Viser arkivet for stikkord gudmundhoel

Vadfoss stasjon

Vadfoss stoppested åpnet med Kragerøbanen den 2. desember 1927, og navnet ble skrevet Vadfoss fra februar 1933. 1. juni 1970 ble status nedgradert til holdeplass, og så ble altså linjen nedlagt 1. januar 1989.

Stasjonsbygningen er av Veggli-typen, altså tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Dette fremgår kanskje klarere av eldre bilder, for eksempel hos Norsk jenbaneklubb. I boken «Neste spor» fortelles det at bygningen ble sterket utvidet i 1993, og den huser i dag Kragerø stenindustri, som ser ut til å leie fra Rom eiendom. Sporene på stedet er fjernet.

Vadfoss stasjon lå 240,80 km fra Oslo V. Det finnes et par bilder på Jernbane.net, og også eldre bilder andre steder på nettet, f.eks. her og her. Den som søker, vil ganske sikkert finne flere. Sjekk også denne skildringen fra Kragerøbanen.

Tyri stasjon

Tyri stoppested på Sørlandsbanen åpnet i 1927 da banen ble forlenget fra Lunde til Neslandsvatn — eller rettere sagt til Kragerø (som siden ble liggende på en sidelinje). Statusen ble nedgradert til holdeplass i 1969, og holdeplassen ble nedlagt i 1989.

Stasjonsbygningen ble ifølge «Banedata 2004» oppført i 1925, og den ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Den ser ut til å være av Veggli-typen, og da er arkitektene formodentlig Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningen er solgt og brukes i dag som privatbolig. Den har et inngangsparti og et karnappaktig vindu som trolig har kommet til i etterkant av stasjonsbruken.

Tyri er 181,26 km fra Oslo V og 105 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Tjønnås stasjon

Sørlandsbanen ble forlenget fra til Lunde i 1925, og Tjønnås stoppested åpnet samtidig, nærmere bestemt den 15. desember. Ifølge «Banedata 2004» ble status endret til holdeplass i 1967, og i 1999 var det slutt på persontrafikken, tilsynelatende uten at holdeplassen er formelt nedlagt. Bygningen er imidlertid solgt og brukes som privatbolig. Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1925, ifølge Banedata. Stasjonsbygningen ser ut til å være av Veggli-typen. I så fall er arkitektene Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad.

Tjønnås er 167,55 km fra Oslo V og 91 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Bø stasjon

I 1924 ble Sørlandsbanen forlenget fra Gvarv til Bø, og året etter åpnet neste etappe til Lunde. Bø stasjon ble fjernstyrt i 1969. Den har fortsatt persontrafikk og er et viktig trafikknutepunkt for regionen. Stasjonen er ubetjent, men har billettautomat på venterommet, som er åpent til alle togavganger. Utenfor stopper buss og drosje, og det er parkeringsplass av en viss størrelse. Det er også gatekjøkken like ved. I rundkjøringen ved stasjonen er et minnesmerke over spillemannen Torkjell Haugerud.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1922, ifølge «Banedata 2004», skjønt «Neste stasjon» opererer med 1924 for stasjonsbygningen og 1923 for godshuset. Kontorets leder Gudmund Hoel krediteres for tegningene. Det har vært flere ombygginger, men anlegget fremstår som relativt helhetlig. Stasjonsbygning og uthus er oppført på vernelisten.

Stasjonen er 164,44 km fra Oslo V og 69,6 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Nordagutu stasjon

Nordagutu stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917, men er i dag kanskje bedre kjent som stasjon på Sørlandsbanen, som åpnet hit fra Kongsberg i 1920. Et par år senere ble banen forlenget til Gvarv. Nordagutu er p.t. eneste forbindelsesstasjon mellom de to banene, selv om de går parallelt herfra og opp til Hjuksebø.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor i 1915 og signert kontorets leder, Gudmund Hoel, ifølge boken Neste stasjon, mens et skilt på stasjonen krediterer også Niels Winge Grimnes. Dette er fra en tidlig fase i arkitektkontorets historie der nybarokken ble stadig enklere i detaljeringen på veien mot nyklassisisme. I stasjonsbygningen er flere funksjoner ført sammen i ett kompleks (ekspedisjonsbygning, godshus og privet, og det har også vært restaurant her). Ved siden av stasjonsbygningen er Møllargutparken med et monument over Myllarguten utført av Hans Holmen og avduket i 1940. I 2005 var det her en åpningsseremoni for Møllargutstien. Nordvest for Møllargutparken er et trafoanlegg. Stasjonsbygningen er vernet, og også uthus og trafo er oppført på vernelisten og midlertidig fredet. Det har også vært lokstall og svingskive på Nordagutu.

Venterommet er i bruk og åpent store deler av tiden. Der kan man studere bilder fra stasjonens historie. Rutetider og servicetilbud kan studeres hos Jernbaneverket. Stasjonen er 145,95 km fra Oslo V og 112,1 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom samt i Banedata 2004.

Hjuksebø stasjon

Hjuksebø stasjon åpnet med Bratsbergbanen i 1917 og ble fra 1920 også forbindelsesstasjon med Sørlandsbanen da strekningen fra Kongsberg åpnet. Stasjonen ble fjernstyrt i 1984 og ubemannet i 1985, og i 2004 var det slutt på togstopp.

Ifølge Banedata 2004 ble stasjonsanlegget bygget i 1916, altså året før åpningen. Det ble tegnet ved NSBs da relativt nyopprettede arkitektkontor, og boken Neste stasjon krediterer kontorets leder Gudmund Hoel — i alle fall for det godshuset/telegrafisthuset som står sørvest for stasjonsbygningen. Sørvest for dette igjen står et lite uthus. Nordøst for stasjonsbygningen er en minnebyste over Johan Theodor Wæhre. Tidsmessig befinner vi oss ved overgangen fra nybarokk til nyklassisisme, med stadig enklere detaljering på bygningene. Godshuset er vernet, og vern vurderes også for stasjonsbygningen og parken rundt, jf. Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen.

