Viser arkivet for stikkord heinrichernstschirmer

Vikersund stasjon

Vikersund stasjon var endestasjon da første del av Randsfjordbanen åpnet i 1866, før den ble forlenget videre til Tyristrand og deretter Randsfjord. Skrivemåten ble endret til Vikesund i 1894 og tilbake til Vikersund i 1939. Stasjonen ble fjernstyrt i 1974 og ubemannent i 1999. Persontrafikken ble nedlagt i 2001, ifølge «Banedata 2004», men det later likevel til at enkelte av fjerntogene på Bergensbanen stopper her. Dessuten går Krøderbanen herfra til Krøderen, så det er nok litt virksomhet på det området, selv om det nok er beskjedent sammenlignet med volumene i “normal” passasjertrafikk. Sidebanen Krøderbanen ble åpnet i 1972 og endelig nedlangt i 1985, og den er altså museumsjernbane. For den er det billettsalg, museumsutstilling og en suvenirbutikk på Vikersund.

Stasjonsbygningen ble — jeg hadde nær sagt selvfølgelig — tegnet av Georg Bull, og den er av Askertypen og er blitt forlenget med et tilbygg. I tillegg finnes godshus (ifølge boken «Neste stasjon» tegnet av P.S. Hjort etter Schirmer og von Hanno) og vognremisse. Alle disse tre er fredet, ifølge Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Det har også vært lokstall og svingskrive her, og i verneplanen står det: «På Vikersund arbeides det mot å få etablert svingskive, lokstall og mekanisk verksted for ettersyn av museumsmateriellet. Parken vurderes gjenoppbygd.» Det kan virke som om ikke alle formelle trinn er gjennomgått ennå. I 2012 står det fortsatt at stasjonen bli bli fredet, altså at ikke hele anlegget er fredet ennå. For øvrig står det et par bygg på motsatt side av sporene som ser ut til å ha noe med stasjonen å gjøre.

Vikersund stasjon har posisjon 84,5 km (fra Oslo V via Spikkestad og Drammen) og ligger 67,1 moh. Det finnes en rekke oppslag om den, deriblant hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom, Stiftelsen Krøderbanen og Jernbane.net.

Stai stasjon

Stai stasjon på Rørosbanen (like sør for Koppang) åpnet i 1875. Stasjonsbygningen ble tegnet av G.A. Bull og oppført i 1873, fikk et tilbygg i 1890-91 og hadde et branntilløp som tok livet av stasjonsmesteren i 1900. Godshuset ble tegnet av Schirmer og von Hanno og oppført i 1874, og vokterboligen, av Jens Johan Bing Broch, fra 1898. Bygningene er fredet.

I 1985 ble stasjonen fjernstyrt og ubemannet og nedgradert til holdeplass. Den kan se ut til at det var midlertidig slutt på persontrafikken i 2002, men den pågår fortsatt. Det er imidlertid ikke billettautomat her, men venterommet er i bruk.

Stai holdeplass er 237,42 km fra Oslo S og 263,2 moh, i Stor-Elvdal kommune. Det finnes oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Johnsern.com.

Godshus

Galterud stasjon

Galterud stoppested åpnet i 1864, to år etter Kongsvingerbanen, og ble oppgradert til stasjon i 1913. Den ble tegnet av Paul Armin Due. Ellers ble de fleste nabostasjonene tegnet av Schirmer og von Hanno. Det later til at stasjonsbygningen ble oppført i 1903 og godshuset i 1905, skjønt formuleringer i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1977) og hos Artemisia.no kan tolkes annerledes.

Jernbane.net forteller (i en tidligere versjon av oppslaget) at det opprinnelig stod private investeringer bak byggingen, og det var sidespor til et sagbruk og et teglverk. Stasjonen har vært fjernstyrt og ubemannet siden 1966, og i 2012 mistet den persontrafikken. Antall reisende på strekningen hadde vært lavt i en årrekke. For Galterud var døgngjennomsnittet 6 passasjerer i 2008, ifølge denne rapporten hos Jernbaneverket.

Vi befinner oss 70,97 km fra Lillestrøm, 92,37 km fra Oslo S og 140,4 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Rom eiendom.

Kongsvinger stasjon

Kongsvingerbanen åpnet i 1862, og det gjorde også stasjonen som gav banen navn — med kongen til stede. Stasjonen ble — i likhet med mange andre stasjoner på banen — tegnet av Schirmer og von Hanno, og byggmester var Günther Schüssler. I 1893 åpnet en sidelinje fra Kongsvinger til Flisa, og i 1910 ble den ført frem til Elverum som Solørbanen. Dermed hadde man en forbindelseslinje mellom Kongsvingerbanen og Rørosbanen. I disse dager er persontrafikken på Solørbanen nedlagt, men det går fortsatt godstrafikk der.

