Viser arkivet for stikkord hadeland

Harestua holdeplass

Furumo holdeplass i nordkant av Harestua ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Den hadde en kort treplattform og et leskur, og lokaltogene på Gjøvikbanen stoppet der. I april 2012 stengte denne holdeplassen for utbygging av ny hovedholdeplass for Harestua-området. Denne åpnet i desember samme år og ble i begynnelsen kalt Furumo, men skiftet navn til Harestua etter et års tid. Den tidligere Harestua stasjon heter nå Monsrud kryssingsspor, og det er bare enkeltspor ved nye Harestua holdeplass.

Holdeplassen har lang plattform og stor parkeringsplass samt et ikke fryktelig stort leskur til ly mot været. Bak leskuret er det snuplass. Vegetasjonen i området er trimmet kraftig, så stedet er ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Det er anlagt en ny fylkesvei (nr. 24) opp fra fylkesvei 16 nær riksvei 4. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men har validator. Til tross for at NSB nekter for det, finnes det sykkelstativ på stedet. Det har tak, og det har ifølge Jernbaneverket plass til 25 sykler.

Posisjonen oppgis til den samme som for gamle Furumo holdeplass: 45,75 km fra Oslo S og 277 moh. Også Wikipedia har et oppslag om holdeplassen, og i denne sonen har Kjell Olav Haga rapportert om holdeplassen her og i flere av de gamle oppslagene. Jernbaneverket skriver litt om bakgrunnen for at ny holdeplass ble anlagt.

Roa stasjon

Roa stasjon åpnet med Bergensbanen i 1909, men i den senere tid har passasjertogene på Bergensbanen kjørt via Drammen, mens mye av godstrafikken går over det som nå ofte kalles Roa-Hønefosslinjen.

Stasjonsbygningene er tegnet av Paul Armin Due, og den sies å være av Moi-typen, i likhet med stasjoner som Nesbyen og Ål. Det var i sin tid både restaurant og banemesterkontor her — samt flere spor enn i dag.

Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men den har ikke billettsalg. Derimot har den venterom, og alle tog på Gjøvikbanen stopper her. Bygningene brukes mest til andre formål. For eksempel er det kontorlokaler i det tidligere godshuset. På bildet under er det gjort klart til feiring av hundreårsjubileet for Bergensbanen. Som bilder i flere oppslag viser, har stasjonsbygningen vært rosa tidligere og gul før det igjen.

Vi befinner oss 57,74 km fra Oslo S og 313,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Godshus — Feiring av hundreårsjubileum for Bergensbanen er på gang.

Bleiken stasjon

Bleiken ligger oppe i åsen, 6 km fra Brandbu. Bleiken stoppested åpnet i 1901, mens Gjøvikbanen åpnet frem til Gjøvik i 1902. Ifølge Arkivnett Oppland fikk stoppestedet ekspedisjonsskur i 1902 og ekspeditørbolig i 1907, og Bleiken fikk stasjonsstatus i 1914. Norsk jernbaneklubb forteller at det var slutt på betjening i 1985, og at status ble nedgradert til holdeplass i 1987. Samtidig ble sporveksler fjernet, slik at det bare er ett gjennomgående spor. Området har til tider vært noe nedgrodd, men ved fotografering i 2010 var det nylig ryddet, trolig i forbindelse med svilleskifting.

I disse dager later holdeplassen til å være nedleggelsestruet, noe denne nyhetssaken fra 2005 vitner om, men det er per 2013 fortsatt togstopp der, som vi ser av Jernbaneverkets oppslag og NSBs rutetabell.

Bilder hos Bleiken.net og NJK viser at stasjonsbygningen har hatt forskjellige farger gjennom tidene. Det er ikke billettsalg her, heller ikke fra automat, og ikke noe venterom. Godshusets takutspring er ment å fungere som leskur. Det er planovergang rett sør for stasjonen, og veien over den fører blant annet videre til nedlagte Hennung holdeplass.

Bleiken er 81,23 km fra Oslo S og 355,2 moh. Foruten på allerede siterte steder finnes det oppslag også hos NSB, Rom eiendom og Jernbane.net.

Hennung stasjon

Ved Hennung på Gjøvikbanen ble det anlagt lastespor i 1923. Status ble oppgradert til holdeplass i 1936 og stoppested i 1943, og i 1945 fikk stedet poståpneri. Det ble nedlagt i 1961, og samtidig ble Hennung nedgradert til holdeplass igjen. Holdeplassen ble i likhet med mange andre på Gjøvikbanen nedlagt den 11. juni 2006.

Det kasseformede ekspedisjonsbygget som fortsatt står her, er fra 1938, og like bortenfor står en privetbygning. Bygningene ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Ifølge boken om Gjøvikbanen (Baneforlaget, 2009) fungerer det tidligere ekspedisjonsbygget nå som hvilebu for baneavdelingens mannskaper. Bygningene ser ut til å være i god stand, men treplattformen — ikke minst trappetrinnene mot ekspedisjonsbygget — er i ganske dårlig stand med tanke på at nedleggelsen skjedde relativt nylig. Da bildene her ble tatt, lå det en anselig samling betongsviller ved siden av sporet. Formodentlig var skinnegangen blitt utbedret kort tid i forveien. Det har vært eget godsspor og mellomplattform her en gang i tiden.

Selv om det er et og annet hus innover her, må det vel sies å være relativt avsidesliggende. Det er omtrent en halv mil til Bleiken og en drøy mil til Brandbu. Vi befinner oss 86,12 km fra Oslo S og 397 moh.

