Viser arkivet for stikkord hedmark

Vea planovergang på Dovrebanen gir adkomst til gården Vea nedre, litt nord for Moelv. I området lå det en holdeplass fra 1937 til 1967. Dens posisjon oppgis i Banedata 2004 til 158,37 km. Til sammenligning ligger Moelv stasjon på 155,95 km og Ring stasjon på 159,81 km, så det kan tenkes at holdeplassen lå like nord for planovergangen, som er nær sørenden av en rett strekning. Undertegnede har imidlertid ikke spurt noen lokale om saken.

Nordover: Lå holdeplassen her?

Mot Hamar

Det skiftes sviller ved Brøttum stasjon.

Hasle stasjon

Ifølge Banedata 2004 åpnet en holdeplass kalt Svenneby på Solørbanen i 1929 og ble nedlagt i 1943. Den skal ha ligget ved posisjonen 59,10 km fra Kongsvinger eller 159,38 km fra Oslo. 25. april 1955 ble det så opprettet en ny Svenneby holdeplass rundt halvannen kilometer lenger nord, ved 60,55 km fra Kongsvinger eller 160,88 km fra Oslo. Denne skiftet navn til Hasle i november samme år. Holdeplassen lå ikke langt vest for det som nå er riksvei 2, omtrent vis-à-vis dagens Haslemoen transittmottak. Vi er helt sør i Våler kommune nær grensen til Åsnes.

Holdeplassen mistet ifølge Banedata persontrafikken i 1986 og ble nedlagt i 1990, tatt i bruk igjen i 1991 og nedlagt på nytt i 1994. Likevel er den oppført i Jernbaneverkets Network Statement per 2014, og den er i så måte ikke å betrakte som formelt nedlagt. Det er imidlertid ingen plattformrester igjen på stedet, så dette må sies å være en unnlatelsessynd fra JBVs side. På en gjenværende stolpe i området står et skilt som lover togtelefon, men man bør neppe ha høye forhåpninger om dennes funksjonalitet.

Her har det aldri vært noen bygning, bare en plattform med leskur som i dag er borte. Bilder hos Norsk jernbaneklubb tyder på at disse ble fjernet på 2000-tallet, og på østsiden av sporet er fortsatt et område der vegetasjonen er lavere enn i resten av omgivelsene. Det er en planovergang noen titalls meter sør for der holdeplassen lå.

Tettere innpå

Lå plattformen her?

Togtelefon, du liksom

Planovergang sør for holdeplassen

Nor stasjon

Nor stoppested åpnet med strekningen Kongsvinger-Flisa den 3. november 1893 (fra 1910 del av Solørbanen). Statusen ble oppgradert til stasjon i 1917, og fra 1980-tallet ble ned nedgradert i flere trinn før nedleggelse.

Som ved andre steder langs banen er det Paul Due som har tegnet bygningene her, hvorav ilgodshuset står igjen litt bortgjemt mellom trærne. Det er omtalt som bryggerhus på Jernbane.net, der det også finnes bilder av stasjonsbygningen, som ble revet i 1970. Like nord for godshuset står en rød bygning som er omtalt som vedskjul i boken «Neste stasjon», visstnok det eneste gjenværende i sitt slag. Det er også tegnet av Due. Det kan ellers nevnes at man i sin tid så for seg omfattende båttrafikk på Glomma i tilknytning til stasjonen, men slik ble det ikke.

Stasjonen er/var 120,54 km fra Oslo S via Kongsvinger (20,24 km fra Kongsvinger) og 155 moh. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag, og det finnes noen gamle bilder på dette nettstedet.

Det er ryddet skog rundt nedlagte Grundsetmoen holdeplass i Elverum, så nå bader plattformen i sol det meste av dagen.

For anledningen på Moelv stasjon

Grønvold stasjon

Grønvold holdeplass på Dovrebanen åpnet den 22. mai 1937, ifølge «Banedata 2004». Holdeplassen lå mellom Brøttum og Bergseng. Posisjonen oppgis til 171,38 km i begynnelsen og 171,45 km fra 1962. Holdeplassen ble nedlagt 5. november 1967, i likhet med flere andre på strekningen.

Stasjonsskiltet henger i dag på et hus som står litt tilbaketrukket fra sporet, i en sving, og det er vel tvilsomt om dette huset hadde noe med den nedlagte holdeplassen å gjøre. Banedata nevner ingenting om bygning, så vi får tro at det dreide seg om en liten treplattform med skilt.

Bortsett fra at Grønvold holdeplass figurerer i baneoversikter (for eksempel i Nebysamlingene og Wikipedia), er det ikke mye omtale å finne, og undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om stedet.

Bildet er tatt gjennom togvinduet i fart og ble dessverre litt uskarpt (og med gjenskinn). Huset ble for øvrig hvitmalt i 2015.

Opprinnelig på Nordlandsbanen, men nå på Jernbanemuseet.

Paul Dues stasjoner på Dovrebanen

Hamar stasjon, et hovedverk i norsk jernbanearkitektur

Jeg er neppe alene om å ha blitt bevisst fenomenet jernbanearkitekter med Paul Due. Han var muligens vår mest produktive sådanne, selv om det etterhvert har vist seg at sønnen Paul Armin Due har tegnet en rekke av de stasjonsbygningene vi tidligere tilskrev faren. (Mer om det her.) Dette skal imidlertid handle om Due senior og hans stasjonsbyninger på Dovrebanen — eller Hamar-Selbanen, om du vil. Det gjelder strekningen fra Hamar til Otta, der alle stasjonsbygningene i utgangpunktet ble tegnet av Due, unntatt Hamar, der Dues bygning er nummer tre i rekken.

