Viser arkivet for stikkord gjøvikbanen

Harestua holdeplass

Furumo holdeplass i nordkant av Harestua ble opprettet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Den hadde en kort treplattform og et leskur, og lokaltogene på Gjøvikbanen stoppet der. I april 2012 stengte denne holdeplassen for utbygging av ny hovedholdeplass for Harestua-området. Denne åpnet i desember samme år og ble i begynnelsen kalt Furumo, men skiftet navn til Harestua etter et års tid. Den tidligere Harestua stasjon heter nå Monsrud kryssingsspor, og det er bare enkeltspor ved nye Harestua holdeplass.

Holdeplassen har lang plattform og stor parkeringsplass samt et ikke fryktelig stort leskur til ly mot været. Bak leskuret er det snuplass. Vegetasjonen i området er trimmet kraftig, så stedet er ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Det er anlagt en ny fylkesvei (nr. 24) opp fra fylkesvei 16 nær riksvei 4. Holdeplassen er ubetjent og uten billettautomat, men har validator. Til tross for at NSB nekter for det, finnes det sykkelstativ på stedet. Det har tak, og det har ifølge Jernbaneverket plass til 25 sykler.

Posisjonen oppgis til den samme som for gamle Furumo holdeplass: 45,75 km fra Oslo S og 277 moh. Også Wikipedia har et oppslag om holdeplassen, og i denne sonen har Kjell Olav Haga rapportert om holdeplassen her og i flere av de gamle oppslagene. Jernbaneverket skriver litt om bakgrunnen for at ny holdeplass ble anlagt.

Eina stasjon

Eina stasjon er et eksempel på et fenomen vi kan kalle museumsstasjon. Aktiviteten er beskjeden i dag, men stasjonsanlegget vitner om at det skjedde mye mer her i gamle dager. Stasjonen ble opprettet i 1901, året før Gjøvikbanen ble ført helt frem til Gjøvik. I 1902 åpnet Landsbanen herfra til Dokka. Den ble i løpet av få år forlenget til Fagernes og kalt Valdesbanen. Eina utviklet seg som en typisk stasjonsby.

Den flotte dragestilsbygningen og resten av anlegget ble tegnet av Paul Due. Stasjonsbygning (3. klasse), uthus, privet og godshus ble oppført på østsiden av sporene. Privetet er siden revet, og en periode var det også en Narvesen-kiosk på perrongen. Den fikk etterhvert et tilbygg, men er altså revet. Nåværende godshus ser ut til å være fra 1945. Nordøst for stasjonsbygningen står nå et avlangt bygg fra 1962-63 (tegnet av Arvid Sundby og Helge Seierstad ved NSBs arkitektkontor) med bl.a. relérom, telerom, lager og garasje.

På vestsiden av sporene ble det oppført kullskur, lokstall, vognremisse, vanntårn og svingskive for Valdresbanen. Lokstallen ble utvidet (c/o Jens Flor og Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor) på 1920-tallet. I 1955 brant lokstallen og ble erstattet med en ny lokstall kombinert med velferdsbygg (tegnet av Arvid Sundby og Arnold Aalberg ved NSBs arkitektkontor). Vanntårnet er revet.

Stasjonen fikk også flere lasteramper og en mengde spor, og sporområdet ble utvidet på 1920-tallet og lagt om rundt 1960. Stasjonsområdet hadde i sin tid et hageanlegg som var prisbelønnet. Ved stasjonen var det tidligere postkontor, og i tilknytning til stasjonen var det dampsag, høvleri og to hoteller: Eina hotell og Fjordheim hotell. Det var motorbåttrafikk på Einavatnet om sommeren.

Valdresbanens passasjertrafikk ble som kjent nedlagt ved årsskiftet 1988/89 og godstrafikken mellom Eina og Dokka et tiår etterpå, men Gjøvikbanen består. Antall reisende i gjennomsnitt per døgn er 82, ifølge Jernbaneverket. Ifølge boken om Gjøvikbanen (2009) er det fortsatt lokalt stillverk her, ikke fjernstyring, og strømforsyningen på denne delen av banen sies å være dårlig. Stasjonen har ikke billettsalg eller billettautomat, men venterommet er vinteråpent, ifølge NSB og Jernbaneverket. (Det var stengt for ombygging da undertegnede var innom.) Ifølge Wikipedia krysser ikke togene på Eina.

Eina stasjon er 100,89 km fra Oslo og 401,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Alternativ vinkel

Uthus

Lokstall med velferdsbygg

Godshus

Planovergang

Brukes dette lenger?

  • Nittedal-jernbanestasjonen
  • GRAVEHALSEN
  • Bergensbanen – Myrdal
  • Vinstra st.
  • jern Nesbyen-jernbanestation
  • Gjøvikbanen- Raufoss stasjon (tog Til Oslo)
  • Gjøvikbanen- Raufoss stasjon

Nygard stasjon

Nygard stoppested åpnet med Nordbanen (Gjøvikbanen) i 1902 og ble oppgradert til stasjon i 1914. Den ble nedgradert til holdeplass i 1985 og mistet, i likhet med mange andre holdeplasser ved banen, persontrafikken i 2006. Det sies imidlertid at holdeplassen ikke er formelt nedlagt.