Kongsvinger stasjon er staselig og et flott innslag i bybildet, men aktivitetsnivået er muligens noe redusert i forhold til i glansdagene. Passasjertallet er ikke all verden: 142 i døgnet i 2008, ifølge denne rapporten hos Jernbaneverket. Billettsalget foregår nå hos Narvesen. Det er ingen billettautomater ved stasjonen, men to validatorer, ifølge NSB. Stasjonen har imidlertid venterom (restaurert etter planer av Arne Henriksen i 1987). Ellers er det buss- og drosjeholdeplass der, og nettopp bussen ser ut til å ha overtatt godshuset. Det er også en oppsamlingsplass for tømmer ved stasjonen, og det var transport av fulle og tomme tømmervogner den dagen bildene her ble tatt.

Foruten nevnte bygninger omtales følgende bygninger i boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) i forbindelse med Kongsvinger stasjon: Vestre Nord gård (ukjent arkitekt, 1858), Kongsvinger inspektørbolig (ukjent arkitekt og byggeår), Nor banemesterbolig (ukjent arkitekt, 1917) og uthus ved Vestre Nor gård (ukjent arkitekt og byggeår). Sistnevnte hus har visstnok adresse Østre Solørvei 17, der vi også finner et tidligere godshus fra Arneberg stasjon på Solørbanen. Se ellers vernelisten hos Jernbaneverket.

Her stopper tog mellom Oslo S og Sverige og lokaltog mellom Skøyen og Kongsvinger. Det er planovergang til mellomplattformen, og det er mobile ramper for rullestolbrukere.

Kongsvinger stasjon er 78,79 km fra Lillestrøm, 100,28 km fra Oslo S og 148,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Artemisia.no, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Godshuset er busstasjon

Billetter fås hos Narvesen

Greit å ta en titt på klokken

Sørumsand stasjon (Kongsvingerbanen)

Sørumsanden stoppested på Kongsvingerbanen åpnet i 1892, ble oppgradert til stoppested i 1895 og fikk stasjonsstatus i 1903, ifølge Norsk jernbaneklubbs nettsted, mens boken «Banedata 2004», som er utgitt av NJK, opererer med stoppestedstatus fra starten av. Navnet ble endret til Sørumsand i 1909. Eldre bilder viser en annen stasjonsbygning her (av Schirmer og von Hanno?). Den nåværende bygningen tegnet av Paul Armin Due. Den er ifølge Artemisia.no fra 1910, mens Banedata tidfester den til 1903. Det siste virker mest sannsynlig, også med tanke på at dette bildet av Anders Beer Wilse skal være tatt i 1907. I dag er det ikke mye Due-preg over stilen. Bygningen er kraftig bygget om og fasaden forenklet. I gamle dager hadde den største delen av bygningskroppen gavlretning vinkelrett på dagens, og den var høyere og med brattere møne.

Vi befinner oss 16,51km fra Lillestrøm, 37,53 km fra Oslo S og 120,1 moh. Det later til at det meste av tog på Kongsvingerbanen stopper her. Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1966. Den er ubetjent, men har én billettautomat og tre validatorer, ifølge NSB. Venterommet er åpent om morgenen i vinterhalvåret. Ellers henvises til leskur. Det er buss- og drosjeholdeplass ved stasjonen.

Fra 1903 til 1960 var Sørumsand overgangsstasjon mellom Kongsvingerbanen og Urskog-Hølandbanen (også kalt Tertitten). Dette er omtalt i forbindelse med stasjonen på museumsbanen.

Oppslag om stasjonen er ellers å finne hos Wikipedia, Jernbane.net og Jernbaneverket.

Blaker stasjon

Blaker stasjon åpnet i 1862 som en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen. I begynnelsen gikk det ferge over Glomma fra stasjonsområdet — først ble de rodd, siden var det forskjellige former for motorisert drift. Den opprinnelige stasjonsbygningen var av Haga-typen og ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Den lå på nedsiden av jernbanelinjen og kan ses på bilder hos Norsk jernbaneklubb fra 1976, samme år som det ble revet. Det kan se ut til at det hadde sammenheng med et ras. Nåværende ekspedisjonsbygning er ifølge «Banedata 2004» tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1952.

Blaker stasjon er 20,90 km fra Lillestrøm, 41,98 km fra Oslo S og 114,3 moh. Her stopper lokaltog mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger (men stort sett ikke fjerntog som går videre til Sverige). Stasjonen er ubetjent, og de reisende er henvist til leskuret for ly mot været. Stasjonen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede: Et trinn må forseres for å nå den ytre plattformen. Det er ellers meldt at stasjonen forfaller og malingen flasser av, men det ser ut til at dette er rettet opp.

Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket har oppslag om stasjonen.

Årnes stasjon

Aarnæs stasjon åpnet med Kongsvingerbanen i 1862. Navnet ble stavet Aarnes fra 1894 og Årnes fra 1921. Stasjonsbygningen ble i sin tid tegnet av Schirmer og von Hanno, her som ellers på strekningen. Den er trolig ombygget en god del og har i dag en slags T-form. Oppslaget hos Norsk jernbaneklubb viser også et par andre bygg i stasjonsområdet.

