Viser arkivet for stikkord kongsvinger

Nor stasjon

Nor stoppested åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa den 3. november 1893 (fra 1910 del av Solørbanen). Statusen ble oppgradert til stasjon i 1917, og fra 1980-tallet ble ned nedgradert i flere trinn før nedleggelse.

Som ved andre steder langs banen er det Paul Due som har tegnet bygningene her, hvorav ilgodshuset står igjen litt bortgjemt mellom trærne. Det er omtalt som bryggerhus på Jernbane.net, der det også finnes bilder av stasjonsbygningen, som ble revet i 1970. Like nord for godshuset står en rød bygning som er omtalt som vedskjul i boken «Neste stasjon», visstnok det eneste gjenværende i sitt slag. Det er også tegnet av Due. Det kan ellers nevnes at man i sin tid så for seg omfattende båttrafikk på Glomma i tilknytning til stasjonen, men slik ble det ikke.

Stasjonen er/var 120,54 km fra Oslo S via Kongsvinger (20,24 km fra Kongsvinger) og 155 moh. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag, og det finnes noen gamle bilder på dette nettstedet.

  • MaK DE 2700-04 på Hauerseter — MaK DE 2700-04 på Hauerseter på vei mot Oslo Di. 6, senere kalt ME 26 og DE 2700, er en serie med tolv dieselelektriske lokomotiver bygd av Siemens for Norges Statsbaner (NSB). Lokomotivene har en effekt på 2 650 kilowatt, en starttrekkraft på 400 kilonewton og en mak…
  • Mak DE 2700-02 på Kongsvinger — Siden raset på Dovrebanen 12 mars,går gods som skal til Trondheim over Kongsvinger banen. Her på Masterudvn.plo. ut av stasjonen.

Ved Brandval stasjon (for lengst nedlagt)

Roverud stasjon

Roverud stoppested på Solørbanen åpnet i 1893 med strekningen Kongsvinger-Flisa og fikk stasjonsstatus i 1916. Store deler av stasjonsanlegget (stasjonsbygning, godshus, ilgods, privet) ble tegnet av Paul Due i hans tidligste periode som jernbanearkitekt. Dette var faktisk hans første banestrekning. Ifølge Artemisia.no ble bygningene faktisk oppført i 1895, uten at dette bekreftes av Banedata 2004 og andre kilder. Stasjonsbygningen er — i likhet med den på Kirkenær — av 2. klasse og har likhetstrekk med en rekke stasjoner ved Hamar-Selbanen, den neste strekningen han jobbet med. Det er imidlertid enkelte avvik i detaljer / dekorasjoner. Tørkehuset er av ukjent dato og arkitekt. Stasjonsanlegget er fredet.

Stasjonen ble ubetjent i 1986 og persontrafikken forsvant her som ellers på Solørbanen tidlig på 90-tallet. Anlegget og området bærer litt preg av å ha vært ute av bruk en stund, men blir nå tatt hånd om. Et oppslag i vinduet kunngjør Norsk jernbaneklubbs nærvær. Bare hovedsporet ser ut til å nyte vanlig vedlikehold. De to sidesporene har tresviller og er noe gjengrodd, om ikke like dramatisk som enkelte steder.

Roverud er 109,3 km fra Oslo og 149 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Artemisia.no, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Brandval stasjon

Selv om strekningen Kongsvinger-Flisa (første del av Solørbanen) åpnet i 1893, drøyde det litt for Brandval, ifølge Banedata 2004: Et stoppested åpnet den 22. januar 1912 og fikk stasjonsstatus i 1951 for så å nedgraderes i flere trinn og nedlegges.

Det avbildede bygget er det eneste som står igjen på Brandval, men dette oppslaget avbilder også et privet. Den bygningen vi ser i dag, omtales som godshus, men ingenting tyder på at det har vært noen annen stasjonsbygning på stedet, så vi får vel anta at den tok seg av de funksjoner som skulle håndteres. Hverken Banedata 2004 eller andre kilder sier noe om hvem som tegnet bygningen(e).

