Viser arkivet for stikkord hamarselbanen

Paul Dues stasjoner på Dovrebanen

Hamar stasjon, et hovedverk i norsk jernbanearkitektur

Jeg er neppe alene om å ha blitt bevisst fenomenet jernbanearkitekter med Paul Due. Han var muligens vår mest produktive sådanne, selv om det etterhvert har vist seg at sønnen Paul Armin Due har tegnet en rekke av de stasjonsbygningene vi tidligere tilskrev faren. (Mer om det her.) Dette skal imidlertid handle om Due senior og hans stasjonsbyninger på Dovrebanen — eller Hamar-Selbanen, om du vil. Det gjelder strekningen fra Hamar til Otta, der alle stasjonsbygningene i utgangpunktet ble tegnet av Due, unntatt Hamar, der Dues bygning er nummer tre i rekken.

Den første strekningen Due hadde ansvaret for, var sørligste del av det vi nå kaller Solørbanen, fra Kongsvinger (men ikke stasjonen der) til Flisa. Den strekningen åpnet i 1893. Så fulgte Setesdalsbanen og altså Hamar-Selbanen omtrent parallelt. Sistnevnte åpnet trinnvis: Hamar-Tretten åpnet i 1894 og Tretten-Otta i 1896. Først i 1913 ble banen ført videre til Dombås med stasjonsbygninger tegnet av Arnstein Arneberg, men da hadde Due gitt seg som jernbanearkitekt.

Noe av grunnen til at dette samles opp her, er at det er gjort om på mange av bygningene siden Dues tid, og enkelte er revet. En rekke bygninger kjenner vi igjen som typiske, men ikke alle. Det som følger, er en slags tilstandsrapport om Due-stasjonene, hvorav svært mange var temmelig like i utgangspunktet.

  • Hamar: Stedets tredje stasjon, en staselig bystasjon i mur (oppført 1896) som gjerne regnes som Dues hovedverk, pusset opp til OL. Due tegnet også jernbanerestauranten på østsiden.
  • Jessnes: Ikke så veldig forskjellig fra opprinnelig utseende. Står fortsatt og gjenkjennes som en typisk representant for Dues mellomstasjoner, men det er ikke togstopp på Jessnes.
  • Brumunddal: Hadde opprinnelig et mer klassisk Due-utseende, men er som mange stasjoner ombygget og kunne i grunnen ha vært tegnet av hvem som helst. Dues ilgodshus står fortsatt, og stasjonen hadde vanntårn en gang i tiden. Venterommet er i bruk.
  • Veldre: I sin tid en typisk Due-mellomstasjon, revet i 1970, stasjon nedlagt.
  • Ringsaker (Tande): Bygning i kjent stil revet i 1976, stasjon nedlagt.
  • Moelv: Opprinnelig samme type som Kirkenær (på Solørbanen), revet i 1981, da dagens bygning (av Arne Henriksen) ble oppført. Ilgodshuset står fortsatt.
  • Ring: Due-bygningen brant i 1940 og ble erstattet med en ny bygning som ble revet i 1981. Stasjonen er nedlagt, men Dues ilgodshus er flyttet til Kvitfjell.
  • Brøttum: Lignet tidligere på nabostasjonen Bergseng, men 2. etasje ble revet i 1988. Ilgodshuset ble i 1990 flyttet til Maihaugen, der det spiller rollen som stasjonsbygning.
  • Bergseng: Står fortsatt, men leies ut som privathus.
  • Lillehammer: En stor bystasjon som fortsatt står og brukes, selv om billettsalget er overført til automater og Narvesen. Nye tilbygg rundt Dues bygning er tilpasset opprinnelig stil, mens to nye tilbygg på nordsiden er i helt andre stiler. Due har også tegnet vanntårnet (fredet) som står nord for stasjonen.
  • Fåberg: Den opprinnelige Due-bygningen brant i 1909 og ble avløst av en ny bygning (tegnet av Harald Kaas). Dues ilgodshus står fortsatt.
  • Hunder: Due-bygningen ble revet i 1971, og stasjonen er for lengst nedlagt.
  • Øyer: Dues stasjonsbygning og ilgods står fortsatt og er av gjenkjennelig type. Gamle bilder (f.eks. her) viser mindre fasadeendringer. Ingen togstopp.
  • Tretten: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, mye som på Øyer. Ingen togstopp.
  • Losna: Stasjonsbygningen står fortsatt. Ingen togstopp.
  • Fåvang: Stasjonsbygning + ilgods (kombihus i vinkel) står fortsatt. Ingen togstopp. Bygning utleid til «Opplev Kvitfjell».
  • Kvitfjell: Ingen opprinnelig Due-stasjon, men ilgodshuset fra Ring ble flyttet hit i 1993.
  • Ringebu: Tidligere typisk Due-bygning drastisk ombygget, ilgods revet. Venterom i bruk.
  • Hundorp: Tidligere typisk Due-bygning vesentlig ombygget, ilgods revet. Ingen togstopp.
  • Harpefoss: Stasjonsbygningen ble revet i 1971. Også uthus og privet er revet, og stasjonen er nedlagt.
  • Vinstra: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, noe endret gjennom årene (gamle bilder her) og til dels tilbakeført. Venterommet er i bruk.
  • Kvam: Stasjonsbygningen står fortsatt, malt om og med noe endret fasade, men gjenkjennelig Due. Venterommet er i bruk. Tidligere var det også et godshus som lignet det på Fåvang.
  • Sjoa: Stasjonsbygning og privet står fortsatt. Tidligere Due-godshus gjenoppført som kapell et annet sted på Sjoa. Slutt på togstopp.
  • Otta: Stasjonsbygningen lignet i begynnelsen mye mer på Flisa stasjon, men er blitt forenklet. Venterommet er i bruk.

