Viser arkivet for stikkord jernbanemuseet

  • RB 1 Bygd i Skabo 1911. — Norsk Transportaktieselskab kjøpte i 1911 og 1912 tre store og to små elektriske lokomotiver fra Skabo/AEG. Det ene lokomotivet fikk navnet i serien Rj.B.1 . Loket hadde fire aksler og veide 44 tonn. Hadde to pantografer, to hovedtransformatorer og fire el-motorer som dre…
  • NSB Skd 217.117 — NSB Skd 217.117 ble bygd av Kronstad i 1959 med en Rolls-Royce C6SFL dieselmotor på 215 hk. Twin Disc hydraulisk gear. Lengde 9,03 m. Akselavstand 4 m. Tjenestevekt 20,4 tonn. 60 km/t.
  • Mz 1415 Jernbaneverket — Jernbaneverkets Mz 1415, var utstilt på Hamar 7 september 2014
  • NSB El1 2001 RjB 14 og El 10 2508 — I 1966 kjøpte Rjukanbanen NSB El1 2001, som var bygget i 1922 og fikk betegnelsen RjB 14. El 10 2508 er bygget av ASEA, ASJ, Per Kure,Thune
  • Di3 616+628+602 på Hamar. — På Jernbanemuseets dag 7 september, stilte disse tre villig opp for fotografering utenfor ringstallen på Hamar

Opprinnelig på Nordlandsbanen, men nå på Jernbanemuseet.

Martodden holdeplass

Ifølge Banedata 2004 åpnet Martodden holdeplass på Dovrebanen den 1. mai 1959, samme dag som Nordvika holdeplass (område avbildet i dette oppslaget) ble nedlagt. Martodden rapporteres i sin tur å ha blitt nedlagt 28. mai 1967. Ifølge et oppslag hos Norsk jernbaneklubb ble det åpnet en midlertidig holdeplass her ved Jernbanemuseet i anledning jernbanedagene 1977, brukt bare noen få dager. Bildet hos NJK viser en nysnekret liten plattform, og det var gangsti bort til museet. Posisjonen begge steder oppgis til 129,08 km, så vi kan vel gå ut fra at det dreier seg om samme fysiske plassering.

Ut fra beskrivelsen og bildet hos NJK antar jeg at holdeplassen lå like ved Nordlyshallen, og at plattformen lå på motsatt side av jernbanen, altså mot parkeringsplassen. Derfra kan man følge et gateløp (Kvitbekkgata) nedover mot Jernbanemuseet, mellom dagens inngang og inngangen i gamle dager. Like bortenfor her (inn mot sentrum) tok Vinmonopolets sidespor av. Bildet over viser rester etter det (ute av drift i dag), og anlegget der er for lengst gått over til Arcus i den omstruktureringen som skjedde for noen år siden (og siden fradelt og solgt).

Vestover følger også et par sidespor. Først kommer vi til Jønsrudløkken sidespor til Hamar kornsilo (Strand Unikorn) på nordøstsiden av Dovrebanens spor. Så følger Martodden sidespor inn til Jernbanemuseet på motsatt side av sporet.

Martodden sidespor tar av fra Dovrebanen på Storhamar, omtrent der Nystuvegen går i undergang under linjen (ved 129,41 km, ifølge Banedata 2004). Etter en port som til vanlig er låst, går sporet i bue og følger Birkebeinervegen forbi bl.a. Narmo betong, Thune produkter og K.A. Rasmussen. Like før sistnevnte skrår sporet over veien. Nede ved Strandvegen går det inn på Jernbanemuseets område omtrent ved stallen til Dovregubben.

Låst port

Vi svinger hit

Vi svinger dit

Birkebeinervegen krysses

Forbi K.A. Rasmussen

Norsk jernbanemuseum

Leikvangen stasjon ved Knertitten på Jernbanemuseet

Alle her kjenner vel til Norsk jernbanemuseum på Hamar. Selv de som ikke har besøkt museet, vet i det minste at det finnes. Dette er ingen totalpresentasjon av museet, men en tematisk oversikt med noe av det vi tror interesserer sonens lesere.

For besøksinformasjon henviser vi til museets nettsted. Videre har vi et album der folk kan legge bilder fra museet.

Gamle stasjonsbygninger o.l.
Flere tidlige stasjonsbygninger som siden er avløst av andre der de kom fra (ev. bare fjernet), står på Jernbanemuseet. Disse er omtalt i oppslag under sine respektive baner, men for oversiktens skyld gjengir vi en liste over dem her:

Andre bygg (og flere bilder av de nevnte) er tatt med i albumet fra museet.

Materiell
På museets nettsted finnes en oversikt over rullende materiell sortert etter vogntype. Den omfatter både ting som står på museet, og ting som er deponert andre steder (museumsjernbaner, andre museer).

