neslandsvatn på vei mot Kragerø. Ved Farsjø stasjon er det imidlertid full stopp.

Neslandsvatn stasjon

Neslandsvatn stasjon var forgreningsstasjon mellom Sørlandsbanen og Kragerøbanen inntil sistnevnte ble nedlagt på slutten av 1980-tallet.

Stasjonen åpnet i desember 1927 med strekningen Lunde-Kragerø. Da neste del av Sørlandsbanen åpnet i 1935, fortsatte den fra Neslandsvatn mot Nelaug og Arendal, og linjen ned til Kragerø ble en sidelinje. Selv om den nå er nedlagt, ligger skinnegangen der fortsatt ut fra stasjonområdet og til et sted mellom Farsjø og Sannidal — om enn til dels gjengrodd. På Neslandsvatn har Kragerøbanen sporet nærmest stasjonsbygningen, som kalles spor 3, mens Sørlandsbanens tog går på sporene utenfor, som kalles spor 1 og 2. Jernbaneverkets oppslag tyder på at passasjertogene stort sett bruker spor 1, så da er det vel godstogene som benytter spor 2. Utenfor dette er det tre spor til som alle ser ut til å være buttspor, samt et spor på østsiden. Alle disse buttsporene har adkomst nordfra. Her var det nok mer aktivitet i gamle dager.

Bygningene ble tegnet ved NSBs arkitektkontor, uten at «Banedata 2004» oppgir noen konkret arkitekt. Lignende stasjonsbygninger ellers på strekningen tilskrives imidlertid kontorets leder Gudmund Hoel i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). I tillegg til selve stasjonsbygningen, som også ser ut til å inkorporere tilbygg for godsekspedisjon, er det et par bygninger på nordsiden samt en lang og smal bygning noe lenger sør der Kragerøbanen og Sørlandsbanen skiller lag. Ifølge Banedata er svingskiven bevart, men ikke lokstallen som stod her. Hvis dette stemmer, må det avlange bygget ha erstattet lokstallen, for det finnes knapt annen plass rundt svingskiven, bare en fjellklippe. Undertegnede har uansett ikke funnet gamle bilder som viser noe annet bygg på stedet. Et par bygninger enda lenger sør kan også tenkes å ha hatt med stasjonen å gjøre. Ellers viser gamle bilder hos Norsk jernbaneklubb at stasjonsbygningen har skiftet farge flere ganger. Ifølge Rom eiendom inneholder stasjonsbygningen venterom, kontorer og utleieleilighet.

Neslandsvatn har åpent venterom alle dager, men ingen billettautomat eller annen form for billettsalg. Antall parkeringsplasser oppgis til 40, men det er ikke noe sykkelstativ. Det er bussforbindelse til Kragerø, men visstnok bare for enkelte avganger.

Neslandsvatn stasjon er 220,76 km fra Oslo og 72,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Wikipedia, NSB og Jernbane.net.

Vi følger Kragerøbanen på nordsiden av Neslandsvatn (stavet Neslandsvann hos Statkart). Her er fortsettelsen. (Her er forrige bilde på veien fra Neslandsvatn.)

Annonse