Viser arkivet for stikkord jensflor

Ulsberg stasjon

Ulsberg stasjon åpnet i 1921 med fullføringen av Dovrebanen. Stasjonen er i Rennebu kommune, omtrent der riksvei 3 fra Østerdalen møter E6, 455,17 km fra Oslo S.

Ifølge «Banedata 2004» ble stasjonen fjernstyrt i 1968 og ubetjent i 1978, og mistet passasjertrafikken i 1989. Så skal det igjen ha vært passasjertrafikk fra 1993 til 2000. I dag brukes stasjonen bare til kryssing.

Stasjonsanlegget, som forvaltes av Rom eiendom, omfatter i dag stasjonsbygning og godshus, og det er altså dobbeltspor for kryssing her samt rester av plattform som ikke lenger brukes. Et par gamle bilder her viser imidlertid også et annet bygg (uthus/privet?) ved siden av stasjonsbygningen. Et eldre bilde hos NJK viser dessuten at det var flere spor her før, bl.a. ved godshuset, som i dag ligger litt tilbaketrukket fra sporene. Et bilde her viser også et bobleskur på plattformen. Dette oppslaget kan tyde på at det har vært poståpneri her en gang i tiden.

Ifølge Banedata er stasjonsanlegget tegnet ved NSBs NSBs arkitektkontor, og både Jens Flor og Gudmund Hoel nevnes i den forbindelse. Dekoren er typisk nok noe enklere enn for Erik Glosimodts stasjonsbygninger litt lenger sør. Like sør for stasjon ligger et okergult hus som plasseringsmessig kunne tenkes å være vokterbolig, men jeg har ikke funnet noe i litteraturen som tyder på at det er det. Det var en elgpåkjørsel ved stasjonen kvelden før bildene her ble tatt.

Det finnes oppslag om Ulsberg stasjon også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net, mens Wikipedia og Store Norske nøyer seg med korte oppslag om stedet Ulsberg. Stasjonen figurerer også på oppslagssider om Dovrebanen i Nebysamlingene og på Dovrebanen.com.

Fagerhaug stasjon

Fagerhaug stasjon på Dovrebanen ligger et stykke nord for Oppdal, men i samme kommune, og 441,35 km fra Oslo. Stasjonen åpnet i 1921 med fullføringen av Dovrebanen, og bygningene ble tegnet av NSBs arkitektkontor og signert Jens Flor. Dette var ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) den minste stasjonstypen for denne strekningen, en type som også ble brukt ved Snøan, Garli, Driva og Engan, i tillegg til at nokså like bygninger ble oppført på Bratsbergbanen / Sørlandsbanen, Sunnan-Grongbanen (Nordlandsbanen) og Raumabanen.

Anlegget ser ut til å bestå av stasjonsbygning, uthus/godshus og privet. I tillegg er det en vokterbolig med uthus litt lenger sør (ved 439,92 km, avbildet i baneoppslaget på Jernbane.net).

Det er ikke lenger togstopp her, men det er dobbeltspor, og togene krysser. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Engan stasjon

Engan stasjon på Dovrebanen lå et stykke sør for tettstedet Oppdal, i et område med mange skiferbrudd, 415,94 km fra Oslo og 620,39 moh. Stasjonen (eller stoppestedet) åpnet i 1921 og ble nedlagt den 22. mars 1971. Norsk jernbaneklubb har bilder av bygningen slik den så ut da den stod på Engan.

Ifølge Dovrebanen.com ble bygningen etter nedleggelsen tatt ned og gjenoppført i noe endret skikkelse ved Halsetløkka camping nord for Oppdal, der bildene her er tatt (men kartmarkeringen er i stasjonsområdet). Hvis man sammenligner disse med bildene hos NJK, er det nærliggende å konkudere med at bygningen også opprinnelig var laftet, men at den tidligere hadde utvendig panel som ikke ble lagt på etter gjenoppbyggingen.

I vinduet på Halsetløkka er det også et veiskilt som peker mot Engan stasjon, og et som peker mot Oppdal, begge trolig fra det gamle stasjonsområdet. Boken «Neste stasjon» kan tolkes slik at stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert av Jens Flor, og den sies å være av minste type for banestrekningen (sammen med Fagerhaug, Driva, Garli og Snøan).

Vokterboligen står fortsatt på opprinnelig sted, 60 meter nord for der stasjonsbygningen stod (altså ved 416 km). Det er ikke lenger dobbeltspor og togkryssing ved Engan.

Det finnes oppslag om Engan stasjon på Jernbane.net (samt bilder av vokterboligen i baneoppslaget). Dessuten står det litt om stasjonen her.