Skiforeningen skriver litt om stedet. Ellers er det oppslag om holdeplassen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Lokalhistoriewiki.

Morken plattformtrapp

Svilleoppsamling

Utsikt nordover

Nordtangen stasjon

Nordtangen holdeplass på Gjøvikbanen ligger mellom Gran og Jaren og ble opprettet i 1961. Det er i grunnen det eneste som er å lese ut av nettstedene til Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Ifølge Wikipedia mistet holdeplassen persontrafikken i juni 2006 — i likhet med en rekke andre holdeplasser på Gjøvikbanen. Det er kanskje ikke så overraskende når vi ser plattformlengden.

Det er bare plattform her, uten så mye som et leskur. Ellers er det et par gårder i nabolaget og noen hus litt nærmere riksvei 4. Nær riksveien er det parkeringsplass, blant annet for KFUK-KFUM, som har nasjonalt speidersenter vest for jernbanesoret. Broen over her ble bygget for noen få år siden for å gi sikrere adkomst til speidersenteret. Veien over den er til vanlig stengt med bom. Tidligere brukte man en planovergang litt sør for holdeplassen.

Holdeplassen ligger 69,6 km fra Oslo S.

Breiskallen stasjon

Breiskallen stoppested åpnet med Nordbanen (Gjøvikbanen) i 1902 og ble oppgradert til stasjon i 1914. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970 og nedlagt i 1985, ifølge «Banedata 2004», som opplyser at det fortsatt er sidespor der. Det er imidlertid bare ett gjennomgående spor. Mens stasjonen var i drift, var det poståpneri på stedet (nedlagt 1969).

Det skal ha vært et enkelt ekspedisjonshus med privet her i begynnelsen. Tegninger for påbygget ekspeditørbolig er datert 1907, og planen er speilvendt i forhold til på Bleiken. Det var i sin tid en lasterampe av en viss størrelse ved Breiskallen i forbindelse med Vardal Træmassefabrik, og det var en banevokterbolig nordøst for stasjonen (formodentlig et privathus som fortsatt står). Stasjonsbygningen samt et par andre småbygg ser ut til å holdes i hevd. Den nedlagte stasjonen huser i dag et keramikkverksted der det rett som det er holdes kurs. Det var forresten en dødsulykke like ved stasjonen i februar 2010. Da undertegnede var ute med kameraet, lå det noen tømmerstokker ved siden av sporet.

Vi befinner oss 115,11 km fra Oslo S, 8,72 km fra Gjøvik stasjon og 280 moh. Det er oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Mot Raufoss

Bjørgeseter stasjon

Ved Bjørgeseter kom det militært krysningsspor ved åpningen av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 ble det anlagt stoppested, og dette ble opgradert til stasjon året etter. Navnet ble stavet Bjørgesæter frem til 1921.

Ifølge «Banedata 2004» var det muligens en slags ekspedisjonskiosk her i begynnelsen. Rundt 1908 ble bygningene som står her, flyttet hit fra HeiaØstfoldbanens østre linje og ombygget. Oppi åsen skal det også finnes en vokterbolig oppført i 1913 etter tegninger av Eivind Gleditsch og Gudmund Hoel. Arkivnett Oppland vet å fortelle at det var mye tømmertransport her en gang i tiden og eget sidespor til Lunner almenning.

Som mange andre stasjoner i området ble Bjørgeseter fjernstyrt og ubemannet i 1972, og den ble nedlagt i 2006. Ifølge NRK har nedleggelsen sammenheng med at nødvendig oppgradering ble for dyr og ulønnsom.

Vi befinner oss 49,11 km fra Oslo S og 322 moh. Det finnes oppslag om den nedlagte stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net. Se også annet bilde her i sonen.

Jaren stasjon

Jaren er et relativt kjent navn også for mange oslofolk som aldri har vært der. Det skyldes at lokaltogene på Gjøvikbanen har Jaren som endestasjon. Stasjonen åpnet med første trinn av Nordbanen (nå Gjøvikbanen) i 1900, to år før banen ble forlenget til Gjøvik. Det skal være rester av forgreningen til Røykenvik i området.

Bygningene på stasjonen ble tegnet av Paul Due. Ifølge Arkivnett Oppland ble stasjonen opprinnelig kalt Tingelstad, men «Banedata 2004» referer bare til det som et navn brukt i planene og ikke offisielt. Det har vært vanntårn og lokstall her, og anlegget var i det hele tatt større og mer mangslungent før.

I tillegg til lokaltogene stopper togene mellom Oslo og Gjøvik. Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men har ikke billettsalg, så billetter må kjøpes på toget. Det er imidlertid venterom. Det er planovergang for å komme til spor 2.

Vi befinner oss 71,92 km fra Oslo S og 207,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Rom eiendom og Jernbaneverket.

Viubråtan stasjon

Viubråtan holdeplass på Gjøvikbanen er et pussig fenomen: Den åpnet i 1937 og er tilsynelatende nedlagt, men det går visstnok an å bestille togstopp her en uke på forhånd. Da snakker vi naturligvis om lokaltogene. Like ved holdeplassen ligger Viubråtan Feriesenter, som tilbyr overnatting i hytter og hus samt oppsetting av campingvogner, og man må over campingplassen for å komme til plattformen inne i skogen. Der står det et gammelt leskur. Det er formodentlig mest folk som er her på konferanse eller aktiv ferie, som benytter seg av ordningen med togstopp.

Vi er 47,18 km fra Oslo S. Det finnes oppslag om holdeplassen også hos Wikipedia og Norsk jernbaneklubb.

Annonse