Viser arkivet for stikkord haraldkaas

Hol stasjon

Hol stasjon på Bergensbanen ligger nokså avsides til. Man tar av fra riksvei 7 vest for Hagafoss og følger den svingete Stasjonsveien noen kilometer gjennom skogen og over Hallingdalselva. Terrenget rundt stasjonen er ganske kupert.

Det ble anlagt kryssingsspor på stedet i forbindelse med åpningen av denne delen av Bergensbanen i 1907. Stasjonen åpnet i 1911. Siden den er så langt unna bebyggelsen på Hagafoss, fikk den imidlertid aldri den store trafikken. Nils Carl Aspenberg forteller i boken Fra Roa til Bergen om noe godstrafikk i form av dyretransport vår og høst, og fra 1960-tallet av var det pukkverk på stedet. Det ble nedlagt tidlig på 1990-tallet, men rester av anlegget er fortsatt å se. Stasjonen ble fjernstyrt i 1965, og i 1983 var det slutt på persontrafikken.

Banedata 2004 krediterer Harald Kaas som arkitekt, mens det i «Fra Roa til Bergen» sies at stasjonsbygningen er av Flikkeid-variant 4 (tegnet av Paul Armin Due). Det sies ellers at Kaas til dels bygget på arbeidene til Due ved arbeidet med stasjoner på Bergensbanen, uten at det i den forbindelse står noe konkret om akkurat denne stasjonen. Ifølge Historieboka dreier det seg om en variant av stasjonsbygningen på Haugastøl. Stasjonsbygningen står på vernelisten.

Hol stasjon er 241,56 km fra Oslo S over Roa (276,20 km over Drammen) og 607 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Vestfossen stasjon

Vestfossen stasjon åpnet i 1871 da Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg åpnet. I dag anser vi nok stasjonen for å ligge på Sørlandsbanen.

Opprinnelig hadde stasjonen en laftet stasjonsbygning som ble tegnet av Georg Bull. Denne skal ifølge Lokalhistoriewiki ha blitt sterkt ombygget, og den ble brukt som stasjonsmesterbolig før den ble utleid og så solgt. Jeg antar at det dreier seg om huset like ved siden av den nåværende stasjonsbygningen. Sistnevnte er i pusset tegl og ble tegnet av Harald Kaas. Den ble oppført i 1910 og utvidet i 1951 og 1967. Et godshus oppført i 1910 er senere revet, og det har også vært pakkhus for Vestfos Cellulosefabrik og Eker dampsag her. Stasjonen ble rustet opp i 2009-2010. Plattformene ble forlenget og nye leskur oppført. Jernbaneverket forteller om ny adkomst til plattform 2 (tog i retning Kongsberg) via overgangsbro øst for stasjonen. Så vidt jeg forstår, dreier dette seg om broen med fylkesvei 68.

Det fremgår av oppslaget hos Norsk jernbaneklubb at stasjonen ble fjernstyrt i 1967 og ubetjent i 1982. Rutetabeller hos NSB tyder på at lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll stopper her, men ikke fjerntogene på Sørlandsbanen. Venterommet sies å være i bruk på hverdager. Ifølge NSB er det ikke billettautomat her, men det finnes validatorer. Det er bussholdeplass rett ved siden av stasjonen.

Vestfossen stasjon er 75,79 km fra Oslo og 22,8 moh, ifølge Jernbaneverket og «Banedata 2004». Det er imidlertid målt over Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.

Foruten i allerede nevnte kilder finnes det oppslag om Vestfossen også hos Rom eiendom, norsk og engelsk Wikipedia og Jernbane.net.

Fra plattformsiden

Tidligere stasjonsbygning?

Leskur på nordvestsiden

Mot Kongsberg

Åmli stasjon

Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17., mens ordinær drift startet den 18., ifølge boken «Togbytte på Nelaug». Som nevnt i baneoppslaget ble banen forlenget videre til Treungen i 1913 for så å bli nedlagt i 1967. Stasjonsbygningen og godshuset på Åmli ble tegnet av Harald Kaas og huser i dag henholdsvis bibliotek og rutebilstasjon (eller pakkestasjon, som det står på skiltet) for Telemark bilruter. Ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) tegnet Kaas stasjonsbygningen etter en skisse av Paul Due (skal muligens være Paul Armin Due), og det sies at begge bygningene er eid av kommunen. En titt på gamle bilder på nettet tyder på at selve stasjonsbygningen er utvidet noe gjennom årene.

Den 17. desember 2010 ble det feiret hundreårsjubileum for banen på Åmli stasjon. Begivenheten er omtalt hos Jernbaneverket, Arendalsbanens venner og andre steder på nettet. Stasjonen er 21,74 km fra Nelaug, 57,94 km fra Arendal og 303,13 km fra Oslo V via Nelaug. Høyden over havet er 152,1 meter. Det finnes oppslag om stasjonen også i Banedata 2004 og Neste stasjon samt hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Hele bygningen

Tidligere godshus

Kolbotn stasjon

Kullebunden stoppested på Østfoldbanen åpnet 1. juni 1895 og ble oppgradert til stasjon 10. oktober 1910. Fra 1. september 1922 ble navnet Kolbotn brukt. I begynnelsen stod det bare en enkel billettkiosk på plattformen, men med stasjonsstatus kom stasjonsbygning og godshus tegnet av Harald Kaas og oppført i 1912. Førstnevnte sies å være eneste i sitt slag. Den er nå tilholdssted for en blomsterforretning. Det fortelles hos Norsk jernbaneklubb at 2/3 av godshuset ble fjernet i 1993.

