Viser arkivet for stikkord jernbanestasjoner

Harestua Holdeplass

Endelig får jeg lagt ut nytt bilde av Harestua Holdeplass ( tidligere Furumo )
Den tar seg unektelig bedre ut i høstskrud .
Holdeplassen ble høytidelig åpnet med sitt nye navn 15 desember 2013 etter å ha fungert som Furumo Holdeplass ett års tid .
Det ble sagt i åpningstalen at det var første gang i historien at NSB/Jernbaneverket måtte krype til korset og bøye seg for befolkningens krav om at stasjonen /holdeplassen skulle hete Harestua.
Ha’stuingene er stolt av den nye stasjonen sin som er det fineste anlegget på hele Gjøvikbanen.

Paul Dues stasjoner på Dovrebanen

Hamar stasjon, et hovedverk i norsk jernbanearkitektur

Jeg er neppe alene om å ha blitt bevisst fenomenet jernbanearkitekter med Paul Due. Han var muligens vår mest produktive sådanne, selv om det etterhvert har vist seg at sønnen Paul Armin Due har tegnet en rekke av de stasjonsbygningene vi tidligere tilskrev faren. (Mer om det her.) Dette skal imidlertid handle om Due senior og hans stasjonsbyninger på Dovrebanen — eller Hamar-Selbanen, om du vil. Det gjelder strekningen fra Hamar til Otta, der alle stasjonsbygningene i utgangpunktet ble tegnet av Due, unntatt Hamar, der Dues bygning er nummer tre i rekken.

Den første strekningen Due hadde ansvaret for, var sørligste del av det vi nå kaller Solørbanen, fra Kongsvinger (men ikke stasjonen der) til Flisa. Den strekningen åpnet i 1893. Så fulgte Setesdalsbanen og altså Hamar-Selbanen omtrent parallelt. Sistnevnte åpnet trinnvis: Hamar-Tretten åpnet i 1894 og Tretten-Otta i 1896. Først i 1913 ble banen ført videre til Dombås med stasjonsbygninger tegnet av Arnstein Arneberg, men da hadde Due gitt seg som jernbanearkitekt.

Noe av grunnen til at dette samles opp her, er at det er gjort om på mange av bygningene siden Dues tid, og enkelte er revet. En rekke bygninger kjenner vi igjen som typiske, men ikke alle. Det som følger, er en slags tilstandsrapport om Due-stasjonene, hvorav svært mange var temmelig like i utgangspunktet.

