Viser arkivet for stikkord jernbanestasjon

Kolbu stasjon

Kolbu stasjon på Skreiabanen ble som alle mellomstasjonene på banen tegnet av Paul Armin Due og stod klar til åpningen i 1902. Bygningsmassen omfattet da ifølge en bok om Gjøvikbanen (av Nils Carl Aspenberg et al, utgitt på Baneforlaget i 2009) ekspedisjonsskur, uthus med privet og vedskjul, og det fantes lasterampe på stedet. Ifølge samme bok ble ekspedisjonsbygningen tilbygget bolig i 1911. Ifølge Banedata 2004 ble statusen oppgradert fra stoppested til stasjon i 1916. I 1920-årene hadde stasjonen to gjennomgående spor og et buttspor som senere ble fjernet. I tillegg til vanlig trafikk betjente stasjonen poståpneri, to bakerier, sagbruk, brenneri, frørenseiri og mølle. Uthus med privet og vedskjul ble i 1956 revet og erstattet med nytt tilsvarende på vestsiden.

Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1963, samme år som Gjøvikbanen ble elektrifisert, og Kolbu ble sammen med Bøverbru, Lena og Skreia nedlagt som stasjon i sikkerhetsmessig henseende den 15. september. Godstrafikken på banen fortsatte frem til 1987, da banens standard var uforsvarlig dårlig. Etter nedleggelsen (formodentlig) ble stasjonsbygningen solgt. 17. juli 2004 brant den, det vil si bolig- og ekspedisjonsdelen. Godshusdelen står fortsatt (samt det jeg oppfatter som uthuset litt lenger vest). Fasaden ser ut til å være endret noe etter 2007, da Aspenberg fotograferte bygningen, som da hadde en bue under mønet som ikke lenger er der. Formodentlig er bygningen satt i stand. På branntidspunktet inneholdt denne delen et verksted.

Plattformen er på sørøstsiden av godshuset, og det ser ut til at en tursti går over den. Sporene gikk imellom disse. Banens trasé lar seg lett følge i området, selv om sporene er fjernet.

Kolbu stasjon lå 9,07 km fra Reinsvoll, 115,72 km fra Oslo og 287 moh. Også Wikipedia, Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har oppslag om stasjonen.

Stasjonsbygningen på Hauketo er utkjøringsstasjon for Peppes Pizza.

Geilo stasjon

Geilo er det øverste tettstedet i Hallingdal. Lenger opp kommer man til ville vesten — eller Hardangervidda. Også stasjonsmessig ligger Geilo i grenseland. Strekningen fra Gulsvik og hit åpnet i desember 1907, mens strekningen Geilo-Myrdal ble fullført i juni 1908, og selve Bergensbanen ble offisielt åpnet året etter. Skrivemåten har variert: Det stod «Jeilo» i planen, mens «Gjeilo» ble brukt ved åpningen og frem til 1921, da dagens skrivemåte ble tatt i bruk.

Banedata 2004 antar at stasjonbygningen ble oppført rundt 1909, men sier ingenting om arkitekt. Derimot sier Nils Carl Aspenberg i boken Fra Roa til Bergen at det dreier seg om Flikkeid-variant 1, og da snakker vi om Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble kraftig ombygget i 1932, og det er nok grunnen til at vi ikke umiddelbart gjenkjenner den som Flikkeid-typen i dag (men se dette gamle postkortbildet). Det kunne egentlig ha vært hva som helst. Når man ankommer østfra, er skiltet til den gulvbutikken som holder til her, mer iøynefallende enn stasjonsskiltet. Like vest for stasjonen er en kro, og enkelte bygninger på nordsiden ser ut som de kan ha (eller ha hatt) med stasjonen å gjøre, inkludert en lokstall. Det har vært to forskjellige svingskiver her, ifølge Aspenberg.

Geilo stasjon fikk sikringsanlegg i 1961 og ble fjernstyrt i 1983. Det er faktisk billettsalg her fortsatt, og venterommet er i bruk. For øvrig redegjør Jernbaneverket for servicetilbudet. Da undertegnede fotograferte stasjonen sommeren 2013, så mye av Geilo sentrum ut som en eneste stor byggeplass.

Geilo stasjon er 252,74 km fra Oslo S over Roa (287,38 km over Drammen) og 794,2 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Kongsvingerbanen 150 år: På Sørumsand

Kragerø stasjon

Kragerø stasjon fra bysiden

Stasjonsbygningen i Kragerø ble ifølge litteraturen oppført i 1926, mens trafikken på Kragerøbanen åpnet i desember året etter — først som sørligste del av det som etterhvert ble Sørlandsbanen slik vi kjenner den. Etter åtte år ble imidlertid Sørlandsbanen ført videre, og trafikken på Kragerø avtok sakte, men sikkert. Banen ble nedlagt ved årsskiftet 1988-89 som del av det som gjerne kalles «den store sidebanemassakren».