Lena stasjon

Som andre steder ved Skreiabanen åpnet Lena stoppested i 1902. Wikipedia forteller at NSB gav stasjonen navn etter elven Lena, og at dette navnet så ble brukt også for tettstedet. Status ble oppgradert til stasjon i 1916. Det var slutt på persontrafikken i 1963 og på godstrafikken i 1987, før banen ble fomelt nedlagt i desember 1988.

Lena hadde opprinnelig en relativt lav stasjonsbygning av omtrent samme type som på Kraby stasjon. Den ble senere bygget om til godshus, og i dag forkynner et skilt at huset nå brukes som grendehus og ungdomskafé. Stasjonen fikk i 1913 ny ekspedisjonsbygning i form av det høye huset vi ser på bildet over, tegnet av Gudmund Hoel og Jens Flor ved NSBs arkitektkontor. Stasjonsbygningen ser nå ut til å gjøre tjeneste som drosjesentral. Ved Lena var det tidligere også sidespor til Lena meieri.

Ifølge skilting på stedet er stasjonen 7,9 km fra Skreia, 120,7 km fra Kristiania og 229,4 moh, og vi kan legge til 14,04 km fra Reinsvoll. Andre oppslag om Lena stasjon er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Ellers anbefales boken om Gjøvikbanen (Baneforlaget, 2009) for den som vil vite mer.

Alternativ vinkel

Stasjonsbygg, så godshus, nå ungdomskafé

Byggeplass 2014

Hvalstad stasjon

Hvalstad stasjon på Drammenbanen åpnet i 1872 og hadde først en stasjonsbygning tegnet av Georg Bull. Denne er avbildet hos Wikipedia og Norsk jernbaneklubb og ligger et lite stykke unna dagens stasjon. Traseen ble nemlig lagt om noe i 1915 for å unngå en treviadukt. På det nye stasjonområdet ble den gule stasjonsbygningen som er vist på hovedbildet her, oppført. Den ble tegnet av Jens Flor og huser nå Asker dyreklinikk snarere enn togpassasjerer. Tidligere hadde den en annen farge. I forbindelse med omlegging til dobbeltspor fikk stasjonen i 1957 det kasseformede bygget på perrongen mellom sporene, tegnet av Julia Kristiansen ved NSBs arkitektkontor. Da ble også traseen lagt om litt, denne gangen sør for stasjonen, der det kom til et par nye tunneler.

Hvalstad stasjon er 19,25 km fra Oslo V eller 20,19 km fra Oslo S og 64 moh. Den ble fjernstyrt i 1993 og ubemannet i 1995. De fleste togene på strekningen kjører nå i tunnelene på Askerbanen og dermed utenom stasjoner som denne, og det er bare lokaltogene mellom Lillestrøm og Spikkestad som betjener Hvalstad.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Stasjonsskilt

Her er det dyreklinikk

Kassebygg på perrongen mellom sporene

Trolig tidl. godshus eller uthus

Skarpsno stasjon

Navnet Skarpsno skulle være kjent for alle Monopol-spillere. Her lå Skarpsno stasjon, mellom Skarpsnoparken og Frognerstranda, og det finnes fortsatt en fotgjengerundergang og rester av en plattform. Et stoppested åpnet i 1882 og ble oppgradert til stasjon rundt 1916-17, ifølge «Banedata 2004», som videre forteller at sikringsanlegg ble installert i 1924 og fjernstyring i 1965, at det var slutt på bemanning i 1968 og persontrafikk i 1973, og at endelig formell nedleggelse kom med nedleggelsen av linjen i 1989.

Et bygg (billettkiosk?) som ble oppført til åpningen i 1882, ble revet da strekningen ble lagt om til dobbeltspor, formodentlig rundt nevnte 1916-17. Da ble det oppført et plattformhus som skal være tegnet av Jens Flor ved NSBs arkitektkontor, samt en stasjonsmesterbolig på gateplan (se også her). Sistnevnte er tegnet av Eivind Gleditsch, ifølge Wikipedia, som henviser til Norsk jernbaneklubb, muligens før en oppdatering av nettstedet. Bygningene ble revet i 1993.

Nå er det bare noen rester igjen etter stasjonen. Vi er 1,9 km fra Oslo VSkøyen-Filipstadlinjen, opprinnelig en del av Drammenbanen, men en gren som ikke er med på dagens linje gjennom Oslotunnelen. Både NSB og Jernbaneverket har imidlertid anlegg i området, blant annet for vedlikehold av togmateriell.

Soknedal stasjon

Det kan se ut til at Soknedal stasjon opprinnelig var tenkt kalt «Gynneld». Stasjonen åpnet med fullføringen av Dovrebanen i 1921. Den ligger et godt stykke oppe i skråningen på vestsiden av det trange dalføret, med utsikt over til kirken, som ligger i østskråningen. Stasjonsanlegget er tegnet ved NSBs arkitektkontor, og «Banedata 2004» krediterer i den forbindelse Jens Flor og Gudmund Hoel. Anlegget er i dag vernet, og det ser ut til å være velholdt (i alle fall relativt nymalt).

