Viser arkivet for stikkord jarlsbergbanen

Sem stasjon

Sem stasjon åpnet med Jarlsbergbanen (fra 1930 Vestfoldbanen) den 7. desember 1881. Skrivemåten ble endret til Sæm i 1891 og tilbake til Sem i 1894. Strekningen fikk sikringsanlegg i 1957 og ble fjernstyrt i 1971. Det kan se ut til at det var slutt på persontrafikken i 1978, men at det fortsatt var bemanning for godstrafikk frem til 1982.

Bygningstypen er ifølge boken Neste stasjon Balthazar Langes mellomstasjon av 2. klasse, som er brukt også flere andre steder på strekningen (Skoger, Adal og Stokke) samt på Østfoldbanens østre linje (Rakkestad, Askim, Spydeberg). Bygningen hadde opprinnelig større takutspring, slik det var vanlig i sin tid. Stasjonsanlegget stod ifølge Banedata 2004 klart til åpningen i 1881. Dessverre brant stasjonsbygningen den 4. juni 2013, og drøyt to år senere har bygningen fortsatt en stygt brannskadet vegg mot sør. Har bygningen i det hele tatt noen fremtid? (Den er oppført på vernelisten.)

Stasjonsområdet ellers vitner om større aktivitet i gamle dager, men fremstår i dag som forfallent og spøkelsesaktig. Flere sidespor later ikke til å være farbare, og kryssingssporet har fortsatt tresviller. Er det i bruk?

Sem stasjon er 121,03 km fra Oslo V og 14 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Wikipedia og Rom eiendom.

Sandefjord stasjon

Trafikken på Sandefjord stasjon startet den 7. desember 1881, samtidig med Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) fra Drammen til Larvik. Det sies at dette var en av de første stasjonsbygningene Balthazar Lange tegnet for banen, og den minner mye om Holmestrand stasjon. Det var åpenbart ikke murtvang i Sandefjord, og bygningen er derfor av tre — med de tverrgavlene vi finner i Holmestrand (og med en ekstra tverrgavl mot bysiden). Bygningen er ikke like monumental som stasjonsbygningene i Tønsberg og Larvik, som for øvrig var betydelig større byer enn Sandefjord i sin tid. Stasjonen har også et godshus som er oppført omtrent samtidig. Ifølge boken «Neste stasjon» er det ikke kjent hvem som tegnet det. Det skal ha blitt kraftig ombygget på 1960-tallet, men er tilbakeført til nær opprinnelig stand. Selve stasjonsbygningen karakteriseres som kraftig ombygget, men med originalelementer.

Alle Vestfoldbanens passasjertog (Inter City) stopper i Sandefjord, og billettsalget er hos Narvesen. Ellers finner vi det vi forventer på en bystasjon av en viss størrelse: Venterom, billettautomater, parkering, sykkelstativ, WC samt buss og drosje like ved. I likhet med i Larvik er det ikke undergang ut til mellomplattformen, men passasjerene krysser spor 1 og 2 for å komme dit. En rask titt hos Jernbaneverket gir imidlertid inntrykk av at de fleste (alle?) togene stopper ved spor 1.

Sandefjord stasjon er 139,52 km fra Oslo og 14,5 moh. Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Rom eiendom og Jernbane.net. Eldre bilder viser fargeendringer siden 1990-tallet, og enda eldre bilder her viser at bygningen har vært staffert med bånd med kontrastfarge, samt at den hadde lange takutspring og i det hele tatt så festligere ut før. Det er også avbildet et slags uthus som ikke er å se lenger (på Narvesen-siden av stasjonsbygningen).