Strekningen forbi Kolbotn ble lagt om til dobbeltspor, og det gikk et ras rett etter at første godstog hadde passert. Strekningen ble elektrifisert i 1940, etter at linjen fra Oslo og ut til Ljan var lagt om allerede i 1936. Dagens jernbaneundergang er fra 1998, men det kan se ut til at det er store endringer på gang her (se også her, her og her).

Det er tre spor ved stasjonen. Spor nr. 1 (i øst) er for nordgående trafikk, spor nr. 3 (i vest) er for sørgående, og spor 2 er for tog som snur her, og brukes som avlastingsspor. Det er undergang mellom plattformene med både trappenedgang og trinnfri adkomst. Her stopper forskjellige kategorier av tog på Østfoldbanen, og det finnes rushtidsavganger som snur her. Venterommet har hverdagsåpent, og i tillegg er det leskur. Det er både billettautomater og validatorer. Videre er det kafé, bussholdeplass, drosjeholdeplass, parkeringsplass og sykkelstativ ved stasjonen eller i nærheten.

Kolbotn stasjon ligger 12,86 km fra Oslo S og 101,3 moh. Det finnes oppslag om den også hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom (også her).

Flaten stasjon

Flaten stoppested på Arendalsbanen åpnet med banen den 18. desember 1910. Ifølge Banedata 2004 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass i 1958, men samtidig fortelles det at den ble betjent som stasjon i sommermånedene fra 1956 til 1961. Det er blitt sagt at holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes, men per 2016 er den fortsatt i bruk, ifølge rutetabell hos NSB.

Den opprinnelige stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas og brant i 1962. Da ble bygningen fra gamle Nelaug stasjon (som var av samme type) flyttet til Flaten. Nelaug hadde fått ny stasjon litt lenger sør i 1935 da Sørlandsbanen åpnet frem dit. I tillegg finnes det fortsatt et vanntårn litt nord for holdeplassen. Det er tegnet av Kaas. Det er ikke dobbeltspor på stedet.

Stedet som sådan ligger ganske bortgjemt til som flere andre langs Arendalsbanen. Det er ca. 7 km kjøring til fylkesvei 415, mens avstanden fra Nelaug langs banen er rundt 4,5 km. Flaten er 31,76 km fra Arendal, 285,46 km fra Oslo og 140,4 moh. Det finnes oppslag om Flaten holdeplass også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, Jernbaneverket, men ikke hos NSB. Det er også omtale på Nelaug.no.

Nelaug stasjon

Den opprinnelige Nelaug stasjon (ved innsjøen med samme navn) åpnet den 18. desember 1910 og lå omtrent en kilometer lenger opp på Arendalsbanen (altså vekk fra Arendal). Posisjonen oppgis til 282,5 km fra Oslo V, mot 281,41 km for dagens stasjon, som åpnet i 1935 da Sørlandsbanen ble forlenget hit fra Neslandsvatn. Ved samme anledning ble den gamle stasjonen nedgradert til lastespor. Oppslaget på Jernbane.net tyder på at det ikke er så mye igjen av bygninger ved den tidligere stasjonen. Stasjonsbygningen (tegnet av Harald Kaas) ble flyttet til Flaten i 1962 etter at den opprinnelige bygningen der brant. Den 22. juni 1938 åpnet strekningen Nelaug-Grovane og forbandt Sørlandsbanen med Setesdalsbanen. Resultatet ses på kartet som to jernbanelinjer som krysser hverandre, omtrent som for Hønefoss stasjon.

Nelaugs «claim to fame» er altså som forgreningsstasjon mellom Arendalsbanen og Sørlandsbanen, men stasjonen ligger egentlig ganske bortgjemt til, en halv mils avstikker fra fylkesvei 415. Det sies at lokalsamfunnet (som har eget nettsted) vokste opp rundt stasjonen. På det meste var det rundt 30 ansatte her; i dag er det 6. Det sies på Nelaug.no at stasjonen ikke er fjernstyrt. Derfor er den betjent av Jernbaneverket, som undertegnede så da et godstog passerte. Billettsalg finnes ikke, men venterommet er fortsatt i bruk, og det er bussholdeplass og landhandel i nærheten.

Dagens stasjon ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Det er flere bygninger i tillegg til selve stasjonsbygningen. Blant annet er det en lokstall (og svingskive) mellom sporene mot Kristiansand og Åmli, og på “sjøsiden” av sporene ved selve stasjonen er et vanntårn i betong. I retning Arendal/Oslo er et forholdsvis stort bygg som nok har (eller har hatt) med lasting av gods å gjøre, og det er et lite uthus nær perrongen. Også enkelte andre bygninger i nærheten kan tenkes å ha hatt tilknytning til stasjonen. To sidespor på nordsiden går inn i berget.