Jernbaner
På Jernbanemuseet er det to museumsbaner, Tertittoget og Knertitten. Førstnevnte går på en skinnegang med sporvidde 750 mm, altså en tertiærbane, og har materiell fra nedlagte sådanne. De gamle stasjonsbygninene er gjenoppført langs denne banen. Rundt stasjonen Leikvangen finner vi så minijernbanen Knertitten, som åpnet i 2002. I tillegg står museet for driften av Karettoget mellom Hamar og Elverum ca. tre ganger årlig.

Fotosamling
Museet har også en fotosamling med gamle bilder. Søkefunksjonen for den er knyttet til Digitalt museum.

Bibliotek
Ikke overraskende har Jernbanemuseet en omfattende samling jernbanelitteratur.

Nesttun-Osbanen

Osøren stasjon — Foto: Øivind Vegard Larsen

Vossebanen, som etterhvert inngikk i Bergensbanen, åpnet i 1883 som smalsporet, og fikk normalspor i 1904. Osbanen, eller Nesttun-Osbanen, var en sidebane til denne fra Nesttun og til Osøyro (Osøren). Banen var opprinnelig tenkt som vanlig smalsporet, slik at den kunne kobles sammen med Vossebanen. Likevel ble den bygget med sporvidde 750 mm, i likhet med Urskog-Hølandsbanen (Tertitten) i et forsøk på å redusere utgiftene. Den tekniske standarden var ikke høy. Banen var til dels bratt og svingete med en minste kurveradius på 50 meter, og den ble opprinnelig bygget med skinner på bare 9 kg/m, noe som riktignok ble oppgradert til 15 kg/m senere. Det sies at det gikk raskere å sykle fra Nesttun til Os enn å ta toget, og man måtte også bytte tog på Nesttun om man kom lenger bortefra.

Banen åpnet den 1. juli 1894. Selv om banen gikk gjennom et område som er relativt tett befolket, ble den aldri noen stor suksess forretningsmessig. Allerede i 1902 ble det vurdert å avvikle driften. Senere tok det seg imidlertid noe opp, med en topp i passasjertrafikken i 1918/19, da drøyt 222 000 passasjerer ble fraktet. Til 1933 hadde dette sunket til drøyt 21 000, altså en nedgang på over 90 prosent. At banen selv drev bussdrift i konkurranse med togtrafikken, bidro neppe til å gjøre saken bedre, og de siste årene gikk det bare to daglige togpar. Nesttun-Osbanen ble nedlagt den 2. september 1935, og skinnegangen ble revet opp allerede året etter. Noe av vognmateriellet ble da solgt til Urskog-Hølandsbanen. Noe fant også veien til Jernbanemuseet på Hamar.

Mye av banen er siden blitt gang- og sykkelvei og til dels bilvei. Det best bevarte stasjonsmiljøet er på Stend, som er base for Foreningen Nesttun-Osbanens venner med utstillingslokale og noen vogner på en 70 meter lang skinnestreknng.

Banen er skildret på dette nettstedet, og det er utgitt en egen bok om den, «Fremskrittet som åpnet bygdene : Nesttun-Osbanen: en attraksjon som ble borte» av Per Ivar Tautra (Norsk jernbaneklubb, 1996). Også boken «Glemte spor, boken om sidebanenes tragiske liv» av Nils Carl Aspenberg (ISBN 92-91448-00-0), som er grunnlag for det meste som står her, har stoff om banen. Ellers finnes det oppslag hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

(Kartmarkeringene er upresise, men vil bli justert.)

Nesttun
Rådal
Stend
Osøyro; historiske bilder: 1
Andre bilder: Fra Kalandsvannet

Jernbane på museum

Dette stillverkshuset på Jernbanemuseet stod en gang i Drammen

Nedlagte jernbanestrekninger der det kjøres museumstog eller dresin, har oppslag med linker fra førstesiden. Her samler vi andre former for museumsjernbaner: togmateriell, stasjoner og annet som ikke nødvendigvis tilsvarer noen tidligere jernbanestrekning, men som er plassert på en eller annen form for museum. Det kan godt være hentet fra en reell jernbanestrekning, men er altså plassert utenfor sin opprinnelige kontekst.

Det vi finner linker til nedenfor, er en blanding av oppslag om dette og album. Send gjerne inn tips hvis du kjenner til noe som har unngått vår oppmerksomhet. Eller enda bedre: Skriv om det selv! Listen blir utvidet ved behov.

Lommedalsbanen, Bærum
Maihaugen, Lillehammer
Norsk jernbanemuseum, Hamar
Rallarmuseet, Finse
Teknisk museum, Oslo (modelljernbane)

Det finnes linker til flere jernbanemuseer på denne siden.