  • Hamar: Stedets tredje stasjon, en staselig bystasjon i mur (oppført 1896) som gjerne regnes som Dues hovedverk, pusset opp til OL. Due tegnet også jernbanerestauranten på østsiden.
  • Jessnes: Ikke så veldig forskjellig fra opprinnelig utseende. Står fortsatt og gjenkjennes som en typisk representant for Dues mellomstasjoner, men det er ikke togstopp på Jessnes.
  • Brumunddal: Hadde opprinnelig et mer klassisk Due-utseende, men er som mange stasjoner ombygget og kunne i grunnen ha vært tegnet av hvem som helst. Dues ilgodshus står fortsatt, og stasjonen hadde vanntårn en gang i tiden. Venterommet er i bruk.
  • Veldre: I sin tid en typisk Due-mellomstasjon, revet i 1970, stasjon nedlagt.
  • Ringsaker (Tande): Bygning i kjent stil revet i 1976, stasjon nedlagt.
  • Moelv: Opprinnelig samme type som Kirkenær (på Solørbanen), revet i 1981, da dagens bygning (av Arne Henriksen) ble oppført. Ilgodshuset står fortsatt.
  • Ring: Due-bygningen brant i 1940 og ble erstattet med en ny bygning som ble revet i 1981. Stasjonen er nedlagt, men Dues ilgodshus er flyttet til Kvitfjell.
  • Brøttum: Lignet tidligere på nabostasjonen Bergseng, men 2. etasje ble revet i 1988. Ilgodshuset ble i 1990 flyttet til Maihaugen, der det spiller rollen som stasjonsbygning.
  • Bergseng: Står fortsatt, men leies ut som privathus.
  • Lillehammer: En stor bystasjon som fortsatt står og brukes, selv om billettsalget er overført til automater og Narvesen. Nye tilbygg rundt Dues bygning er tilpasset opprinnelig stil, mens to nye tilbygg på nordsiden er i helt andre stiler. Due har også tegnet vanntårnet (fredet) som står nord for stasjonen.
  • Fåberg: Den opprinnelige Due-bygningen brant i 1909 og ble avløst av en ny bygning (tegnet av Harald Kaas). Dues ilgodshus står fortsatt.
  • Hunder: Due-bygningen ble revet i 1971, og stasjonen er for lengst nedlagt.
  • Øyer: Dues stasjonsbygning og ilgods står fortsatt og er av gjenkjennelig type. Gamle bilder (f.eks. her) viser mindre fasadeendringer. Ingen togstopp.
  • Tretten: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, mye som på Øyer. Ingen togstopp.
  • Losna: Stasjonsbygningen står fortsatt. Ingen togstopp.
  • Fåvang: Stasjonsbygning + ilgods (kombihus i vinkel) står fortsatt. Ingen togstopp. Bygning utleid til «Opplev Kvitfjell».
  • Kvitfjell: Ingen opprinnelig Due-stasjon, men ilgodshuset fra Ring ble flyttet hit i 1993.
  • Ringebu: Tidligere typisk Due-bygning drastisk ombygget, ilgods revet. Venterom i bruk.
  • Hundorp: Tidligere typisk Due-bygning vesentlig ombygget, ilgods revet. Ingen togstopp.
  • Harpefoss: Stasjonsbygningen ble revet i 1971. Også uthus og privet er revet, og stasjonen er nedlagt.
  • Vinstra: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, noe endret gjennom årene (gamle bilder her) og til dels tilbakeført. Venterommet er i bruk.
  • Kvam: Stasjonsbygningen står fortsatt, malt om og med noe endret fasade, men gjenkjennelig Due. Venterommet er i bruk. Tidligere var det også et godshus som lignet det på Fåvang.
  • Sjoa: Stasjonsbygning og privet står fortsatt. Tidligere Due-godshus gjenoppført som kapell et annet sted på Sjoa. Slutt på togstopp.
  • Otta: Stasjonsbygningen lignet i begynnelsen mye mer på Flisa stasjon, men er blitt forenklet. Venterommet er i bruk.

Flere stasjoner nedlegges

Nedlagte Rundelen holdeplass på Gjøvikbanen. Slike steder er egentlig en saga blott allerede.

Som vi har meldt tidligere, arbeides det stadig med planer om utvikling av jernbanedriften, og krav til effektivisering kombinert med utgifter til oppgradering av plattformer gjør at Jernbaneverket velger å nedlegge en rekke holdeplasser nå og da. Nå foreligger en ny liste over holdeplasser som skal nedlegges i nærmeste fremtid. Flere av dem tas ut av rutetabellene allerede mot slutten av dette året. I tillegg til rene nedleggelser er det også snakk om et par sammenslåinger av eksisterende stasjoner / holdeplasser, der det formodentlig skal bygges nye plattformer et sted imellom dagens stoppesteder.

Espeland stasjon

På den nå nedlagte Gamle Vossebanen ligger Espeland stasjon
Espeland stasjon ligger i Arna bydel i Bergen kommune.
Den var operativ som stasjon på Vossebanen mellom 1898 til 1964.
Stasjonen har status som behovsholdeplass hos Gamle Vossebanen.
Espeland stasjon er flott restaurert av Janusfabrikken i anledning 110 års jubileet i 2005.
Veterantoget på Gamle Vossebanen kjører de 18 kilometerne mellom Garnes og Midttun. 

8. mai 2012 ble det avduket en minnetavle på stasjonsbygningen.
Til minne om de politiske fangene som ble sendt videre, til en ukjent fremtid.
Les mer om Espeland fangeleir, og markeringen 8. mai.

Med tog over fjellet – skjebnene til en av fangene.

Nedleggelsestruede stasjoner

Nordtangen, nedlagt holdeplass på Gjøvikbanen med kort plattform

Det kommer neppe som noen overraskelse at mange stasjoner er nedleggelsestruet. Tidene endrer seg, og det gjør også kravene til jernbanen. Det er delte meninger om hva slags jernbane vi bør ha, også blant folk som frekventerer denne sonen.

