Viser arkivet for stikkord gudbrandsdalen

Frya industrispor

Hit, men ikke lenger: Sidesporet ender rett vest for Frya.

Det er lett å glemme at mye av jernbaneutbyggingen skyldes forskjellige former for industridrift, som ofte utgjorde en vesentlig del av det økonomiske grunnlaget for jernbanen. Langs banene finner vi en rekke sidespor til forskjellige bedrifter, men ikke alle er i bruk i dag. Elven Frya danner grensen mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner. Mye av bebyggelsen i området ligger på Sør-Fron-siden, mens Frya industriområde er i Ringebu.

Ved 246,79 km tar et sidespor av fra Dovrebanen — eller tok, for det er ikke så mye trafikk her i dag. Sporet er for en stor del gjengrodd, men ikke fjernet. Det går langs Fryavegen, mellom Frya flyplass (også kalt Ringebu flyplass) og Frya leir (nedlagt militærleir der det ble holdt russiske fanger under krigen; nå er det motell, camping mm. på stedet). Blant bedrifter ellers i området er et Tine-meieri som produserer bl.a. yoghurt og rømme, samt en nedlagt kornsilo (jf. GD). Se også denne reportasjen.

Det nedlagte industrisporet krysser Frya parallelt med hovedsporet, men så er det slutt. Ellers finnes enkelte ting også langs hovedsporet for jernbaneinteresserte, deriblant en vokterbolig ved 247,55 km, bro over Frya ved 247,69 km og en banebu ved 247,72 km. Ved 248,63 km, altså på Sør-Fron-siden, ble Frya stoppested anlagt i 1926, for så å bli nedgradert til holdeplass i 1959 og nedlagt i 1966. Undertegnede har ikke sett rester etter holdeplassen, men har heller ikke speidet langs sporet, som så vidt jeg husker, er inngjerdet.

Også Jernbane.net har bilder fra det nedlagte industrisporet.

Fra Kvam i Gudbrandsdalen, altså på Dovrebanen. I bakgrunnen på bildet nedenfor ser vi graven til George Sinclair på stedet der Kvam kirke lå frem til 1770-årene.

Harpefoss stasjon

Langs tilsynelatende kjente jernbanestrekninger som Dovrebanen (eller Gudbrandsdalsbanen om man vil) har det vært flere stasjoner og holdeplasser som har gått i glemmeboken fordi de er nedlagt og de fleste spor etter dem fjernet. Slik er det også på Harpefoss, stedet byplanleggerne glemte. Harpefoss stoppested åpnet med strekningen Tretten-Otta i 1896 og fikk stasjonsstatus i 1902. Stasjonen ble ifølge «Banedata 2004» nedgradert til holdeplass i 1967 og nedlagt i 1988. Bygningene ved stasjonen skal ha blitt revet i 1971. En god stund før den tid skal det ha vært poståpneri ved stasjonen.

Stasjonsbygningen som stod her, er av Paul Dues vanlige type for denne strekningen. Den var tydeligvis relativt mørk på farge i ca. 1935 og lys i 1962. (Hos NJK fremstår sistnevnte bilde med et rosaskjær, men det kan skyldes billedtekniske problemer.) Et leskur som ifølge Arkivnett Oppland skal finnes på stedet, er imidlertid borte. På det gjengitte bildet fra 1962 ser vi ellers et uthus / privet og et kioskbygg som begge er borte. Det som er igjen, er rester av plattformen, som er tydelige nok når man vet hvor man skal lete. Det går bare enkeltspor forbi her, men mindre enn en kilometer i retning Lillehammer kommer man til Fron kryssingsspor, som ble opprettet i 1967. Like bortenfor stasjonsområdet i retning Vinstra er en banebu, og et stykke bortenfor det igjen, ved Harpefossen kraftstasjon ved Solbrå, går det et 2,6 km langt sidespor til Vinstra kraftselskap på den andre siden av Lågen.

Det var en avsporing like nord for stasjonen i 2010, muligens som følge av solslyng.

Harpefoss stasjon lå 260 km fra Oslo og 223 moh. Norsk jernbaneklubb og Arkivnett Oppland har oppslag om stasjonen med flere bilder.