Stasjonsbygningen er tegnet av NSBs arkitektkontor ved kontorets leder Gudmund Hoel, og det passer bra, for Kragerø var Hoels fødeby. Det dreier seg om en ganske staselig, nybarokk bygning i pusset tegl. Den var ifølge «Banedata 2004» bemannet til 28. mai 1989, altså et halvt års tid etter nedleggelsen av banen. Nedleggelsen i Kragerø skjedde for øvrig med lokale myndigheters velsignelse. Det var nemlig sterkt ønske om å forbedre de lokale veiforholdene, og et par tunneler (Tangenheia tunnel inn mot sentrum og Vadfoss tunnel nærmere Sannidal) er tatt i bruk for biltrafikk. I Kragerø var det også lokstall og svingskive — begge deler borte nå — og stedet var i det hele tatt visuelt preget av jernbanen på en måte som kan være vanskelig å forestille seg nå. Dette er dokumentert en rekke steder på nettet. Se for eksempel denne skildringen fra like før nedleggelsen og denne skildringen av en dresintur på banen etterpå.

Stasjonsbygningen brukes i dag som turistinformasjonskontor og — hva skal vi kalle det? — gatekjøkken. Banedata konstaterer tørt at bygningen er solgt, og vi må vel anta at kjøperen var kommunen. Stasjonsbygningen er fortsatt et kjent og kjært innslag i bybildet, og den står oppført på vernelisten.

Kragerø stasjons posisjon oppgis til 247,38 km fra Oslo og 3 moh. Stasjonen forekommer i en rekke oppslag på nettet. I tillegg til de allerede nevnte gjelder det blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Fra havnesiden (som var togsiden)

Drammen stasjon

Drammen er et av landets viktigste jernbaneknutepunkter. Det begynte med Randsfjordbanen, som åpnet fra Drammen til Vikersund i 1866 og ble fullført til Randsfjord i 1868. Siden kom Drammenbanen fra Kristiania i 1872, og i 1881 åpnet Vestfoldbanen (eller Jarlsbergbanen) fra Drammen til Larvik (og videre til Skien året etter). I våre dager går også Bergensbanen over Drammen, langs mye av den traseen som ble kalt (og forsåvidt kalles) Randsfjordbanen.

Den opprinnelige stasjonsbygningen (på hovedbildet) ble tegnet av Georg Bull og hadde opprinnelig to etasjer. Ifølge Artemisia.no ble den oppført i 1863, og stasjonen åpnet altså i 1866. Bygningen fikk påbygget en ekstra etasje på 1920-tallet, og her har man respektert den opprinnelige stilen, i motsetning til i Trondheim, der Balthazar Langes stasjonsbygning fikk en tredjeetasje med andre vinduer. Det sies i boken «Neste stasjon» at bygningen en gang i tiden var forbundet med en vognhall i tre. Denne opprinnelige bygningen huser i dag Peppes pizza, mens dagens stasjonsbygning er tilbygget ved siden av, som ble tegnet av Aasmund Dahl og Arne Henriksen og oppført i 1977.

Jernbanemessig er det mye annet å finne i Drammensområdet enn selve stasjonen, ikke minst den store verkstedsbebyggelsen og alle sporene ved Sundland, som det finnes noen bilder av her i sonen. Dette skal stort sett få hvile i denne omgang. Det kan imidlertid nevnes at det en periode var sporbrudd i Drammen. Opprinnelig var alle banene vest for Oslo smalsporet (1067 mm), før de ble lagt om til normalspor (1435 mm). Først ut var Randsfjordbanen, som ble lagt om i 1909 i forbindelse med åpningen av Bergensbanen (som da gikk over Roa til Hønefoss), mens Drammenbanens normalspor åpnet først i 1920 og Vestfoldbanen ble normalsporet mange år senere. De som besøker Jernbanemuseet på Hamar, vil se et stillverkshus fra Drammen. Av “historiske” begivenheter ellers kan vi nevne jernbaneulykken i Drammen i 1923.

Nærmere vår egen tid ble plattformene modernisert og fikk nye plattformtak ca. 2005. Det var så en periode med ombygging av spor- og signalanlegg som trakk noe ut i tid. I 2009 begynte imidlertid Flytoget å trafikkere strekningen fra Drammen til Gardermoen. Deretter var det på tide å gjøre noe med bygninger og publikumsområder. Det ble for eksempel meldt om dårlig fremkommelighet for bevegelseshemmede. Stasjonen gjennomgikk en ombygging og oppussing i perioden september 2010 til juni 2011, med åpning 15. juni (under byjubileet). Prosjektet har ifølge Jernbaneverket kostet nærmere 60 millioner kroner. I tillegg svis det av adskillige millioner til opprusting av Strømsø torg like utenfor, og det kan synes som om man endelig er blitt enige om å sette i gang med å bygge parkeringshus ikke så langt unna.