Uansett: Jeg tenkte jeg skulle henlede oppmerksomheten på denne oversikten over stasjoner som ikke oppfyller kravene til plattformlengde. Plattformen skal dekke hele togets lengde, men de som har reist litt med tog, vet at det ikke alltid er slik. Dispensasjoner har vært gitt, men om en stund er det ingen nåde. Da må det utbedres eller nedlegges. Så kommer diskusjonen om hva som skal prioriteres. Men her er i alle fall en oversikt over stasjonene som er under vurdering. Det samme stoffet er dekket i denne artikkelen.

Far og sønn Due som jernbanearkitekter

Hamar stasjon (1896) — et hovedverk i norsk jernbanearkitektur og i Paul Dues karriere

Både Paul Due og sønnen Paul Armin Due var arkitekter, og begge tegnet jernbanestasjoner. Men så begynner forvirringen: Sønnen arbeidet nemlig i farens firma, og det kan virke som om han delvis arbeidet under farens navn, selv om det også sies at han signerte en rekke bygninger.

Hvordan skal vi vite hvem av dem som har tegnet hva? Det kan vi muligens ikke i ethvert tilfelle — ihvertfall ikke uten selv å drive kildestudier — men hvis vi tar ugangspunkt i de to biografiene på Artemisia.no, får vi følgende kronologi:

Paul Armin Due (sønnen) blir uteksaminert i Hannover i 1896 og har arkitektpraksis i Tyskland til 1898, da han begynner i farens firma. Ergo er det lite sannsynlig at han står bak stasjonsbygninger fra før 1898.

Paul Due (faren) har sin bakgrunn i USA (frem til 1865), før han arbeider i Drammen noen år og samarbeider med Bernhard Steckmest i perioden 1870-1890. Så begynner han hos NSB, og det er litt av en kraftinnsats det er snakk om. Han får i oppdrag å tegne stasjoner til betydelige jernbanestrekninger. Først ut av disse er Kongsvinger-Flisa (første del av Solørbanen) en gang rundt 1893. Så følger Hamar-Selbanen (som senere inngår i det vi kaller Dovrebanen) i ca. 1894-96 og Setesdalsbanen i ca. 1895-96. Dette arbeidet omfatter bystasjoner som Hamar, Lillehammer og Kristiansand.

Disse ble tegnet før Due junior ble uteksaminert og kan med stor grad av sikkerhet tilskrives faren. For senere baner er vi anhengig av at biografene har oppfattet riktig, og at det i det hele tatt lar seg bevise med en grad av sikkerhet. Stilnyanser er antydet i de nevnte biografiene. Ellers finnes det visse stasjoner som gjerne tilskrives Due junior: Hell-Sunnanbanen (Nordlandsbanen; bystasjonene Steinkjer og Levanger er imidlertid tegnet av faren), Bergensbanen mellom Roa og Hønefoss (nå Roa-Hønefosslinjen) samt de fleste stasjonene i Hallingdal, deler av Gjøvikbanen, Egersund (revet), Flekkefjord (revet), Grimstad (revet), Arendal (erstattet med ny bygning) samt enkelte andre bygninger på Arendalsbanen, Stabekk, Galterud, Sørumsand og Elverum. Og apropos Flekkefjord: Han må ha tegnet flere bygninger langs Flekkefjordbanen. Den opprinnelige stasjonsbygningen på Flikkeid (revet) er prototypen for flere bygninger ved Gjøvikbanen, og vanntårnet samme sted er gjentatt på Rise på Arendalsbanen.

Så finnes det altså en rekke tilfeller der vi ikke vet med sikkerhet fordi sønnen til dels jobbet i farens navn. I tillegg kan man begynne å tvile litt når forfatteren av de to biografiene sier at Due junior har signert Elverum stasjon, for så å tilskrive den faren i artikkelen om ham. Er det en forglemmelse, eller ligger det mer bak? Og når det gjelder Gjøvikbanen, får vi ikke noe klart svar utover at begge sies å ha arbeidet med den, mens Due senior forbindes med noen konkrete stasjoner (Kjelsås, Grefsen, Tøyen). Dette er en relativt tidlig periode for Paul Armins arbeid i farens firma, og det er mulig det var en form for samarbeid. Men det får vi ikke egentlig vite i denne sammenheng.