Vi befinner oss 116,38 km fra Oslo og 153 moh, og også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om Brandval samt at stedet nevnes i oppslaget i Nebysamlingene.

Åsnes kirke stasjon

Åsnes kirke holdeplass på Solørbanen åpnet i 1929, mistet persontrafikken i 1986 og ble formelt nedlagt i 1990, ifølge Banedata 2004. Den lå 52,70 km fra Kongsvinger eller 153,01 km fra Oslo regnet via Kongsvinger. Ut fra landskapet og et bilde hos Norsk jernbaneklubb later det til at holdeplassen lå her like øst for der broen med fylkesvei 446 krysser banen. Det går en stikkvei ned langs jernbanesporet her. Åsnes kirke ligger like nord for jernbanen, og det gamle kirkestedet på Telle (før 1744 og altså lenge før jernbanens tid) ligger like borti svingen på sørsiden. Det er ingen plattformrester på stedet, og ingenting i litteraturen tyder på at det har stått noen bygning her.

Det er oppslag om holdeplassen hos Norsk jernbaneklubb og Wikipedia, og den er nevnt i baneoppslagene hos Jernbane.net og Nebysamlingene.

Skrå vinkel

Mot broen ved kirken

Her lå plattformen

Tilførselsvei

Granli stasjon

Granli stasjon på Grensebanen (forlengelsen av Kongsvingerbanen mot Sverige) åpnet som stoppested i 1898 og fikk stasjonsstatus i 1919. Granli ble ubetjent stoppested i 1967 og ble nedlagt i 1986. Utover dette er de vanlige jernbanenettstedene sparsomme med opplysninger, til og med når det gjelder arkitekt. Vi får vel anta at det dreier seg om Georg Bull, siden han har tegnet de andre stasjonene på Grensebanen.

Vi befinner oss i Kongsvinger kommune, like sørøst for Kongsvinger by, 107,07 km fra Oslo S og 149,6 moh. Ved 107,15 km går det et sidespor til Gropa grustak. Ved stasjonen står det for tiden bare én bygning. På et par eldre bilder hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net er det navneskilt på dette bygget, så vi får anta at det var stasjonsbygning, selv om det ellers kan minne litt om et godshus.

Ingen tog stopper her for å ta med passasjerer, altså. Det er bare ett gjennomgående spor ved stasjonen, mens det nevnte sidesporet er rett sør for stasjonen.

Gropa sidespor

Kongsvinger stasjon

Kongsvingerbanen åpnet i 1862, og det gjorde også stasjonen som gav banen navn — med kongen til stede. Stasjonen ble — i likhet med mange andre stasjoner på banen — tegnet av Schirmer og von Hanno, og byggmester var Günther Schüssler. I 1893 åpnet en sidelinje fra Kongsvinger til Flisa, og i 1910 ble den ført frem til Elverum som Solørbanen. Dermed hadde man en forbindelseslinje mellom Kongsvingerbanen og Rørosbanen. I disse dager er persontrafikken på Solørbanen nedlagt, men det går fortsatt godstrafikk der.

Kongsvinger stasjon er staselig og et flott innslag i bybildet, men aktivitetsnivået er muligens noe redusert i forhold til i glansdagene. Passasjertallet er ikke all verden: 142 i døgnet i 2008, ifølge denne rapporten hos Jernbaneverket. Billettsalget foregår nå hos Narvesen. Det er ingen billettautomater ved stasjonen, men to validatorer, ifølge NSB. Stasjonen har imidlertid venterom (restaurert etter planer av Arne Henriksen i 1987). Ellers er det buss- og drosjeholdeplass der, og nettopp bussen ser ut til å ha overtatt godshuset. Det er også en oppsamlingsplass for tømmer ved stasjonen, og det var transport av fulle og tomme tømmervogner den dagen bildene her ble tatt.

