Viser arkivet for stikkord georgbull

Darbu stasjon

Darbo stasjon åpnet i den 10. november 1871 sammen med strekningen Hokksund-Kongsberg. Dette var da regnet som en sidelinje til Randsfjordbanen, men kan vel nå kalles en del av Sørlandsbanen. Navnet ble endret til Darbu i april 1894, og Banedata 2004 forteller videre at sikringsanlegg ble montert i slutten av 1957, at strekningen ble fjernstyrt i 1967, og at det var slutt på bemanningen i 1969.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull. Den er av Hvalstad-typen (jf. dette bildet, ikke som den nåværende der), en bygningstype som var vanligere i en tidligere fase av norsk jernbaneutbygging, og som har alle funksjoner samlet i samme bygningskropp. Her er venterommet i bruk på hverdager, og det finnes sykkelstativ og parkeringsplass. Lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll stopper her. Rundt 2012 ble det meldt at stasjonen var nedleggingstruet, men like etter kom kontramelding. Stasjonen er dessuten satt i stand. Den er fredet, jf. oppføringen i vernelisten og hos Riksantikvaren.

Darbu stasjon er 81,61 km fra Oslo V og 60,1 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb, Wikipedia, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket.

Drammen stasjon kan man spise seg stappmett på pizza.

Krøderen stasjon

Krøderbanen åpnet den 28. november 1872, og med den Krøderen stasjon, som ble tegnet av Georg Bull. Fra Krøderen gikk det i sin tid dampbåtinnsjøen med samme navn. Dette var muligens av størst betydning et drøyt års tid før Bergensbanen åpnet som helhet, da man kunne ta toget fra Oslo til Krøderen, dampbåt til Gulsvik og tog videre til Bergen (eller omvendt). Dessuten ble betydelige mengder materialer transportert i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Krøderbanen ble for øvrig lagt om fra smalspor til normalspor samme år som Bergensbanen åpnet, altså i 1909.

Som nevnt i baneoppslaget ble passasjertrafikken nedlagt i 1958, mens det var godstrafikk til 1985. Siden har Krøderen stasjon vært et utstillingsvindu for museumsjernbanen Krøderbanen. Stasjonsområdet er en orgie i jernbanememorabilia, og det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at en god del må være hentet hit fra andre steder, selv om mye sikkert gjenspeiler virksomhet på stedet. Likevel fremstår miljøet som mer autentisk enn f.eks. på Jernbanemuseet. Det har kanskje med dimensjonene å gjøre. Her er de mer naturlige, mens Jernbanemuseet tross alt har en rekke stasjonsbygninger fra forskjellige steder samlet på et lite område og med en relativt kort tertiærbane imellom. Her er det bedre plass, og toget har 26 km å boltre seg på mellom Krøderen og Vikersund. Vi snakker tross alt om Norges lengste museumsjernbane.

Jeg skal avstå fra å ramse opp alt som er å se, men i tillegg til selve stasjonsbygningen finnes blant annet vanntårn, lokstall med slaggrav, svingskive, lasterampe, et stort godshus, betjentbolig, aviskiosk (fra Nesbyen) og privet (fra Krekling) samt diverse redskaper for forskjellige aktiviteter. Det var i sin tid meieri like ved stasjonen, og det gikk sidespor forbi Krøderen sag og ned mot dampskipsbrygga. En rekke jernbanevogner av ymse slag er utstilt, men ellers er det togstaller i massevis ved Kløftefoss for vinterlagring og slikt. Utenfor stasjonsbygningen er det tilrettelagt for uteservering, og det finnes sitteplasser hist og her.

Selve stasjonsbygningen er i likhet med den på Vikersund av Asker-typen, altså som den opprinnelige bygningen på Asker stasjon (men Vikersund ble forlenget i 1910). Det har vært gjort enkelte endringer, ifølge boken «På sporet med Krøderkippen» (Norsk jernbaneklubb, 1997), som anbefales for den som søker detaljopplysninger om stasjonen eller om banen som sådan. Der står det også om forskjellig vognmateriell som man kan se rundt omkring.

Krøderen stasjon sies å være 25,97 km fra Vikersund og 121,88 km fra Oslo V, og høyden over havet er 138,6 meter. Det finnes oppslag om stasjonen blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Wikipedia. Krøderbanens nettsted er her og har bl.a. en plansje over stasjonen.

Privet

Kiosk

Forbudsskilt

Mot stasjonen

Rundt vanntårnet

Vanntårn

Lokstall med slaggrav

Svingskive

Skiftetraktor

Godshus

Lasterampe

Godshus

Hva er dette?

Krøderen sag

Denne veien…

Kongsberg stasjon

Jernbanen kom til Kongsberg i 1871 da det ble åpnet en sidelinje til Randsfjordbanen fra Hokksund. Stasjonen lå da nesten en kilometer nærmere Hokksund enn nå: ved 98,39 km mot dagens 99,35 km. (Denne kilometringen er fortsatt basert på Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad.)