Hunder stasjon

Hunder stasjon på Dovrebanen åpnet i 1894 med strekningen Hamar-Tretten. I dag er det vanskelig å se hvor stasjonen lå, for den er nedlagt og revet. Posisjonen var 196,82 km fra Oslo S, på østsiden av Gudbrandsdalslågen like før banen krysser Lågen sør for Hunderfossen.

Det er åpenbart fra gamle bilder at den laftede stasjonbygningen som stod her en gang i tiden, var av Paul Dues vanlige type for Dovrebanen. Den var opprinnelig mørk, men ble senere malt i en lysere farge. Bygningen ble revet i 1971, visstnok i forbindelse med veiutbygging, og det stod også et godshus eller uthus på stasjonen.

Hunder stasjon ble ifølge «Banedata 2004» nedgradert til stoppested i 1933 og oppgradert til stasjon igjen i 1940, så nedgradert til ubetjent holdeplass i 1966 og nedlagt i 1985. Det skal ha vært slutt på passasjertrafikken allerede i 1973. I dag er Hunderfossen holdeplass eneste sted med togstopp mellom Lillehammer og Ringebu utenom den mer sesongbetonte Kvitfjell holdeplass. Gamle bilder viser minst tre spor ved stasjonen, men nå er det bare enkeltspor på stedet.

Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net har begge oppslag om Hunder stasjon. Begge har et bilde av den revne stasjonsbygningen, men ellers står det ikke mye utover det som er nevnt her. Gamle bilder finnes også her og her.

Planovergang like ved Tretten stasjon

Hafjell stasjon

Hafjell holdeplass på Dovrebanen var såpass beskjeden og kortlivet at den ikke satte særlig spor etter seg i jernbanelitteraturen på nettet. For eksempel er det ikke oppslag om den hos Norsk jernbaneklubb, men «Banedata 2004» opplyser at holdeplassen åpnet 1. september 1993, altså i tide til OL. Utover 90-tallet stoppet toget ved Hafjell i vinterhalvåret og ved Hunderfossen om sommeren. Så var det stopp i 2001 og nyoppstart i 2002, men nå er det visst slutt. I 2007 meldte lokalavisen GD at holdeplassen på Hunderfossen var oppgradert, og at Hafjell var nedlagt, men den var blitt brukt som stoppested i anleggsperioden. Hunderfossen ble dermed eneste sted med togstopp mellom Lillehammer og Ringebu — unntatt for de avgangene som stopper ved Kvitfjell.

Holdeplassen ved Hafjell står nå mest og forfaller. Veien ned ser ikke ut til å brøytes om vinteren, og den er i ferd med å gro igjen, selv om det fortsatt går an å kjøre ned. Leskur og stasjonsskilt er nedtagget, og ved planovergangen er plankene fjernet, slik at man ikke lenger kan kjøre over linjen. Her er det altså leskur, ingen stasjonsbygning. Snuplassen bak selve plattformen tyder på at det var busstrafikk her i forbindelse med OL.

Vi befinner oss 200,09 km fra Oslo S. Også Jernbane.net har et oppslag.

Kvitfjell stasjon

Kvitfjell er en relativt ny holdeplass på Dovrebanen. Den ble åpnet i 1992, i tide til OL. Holdeplassen ligger like over skiheisen, og integrasjonen mellom alpinanlegget og jernbanen er flott: Løypa går i en undergang under jenbanelinjen, og stolheisen går over jernbanen, med et takoverbygg som hindrer en i å bli grillet på strømledningene om man skulle falle av. Fallhøyden er imidlertid stor nok til at skade må påregnes dersom uhellet skulle være ute. Kvitfjell er nå ved siden av Hunderfossen eneste stoppested mellom Lillehammer og Ringebu, men brukes bare om vinteren. Vi befinner oss 235,35 km fra Oslo S.

Til tross for holdeplassens unge alder finnes det her en laftet stasjonsbygning. Dette er et tidligere godshus fra Ring stasjon, som ifølge boken «Tretten — Afstigning paa høire Side» ble flyttet hit i 1993. Det er tegnet av Paul Due. Dessverre ser stasjonsskiltet ut som om det er laget til en Joker-butikk snarere enn en jernbanestasjon.

