Viser arkivet for stikkord krøderbanen

Kløftefoss stasjon

Ramfos(s) var et nærmest øde sted da Krøderbanen åpnet i 1872. Ramfos Træsliberi ble imidlertid anlagt i 1889, og det kom ganske raskt et sidespor. 1. juni 1891 åpnet så Ramfos holdeplass, og dette året var det to gjennomgående spor samt sidespor og buttspor. I april 1894 ble skrivemåten endret til Ramfoss, og status ble oppgradert til stoppested i 1904, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997).

Navnet Ramfoss ble forvekslet med Raufoss, og utydelig håndskrift hos enkelte bidro til å forverre situasjonen, kan vi lese. Stoppestedet skiftet derfor navn til Kløftefoss den 15. mars 1923. Tresliperiet gikk over ende i krakket i 1928, men det var stadig stor tømmertransport fra området, og dessuten var det sidespor til Liamoen grustak. Lasterampen ble byttet ut med en større i 1930-årene i en tid da aktivitetsnivået var høyt. Etter krigen gikk det imidlertid nedover, idet stadig mer av tømmertrafikken gikk over på bil. Det var slutt på persontrafikken i 1958, og stoppestedet ble ubemannet i 1969. Banen ble nedlagt i 1985.

Til tross for at det fantes en liten ekspedisjonsbu, skjedde billettsalg gjennom konduktør helt til 1912, ifølge Banedata. Den første bygningen på Kløftefoss var visstnok i bruk til 1926, og i 1928 ble bygningen fra Ula fraktet hel til Kløftefoss, ifølge boken om banen, skjønt Wikipedia sier at det dreier seg om vokterboligen fra Morud. Denne bygningen ble revet i 1969-70, uten at undertegnede har bragt på det rene når dagens bygninger kom til eller hvor de kom fra. Det dreier nærmest om et par brakker.

Kløftefoss er et langt mindre glamourøst sted enn Krøderen stasjon. I det tidligere grustaket er det imidlertid oppført en rekke togstaller til oppbevaring av vognmateriell. Detaljene i dette er skildret i boken om banen. Lasterampen fra 1930-årene fungerer i dag som overbygg for dresiner. Like ved ligger westernbyen Deadwood City, og det ser ut til å være en viss samordning mellom showene der og Krøderbanens togtider.

Kløftefoss stoppested er 5,88 km fra Krøderen, 20,59 km fra Vikersund, 116,5 km fra Oslo V og 187,1 moh. Norsk jernbaneklubb har en rekke bilder i sitt oppslag om stoppestedet, og også Jernbane.net har bilder.

Krøderen stasjon

Krøderbanen åpnet den 28. november 1872, og med den Krøderen stasjon, som ble tegnet av Georg Bull. Fra Krøderen gikk det i sin tid dampbåtinnsjøen med samme navn. Dette var muligens av størst betydning et drøyt års tid før Bergensbanen åpnet som helhet, da man kunne ta toget fra Oslo til Krøderen, dampbåt til Gulsvik og tog videre til Bergen (eller omvendt). Dessuten ble betydelige mengder materialer transportert i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Krøderbanen ble for øvrig lagt om fra smalspor til normalspor samme år som Bergensbanen åpnet, altså i 1909.

Som nevnt i baneoppslaget ble passasjertrafikken nedlagt i 1958, mens det var godstrafikk til 1985. Siden har Krøderen stasjon vært et utstillingsvindu for museumsjernbanen Krøderbanen. Stasjonsområdet er en orgie i jernbanememorabilia, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at en god del må være hentet hit fra andre steder, selv om mye sikkert gjenspeiler virksomhet på stedet. Likevel fremstår miljøet som mer autentisk enn f.eks. på Jernbanemuseet. Det har kanskje med dimensjonene å gjøre. Her er de mer naturlige, mens Jernbanemuseet tross alt har en rekke stasjonsbygninger fra forskjellige steder samlet på et lite område og med en relativt kort tertiærbane imellom. Her er det bedre plass, og toget har 26 km å boltre seg på mellom Krøderen og Vikersund. Vi snakker tross alt om Norges lengste museumsjernbane.

Jeg skal avstå fra å ramse opp alt som er å se, men i tillegg til selve stasjonsbygningen finnes blant annet vanntårn, lokstall med slaggrav, svingskive, lasterampe, et stort godshus, betjentbolig, aviskiosk (fra Nesbyen) og privet (fra Krekling) samt diverse redskaper for forskjellige aktiviteter. Det var i sin tid meieri like ved stasjonen, og det gikk sidespor forbi Krøderen sag og ned mot dampskipsbrygga. En rekke jernbanevogner av ymse slag er utstilt, men ellers er det togstaller i massevis ved Kløftefoss for vinterlagring og slikt. Utenfor stasjonsbygningen er det tilrettelagt for uteservering, og det finnes sitteplasser hist og her.

Selve stasjonsbygningen er i likhet med den på Vikersund av Asker-typen, altså som den opprinnelige bygningen på Asker stasjon (men Vikersund ble forlenget i 1910). Det har vært gjort enkelte endringer, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997), som anbefales for den som søker detaljopplysninger om stasjonen eller om banen som sådan. Der står det også om forskjellig vognmateriell som man kan se rundt omkring.

Krøderen stasjon sies å være 25,97 km fra Vikersund og 121,88 km fra Oslo V, og høyden over havet er 138,6 meter. Det finnes oppslag om stasjonen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Krøderbanens nettsted er her og har bl.a. en plansje over stasjonen.

Privet

Kiosk

Forbudsskilt

Mot stasjonen

Rundt vanntårnet

Vanntårn

Lokstall med slaggrav

Svingskive

Skiftetraktor

Godshus

Lasterampe

Godshus

Hva er dette?

Krøderen sag

Denne veien…

Planovergang ved Krøderen stasjon

Det ser kanskje ut som om det flyttes vogner her, men i praksis står disse på utstilling i etterkant av sesongen. Eller kanskje de venter på plass i togstallene.

Planovergang ved Kløftefoss stasjonKrøderbanen. Motsatt perspektiv av dette bildet.

Svingskive på Krøderen stasjon

Krøderen stasjon. Her kunne jeg ha tatt en halvliter eller tre, men helst på en varmere årstid.

Denne er å finne ved Kløftefoss stasjon. Noen som ser hva det er?

Annonse