Bulls bygning har fått en litt annen farge enn den har hatt i de senere år. Detaljer omkring utbyggingen ellers er nevnt i diverse medieomtale. Stasjonen har fem spor for passasjertrafikk med undergang (trapp eller trinnfri, ev. med heis) til to plattformer med spor 2-5. Et inntrykk av togavganger og servicetilbud får man hos Jernbaneverket og i NSBs rutetabeller.

Drammen stasjon ligger 42 km fra Oslo S (52,86 km fra Oslo V over Drammenbanens gamle trasé via Spikkestad) og 2,2 moh. Blant andre steder som har oppslag om stasjonen, kan nevnes Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom. Det finnes dessuten en rekke gamle bilder, tegninger og skisser på denne nettsiden.

Løkken stasjon

Malmforekomster førte til gruvedrift ved Løkken Verk allerede på 1600-tallet. Etter endring av produksjonsmetode og nedleggelse og gjenoppstarting av driften åpnet Thamshavnbanen i 1908 for å frakte kis ned til smelteverket på Thamshavn, 25,15 km unna. Banens historie er skissert i oppslaget om den.

Person- og godstrafikk ble altså nedlagt i 1963 og banen som sådan i 1974, mens museumsbanedrift startet i 1983. Stasjonen ved Løkken Verk (det står bare «Løkken» på stasjonsskiltene) er base for museumsdriften. Det gjelder selve togdriften og Orkla industrimuseum, som dokumenterer produksjonen på stedet. Orklakonsernet ser for øvrig ut til å eie det meste rundt her, inkludert den lokale sognekirken. Stasjonsområdet er ganske rikholdig på jernbaneminner, og selv utenfor sesongen for drift av museumsjernbanen vil en jernbaneinteressert person finne mye å glede seg over.

Den opprinnelige stasjonsbygningen på Løkken ble gitt i gave til verkstedklubben ved Thamshavn og er gjenoppført som hytte ved Gangåsvatnet. Der tjener den i dag som bedriftshytte for personalet ved Elkem Thamshavn. Det var etter relativt kort tid behov for større stasjonsbygning på Løkken, men først i 1936 ble den funkisbygningen vi ser på stedet i dag, oppført. Denne bygningen ble restaurert frem til 2001 og har igjen status som stasjonsbygning. Den huser Narvesen og har venterom for bussreisende. Et stykke bortenfor står det som en gang var stasjonsbygningen på Fannrem. Den ble flyttet hit i 1986 for å være stasjonsbygning ved museumsjernbanen, en funksjon den hadde frem til år 2000. Nå brukes den av Bergmannskroa ved spesielle behov. (Det er siden oppført ny bygning på Fannrem modellert på stasjonsbygninger ved banen.)

Det finnes også en rekke andre bygninger i området. Ved sporene ikke langt fra stasjonsbygningen står det som ser ut som en lokstall eller vognstall i tegl, og som rommer Orkla industrimuseum. Det henger sammen med et nærmest låveformet bygg (altså rektangulært med saltak) som formodentlig også har med dette å gjøre. På plassen like nord stasjonsbygningen står et gammelt kioskbygg. Noe lenger bort langs skinnegangen står et par vognremisser i tre. Det finnes også et tårnaktig, men forholdsvis lavt bygg med elektriske installasjoner. Alle stasjonene langs banen skal ha blitt tegnet av Finn Knudsen, men dette gjelder formodentligvis ikke funkisbygningen fra 1936.

Det er ellers et par planoverganger over banen for fotgjengere, og det finnes en god del gammelt vognmateriell her — dels på utstilling ute (bl.a. lok med reestaurantvogn da undertegnede var på besøk), dels i de forskjellige byggene. Vognmateriellet er skildret her og til dels her.