Litteraturen sier lite om hvem som tegnet stasjonsbygningen, men det er grunn til å tro at det først var et enkelt ekspedisjonsbygg som så fikk påbygget stasjonsmesterbolig. Bygningsmassen har vært gjort om og utvidet gjennom årene. Herfra gikk det sidespor til Toten Cellulose, og det er formodentlig dette vi ser rester av ved planovergangen like vest for stasjonen. Stasjonsbygningen huser nå forskjellige aktiviteter. Det er bare ett gjennomgående spor på stedet, men området virket relativt nyryddet våren 2010.

Den tidligere stasjonen (som var den eneste i Gjøvik kommune utenom selve Gjøvik) ligger 119,38 km fra Oslo S og 206,9 moh, og det finnes oppslag om den hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Rom eiendom og Lokalhistoriewiki.

Saksopplysning

Planovergang rett vest for stasjonen

Planovergang rett vest for stasjonen

Roa stasjon

Roa stasjon åpnet med Bergensbanen i 1909, men i den senere tid har passasjertogene på Bergensbanen kjørt via Drammen, mens mye av godstrafikken går over det som nå ofte kalles Roa-Hønefosslinjen.

Stasjonsbygningene er tegnet av Paul Armin Due, og den sies å være av Moi-typen, i likhet med stasjoner som Nesbyen og Ål. Det var i sin tid både restaurant og banemesterkontor her — samt flere spor enn i dag.

Stasjonen er bemannet av Jernbaneverket, men den har ikke billettsalg. Derimot har den venterom, og alle tog på Gjøvikbanen stopper her. Bygningene brukes mest til andre formål. For eksempel er det kontorlokaler i det tidligere godshuset. På bildet under er det gjort klart til feiring av hundreårsjubileet for Bergensbanen. Som bilder i flere oppslag viser, har stasjonsbygningen vært rosa tidligere og gul før det igjen.

Vi befinner oss 57,74 km fra Oslo S og 313,2 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Arkivnett Oppland, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Rom eiendom.

Godshus — Feiring av hundreårsjubileum for Bergensbanen er på gang.

Hakadal stasjon

Hakedal stasjon ved Gjøvikbanen åpnet i 1900, samtidig som banen åpnet til Røykenvik og to år før den ble forlenget til Gjøvik. I 1922 ble navnet endret til Hakadal. For oslofolk er denne stasjonen et populært utgangspunkt for turer. Man kan for eksempel ha med seg sykkel om sommeren og ski om vinteren og komme seg inn i Nordmarka og forbi vann som Elvann, Langvann, Trehørningen og Helgeren på vei tilbake til byen.

Stasjonsbygning og uthus / godshus ser ut til å være tegnet av Paul Due og er av typer som vi kjenner fra andre stasjoner langs Gjøvikbanen. Nord på perrongen står et stort rødt bygg som jeg antar har vært godshus. Som en rekke andre steder har det tydeligvis vært flere spor i bruk en gang i tiden, men behovene endrer seg.

I likhet med andre stasjoner i området er Hakadal i dag ubetjent og fjernstyrt. Venterommet er formiddagsåpent i vinterhalvåret, men det er ikke noe billettsalg her. I Oslo-enden av perrongen er det en gangbro over jernbanelinjen. Her stopper lokaltogene mellom Osloområdet og Jaren samt enkelte tog som snur her i Hakadal, men ikke Gjøviktogene.

Hakadal stasjon ligger 32,07 km fra Oslo S og 166,6 moh. Som vanlig er det oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Kjelsås stasjon

Kjelsås stasjon har i likhet med nærliggende Grefsen stasjonsbygg tegnet av Paul Due. Her dreier det seg imidlertid ikke om en teglbygning, men en trebygning i dragestil. Stasjonen ble åpnet i 1900, samtidig som Gjøvikbanen (eller Nordbanen) åpnet til Røykenvik. Stasjonsanlegget (stasjonsbygg og uthus; sistnevnte er hvilebu for Oslo Sporveier) er i dag fredet. Selve stasjonsbygningen brukes til malekurs og atelier for Kjelsåspaletten og Atelier Frøberg.

Passasjerene er henvist til leskur ved spor 1 eller glassbur ved spor 2 for ly mot været, og stasjonen har vært ubetjent siden 1972. Ifølge NSB har stasjonen én billettautomat og to validatorer. Tidligere gikk det sidespor til industribedriftene ved Akerselva herfra. Like ved stasjonen ligger Teknisk museum, Kjelsås skole og boligområder, og stasjonen er en kort togtur unna Oslo sentrum. Tog er faktisk raskeste vei til sentrum, men det er langt færre avganger enn for buss og trikk. Bussen går fra stasjonsområdet og trikken et stykke opp i veien. Her stopper alle tog på Gjøvikbanen, både fjerntog og lokaltog. Vi er 10,28 km fra Oslo S og 155,6 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Wikipedia, Kulturbanen, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB
og Jernbaneverket samt i Oslo byleksikon.

Annonse