Årnes er endestasjon for lokaltogtrafikken fra Osloområdet (Skøyen), og dessuten stopper fjerntog til Kongsvinger og forbi. Stasjonen er ubetjent, men det er venterom og billettautomat. Ved stasjonen er det også bussterminal og drosjeholdeplass.

Vi befinner oss 37,34 km fra Lillestrøm, 58,46 km fra Oslo S og 127,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Artemisia.no, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Stasjon med partytelt

Fetsund stasjon

Fetsund er en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og åpnet med banen i 1862. Den ser nærmest ut som en sveitservilla. NSBs oppslag om tjenestetilbud osv. tyder på at selve bygget ikke brukes i stasjonssammenheng, og at de reisende må ta til takke med et leskur som ly mot været. Dette “leskuret” viser seg ved nærmere undersøkelse å være takoverbygget på godshuset. I tillegg finnes det et noe enklere bygg som ble oppført som lager av Fet Spareforening i 1920 og går under navnet «Sparebua». Det tas iblant for å være godshus (pakkhus) på nettsteder. Stasjonen er fredet av Riksantikvaren.

Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1966 og ubetjent siden 1986. Her stopper både lokaltogene mellom Årnes og Oslo og fjerntogene over Kongsvingerbanen.

Beliggenheten oppgis hos Jernbaneverket til 29,11 km fra Oslo S og 8,12 km fra Lillestrøm. Her er det trolig regnet langs Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm. Vi befinner oss 107,4 moh.

Stasjonen er ellers omtalt hos Artemisia.no, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Oslo Ø

Det er mange år siden Østbanen fikk avløsning av Oslo S (i 1980). Østbanen eller Hovedbanestasjonen var altså den opprinnelige sørlige endestasjonen for Hovedbanen, oppført et par tiår år før Vestbanen ble utgangspunkt for tog i en annen retning. Bygningen er laget av rød tegl, men er altså pusset. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og åpnet i 1854 (se f.eks. her — og gamle plantegninger her). Da Østfoldbanen åpnet, måtte stasjonen utvides, og Georg Bull, som også hadde tegnet Vestbanen, stod for det arkitektoniske ved den anledning. Disse utvidelsene var ferdige i 1882 og gav oss den bygningen som har stått der siden. Den er altså ganske forskjellig fra den opprinnelige. Ellers har også andre linjer som Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen hatt denne stasjonen som utgangspunkt.

Den staselige bygningen er delvis fredet (gjelder de karakteristiske fasadene og deler av interiøret) og går nå under navnet Østbanehallen. Det er varmt og godt i hallen, men i gamle dager kunne det være bikkjekaldt, som på alle åpne stasjoner. I 2011-12 ble deler av Østbanen bygget om til hotell med åpning våren 2012. Den aktuelle delen av fasaden hadde da en farge som sies å ligge nær den opprinnelige, og dette er siden gjennomført på resten av fasaden. Hallen inneholdt i mange år et kjøpesenter med bl.a. flere fast food-steder for reisende samt det som ble påstått å være Norges første kaffebar. Så kom en periode da hallen var stengt for oppussing, men i 2015 åpnet den på nytt med et nytt utvalg av butikker — litt mer upmarket enn før.

Stasjonen er ellers omtalt bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (samt en rekke andre steder, f.eks. i Oslo byleksikon). Rom eiendom har også et oppslag om Østbanehallen, og Wikimedia Commons har flere bilder.

Tidligere farge

Alternativ vinkel

Oslo Ø ombygges til hotell sommeren 2011

Det heter visstnok Tigerstaden, ikke Tiggerstaden

Inngang til Østbanehallen

Fra broen over til Operaen

Strømmen stasjon

I en vise av Stein Ove Berg heter det: «For aldri så galt at det ei kan bli verre. De kunne jo havna på Strømmen i stedet.» Nå kan man vel mene mye om Strømmen, men stasjonen ser i alle fall ut til å være i god stand. Den ble pusset opp for flere millioner i 2007, og ved gjenåpningen holdt statssekretær Erik Lahnstein tale.

De som vil vite mer om stedets historie, henvises til Strømmen vel, og stasjonens historie er beskrevet her. Det står også en god del i Lokalhistoriewiki. Det påpekes at det foregikk persontrafikk fra Christiania til Strømmen et år før den offisielle åpningen av Hovedbanen til Eidsvoll, slik at Strømmen kan sies å være banens første nordlige endestasjon.

Stasjonen er etterhvert blitt ubetjent, som stasjoner flest, men stasjonsbygget fra 1901 (tegnet av Finn Knudsen og bygget da Hovedbanen ble lagt om til dobbeltspor) og privetet fra 1853 er bevart og vernet. (Derimot er Schirmer og von Hannos opprinnelige stasjonsbygning revet.) Anlegget inngår i en moderne kollektivterminal. Et par sidespor som krysser veien finner vi fortsatt, inkludert et til Strømmens Værksted, der det tidligere ble laget jernbanemateriell. Lokaltogene mellom Lillestrøm og Oslo stopper her. Vi er 17,93 km fra Oslo S.

Ellers er det omtale hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket samt i Banedata 2004.

Annonse