Viser arkivet for stikkord froland

Eivindstad planovergang og holdeplass

Bildene er fra planovergangen der en sidevei til fylkesvei 157 krysser Arendalsbanen ved Eivindstad. Vi er i Froland kommune, like nord for Eivindstad kraftstasjon. Det har en gang i tiden vært en holdeplass like ved her, skjønt det er vanskelig å fastslå nøyaktig plassering i dag uten presis avstandsmåling. Posisjonen oppgis i Banedata 2004 til 20,21 km fra Arendal (mot 18,10 km for Froland og 24,33  km for Bøylefoss; mellom Eivindstad og Bøylefoss har det vært enda to holdeplasser).

Ifølge Banedata ble det i 1938 opprettet en holdeplass med navnet Kraftanlegget Evenstad. Navnet ble endret til Evenstad kraftanlegg i 1942 og Eivindstad i 1946. Holdeplassen ble nedlagt i 1997, og vi får anta at det bare var en kort treplattform på stedet uten bygning. Ihvertfall er ingen bygning nevnt i Banedata, og holdeplassen er ikke en gang omtalt i boken «Togbytte på Nelaug», som handler om jernbanen mellom Arendal/Grimstad og Treungen. Heller ikke Norsk jernbaneklubb har et oppslag om stedet, men holdeplassen er tatt med på baneoversikten i Nebysamlingene og Wikipedia.

Undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om den nedlagte holdeplassen (ikke minst nøyaktig plassering).

Treungenbanen

Her på Simonstad ender nå den banen som en gang gikk helt til Treungen.

«Både Treungenbanen og Arendalsbanen?» tenker nok noen, så la oss gjøre det klart med én gang: Det vi har kalt Arendalsbanen og viet et oppslag til, er en del av det som var Treungenbanen — eller Arendal-Åmli-Treungenbanen. Arendalsbanen har fortsatt trafikk mellom Arendal og Nelaug, og vi har valgt å bruke dette oppslaget til den nedlagte delen av Treungenbanen, altså mellom Nelaug og Treungen (Tveitsund).

La oss rekapitulere raskt, og her blir det naturlig nok overlapping med oppslaget om Arendalsbanen: Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908. Strekningen Froland-Åmli åpnet i 1910, og betegnelsen Åmlibanen ble brukt. Strekningen fra Åmli til Treungen i Nissedal kommune ble åpnet i 1913, og det var en stund diskusjon om å forlenge Treungenbanen til Fyresdal. Det ble det ikke noe av.

Banen var opprinnelig smalsporet, men strekningen Arendal-Nelaug ble utvidet til normalspor i 1935 i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Det var sporbrudd på Nelaug frem til 1946, da strekningen mellom Nelaug og Treungen fikk normalspor. Banen var imidlertid ulønnsom, og 1. oktober 1967 ble både passasjer- og godstrafikken på strekningen nedlagt, men Nils Carl Aspenberg forteller i boken «Glemte spor» (Baneforlaget, 1994) at det gikk enkelte godstog selv etter dette frem til vinteren 1968. De åtte kilometerne mellom Nelaug og Simonstad ble imidlertid gjenåpnet den 26. oktober 1971 på grunn av virksomhet ved sagbruket Nidarå Trelast. Denne skinnegangen ligger der fortsatt. Planer om industridrift fire kilometer lenger opp ble det ikke noe av, og i 1970 rev man opp skinnegangen her for å tilrettelegge for veiutbygging. Rivning lenger opp ble igangsatt allerede i 1968, og store deler av den tidligere banestrekningen er nå riksvei.

Stasjonsbygningene fra Arendal og opp til Åmli ble tegnet av Paul Armin Due i far og sønn Dues siste periode som jernbanearkitekter, mens de mindre holdeplassbygningene ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonene mellom Åmli og Treungen ble tegnet av Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse. Mange av bygningene står der fortsatt, men som det fremgår av oppslaget, brant Gaukås i 2008. På Simonstad står vanntårnet igjen sammen med et togsett og vitner om det som var. Den 17. desember 2010 — på dagen hundre år etter forlengelsen frem til Åmli — var det et jubileumsarrangement for banen med aktiviteter på Simonstad og Åmli.

Det står mer om banens historie i nevnte bok samt — ikke minst — i boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen» (Norsk jernbaneklubb, 1989). Det er noe omtale også i Neste stasjon (Gyldendal, 1997) og Wikipedia, og det er oppslag også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Nebysamlingene. Her er skildringer av turer langs banen. Se også denne filmen.