Foruten nevnte bygninger omtales følgende bygninger i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) i forbindelse med Kongsvinger stasjon: Vestre Nord gård (ukjent arkitekt, 1858), Kongsvinger inspektørbolig (ukjent arkitekt og byggeår), Nor banemesterbolig (ukjent arkitekt, 1917) og uthus ved Vestre Nor gård (ukjent arkitekt og byggeår). Sistnevnte hus har visstnok adresse Østre Solørvei 17, der vi også finner et tidligere godshus fra Arneberg stasjon på Solørbanen. Se ellers vernelisten hos Jernbaneverket.

Her stopper tog mellom Oslo S og Sverige og lokaltog mellom Skøyen og Kongsvinger. Det er planovergang til mellomplattformen, og det er mobile ramper for rullestolbrukere.

Kongsvinger stasjon er 78,79 km fra Lillestrøm, 100,28 km fra Oslo S og 148,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Artemisia.no, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Godshuset er busstasjon

Billetter fås hos Narvesen

Greit å ta en titt på klokken

Solørbanen

Flisa stasjon

Solørbanen går fra Kongsvinger til Elverum og åpnet i 1910, etter at strekningen fra Kongsvinger til Flisa hadde åpnet i 1893. På deler av 1980-tallet gikk enkelte tog mellom Oslo og Trondheim her, men persontrafikken ble nedlagt i 1994, og denne banen er blitt en slags bakevje. Det går imidlertid fortsatt godstrafikk på banen. Ikke minst er det tømmertransport knyttet til Braskereidfoss stasjon.

Mens det meste av banestrekningen har enkeltspor, har en typisk stasjon på Solørbanen tre spor hvorav det ene er vedlikeholdt og har relativt nye betongsviller, mens de to andre har morkne tresviller og er gjengrodd i varierende grad. Stasjonsbygningenes tilstand varierer endel. Det kan se ut til at de generelt forfalt i en årrekke, men at noen av dem er blitt satt i stand igjen. Arneberg stasjon ble revet i 1992 og ilgodsbygget flyttet til Kongsvinger. Også enkelte andre steder er selve stasjonsbygningen borte, f.eks. på Brandval, Nor og Jømna. På steder som Vesterhaug og Haslemo er det ingen bygninger igjen, og ved nedlagte småholdeplasser som Åsnes kirke skal det godt gjøres å finne rester i det hele tatt.

Ser vi bort fra selve Kongsvinger stasjon, som ble tegnet av Schirmer og von Hanno, er bygningene på strekningen Kongsvinger-Flisa tegnet av Paul Due. Dette var hans første strekning som jernbanearkitekt før han fortsatte med Hamar-Selbanen (del av Dovrebanen) og Setesdalsbanen.

Bygningene mellom Flisa og Elverum kom til i en tid da Due holdt på å trappe ned, og er tegnet av Harald Kaas, mens Dues sønn Paul Armin Due tegnet ny bygning for Elverum stasjon som sin siste stasjonsbygning før han sluttet i farens firma og begynte i egen praksis. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) er Kaas’ bygninger omtegninger av Dues bygninger fra østre del av Bergensbanen, og vi får da tilføye at det dreier seg om Due junior.

Det er utgitt en egen bok om Solørbanen: Solørbanen 100 år Kongsvinger-Flisa av Egil Toreng (Eget forlag (?), 1993; med et tillegg om jernbaneplaner i Sør-Hedmark av Juel Stubberud).

Banen er ellers omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Det finnes dessuten enkelte videoopptak fra banen på Youtube (men slett ikke alle søketreffene er jernbanerelatert). Se også disse betraktningene over banen.

Listen over stasjoner kan utvides ved behov. Det kan nevnes at ilgodshuset på Nor fortsatt står der mellom noen trær. Undertegnede er derimot ikke sikker på hvor mye som er å finne ved Hasle eller andre nedlagte holdeplasser og stasjoner.