I 1950 inntraff Hjuksebø-ulykken, der 14 mennesker omkom, mellom Hjuksebø og Holtsås. Som en kuriositet kan det ellers nevnes at kilometerposisjoner oppover og nedover Bratsbergbanen regnes via Hjuksebø (og ellers Sørlandsbanen og Drammenbanens gamle trasé til Oslo V), noe som iblant kan virke forvirrende.

Hjuksebø stasjon er 136,24 km fra Oslo V og 157 moh. Andre oppslag er å finne bl.a. hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net og Rom eiendom.

Notodden nye stasjon

Notodden gamle stasjon var åpnet med Tinnosbanen i 1909. Linjen ned fra Tinnoset gjorde imidlertid en sving vestover mot sentrum på nordsiden av Heddalsvatnet og bort til stasjonen. Skulle Bratsbergbanen kobles sammen med Tinnosbanen der, måtte togene ha skiftet regning på Notodden. Det ville ha vært upraktisk. Da sammenkoblingen faktisk skjedde i 1917, ble det derfor anlagt ny trasé gjennom byen med ny stasjon et stykke øst for den gamle.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor. Ifølge boken «Neste stasjon» tegnet Gerhard Fischer sammen med kontorets leder Gudmund Hoel selve stasjonsbygningen, mens Hoel krediteres for godshuset og omformerstasjonen (trafoen). Byggeåret skal være 1917 (1920 for trafoen), og det tilføyes «ifølge inskripsjon 1919». Banedata 2004 opererer med 1918 som byggeår for selve stasjonsbygningen, men angir 15. desember 1917 som åpningsdato for stasjonen. Godshuset nordvest for stasjonsbygningen er også fra 1917 og i samme stil., Det fikk et tilbygg i 1930, men det merker man ikke. Ved stasjonen finnes også bl.a. en lokstall og en svingskive.

Denne stasjonen ble i 2004 avløst av Notodden kollektivterminal (eller skysstasjon), en holdeplass som er plassert like ved den gamle stasjonen langs et kaispor som ble anlagt sørfra i 1917. Stasjonen er imidlertid fortsatt Notoddens stolthet på jernbanefronten og et valfartssted for jernbaneentusiaster, som man ser av alle bildene her i sonen. Stasjonsområdet ble påført store skader under flommen i 2011, men er siden satt i stand.

Egentlig er det litt absurd å kalle en så gammel stasjon ny, og spør man folk lokalt etter den gamle stasjonen, kan man risikere å bli sendt hit til den såkalt nye, som er 145,72 km fra Oslo V og 31 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Jernbane.net (kalt bare «Notodden») samt ganske sikkert flere andre steder.

Meheia stasjon

Meheia stasjon på Sørlandsbanen åpnet i februar 1920 med strekningen Kongsberg-Hjuksebø. Ifølge Banedata 2004 ble stasjonen fjernstyrt og ubetjent i 1968 og mistet persontrafikken i 1989, slik at den siden har fungert som fjernstyrt kryssingsspor.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1916. Her er bygningen laftet, mens de fleste andre stasjonsbygningene på strekningen er oppført i bindingsverk. Restaurering av stasjonsanlegget ble fullført i 2012. Bilder fra den begivenheten finnes også hos Buskerud brannsikring. Stasjonsbygningen og uthuset er oppført i verneplanen som vernet i henhold til plan- og bygningsloven.

Meheia stasjon er 113,22 km fra Oslo V og 330,37 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Saggrenda stasjon

Saggrenda stasjon i utkanten av Kongsberg åpnet i februar 1920 med strekningen Kongsberg-Hjuksebø — i noens øyne den første delen av den egentlige Sørlandsbanen. Ifølge Banedata 2004 kom det sikringsanlegg i november 1967, og måneden etter fulgte fjernstyring. Det var slutt på bemanningen rett over nyttår i 1968, og persontrafikken ble nedlagt i 1989, slik at Saggrenda siden har fungert som fjernstyrt kryssingsspor.

Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1919. I dag står anlegget der litt for seg selv, men det ser i alle fall ut til at det vedlikeholdes. Ifølge Rom eiendom er bygningen utleid som bolig. Godshuset er oppført på vernelisten. Saggrenda er ellers best kjent for sølvgruvene og sakkerhusene.

Saggrenda stasjon er 106,67 km fra Oslo V og 251 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia.

Lisleherad stasjon

I likhet med Tinnosbanen generelt åpnet Lisleherad stasjon den 9. august 1909. Status ble nedgradert til stoppested i 1961 og holdeplass i 1970, og etter at det ble slutt på regulær trafikk på banen i 1991, har det neppe vært mye jernbaneaktivitet her. Navnet var forøvrig Lilleherred før 1. januar 1922 og så Litleherad frem til oktober samme år.

I begynnelsen ble billetter solgt i vokterboligen, som siden er revet. I motsetning til andre stasjoner langs banen, som har eller hadde stasjonsbygninger tegnet av Thorvald Astrup, har Lisleherad en stasjonsbygning fra 1930 av Veggli-typen — tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Ifølge Banedata 2004 er bygningen solgt. (Det kan legges til at boken om Rjukanbanen har en annen versjon og hevder at bygningen er en ombygget arbeidsbrakke tegnet av Astrup.)

Lisleherad stasjon er 5,3 km fra Notodden, 24,1 km fra Tinnoset, 151,02 km fra Oslo V og 134 moh. Andre oppslag er å finne bl.a hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Annonse