Den første strekningen Due hadde ansvaret for, var sørligste del av det vi nå kaller Solørbanen, fra Kongsvinger (men ikke stasjonen der) til Flisa. Den strekningen åpnet i 1893. Så fulgte Setesdalsbanen og altså Hamar-Selbanen omtrent parallelt. Sistnevnte åpnet trinnvis: Hamar-Tretten åpnet i 1894 og Tretten-Otta i 1896. Først i 1913 ble banen ført videre til Dombås med stasjonsbygninger tegnet av Arnstein Arneberg, men da hadde Due gitt seg som jernbanearkitekt.

Noe av grunnen til at dette samles opp her, er at det er gjort om på mange av bygningene siden Dues tid, og enkelte er revet. En rekke bygninger kjenner vi igjen som typiske, men ikke alle. Det som følger, er en slags tilstandsrapport om Due-stasjonene, hvorav svært mange var temmelig like i utgangspunktet.

  • Hamar: Stedets tredje stasjon, en staselig bystasjon i mur (oppført 1896) som gjerne regnes som Dues hovedverk, pusset opp til OL. Due tegnet også jernbanerestauranten på østsiden.
  • Jessnes: Ikke så veldig forskjellig fra opprinnelig utseende. Står fortsatt og gjenkjennes som en typisk representant for Dues mellomstasjoner, men det er ikke togstopp på Jessnes.
  • Brumunddal: Hadde opprinnelig et mer klassisk Due-utseende, men er som mange stasjoner ombygget og kunne i grunnen ha vært tegnet av hvem som helst. Dues ilgodshus står fortsatt, og stasjonen hadde vanntårn en gang i tiden. Venterommet er i bruk.
  • Veldre: I sin tid en typisk Due-mellomstasjon, revet i 1970, stasjon nedlagt.
  • Ringsaker (Tande): Bygning i kjent stil revet i 1976, stasjon nedlagt.
  • Moelv: Opprinnelig samme type som Kirkenær (på Solørbanen), revet i 1981, da dagens bygning (av Arne Henriksen) ble oppført. Ilgodshuset står fortsatt.
  • Ring: Due-bygningen brant i 1940 og ble erstattet med en ny bygning som ble revet i 1981. Stasjonen er nedlagt, men Dues ilgodshus er flyttet til Kvitfjell.
  • Brøttum: Lignet tidligere på nabostasjonen Bergseng, men 2. etasje ble revet i 1988. Ilgodshuset ble i 1990 flyttet til Maihaugen, der det spiller rollen som stasjonsbygning.
  • Bergseng: Står fortsatt, men leies ut som privathus.
  • Lillehammer: En stor bystasjon som fortsatt står og brukes, selv om billettsalget er overført til automater og Narvesen. Nye tilbygg rundt Dues bygning er tilpasset opprinnelig stil, mens to nye tilbygg på nordsiden er i helt andre stiler. Due har også tegnet vanntårnet (fredet) som står nord for stasjonen.
  • Fåberg: Den opprinnelige Due-bygningen brant i 1909 og ble avløst av en ny bygning (tegnet av Harald Kaas). Dues ilgodshus står fortsatt.
  • Hunder: Due-bygningen ble revet i 1971, og stasjonen er for lengst nedlagt.
  • Øyer: Dues stasjonsbygning og ilgods står fortsatt og er av gjenkjennelig type. Gamle bilder (f.eks. her) viser mindre fasadeendringer. Ingen togstopp.
  • Tretten: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, mye som på Øyer. Ingen togstopp.
  • Losna: Stasjonsbygningen står fortsatt. Ingen togstopp.
  • Fåvang: Stasjonsbygning + ilgods (kombihus i vinkel) står fortsatt. Ingen togstopp. Bygning utleid til «Opplev Kvitfjell».
  • Kvitfjell: Ingen opprinnelig Due-stasjon, men ilgodshuset fra Ring ble flyttet hit i 1993.
  • Ringebu: Tidligere typisk Due-bygning drastisk ombygget, ilgods revet. Venterom i bruk.
  • Hundorp: Tidligere typisk Due-bygning vesentlig ombygget, ilgods revet. Ingen togstopp.
  • Harpefoss: Stasjonsbygningen ble revet i 1971. Også uthus og privet er revet, og stasjonen er nedlagt.
  • Vinstra: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, noe endret gjennom årene (gamle bilder her) og til dels tilbakeført. Venterommet er i bruk.
  • Kvam: Stasjonsbygningen står fortsatt, malt om og med noe endret fasade, men gjenkjennelig Due. Venterommet er i bruk. Tidligere var det også et godshus som lignet det på Fåvang.
  • Sjoa: Stasjonsbygning og privet står fortsatt. Tidligere Due-godshus gjenoppført som kapell et annet sted på Sjoa. Slutt på togstopp.
  • Otta: Stasjonsbygningen lignet i begynnelsen mye mer på Flisa stasjon, men er blitt forenklet. Venterommet er i bruk.
  • Roset — Roset i Løten en kald desemberettermiddag
  • Roset plo — Planovergangen ved Roset i Løten en kald desemberettermiddag
Annonse