Viser arkivet for stikkord hamar

  • RB 1 Bygd i Skabo 1911. — Norsk Transportaktieselskab kjøpte i 1911 og 1912 tre store og to små elektriske lokomotiver fra Skabo/AEG. Det ene lokomotivet fikk navnet i serien Rj.B.1 . Loket hadde fire aksler og veide 44 tonn. Hadde to pantografer, to hovedtransformatorer og fire el-motorer som dre…
  • NSB Skd 217.117 — NSB Skd 217.117 ble bygd av Kronstad i 1959 med en Rolls-Royce C6SFL dieselmotor på 215 hk. Twin Disc hydraulisk gear. Lengde 9,03 m. Akselavstand 4 m. Tjenestevekt 20,4 tonn. 60 km/t.
  • Mz 1415 Jernbaneverket — Jernbaneverkets Mz 1415, var utstilt på Hamar 7 september 2014
  • NSB El1 2001 RjB 14 og El 10 2508 — I 1966 kjøpte Rjukanbanen NSB El1 2001, som var bygget i 1922 og fikk betegnelsen RjB 14. El 10 2508 er bygget av ASEA, ASJ, Per Kure,Thune
  • Di3 616+628+602 på Hamar. — På Jernbanemuseets dag 7 september, stilte disse tre villig opp for fotografering utenfor ringstallen på Hamar

Di 2 833 står i ringstallen på Hamar

Opprinnelig på Nordlandsbanen, men nå på Jernbanemuseet.

Jernbaneverkstedet ved Hamar stasjon fredet

Riksantikvaren melder i disse dager at verkstedsanleggene ved Hamar stasjon er vedtatt fredet. Deler av anleggene brukes i dag til virksomheter som ikke er jernbanerelatert, så det fordrer nok en viss dialog med brukerne. Det later til at det er en prosess som har pågått en stund, og det er åpenbart motstridende interesser i saken. Oppslaget hos Riksantikvaren har lenker til andre oppslag.

Planovergang over Martodden sidespor til Dovrebanen, som ikke er plagsomt trafikkert med tog. Like borti veien er det fornøyelig nok en vei som heter Fjordgløttvegen.

Martodden holdeplass

Ifølge Banedata 2004 åpnet Martodden holdeplass på Dovrebanen den 1. mai 1959, samme dag som Nordvika holdeplass (område avbildet i dette oppslaget) ble nedlagt. Martodden rapporteres i sin tur å ha blitt nedlagt 28. mai 1967. Ifølge et oppslag hos Norsk jernbaneklubb ble det åpnet en midlertidig holdeplass her ved Jernbanemuseet i anledning jernbanedagene 1977, brukt bare noen få dager. Bildet hos NJK viser en nysnekret liten plattform, og det var gangsti bort til museet. Posisjonen begge steder oppgis til 129,08 km, så vi kan vel gå ut fra at det dreier seg om samme fysiske plassering.

Ut fra beskrivelsen og bildet hos NJK antar jeg at holdeplassen lå like ved Nordlyshallen, og at plattformen lå på motsatt side av jernbanen, altså mot parkeringsplassen. Derfra kan man følge et gateløp (Kvitbekkgata) nedover mot Jernbanemuseet, mellom dagens inngang og inngangen i gamle dager. Like bortenfor her (inn mot sentrum) tok Vinmonopolets sidespor av. Bildet over viser rester etter det (ute av drift i dag), og anlegget der er for lengst gått over til Arcus i den omstruktureringen som skjedde for noen år siden (og siden fradelt og solgt).

Vestover følger også et par sidespor. Først kommer vi til Jønsrudløkken sidespor til Hamar kornsilo (Strand Unikorn) på nordøstsiden av Dovrebanens spor. Så følger Martodden sidespor inn til Jernbanemuseet på motsatt side av sporet.

Martodden sidespor tar av fra Dovrebanen på Storhamar, omtrent der Nystuvegen går i undergang under linjen (ved 129,41 km, ifølge Banedata 2004). Etter en port som til vanlig er låst, går sporet i bue og følger Birkebeinervegen forbi bl.a. Narmo betong, Thune produkter og K.A. Rasmussen. Like før sistnevnte skrår sporet over veien. Nede ved Strandvegen går det inn på Jernbanemuseets område omtrent ved stallen til Dovregubben.

Låst port

Vi svinger hit

Vi svinger dit

Birkebeinervegen krysses

Forbi K.A. Rasmussen

Gangbro over jernbanelinjen på Storhamar mellom ishockeyhallen og parkeringsplassen. Fra motsatt vinkel:

Vikingskipet stasjon

Vikingskipet holdeplass ved Rørosbanen åpnet den 16. august 1993 og ble brukt under OL i 1994. Den ligger ved et elektrifisert buttspor i utkant av Hamar stasjon — spor 42 — og kan brukes til kjøring av chartertog i forbindelse med arrangementer i Vikingskipet. Holdeplassen står imidlertid ikke i noen rutetabell.

Perrongen er på vestsiden av linjen, mens selve Vikingskipet er på østsiden. Det betyr at passasjerer må bruke undergang under jernbanelinjen for å komme til og fra stedet. Som bildet viser, er vegetasjonen i ferd med å bre seg utover den lite benyttede holdeplassen, som er omtalt også i Wikipedia og Nebysamlingene samt her og i «Banedata 2004».

Norsk jernbanemuseum

Leikvangen stasjon ved Knertitten på Jernbanemuseet

Alle her kjenner vel til Norsk jernbanemuseum på Hamar. Selv de som ikke har besøkt museet, vet i det minste at det finnes. Dette er ingen totalpresentasjon av museet, men en tematisk oversikt med noe av det vi tror interesserer sonens lesere.

For besøksinformasjon henviser vi til museets nettsted. Videre har vi et album der folk kan legge bilder fra museet.

Gamle stasjonsbygninger o.l.
Flere tidlige stasjonsbygninger som siden er avløst av andre der de kom fra (ev. bare fjernet), står på Jernbanemuseet. Disse er omtalt i oppslag under sine respektive baner, men for oversiktens skyld gjengir vi en liste over dem her:

Andre bygg (og flere bilder av de nevnte) er tatt med i albumet fra museet.

Materiell
På museets nettsted finnes en oversikt over rullende materiell sortert etter vogntype. Den omfatter både ting som står på museet, og ting som er deponert andre steder (museumsjernbaner, andre museer).

Jernbaner
På Jernbanemuseet er det to museumsbaner, Tertittoget og Knertitten. Førstnevnte går på en skinnegang med sporvidde 750 mm, altså en tertiærbane, og har materiell fra nedlagte sådanne. De gamle stasjonsbygninene er gjenoppført langs denne banen. Rundt stasjonen Leikvangen finner vi så minijernbanen Knertitten, som åpnet i 2002. I tillegg står museet for driften av Karettoget mellom Hamar og Elverum ca. tre ganger årlig.

Fotosamling
Museet har også en fotosamling med gamle bilder. Søkefunksjonen for den er knyttet til Digitalt museum.

Bibliotek
Ikke overraskende har Jernbanemuseet en omfattende samling jernbanelitteratur.

Annonse