En annen ting er hva vi ellers finner i litteraturen. I litt eldre litteratur er det forståelig nok en tendens til å gi Due senior æren for det meste (det vil si alt). Således er det ikke noe skille mellom de to i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). Når det så går opp for oss at mye av det vi trodde var tegnet av Due senior, faktisk er tegnet av Due junior, er det som om det slås kontra: Plutselig har junior tegnet alt — også det som ble til før han ble uteksaminert. Denne tankeløsheten (vi kan vel kalle det slurv) finner vi for eksempel i flere fredningserklæringer fra Riksantikvarens kontor (se f.eks. om Flisa og Roverud på Solørbanen). Vi finner det også i boken «Perler på et spor» (Jernbaneverket, 1997), hvis forfattere bare har byttet ut den ene med den andre uten å gjøre rede for noe.

Det som står her, bygger i det vesentlige på en artikkel av Øyvind Reisegg, «Paul og Armin Due. To arkitekter — ikke én», i Kunst og kultur nr. 4/2004, s. 224-237.

Stasjonsbygninger hos Rom Eiendom

Det bygges hotell i Østbanekvartalet

Eiendomsselskapet Rom Eiendom forvalter de stasjonsbygningene som tilhører NSB, i tillegg til en rekke andre eiendommer. I den forbindelse kan det muligens være interessant for jernbaneinteresserte å vite at de har et nettsted med oversikt over disse stasjonene. Forsiden kan kanskje gi inntrykk av at det dreier seg om en eneste lang liste, men det går an å filtrere på fylke eller på prosjekter og eiendomstyper. Det gjør det lettere å finne frem til det man er ute etter.

Akkurat hvor detaljert og interessant det som står, er, vil naturligvis variere fra et tilfelle til et annet, men i noen tilfeller er dette en grei kilde til informasjon om utbyggingsprosjekter. Ta for eksempel utbyggingen av Trondheim S, utviklingen av Oslo S eller byggingen av hotell i Østbanekvartalet.

Iblant kan man rett og slett være interessert i å finne ut hva slags virksomhet som drives ved en lokal stasjon, eller for den saks skyld om det er ledige lokaler til leie, og da er dette et greit utgangspunkt.

Se også nettstedet til Rom for kunst, som har med utsmykningsprosjekter å gjøre.

Mysen stasjon. Mobilfoto: Glenn Thomas Nilsen

Fra Wikipedia

Roger 1000 målevogn er en togvogn for måling av sporgeometri og kontaktledningsgeometri. Vognen er produsert hos MERMEC S.p.A.1 i Monopoli i Sør-Italia. Bygg nummer 1 eies og drives av Jernbaneverket i Norge, mens bygg nummer 2 er levert til Sør-Korea og bygg nummer 3 til Sveits.

Vogna benytter i hovedsak laserteknologi til målingene. Den kan fremføres i hastigheter opp til 160 km/t for egen maskin og opp til 200 km/t i tog. Målinger kan foretas i alle hastigheter. For framdrift har vogna to Cummins dieselmotorer opprinnelig bygget for å benyttes i stridsvogner. For å dekke strømforbruket ombord er den utstyrt med et aggregat på 56 KVa.

Vognkassen er basert på det Italienske høyhastighetstoget ETR 500, mens den har boggier bygget for blant annet Cisalpinotoget som går mellom Italia og Sveits – Tyskland Førerhyttene i begge ender er handarbeid og montert på vognkassa hos MERMEC S.p.A. Den utvendige fargesettingen på vogna er designet av Enzo Finger design2 og skal gjenspeile at dette er et tog som utfører målinger (målestav).

  • Kråkstad stasjon. — Kråkstad stasjon. Bildet er tatt fra toget. Foto: Glenn Thomas Nilsen
  • Skotbu. — Skotbu stasjon. Bildet er tatt fra toget. Foto: Glenn Thomas Nilsen
Annonse