Kongsvinger: 1, 2, 3, 4; historiske:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 23, 24, 25, 26, 27, 28
Roverud: 1, 2; historiske bilder: 1, 2
Brandval: 1, 2, 3
Nor
Grinder: 1, 2; 1991; historiske bilder: 1, 2
Kirkenær: 1, 2, 3, 4, 5; historisk bilde
Namnå: 1, 2, 3; historiske bilder: 1
Trangsrud
Arneberg; historiske bilder: 1
Flisa: 1, 2; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Åsnes kirke
Haslemo; historisk bilde
Hasle
Våler: 1, 2, 3; 1992; historiske bilder: 1
Braskereidfoss: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1
Jømna: 1, 2
Heradsbygd: 1, 2, 3; historisk bilde
Vesterhaug
Elverum: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere bygning: 1, 2, 3

(Se også albumet Planoverganger)

Kongsvingerbanen

Hagatypen (av Schirmer og von Hanno) er brukt på flere stasjoner på Kongsvingerbanen

For våre formål defineres Kongsvingerbanen som strekningen fra Lillestrøm til Kongsvinger samt den fortsettelsen til Charlottenberg som gjerne kalles Grensebanen.

Kongsvingerbanen åpnet 3. oktober 1862 og var normalsporet fra starten av. Grensebanen ble satt i drift i 1865 og høytidelig åpnet i 1871, da forbindelsen på svensk side var klar. Strekningen ble elektrifisert i 1951. Banen mellom Lillestrøm og Kongsvinger har for en stor del stasjonsbygninger som ble tegnet av Schirmer og von Hanno, mens Grensebanens stasjoner ble tegnet av Georg Bull.

En vesentlig del av trafikken er lokaltog mellom Oslo og Årnes. Fra 2012 er det faktisk bare Skarnes som har togstopp mellom Årnes og Kongsvinger, og ingen av stasjonene på Grensebanen har lenger togstopp. Dette er skildret i en rapport hos Jernbaneverket, der det blant annet gjengis trafikkstatistikk og diskuteres mulig fremtidig utvikling (og avvikling). På Kongsvinger kan man bytte til svenske tog for lokaltrafikk i Värmland.

Kongsvingerbanen og stasjonene på den er ellers omtalt i bøker som Banedata 2004 og Neste stasjon, og bygningsmassen er dessuten beskrevet i et par bind utgitt av NSB i 1992. På nettet finnes omtale hos Wikipedia, Norsk jermbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Rutetider er å finne hos NSB. Se også Roy Olsens skildringer her, her og her.

Det ble feiret 150-årsjubileum for Kongsvingerbanen i 2012.

Lillestrøm: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Tuen
Nerdrum
Fetsund; historiske bilder: 1, 2, 3
Svingen: 1, 2
Guttersrud
Sørumsand: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5
Blaker: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3
Rånåsfoss: 1, 2, 3, 4, 5
Auli
Haga
Bodung: 1, 2
Årnes: 1, 2; historiske bilder: 1
Seterstøa: 1, 2, 3, 4, 5
Disenå: 1, 2, 3, 4, 5
Skarnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Sander: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2, 3, 4
Galterud: 1, 2, 3, 4, 5
Kongsvinger: 1, 2, 3, 4; historiske:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 23, 24, 25, 26, 27, 28
Granli: 1, 2, 3
Åbogen: 1, 2, 3, 4, 5
Matrand: 1, 2, 3, 4, 5
Skotterud: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Magnor: 1, 2, 3, 4; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 6, 7, 8, 9, 10
Riksgrensen: 1, 2
Charlottenberg

Andre bilder fra banen:
Lokaltogsett ved Oslo S
Utsikt nordover fra Åbogen plo

(Se ellers albumene Planoverganger, Linjelangs, Hedmark og Historiske bilder)

Annonse