Det finnes oppslag om holdeplassen hos NSB (også her) og Jernbaneverket.

Sel stasjon

Sel stasjon ligger ved Nord-Sel, et stykke nord for Otta. Den åpnet med Otta-Dombåsbanen (nå regnet som del av Dovrebanen) i 1913. Stasjonsbygningen ble tegnet av Arnstein Arneberg, i likhet med Brennhaug og Dovre (og den opprinnelige bygningen på Dombås). Det finnes også godshus og uthus her samt rester av opplastingsanlegg for kleberstein og talk i omgivelsene. Det står mer om stasjonens historie i Wikipedia, som også har kildehenvisninger og et gammelt bilde.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1968. Fra 1975 ble den bemannet bare for godstrafikk og fra 1983 helt bemannet, samtidig som det ble slutt på persontrafikken. Dette krysningssporet ble i 1994 flyttet et lite stykke sørover, slik at det nå er enkeltspor forbi det gamle stasjonsområdet. Anlegget er fredet med begrunnelse i at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. Vi er 308,92 km fra Oslo S og 312,3 moh.

Andre oppslag om stasjonen er å finne hos Arkivnett Oppland, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Dombås stasjon

Det vi i dag gjerne kaller Dovrebanen, ble bygget etappevis, og strekningen mellom Otta og Dombås åpnet i 1913, mens strekningen over Dovrefjell (den egentlige Dovrebanen, om du vil) åpnet i 1921. Dombås er også endestasjon på Raumabanen, og det er for de fleste avganger togbytte på Dombås. (Tidligere var det vanlig at man hektet av noen av de bakerste vognene på nordgående tog på Dovrebanen og kjørte dem videre til Åndalsnes.) Dovrebanen og Raumabanen går i hvert sitt tunnelløp nordover fra stasjonen: Dovrebanen til høyre og Raumabanen til venstre.

Opprinnelig var det en trebygning her — tegnet av Arnstein Arneberg, akkurat som stasjonene ved Sel, Brennhaug og Dovre. Den brant i 1940, og dagens murbygning ble bygget i 1940-41. Den ble ifølge dette nettstedet tegnet av Harald Kaas og senere utvidet etter tegninger fra NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Jens Flor. Stasjonen er ellers blant de få betjente i disse dager, og det finnes faktisk også venterom og toalett. Ved stasjonen er det også lokomotivstall og svingskive.

Av “historiske” begivenheter kan nevnes en episode under krigen, en ulykke der to arbeidere mistet livet da de ble påkjørt av et tysk transporttog med slukkede lanterner mens de ryddet skinnegangen. Det har også vært en rekke mindre uhell/ulykker ved stasjonen. Dagbladet rapporterer for eksempel om et par uhell i 2000. I 2003 var det et sammenstøt, og man kan bli ganske betenkt av å lese om dette. I 2006 kjørte et tog inn i en buffer på et buttspor. I tillegg til materielle skader har det forekommet lettere personskader.

Vi befinner oss 343,04 km fra Oslo S og 659,3 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (samt eget oppslag for lokstallen), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Dovre stasjon

Dovre stasjon på Dovrebanen ligger ved tettstedet Dovre, kommunesentrum i Dovre kommune. Stasjonen åpnet i 1913 da denne jernbanelinjen ble forlenget fra Otta til Dombås.
Som de andre stasjonene på strekningen ble Dovre tegnet av Arnestein Arneberg, som vant en arkitektkonkurranse i 1912. Dovre stasjon har derfor sterke likhetstrekk med Sel og Brennhaug, mens Dombås fikk ny stasjonsbygning under krigen.

Anlegget på Dovre omfatter stasjonsbygning og godshus. Stasjonen fikk sikringsanlegg og ble gjort fjernstyrt i 1968, og året etter ble den ubemannet. Ifølge «Banedata 2004» var det slutt på persontrafikken i 2001, men NSBs rutetabell tyder på at det per 2013 stopper et par tog i hver retning i døgnet på strekningen Dombås-Lillehammer/Oslo S. De reisende tilbys imidlertid ikke noe venterom, billettautomat eller andre fasiliteter.

Vi befinner oss 330,82 km fra Oslo S og 485 moh. Det er oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Annonse