Bestun stasjon

Det heter Bestum, Bestumveien og Bestumkilen, så hvorfor er stasjonen omdøpt til Bestun? Stasjonen på Bestum åpnet i 1884. Den het Vækkerø frem til 1890, Bestum til 1922 og så altså Bestun.

Til åpningen skal det ha blitt oppført en billettkiosk. «Banedata 2004» knytter denne også til Randsfjord stasjon, uten at det fremgår klart om den ble flyttet til eller fra Randsfjord. Kanskje ble den flyttet til Randsfjord etter at stasjonsbygningen der brant i 1897? På Bestum ble kiosken i 1890 avløst av en liten stasjonsbygning i tre tegnet av Georg Bull. Denne stod på østsiden av sporet, men ble flyttet til Jernbanemuseet på Hamar da stasjonen på Bestum ble bygget om i forbindelse med elektrifisering og utbygging til dobbeltspor. Da ble det oppført en ny bygning i mur tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor.

Stasjonen ble nedgradert til ubetjent holdeplass i 1968. Det var slutt på persontrafikken i 1973 før holdeplassen ble formelt nedlagt i 1978. Man vurderte en stund å lage en ringbane rundt Oslo der Bestun skulle spille en betydelig rolle, men slik ble det ikke. Da Oslotunnelen ble anlagt, ble imidlertid sporområdet her utvidet, og Bestun er nå for et vedheng til Skøyen stasjon å regne, med vendeanlegg for lokaltogene som har Skøyen som endestasjon. Men Gleditsch’ stasjonsbygg står der ennå, og det er en hvilebu på østsiden av sporene.

Posisjonen sies å være 4,31 km fra Oslo V eller 5,31 km fra Oslo S. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net samt i Oslo Byleksikon.

Georg Bulls gamle stasjonsbygning (på Jernbanemuseet)

Georg Bulls gamle stasjonsbygning (på Jernbanemuseet)

Her snur lokaltogene

Her hviler togpersonalet før det bærer tilbake i motsatt retning

Killingmo stasjon

Stasjonsbygningen står på Jernbanemuseet

Killingmo stasjon på den nedlagte Aurkog-Hølandsbanen (Tertitten) lå 14,35 km fra Sørumsand og 171 moh, i Aurskog-Høland kommune. Den var i drift fra 1896 til 1960, og opprinnelig plassering er markert ved bussholdeplassen nær krysset mellom fylkesvei 170 og fylkesvei 238 (se nederste bilde). Dette er i samsvar med Norsk jernbaneklubb, uten at jeg har kunnet konstatere helt presis plassering og linjetrasé. Navnet ble endret til Kjellingmo i 1947, og stasjonen ble nedgradert til stoppested året etter.

Stasjonsbygningen skal ha blitt tegnet av Günther Schüssler, i likhet med flere på banen (som vel var serieprodusert). I likhet med disse andre hadde den også poståpneri i sin tid. Bygningen er nå på Jernbanemuseet på Hamar.

Digitalt museum er en rekke bilder av stasjonen, som ellers er kort omtalt hos Jernbane.net og Nebysamlingene.

Omtrent der stasjonen lå i Aurskog, er det nå bussholdeplass.

Kløfta stasjon

Henrik Bulls stasjonsbygning fra 1925/1926

Kløfta stasjon (som het Kløften til 1920) ligger på Hovedbanen og Gardermobanen. Den er blant de opprinnelige stasjonene på førstnevnte (og naturligvis sistnevnte), men det har vært flere stasjonsbygninger der gjennom årene. Den eldste bygningen, som ble tegnet av Schirmer og von Hanno og stod klar i 1854, er nå på Jernbanemuseet på Hamar (se også dette albumet). Det gjelder også opprinnelig privet.

På bildet over ser vi stasjonsbygningen fra 1925/1926. Den ble tegnet av Henrik Bull, ifølge Banedata 2004. Da Gardermobanen åpnet i 1998, skiftet Kløfta stasjon totalt utseende, og den gamle bygningen ble liggende strandet øst for Hovedbanen. Den huser nå et rørleggerfirma og leies formodentlig ut av Rom eiendom. Dagens stasjon er ubetjent, men har billettautomat og validator, og det er billettsalg hos Narvesen. Det er også venterom. Lokaltog på både Hovedbanen og Gardermobanen stopper på Kløfta.

Vi befinner oss 36,38 km fra Oslo S (eldre beregninger sier 36,48) og 168,5 moh. Stasjonen er ellers omtalt hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom (ny, gammel).

Nytt og gammelt: Den gamle stasjonsbygningen skimtes til høyre.

Utgangen.

Opprinnelig stasjonsbygning — nå på Jernbanemuseet.

Fra Jernbanemuseet.

Annonse