Harpefoss stasjon

Langs tilsynelatende kjente jernbanestrekninger som Dovrebanen (eller Gudbrandsdalsbanen om man vil) har det vært flere stasjoner og holdeplasser som har gått i glemmeboken fordi de er nedlagt og de fleste spor etter dem fjernet. Slik er det også på Harpefoss, stedet byplanleggerne glemte. Harpefoss stoppested åpnet med strekningen Tretten-Otta i 1896 og fikk stasjonsstatus i 1902. Stasjonen ble ifølge «Banedata 2004» nedgradert til holdeplass i 1967 og nedlagt i 1988. Bygningene ved stasjonen skal ha blitt revet i 1971. En god stund før den tid skal det ha vært poståpneri ved stasjonen.

Stasjonsbygningen som stod her, er av Paul Dues vanlige type for denne strekningen. Den var tydeligvis relativt mørk på farge i ca. 1935 og lys i 1962. (Hos NJK fremstår sistnevnte bilde med et rosaskjær, men det kan skyldes billedtekniske problemer.) Et leskur som ifølge Arkivnett Oppland skal finnes på stedet, er imidlertid borte. På det gjengitte bildet fra 1962 ser vi ellers et uthus / privet og et kioskbygg som begge er borte. Det som er igjen, er rester av plattformen, som er tydelige nok når man vet hvor man skal lete. Det går bare enkeltspor forbi her, men mindre enn en kilometer i retning Lillehammer kommer man til Fron kryssingsspor, som ble opprettet i 1967. Like bortenfor stasjonsområdet i retning Vinstra er en banebu, og et stykke bortenfor det igjen, ved Harpefossen kraftstasjon ved Solbrå, går det et 2,6 km langt sidespor til Vinstra kraftselskap på den andre siden av Lågen.

Det var en avsporing like nord for stasjonen i 2010, muligens som følge av solslyng.

Harpefoss stasjon lå 260 km fra Oslo og 223 moh. Norsk jernbaneklubb og Arkivnett Oppland har oppslag om stasjonen med flere bilder.

Veldre stasjon

Veldre er Brumunddals nordlige utpost. Veldre stasjon på Dovrebanen åpnet med strekningen Hamar-Tretten i 1894, og den hadde som nabostasjonene en stasjonsbygning tegnet av Paul Due. Gamle bilder viser at bygningen lignet på nabostasjonenes (se oppslagssiden for Dovrebanen eller søk i Digitalt museum).

Stasjonen ble ifølge Banedata 2004 nedgradert til ubetjent holdeplass i 1965. Stasjonsbygningen ble revet i 1970, og i 1988 var det slutt på virksomheten her. Da undertegnede tok bildene her høsten 2010, ble stasjonsområdet brukt som lagerplass i forbindelse med byggevirksomhet, og det ble meldt om innbrudd i en container. Det var i sin tid en ulykke nord for Veldre stasjon.