Trafikkmessig ser det ut til å ha gått opp og ned med stedet. Ifølge Banedata ble persontrafikken innstilt fra 1965. Så ble stasjonen fjernstyrt og ubemannet i 1968, men det later til at persontrafikken ble gjenopptatt samme år for så å bli nedlagt igjen i 1970, gjenopptatt i 1993 og nedlagt i 2000. I dag er det bare togkryssing her.

Vi befinner oss 486,60 km fra Oslo og 299 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom.

Venterom

Godshus

Privet

Selsbakk stasjon

Jernbanen kom til Trondheim med Trondhjem-Størenbanen i 1864. Særlig i trondheimsenden av linjen har det vært en rekke traséomlegginger. Opprinnelig var sentralstasjonen på Kalvskinnet, men i 1884 ble traseen lagt om fra området rundt Selsbakk og ført inn til stasjonen på Brattøra, som var blitt anlagt i forbindelse med Meråkerbanen. Tidligere hadde den gått over Sluppen bro. Den første stasjonsbygningen ved Selsbakk skal ha blitt oppført rundt 1890, og den ble byttet ut i 1902.

I 1919 var det en større linjeomlegging der traseen ble lagt høyere opp i skråningen. Dermed fikk linjen bedre stigningsforhold, og man unngikk en rekke treviadukter i den gamle traseen. Dermed ble også stasjonen flyttet, og en ny bygning ble oppført. Den var tegnet ved NSBs arkitektkontor. I samme periode ble det lagt om fra smalspor til normalspor i forbindelse med tilknytningen til Dovrebanen i 1921, og det ble ved omleggingen i 1919 lagt tre spor (slik at både normalsporede og smalsporede togsett kunne kjøres). Stasjonsnavnet ble skrevet Selsbak før 1921. Den gamle bygningen ble i 1922 overført til Stavne.

Selsbakk stasjon ble fjernstyrt og ubemannet i 1965. Ifølge «Banedata 2004» var den uten persontrafikk i perioden 1985-95. I dag stopper lokaltogene på Rørosbanen ved stasjonen, der det fortsatt er mulig for togene å krysse. Stasjonsbygningen ser ikke ut til å brukes til trafikkformål. De reisende tilbys altså ikke venterom, bare leskur. Leskuret er nå som på andre stasjoner i området, men en periode stod det et noe skjemmende, grønt bobleskur her (se bilde hos Jernbane.net). Det er ikke billettautomater ved stasjonen.

Vi er 546,44 km fra Oslo S, 6,43 km fra Trondheim S og 66,7 moh — i Trondheim kommune. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wiki Strinda, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Dombås stasjon

Det vi i dag gjerne kaller Dovrebanen, ble bygget etappevis, og strekningen mellom Otta og Dombås åpnet i 1913, mens strekningen over Dovrefjell (den egentlige Dovrebanen, om du vil) åpnet i 1921. Dombås er også endestasjon på Raumabanen, og det er for de fleste avganger togbytte på Dombås. (Tidligere var det vanlig at man hektet av noen av de bakerste vognene på nordgående tog på Dovrebanen og kjørte dem videre til Åndalsnes.) Dovrebanen og Raumabanen går i hvert sitt tunnelløp nordover fra stasjonen: Dovrebanen til høyre og Raumabanen til venstre.

Opprinnelig var det en trebygning her — tegnet av Arnstein Arneberg, akkurat som stasjonene ved Sel, Brennhaug og Dovre. Den brant i 1940, og dagens murbygning ble bygget i 1940-41. Den ble ifølge dette nettstedet tegnet av Harald Kaas og senere utvidet etter tegninger fra NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Jens Flor. Stasjonen er ellers blant de få betjente i disse dager, og det finnes faktisk også venterom og toalett. Ved stasjonen er det også lokomotivstall og svingskive.

Av “historiske” begivenheter kan nevnes en episode under krigen, en ulykke der to arbeidere mistet livet da de ble påkjørt av et tysk transporttog med slukkede lanterner mens de ryddet skinnegangen. Det har også vært en rekke mindre uhell/ulykker ved stasjonen. Dagbladet rapporterer for eksempel om et par uhell i 2000. I 2003 var det et sammenstøt, og man kan bli ganske betenkt av å lese om dette. I 2006 kjørte et tog inn i en buffer på et buttspor. I tillegg til materielle skader har det forekommet lettere personskader.

Vi befinner oss 343,04 km fra Oslo S og 659,3 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (samt eget oppslag for lokstallen), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Annonse