Løkken Verk stasjon er 25,15 km fra Thamshavn, 22,01 km fra Bårdshaug og 163,9 moh. Det finnes oppslag om den også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Narvesensiden av stasjonsbygningen

Tidligere på Fannrem, nå Bergmannskroa

Tidligere på Fannrem, nå Bergmannskroa

Vognstall med museum

Orkla industrimuseum

Vognremisser

Planovergangen ved Strandlykkja stasjon kan tjene som demonstrasjon på fenomenet enkel varsellampe: Hvis lampen lyser, er det klar bane, og man kan krysse jernbanelinjen. Men er lampen slukket, som på bildet over her, er det tog på vei:

Når toget har kjørt, tennes lampen igjen:

Fra motsatt kant:

Straumsnes stasjon - Ofotbanen

Straumsnes stasjon – 177,8 m.o.h

Strømsnes som stasjonen opprinnelig het, ble anlagt i 1902. Stasjonen skiftet navn til Straumsnes i 1967. Den hadde opprinnelig kun to krysningsspor. Det ble imidlertid snart etablert et tredje gjennomkjøringsspor, hensettesporet sammen med et ekstra stikkspor fra spor 1 for hensetting av vogner i vestre ende av stasjonen. Den første stasjonsbygningen var utført som en vanlig vokterbolig. Folketelling 1910 Strømsnes jernbanestation På vestre side av stasjonsbygningen sto ei anleggsbrakke av stein, som senere ble brukt som grunnmur for en vokterbolig. Folketelling 1910 Strømsnes Vogterbolig På bakken nedenfor ble det bygd fjøs. På østre side av stasjonen sto et vanntårn. Det ble revet etter at banen ble elektrifisert. Stasjonsbygningen ble etterhvert påbygd, og det ble plass til en ny stasjonsleilighet i 2. etasje. I forbindelse med kampene i 1940, ble stasjonsbygningen, vokterboligen på stasjonen og en vokterbolig nedenfor linja nedbrent 30.4.
Så snart kampene var over i 1940 ble det ført opp en ny vokterbolig i funkis stil, med en grunnflate på 126 m2. I 1944 ble det bygd en ny ekspeditørbolig på stasjonen med to leiligheter. Huset ble i 1984 solgt til priva te.

Mer om Straumsnes stasjon i Nils Brennviks artikkel i Årboka for Ofoten Museum 2001: [1]

Kilde; Gamle Narvik.no her er også flere foto og lenker

Se også film på Nrk.no hvor man flyr over hele jernbanetraséen, Straumsnes passeres ved 44 sek.

Vokterbolig til høyre – linjen mot Sverige.

Wikipedia om stasjonen – samt flere lenker.

Bjørnfjell stasjon - Ofotbanen

Bjørnfjell stasjon er norsk grensestasjon

Bjørnfjell stasjon, km 4o,43 er norsk grensestasjon og ble oppført i 1925 og ombygget til funkisstil i 1939. Den ligger 413 m.o.h.

Nye Bjørnfjell stasjon, km 40,4, ble opprettet i 1925 etter at Ofotbanen ble elektrifisert i 1923. Stasjonsbygningen ble flyttet hit i fra den nedlagte Djupvik stasjon på km 8,0. Dagestad flyttet fryseriet sitt fra Gamle til Nye Bjørnfjell.

Stasjonen ble et populært utfartsområde for Narvik-folk etter at NSB innførte ordningen med “billigtog” i 1925. . Ei ytterligere styrking av nye Bjørnfjell som utfartsted skjedde i 1937 da den tidligere stasjonsbygningen på Gamle Bjørnfjell ble revet og ført opp på her som Bjørnfjell Turiststasjon. Stasjonsbygningen på Bjørnfjell ble ombygd i funkisstil i 1939, med større kontorer og venterom, og med stasjonsmesterleilighet i 2. etasje.Samtidig ble også telegrafistboligen også ombygd. I 1940 kom Bjørnfjell kraftig i fokus. Et kompani fra IR 13 ledet av major Omdal, som hadde marsjert ut fra Narvik 9. april, ble 16. april angrepet av tyske styrker. 16 mann ble såret og brakt over til Sverige. 6 offiserer og 45 soldater ble tatt til fange. Noen av de norske styrkene klarte å komme seg tilbake til Setermoen, mens resten av kompaniet toks seg over til Sverige. To mann falt under kampene på Bjørnfjell stasjon. En falt under speiding på Katteratfjellet. En falt ved øvre ende av Pettersenvannet, en falt utenfor tunnelen øst for Solheimsbrakka, og en falt på myra mellom Bjørnfjell og grensen. En minnebauta er reist på stasjonen til minne om hendelsen. De tyske tapene var n død og syv sårede. Høsten 1957 begynte arbeidet med å bygge et tilbygg til stasjonsbygningen mot øst. Tilbygget skylle brukes til godsoppevaring. Det hadde tidligere vært gjort i bygningen på vestsiden som i stedet skulle få flere skibokser for publikum. OT 3.12.1957.

Kilde;Gamle Narvik – hentet fra nettet, se lenke under.
Flere bilder og info på Kulturminnesiden.

Jernbaneverket om Bjørnfjell stasjon.

Bildeserie med 11 bilder — bla ved å trykke på pilene

Infoskilt om rallarvei.

Bjørnfjell stasjon from Knut Georg Flo on Vimeo.

Annonse