Veldre stasjon lå 144,2 km fra Oslo S, 4,3 km fra Brumunddal og 189 moh. Stasjonen er avbildet eller omtalt i oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene, uten at det fremkommer mer informasjon enn det som er nevnt her.

Sjoa stasjon

Sjoa stoppested åpnet i 1896, da Hamar-Selbanen (en del av Dovrebanen) ble forlenget fra Tretten til Otta, og ble oppgradert til stasjon i 1902. Bygningen er Pauls Dues tredjeklasses stasjonsbygning for Hamar-Selbanen, som skulle være kjent for jernbaneentusiaster. Det var opprinnelig 18 av disse langs banen (12 er tilbake), og den på Sjoa går for å være relativt autentisk (lite endret). Dues privet står her også, som vi ser på nederste bilde: Det har rustent bølgeblikktak og står til venstre for stasjonsbygningen. Uthuset (som stod på sørsiden) mangler, og det har ikke vært godshus her, ifølge boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997). Det er mulig dette er en misforståelse, for på nettstedet Sjoahistorie avbildes det som skal ha vært godshuset (eller pakkhuset), og som ble flyttet og gjenoppført i utvidet stand som Sjoa kapell i 1978. Derimot ser det ikke ut til å være tvil om at det vært poståpneri her en gang i tiden.

Stasjonen er 286,35 km fra Oslo S og 285 moh. Her stopper togene bare for å krysse. Stasjonen ble fjernstyrt i 1967, og etter «Banedata 2004» å dømme ble persontrafikken innstilt i 1988, startet igjen i 1989 og innstilt igjen i 2001. Plattformen er i ferd med å vaskes bort. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom. Stasjonsbygning og privet er oppført på vernelisten hos Jernbaneverket, men det later til at det er aktuelt å oppheve vernet for sistnevnte.

Kvam stasjon

Kvam stoppested åpnet i 1896, da Hamar-Selbanen (nå regnet som en del av Dovrebanen) ble forlenget fra Tretten til Otta, og ble oppgradert til stasjon i 1908. Stasjonen ble fjernstyrt i 1967 og ubemannet i 1994.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due og er av en type vi finner igjen mange steder langs banen. Den hadde en rødaktig farge til utpå 1990-tallet. Det finnes også et godshus og et lagerbygg, og som mange andre steder får man inntrykk av at aktivitetsnivået var høyere før.

Bare to tog i døgnet stopper i hver retning, ifølge NSBs rutetabeller. Det er ikke billettsalg her, men det er serveringssted, sykkelstativ, parkeringsplass og drosjeholdeplass i nærheten.

Kvam stasjon er 276,57 km fra Oslo S og 253 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket, Arkivportalen og Rom eiendom.

Hundorp stasjon

Hundorp stasjon åpnet i 1896, da Hamar-Selbanen (en del av Dovrebanen) ble forlenget fra Tretten til Otta. Stasjonen er ikke lenger i bruk til annet enn kryssing, men det er ikke så veldig mange år siden toget stoppet her ved behov (før 2001). Kryssingssporet er faktisk litt utenfor stasjonen på Lillehammer-siden. Nedleggelsen passer forsåvidt inn i et mønster, siden Hundorp tidligere var et viktig sentrum i Gudbrandsdalen — som vi ser av den flotte Sør-Fron kirke — mens det nå bare er et tettsted blant mange. Ikke langt unna stasjonen ligger Dale-Gudbrands gård.

Stasjonsbygningen her er faktisk tegnet av Paul Due og har i sin tid lignet på mange nabostasjoner. Det kan man se av gamle bilder av stasjonen hos Arkivnett Oppland og her. Stasjonsbygningen har imidlertid kraftig ombygget. Blant annet er arken / tverrgavlen ut mot sporet fjernet, og fasaden er forenklet. Bilder viser også et vanlig Due-godshus, tilsynelatende tverrstilt sør for stasjonsbygningen til å begynne med og så flyttet nord for den og stilt på langs. I dag er dette godshuset borte, men et enkelt, enetasjes tilbygg er hektet på den ombygde stasjonsbygningen.