Barkåker stasjon

Barkaker stasjon åpnet med Vestfoldbanen til Larvik i 1881 og ble kalt Barkaaker fra 1894 og Barkåker fra 1921. Bygningene er som ellers på banen tegnet av Balthazar Lange, og stasjonen er bygget etter normal for mellomstasjon av fjerde klasse (se tegninger på denne siden). Stasjonen fikk ifølge «Banedata 2004» sikringsanlegg i 1962 og ble fjernstyrt i 1971. I 1978 var det slutt på bemanning og persontrafikk. Banedata konstaterer tørt: «solgt; flyttet vekk fra sporet». Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva som ligger i dette, men i 2011 var det en betydelig omlegging av traseen med anleggelse av dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg. Prosjektet er forklart i tekst hos Jernbaneverket her, her og her, og denne videoen viser hva det dreier seg om. Se også dette oppslaget her i sonen.

En plakat på selve stasjonsbygningen (det finnes også et godshus) reklamerer for Snekkerkompaniet, som ser ut til å holde til her. Tidligere leide Vestfoldavdelingen av Norsk jernbaneklubb lokale her.

Posisjonen oppgis til 108,20 km — ifølge Norsk jernbaneklubb fra Oslo V, mens Wikipedia ser ut til å ta utgangspunkt i Oslo S.

Tønsberg stasjon

Tønsberg hadde først stasjon et annet sted i byen, men den 1. oktober 1915 åpnet en ny jernbanetrasé gjennom byen som gjorde at togene slapp å snu. Samtidig åpnet den nåværende stasjonen, som ser ut til å ha samme beliggenhet som den tidligere stasjonen for Tønsberg-Eidsfossbanen. Den karakteristiske stasjonsbygningen av tegl er tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel. Den består av to deler med nokså høyt og bratt saltak. I 1995 ble stasjonen bygget om og bygget ut, og den fikk de publikumsarealene den har i dag, altså en kombinasjon av gammelt og nytt, slik vi ser ved en rekke større stasjoner.

Her finner vi det vi forventer ved en bystasjon: venterom, buss (rutebilstasjon et par hundre meter unna), drosje, parkering, sykkelstativ, toalett osv. Billettsalg skjer i regi av Narvesen, og det finnes automater og validatorer. Det er fysisk mulig — men forbudt — å krysse over sporet til plattformen for spor 2 og 3. Det er altså undergang med trapp eller heis.

Den som har kjørt i Tønsberg i rushtiden, vet hvor ineffektiv trafikkavviklingen kan være, og jernbanesløyfen får en god del av skylden. I 2002 vedtok faktisk bystyret å fjerne sløyfen og bare ha et sidespor. Dette møtte imidlertid motbør fra jernbanehold og er ikke gjennomført. Men diskusjonen fortsetter. Noen vil at jernbanen skal legges helt utenom Tønsberg by, andre snakker om nedgraving av sløyfen eller deler av den. Se for eksempel her og her.

Nøyaktig kilometerposisjon for stasjonen oppgis ofte til 115,68 km, men mens Jernbaneverket sier at dette er fra Oslo S, sier Norsk jernbaneklubb at det er fra Oslo V. Andre kilometertall forekommer også, og det har dessuten vært omlegginger på Vestfoldbanen. Høyden over havet er det større enighet om: 14,5 meter. Det finnes ellers oppslag om stasjonen blant annet hos Wikipedia, NSB og Rom eiendom samt i bøker som «Banedata 2004» og «Neste stasjon». Jernbane.net gjengir dessuten bilder av svingskive og lastekran.

Undergang til mellomplattform

Mellom spor 2 og 3

Sett fra planovergangen

Tønsberg gamle stasjon

Tønsberg by har alltid voldt jernbaneplanleggerne hodebry, for ikke å si hodepine. Hadde de kunnet, ville de nok gjerne ha anlagt jernbanen først og byen etterpå. Traseen til Vestfoldbanen har da også blitt lagt om gjennom og rundt byen. Den avbildede bygningen var Tønsbergs første stasjonsbygning. Den ble tegnet av Balthazar Lange og åpnet med banen den 13. oktober 1881 med kong Oscar II til stede. Det var murtvang i Tønsberg, og bygningen er av pusset tegl. Stilen kan vel kalles nyrenessanse, og bygningen kan minne mye om Larvik stasjon (også tegnet av Lange), men har speilvendt plan. Både Tønsberg og Larvik skal være inspirert av områdets herregårdsarkitektur.