Først hadde stasjonen en bygning som var tegnet av Georg Bull — i likhet med andre stasjoner på strekningen. Denne brant imidlertid den 31. august 1895, og i 1898 fikk Kongsberg en stasjonsbygning som var tegnet av Paul Due, og som minner om andre Due-bystasjoner som f.eks. Hokksund. Den er avbildet hos Norsk jernbaneklubb.

I forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen ble det anlagt ny stasjon i 1917, og det er den som brukes i dag. Den ble tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Niels Winge Grimnes, og stasjonsanlegget er i dag fredet. Den gamle stasjonen brant for øvrig i 1973 og ble revet i 1975.

Kongsberg stasjon er endestasjon for lokaltogene til og fra Eidsvoll, og i tillegg stopper alle tog på Sørlandsbanen. En gang i tiden var dette også endestasjon for Numedalsbanens tog. I motsetning til ved enkelte andre fine, gamle stasjoner brukes den gamle stasjonsbygningen, som ser ut til å være i god stand. Det er undergang til midtplattform (både med trapp og med trinnløs adgang, skjønt i oktober 2012 foregikk arbeider som gjorde det vanskelig å bruke sistnevnte). På midtplattformen er det leskur, og det finnes mobil rullestolrampe for ombordstigning. Stasjonen har venterom, billettautomat, kiosk og kaffebar. På sørsiden stopper busser og drosjer, mens det er stor parkeringsplass på nordsiden av sporene. Mer om servicetilbudet er å finne hos Jernbaneverket og NSB. Stasjonen ligger 161,9 moh.

Ellers finnes det oppslag om Kongsberg stasjon hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom.

Fra bysiden

Godshus

Fra mellomplattformen

Rullestolrampe

Mot trappen

Ned trappen

På nordsiden

Under sporene

Området der de tidligere stasjonsbygningene stod

Skollenborg stasjon

Skollenborg stasjon åpnet i 1871 med Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg. I dag anser vi stasjonen for å være ved Sørlandsbanen. Som vanlig på strekningen er det Georg Bull som har tegnet bygningene.

Stasjonen ble fjernstyrt i 1967 og ubemannet i 1982. Her stoppet lokaltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll, men ved ruteomleggingen i desember 2012 ble det slutt på togstopp, selv om det ble sagt at Kongsberg kommune ønsket å beholde stasjonen. Stedets bussholdeplass ser dermed ut til å være eneste mulighet for lokal kollektivtransport.

Wikipedia påpeker at stasjonsbygningen ikke er vernet, selv om den er temmelig nær opprinnelig utseende. Vernet er derimot transformatorstasjonen på stedet.

Skollenborg stasjon er 92,59 km fra Oslo (målt over Drammenbanens gamle strekning via Spikkestad) og 163 moh. Det finnes ellers oppslag hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom. Dessuten er det noen gamle bilder (inkludert av transformatorstasjonen) her.

Krekling stasjon

Krekling var siste stasjon på Sørlandsbanen i Øvre Eiker på vei mot Sørlandet. Stasjonen åpnet i 1874, tre år etter Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg. Den ble fjernstyrt i 1967, og siden 1994 har det bare vært kryssing her.

Stasjonens bygninger ble tegnet av Georg Bull og oppført i 1874, ifølge «Banedata 2004». Selve stasjonsbygningen ble revet i 1990, men er avbildet hos Norsk jernbaneklubb. Den stod sør for den stadig mer nedtaggede bygningen som fortsatt er der. Hovedsporet har betongsviller, mens sporet nærmest plattformrestene har tresviller. Det har tydeligvis vært flere spor her en gang i tiden, noe vi ikke minst ser på sørsiden av den broen som krysser jernbanelinjen like sør for stasjonen. Sommeren 2012 gjorde regnvær at det gikk ras på begge sider av stasjonen, slik at skinnegangen måtte repareres (se f.eks. her og her).

Krekling stasjon er 85,76 km fra Oslo (regnet via Spikkestad!) og 126 moh. Det finnes oppslag om den også hos Wikipedia og Jernbane.net.

Sørover

Ask stasjon

Det er ikke mange fysiske spor etter Ask stasjon i dag, men ledningsfestene røper at det har vært to spor i stasjonsområdet, som lå like sør for en planovergang der man krysser Randsfjordbanen for å komme til Ask kapell. Vi befinner oss like sør for Hønefoss by.

Stasjonen åpnet i 1868 med fullføringen av Randsfjordbanen, og stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Bull — som de fleste på strekningen. Det var også et lite uthus / godshus, og bygningene er avbildet hos Norsk jernbaneklubb. De ble revet i 1987. I 1971 ble stasjonen nedgradert til holdeplass. Det var slutt på persontrafikken i 1989, men formelt nedlagt ble holdeplassen først den 1. juli 2003. Ting tyder på at det var poståpneri ved stasjonen en gang i tiden. I dag er det ingen lokaltrafikk på strekningen, men Bergensbanens tog suser forbi i full fart.

Stasjonens posisjon oppgis til 118,03 km, og vi er 69 moh. Det er kort omtale også i Store Norske og Wikipedia.

Annonse