Viser arkivet for stikkord hedemarksbanen

Dobbeltspor øst for Mjøsa

Morskogen stasjon: Forbi her åpner det snart nytt dobbeltspor.

Det største utbyggingsprosjektet som pågår innen jernbane her i landet akkurat nå, er muligens omleggingen til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Tangen — eller Eidsvoll og Hamar. Dette gjennomføres parallelt med siste del av motorveiutbyggingen i samme område. Det er vanskelig å unngå å legge merke til dette enten man kjører bil eller tog på strekningen. Det er planlagt dobbeltspor til Hamar, men det gjenstår å se hvor mye som blir gjennomført, eller når det blir det. Hvis alt går etter planen, skal det imidlertid bli 17 km med dobbeltspor nordover fra Minnesund i løpet av 2015.

Jernbaneverket har en informasjonsside om prosjektet der det også tas forbehold om vedtak, slik den senere tids medieoppslag viser at det er grunn til. (Dessverre virker ikke alle lenkene fra siden, men man kan jo håpe at det rettes opp.)

Til orientering har også Veivesenet en informasjonsside her om sin gjenværende strekning i området — Minnesund-Labbdalen. Det finnes dessuten et eget nettsted for fellesprosjektet mellom de to institusjonene her.

Planovergangen ved Strandlykkja stasjon kan tjene som demonstrasjon på fenomenet enkel varsellampe: Hvis lampen lyser, er det klar bane, og man kan krysse jernbanelinjen. Men er lampen slukket, som på bildet over her, er det tog på vei:

Når toget har kjørt, tennes lampen igjen:

Fra motsatt kant:

Gubberud stasjon

Tidligere vokterbolig ved Gubberud

Gubberud ble anlagt som lasteplass i 1882 og oppgradert til stoppested i 1897, ifølge Banedata 2004. Nedgradering til holdeplass fulgte i 1933, og denne ble nedlagt i 1980. Vi befinner oss i 121,88 km fra Oslo S, ved Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) mellom Hamar og Ottestad.

Det finnes et bilde av en nedgrodd lasterampe i oppslaget hos Norsk jernbaneklubb. Ellers er det lite å lese ut av oppslag på nettet. Jernbane.net har ikke noe oppslag om Gubberud, men derimot om et sidespor til Ideal flatbrødfabrikk et par kilometer nærmere Hamar. Boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) vet imidlertid å fortelle at vokterboligen er av type Z, og vi kan se at den ligner på tilsvarende ved Espa og Morskogen stasjoner. Det bekreftes da også i Banedata at det er P.A. Blix som har tegnet den. Videre skal opprinnelig privetbygning være intakt. Den befinner seg trolig litt utenfor høyre billedkant. Huset på bildet er solgt, ifølge Banedata.

Det er altså bare vokterbolig og privet som finnes av bygninger her, men det er også en planovergang der Gubberudvegen krysser Dovrebanen. Kryssingsspor finnes ikke. Her suser alle tog rett forbi.

Planovergang nær den nedlagte holdeplassen

Mot Ottestad

Mot Hamar

Hamar stasjon

Hamar stasjon åpnet med første del av Rørosbanen i 1862 og hadde da en stasjonsbygning i tre tegnet av Georg Bull. Denne er revet, ifølge, Banedata 2004, men ifølge et nyere bilde hos Norsk jernbaneklubbs nettsted fungerer den som kontorbygg på Furnes-Hamjern. I så fall må den ha blitt flyttet og bygget om.

Da Hedemarksbanen — den sørlige delen av Dovrebanen — åpnet fra Eidsvoll til Hamar i 1880, ble stasjonsbygningen avløst av en ny, tegnet av Balthazar Lange. Banen ble gradvis forlenget nordover til Trondheim, og den nåværende stasjonsbygningen i tegl ble tegnet av Paul Due og åpnet i 1896, samtidig med forlengelsen av banen til Tretten. I 1897 ble jernbanerestauranten (også tegnet av Due) oppført øst for stasjonsbygningen. Bygningene ble pusset opp i forkant av OL på Lillehammer og fikk litt andre farger enn før. Hele stasjonsområdet ble oppgradert ved samme anledning. Blant annet ble det laget undergang og overgang for kryssing mellom sporene.

Hamar er et viktig jernbaneknutepunkt der alt som kan krype og gå av tog, stopper. Det finnes dessuten store anlegg rundt jernbaneverkstedet og togstallen øst for stasjonen. Det er også en viss godstrafikk, om ikke så mye som før, og ikke så mye som antallet spor skulle tilsi. Spornummereringen går langt opp på 30-tallet, men det er hoppet over noen numre. Tidligere var det også mer skipstrafikk på Mjøsa. I våre dager er det snakk om utbygging på mjøssiden av de gamle verkstedshallene, og i 2012 kom meldingen om at Riksantikvaren har fredet verkstedshallene. For øvrig er Paul Dues restaurantbygning fredet fra før.

Hamar stasjon er 126,26 km fra Oslo S og 127 moh. Det finnes en rekke oppslag om stasjonen på Internett. Særlig grundig er Wikipedia-oppslaget, men ellers finnes det stoff også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom. Og sikkert mange andre steder.

Ottestad stasjon

Ottestad stasjon åpnet som andre stasjoner på strekningen Eidsvoll-Hamar den 8. november 1880. Vi tenker gjerne på dette som en del av Dovrebanen, men ellers har forskjellige navn som f.eks. Hedemarksbanen vært brukt om den. Vi er i nordre del av Stange kommune, altså mellom Stange og Hamar.

Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1965, og siden 1980 har den bare vært brukt til kryssing. I 2000 var det en potensielt svært alvorlig nestenulykke ved stasjonen under anleggsarbeider på linjen (se også Jernbanetilsynet).

Stasjonsbygningen er tegnet av Peter Andreas Blix og representerer hans mellomstasjon av annen klasse, i likhet med Tangen og Stange. Opprinnelig hadde alle disse tre ganske langt takutspring (se f.eks. dette bildet), men de er alle bygget om og ser ganske forskjellige ut i dag. Ottestad fremstår som den enkleste av de tre.

Vi er 119,25 km fra Oslo og 185,7 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net samt omtale i Banedata 2004.

Stasjonen har også gitt navn til et band.

Stasjonsbygning og godshus

Stange stasjon

Stange stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet i 1880 med banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar. Stasjonen fikk sikringsanlegg i 1955 og ble fjernstyrt i 1965 og ubemannet i 1997.

Her stopper Inter City-tog mellom Lillehammer og Vestfoldbanen samt tog til/fra Dombås, men ikke ekspresstogene til/fra Trondheim.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Peter Andreas Blix i 1877 og var hans normaltype for mellomstasjon annen klasse (148 kvm) — i likhet med Tangen og Ottestad. De tre stasjonsbygningene er imidlertid ganske forskjellige i dag, og alle har vært bygget om. Gamle bilder her viser hvordan bygningen på Stange så ut en gang i tiden. Dette bildet fra ca. 1900 viser det store takutspringet som Blix’ stasjonsbygninger gjerne hadde.

Stasjonens venterom er åpent på formiddagen hverdager. Billettsalg er hos Narvesen over gaten. I 2009-10 ble det laget fotgjengerundergang til erstatning for den tidligere planovergangen. Dermed kan man nå perrongen for spor 2 uten å måtte krysse sporene. Det er imidlertid valgt en kronglete løsning med lang vei å gå, så reisende som tar toget fra spor 2, bør beregne noen ekstra minutter til dette. I 2012 ble en mann påkjørt av et godstog ved stasjonen.

Vi befinner oss 114,42 km fra Oslo S og 222,4 moh. Det finnes oppslag om Stange stasjon også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket, NSB og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Steinsrud stasjon

Steinsrud stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) er mellom Tangen og Stange. Det åpnet lasteplass her i 1882, og den ble oppgradert til stoppested i 1885, nedgradert til holdeplass i 1939 og oppgradert til stasjon i 1946, ifølge Banedata 2004 og andre kilder, mens Norsk jernbaneklubb operer med noe andre årstall på sitt nettsted. Stasjonen ble fjernstyrt og ubetjent i 1965 og har siden 1980 bare vært brukt til kryssing. Navnet ble for øvrig skrevet «Stensrud» frem til 1926.

Opprinnelig ble vokterboligen tatt i bruk som ekspedisjonsbygning, men denne bygningen fikk skader under krigen og er nå revet. Dagens stasjonsbygning ble tatt i bruk i 1950 og er tegnet ved NSBs arkitektkontor.

Steinsrud er 107,47 km fra Oslo S og 206,5 moh. Andre oppslag er å finne hos Arkivportalen (som har sine data fra «Banedata 2004»), Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Tangen stasjon

Tangen stasjon på Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) åpnet i 1880, samtidig med banestrekningen mellom Eidsvoll og Hamar.

Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) er bygningen her laget etter normal for mellomstasjon annen klasse, tegnet av Peter Andreas Blix. Gamle bilder på Kulturnett.no viser stasjonsbygningen med langt takutspring, men den er i likhet med en rekke andre stasjonsbygninger blitt endret gjennom årene. Stasjonen ble oppgradert i 2010 med ny plattform.

Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1965 og ubetjent siden 1995, men har venterom (åpent hverdager til tidlig ettermiddag). Her stopper Inter City-togene mellom Lillehammer og Vestfoldbanen, men ikke ekspresstogene til Trondheim. Trappetrinn må forseres for å nå ytre plattform, men det ser ut til at det aller meste av passasjertog stopper ved spor 1. Stasjonsskiltet på bygningen er blitt fjernet, men det er montert mobil rullestolrampe.

Vi befinner oss 101,77 km fra Oslo og 164,4 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Arkivverket og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Eidsvoll stasjon (ny)

Denne stasjonen ble bygget til åpningen av Gardermobanen i 1998 og avløste da den gamle Eidsvoll stasjon, som ligger et par hundre meter unna på Hovedbanen og nå ikke brukes som stasjon lenger. Vi er akkurat ved forgreningen der Gardermoen møter Hovedbanen og går over i Dovrebanen (eller Hedemarksbanen) nordover.

Stasjonen ble tegnet av Arne Henriksen, og den er 67,86 km fra Oslo, 127,2 moh. Her snur lokaltogene fra Kongsberg. Billettsalget besørges av Narvesen og billettautomater, og ved stasjonen er bussholdeplass, drosjeholdeplass og parkeringsplass av en viss størrelse. For øvrig er tjenestetilbudet skildret hos Jernbaneverket og NSB. Andre oppslag om stasjonen finnes hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom samt omtale i Banedata 2004.

Annonse