Bygningen har adresse Nedre Langgate 50 og ligger litt sør for Slottsfjelltunnelen, som var jernbanetunnel i gamle dager, men er veitunnel nå. Det er gjennom den man gjerne kjører når man kommer fra E18 og skal utover mot Nøtterøy og Tjøme. Et sidespor forbandt stasjonen med resten av Vestfoldbanen. I 1915 åpnet den nåværende Tønsberg stasjon på Knapløkken langs en ny trasé som går i en stor bue gjennom byen, slik at toget slipper å snu. Den gamle stasjonsbygningen ble solgt til Vestfold Kraftselskap (nå en del av Skagerak Energi) i 1921 og har siden det vært brukt til forskjellige formål.

Tønsberg gamle stasjon lå 115,55 km fra Oslo V. Det finnes oppslag om den også hos Artemisia.no og Norsk jernbaneklubb.

Sande stasjon

Den opprinnelige Sande stasjon åpnet med første del av Vestfoldbanen i 1881. Mens de fleste stasjonsbygninger på Vestfoldbanen ble tegnet av Balthazar Lange, tok man i Sande i bruk et allerede eksisterende hus. Denne stasjonen ble fjernstyrt i 1970. Nå brukes den ikke lenger som stasjon, men huser et serveringssted under navnet Stasjonsgaarden. Traseen for Vestfoldbanen er nemlig lagt om forbi Sande, og den nye traseen åpnet i 2001 med ny stasjon — eller rettere sagt holdeplass — i utkanten av Sande.

Her stopper alle togene på Vestfoldbanen. Billettsalget ble avviklet ved årsskiftet 2009/2010, men det finnes billettautomat og validator, ifølge NSB, som også forteller om hverdagsåpent venterom. Stasjonen ligger rett ved buss- og drosjeholdeplass, og det er storkiosk ved inngangspartiet til stasjonen.

Den gamle stasjonen lå 73,07 km fra Oslo, mens den nye ligger på 72,86 km. Det finnes oppslag om Sande stasjon også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Jernbaneverket.

Ned mot sporet

Tidligere stasjon

Tidligere stasjon

Holmestrand stasjon

Holmestrand stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1881 da banen ble åpnet til Larvik, og bygningene ble tegnet av Balthazar Lange.

Tverrgavlene er typisk for Langes bystasjoner på banen. I tillegg til stasjonsbygningen finnes det også et godshus. Stasjonen ble fjernstyrt i 1970, og i 2001 ble den ubemannet og billettsalget overlatt til Narvesen.

Her stopper alle togene på Vestfoldbanen, og stasjonen har venterom, billettautomat, validatorer, parkeringsplass og sykkelstativ. Dessuten stopper buss og drosje i nærheten. Ifølge Wikipedia planlegges ny stasjon i Holmestrand. Det henvises til en artikkel om den nye, kommene stasjonen.

Dagens stasjon ligger fra 86,09 km fra Oslo og 4,8 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom. Noen har også lagt ut en videosnutt fra stasjonen, og på YouTube finnes dessuten en animasjon om den kommende stasjonen.

Stokke stasjon

Stokke stasjon på Vestfoldbanen åpnet i 1881 da banen ble åpnet til Larvik, og siden vi er på Vestfoldbanen, kommer det neppe som en overraskelse at stasjonen er tegnet av Balthazar Lange. Den er bygget etter normal for mellomstasjon, 2. klasse (123 kvm), og det finnes også et godshus. Stasjonen ble fjernstyrt i 1971 og ubemannet i 1989. Den er oppført på vernelisten.

Her stopper togene på Vestfoldbanen. Venterommet er er åpent mandag til fredag, og det finnes billettautomat og validator. Ellers er det bussholdeplass og stor parkeringsplass her.

Vi befinner oss 128,24 km fra Oslo. Det finnes ellers oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Godshus

Godshus

Annonse