Hundorp stasjon er 252,46 km fra Oslo og 193 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Videre overblikk

Alternativ vinkel

Krysningssporet slutter før plattformen

Ringebu stasjon

Ringebu stasjon åpnet i 1896, da Hamar-Selbanen (en del av det vi kaller Dovrebanen) ble forlenget fra Tretten til Otta. Den ligger 242,55 km fra Oslo og 197,1 moh. Dette er en av relativt få stasjoner der ekspresstogene mellom Oslo og Trondheim stopper. Det er venterom her og — ifølge Jernbaneverket — billettsalg, men ikke billettautomater. Stasjonsbygget huser ellers turistkontor og kro, og det er buss- og drosjeholdeplass i tilknytning til den såkalte skysstasjonen.

Det ser ikke uten videre slik ut, men stasjonsbygningen her er — i likhet med de andre på strekningen — tegnet av Paul Due. Gamle bilder (se f.eks. her) viser at den har sett annerledes ut en gang, men den er ganske drastisk bygget om, og arken eller tverrgavlen må ha blitt fjernet en gang mellom 1948 og 1965. I sin tid var det også ilgodshus på nordsiden av stasjonbygningen (se f.eks. her) som formodentlig ble fjernet i samme periode. I våre dager står det imidlertid et lavere og lengre hus noe lenger nord på plattformen. På vestsiden er det et godshus, og flere spor med litt vegetasjon vitner om høyere aktivitetsnivå i gamle dager.

Det finnes oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia. Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Bergseng stasjon

Bergseng stasjon på Dovrebanen er i Ringsaker kommune, like sør for Lillehammer. Stasjonen åpnet i 1894 med strekningen Hamar-Tretten, ble nedgradert til stoppested i 1923 og ble oppgradert til stasjon igjen i 1945. Den ble fjernstyrt og ubemannet i 1966 og nedlagt (redusert til krysningsspor) i 1988.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due, og det er også et laftet ilgodshus på nordsiden av denne. Stasjonen eies av Rom eiendom og er i dag privatbolig.

Vi befinner oss 174,71 km fra Oslo S og 132 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Brøttum stasjon

Brøttum stasjon på Dovrebanen er i Ringsaker kommune, mellom Lillehammer og Moelv. Stasjonen ble opprettet i 1894 med banestrekningen Hamar-Tretten. Den ble fjernstyrt og ubetjent i 1966 og har siden 1988 bare vært brukt til kryssing.

Bygningene ved stasjonen ble her som ellers på strekningen tegnet av Paul Due. Stasjonsbygningens 2. estasje ble revet i 1988, og det ser ut til at taket har vært tekket om i de senere år. Godshuset ble flyttet til Maihaugen i 1990. Oppslaget hos Norsk jernbaneklubb har et eldre bilde der vi ser at stassjonsbygningen i sin tid var som på nabostasjonen Bergseng, men speilvendt. Det er en planovergang like sør for stasjonen.

I 2003 kolliderte Trondheimstoget med et vogntog på planovergangen her — uten personskade. Skjærtorsdag 2007 kolliderte Inter City-toget med et tre som var falt over skinnegangen, også det uten at noen kom til skade.

Brøttum stasjon er 168,47 km fra Oslo S og 132 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia og Jernbane.net samt omtale i Banedata 2004.

Tidligere godshus på Brøttum stasjon, nå på Maihaugen

Overgangen sør for stasjonen

Utsikt mot stasjonen fra overgangen

Utsikt sørover fra overgangen ved stasjonen

Fra en annen vinkel

Egentlig feil skilt: Det er bom her

Jessnes stasjon

Jessnes stasjon på Dovrebanen åpnet som Furnes stasjon i 1894. Navnet ble endret til Jesnes i 1896 og Jessnes i 1921. Stasjonsbygningen, som ble tegnet av Paul Due, har hatt forskjellige farger gjennom tidene, som man ser hos Norsk jernbaneklubb. Stasjonen ble fjernstyrt og ubemannet i 1966 og har siden 1988 bare vært brukt til kryssing.

Vi er like utenfor Hamar — 133,19 km fra Oslo S og 130 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Wikipedia og Jernbane.net samt omtale i Banedata 2004.

Annonse