Nelaug stasjon ligger 36,2 km fra Arendal og 141,1 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb (ny, gammel), Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom — samt i Banedata 2004.

Alternativ vinkel

Endeveggen

Mot Oslo og Arendal

Mot Oslo og Arendal

Mot Nelaugvatnet

Lokstall i det fjerne

Spor inn i berget

Vanntårn av betong

Alternativ til toget

Godstog på vei

Godstog kommer nærmere

Godstog passerer

Rossedalen stasjon

Rossedalen holdeplass på Arendalsbanen åpnet den 1. mai 1911 og ble nedlagt den 8. juni 1997. Det ser imidlertid ut til at den lille ekspedisjonsbygningen vedlikeholdes. Den ble i sin tid tegnet av Harald Kaas, og det dreier seg om et enkelt, lite kassehus som minner om det på Bøylestad.

Den nedlagte holdeplassen er 7,86 km fra Arendal (et par kilometer nærmere Arendal enn Rise stasjon) og 70 moh. Avstanden fra Oslo sies å være 309,77 km. Oppslag om Rossedalen finnes også hos Norsk jernbaneklubb.

Bøylestad stasjon

Bøjlestad stoppested på Arendalsbanen åpnet 18. desember 1910, og stavemåten ble endret til Bøylestad i april 1921, ifølge Banedata 2004, som også vet å fortelle at statusen ble nedgradert til holdeplass i februar 1955.

Ved plattformen står en liten bygning med venterom som ble tegnet av Harald Kaas. Bygningen har åpenbart blitt malt om siden 1990-tallet. Like nord for holdeplassen står fortsatt et vanntårn i stein. Det ser ut til å være av samme type som Flaten vanntårn, som skal være tegnet av Kaas.

Det er bare enkeltspor forbi her, men toget stopper fortsatt. Det er ikke sikkert det varer så lenge, for holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes. Stedet er ubetjent, men venterommet er åpent til alle tog, ifølge NSB. Ifølge Jernbaneverket er det parkeringsplass til 3-5 biler, men holdeplassen betjener nok fortrinnsvis folk i nærområdet og ligger nærmest inne på et gårdstun. Den enkle, korte treplattformen er slik det var på holdeplasser før i tiden, og man forventer nok ingen rullestoler her på stedet.

Holdeplassen ligger 22,91 km fra Arendal, 293,28 km fra Oslo og 75 moh. Også Wikipedia og Norsk jernbaneklubb har oppslag om den.

Våler stasjon

Vaaler stasjon på Solørbanen åpnet med strekningen Flisa-Elverum i 1910, og skrivemåten ble endret til Våler i 1921. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1982 og nedlagt i 1994.

Bygningene ble tegnet av Harald Kaas, og for Våler dreier det seg om stasjonsbygning av annen klasse. Som ved en rekke andre stasjoner på Solørbanen har Våler tre spor, hvorav ett har relativt nye betongsviller, mens de to andre har tresviller. Men på Våler er ikke sidesporene like gjengrodd som enkelte andre steder.

Stasjonsbygningen var tidligere tilholdssted for Romanifolkets Landsforening. Nå er romfolket ute, og Rom eiendom (ingen sammenheng) søker etter ny leieboer, ifølge oppslag i vinduet (per 2011). Bygningen ser ut til å være i god stand og er trolig pusset opp siden 2008. Det står også et godshus (og en låve) et stykke nord for plattformen, og selve stasjonsbygningen er omgitt av et par andre bygninger — uthus og privet?

Vi befinner oss 164,46 km fra Oslo S via Kongsvinger og 168 moh. Også Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har et oppslag om stasjonen med bl.a. et par gamle postkortbilder.

Haslemo stasjon

Haslemo stoppested på Solørbanen åpnet i 1910 med strekningen Flisa-Elverum og ble oppgradert til stasjon i ca. 1949, ifølge Norsk jernbaneklubb, som følger statusendringer frem til nedleggelse. Etter oppslaget å dømme var det slutt på togstopp i 1986. Plasseringen oppgis til 155,65 eller 155,00 km fra Oslo S (via Kongsvinger).

I dag ses ingen plattformrester på stedet rundt planovergangen ved Granittvegen. En gang i tiden var det imidlertid en tredjeklasses stasjonsbygning tegnet av Harald Kaas her, det vil si samme type som står på Braskereidfoss og stod på Vesterhaug. Undertegnede kjenner ikke den nøyaktige plasseringen i landskapet; bildet over er tatt omtrent der stasjonen er markert hos Statens kartverk. Bygningen er avbildet hos både Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net. Den ser ut til å ha vært lys før den ble malt rød som på NJK-bildet fra 1977. Ifølge «Banedata 2004» ble stasjonsbygningen revet i 1985.

Den nedlagte stasjonen lå i Åsnes kommune nær grensen til Våler (mens Hasle holdeplass lå i Våler — og ganske nær Haslemoen leir, senere transittmottak).

Veikryss i nærheten

Annonse