Vi vil også gjøre oppmerksom på Kent Sørensens publiseringer av rikholdig, gammelt billedmateriale fra banen med kulturhistorisk bakgrunnsstoff:
Forprosjektstudie
Magasin nr. 1
Magasin nr. 2

STASJONER:

Nelaug; 1991: 1, 2
Simonstad; historiske bilder: 1
Åmli: 1993, 2011
Seljås: 1992, 2012
Sandå: 1993, 2012
Øy
Gaukås: 1991: 1, 2, 2012
Tjønnefoss
Treungen: 1993, 2012; historisk bilde

(Se også albumet Småplukk)

Froland stasjon

Froland stasjon åpnet med Arendal-Frolandsbanen den 23. november 1908. Siden er banen forlenget videre innover i landet, men i dag går trafikken til Nelaug og sporet til Simonstad.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due og er av Flikkeid-typen. Den ser i dag ut til å være privatbolig, og den har åpenbart vært malt om siden 1990-tallet. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970 og har enkeltspor, altså ingen kryssing. Det er ingen billettautomat, men togene stopper. Det er planovergang litt sør for holdeplassen.

Vi befinner oss 18,1 km fra Arendal, 299,51 km fra Oslo og 408 moh. Banedata 2004, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, NSB og Jernbaneverket har alle oppslag om holdeplassen.

Planovergang sør for Froland stasjon

Blakstad stasjon

Blakstad stasjon på Arendalsbanen ble åpnet i 1908, nedgradert til stoppested i 1958 og holdeplass i 1971 (ifølge «Banedata 2004») før den ble nedlagt i 1989 og avløst av en ny holdeplass rundt en kilometer lenger nord. Bygningene ved den nedlagte stasjonen er nå privathus og ser ut til å ha vært gjort på på litt gjennom tidene. Den nedlagte stasjonen er 14,11 km fra Arendal (og visstnok 303,51 km fra Oslo V), ikke langt fra en planovergang der fylkesvei 42 krysser banen. Høyden over havet sier å være 46 meter.

Stasjonsbygning og privet ble tegnet av Paul Armin Due, og vi har å gjøre med Flikkeid-typen. Som det fremgår av dette bildet, har stasjonsbygningen blitt malt om. Den er siden solgt, og ser i dag ut til åvære privatbolig. Norsk jernbaneklubb har felles oppslag for den nedlagte stasjonen og holdeplassen med samme navn som avløste den. Banedata 2004 omtaler stasjonen og banen.

Privet?

Blakstad holdeplass

Blakstad holdeplass på Arendalsbanen ble åpnet i 1989, og ved samme anledning ble gamle Blakstad stasjon, omtrent en kilometer lenger sør, nedlagt. Nedlagt ble også Blakstad bru holdeplass (300 meter sør) og Hurv holdeplass (700 meter nord), ifølge Jernbaneverket. (Se ellers Nebysamlingene for oversikt over banen.)

Her er det leskur og enkeltspor — og togstopp. Det er parkeringsplass til ti biler ifølge Jernbaneverket, og lokalbussen stopper her. Vi befinner oss 15,12 km fra Arendal stasjon og 302,5 km fra Oslo. Høyden over havet er 46,4 meter. Det finnes oppslag om holdeplassen også hos NSB og Wikipedia. Norsk jernbaneklubb har felles oppslag for holdeplassen og den nedlagte stasjonen med samme navn. Banedata 2004 omtaler holdeplassen og banen.

Bøylestad stasjon

Bøjlestad stoppested på Arendalsbanen åpnet 18. desember 1910, og stavemåten ble endret til Bøylestad i april 1921, ifølge Banedata 2004, som også vet å fortelle at statusen ble nedgradert til holdeplass i februar 1955.

Ved plattformen står en liten bygning med venterom som ble tegnet av Harald Kaas. Bygningen har åpenbart blitt malt om siden 1990-tallet. Like nord for holdeplassen står fortsatt et vanntårn i stein. Det ser ut til å være av samme type som Flaten vanntårn, som skal være tegnet av Kaas.

Det er bare enkeltspor forbi her, men toget stopper fortsatt. Det er ikke sikkert det varer så lenge, for holdeplassen kan bli nedlagt i 2015 hvis ikke plattformen oppgraderes. Stedet er ubetjent, men venterommet er åpent til alle tog, ifølge NSB. Ifølge Jernbaneverket er det parkeringsplass til 3-5 biler, men holdeplassen betjener nok fortrinnsvis folk i nærområdet og ligger nærmest inne på et gårdstun. Den enkle, korte treplattformen er slik det var på holdeplasser før i tiden, og man forventer nok ingen rullestoler her på stedet.

Holdeplassen ligger 22,91 km fra Arendal, 293,28 km fra Oslo og 75 moh. Også Wikipedia og Norsk jernbaneklubb har oppslag om den.

Hynnekleiv stasjon

Hynnekleiv stasjon på Sørlandsbanen åpnet den 22. juni 1938 med strekningen Nelaug-Grovane. Stasjonsbygningen ser ut til å være av samme type som Herefoss, som er tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert Gudmund Hoel.

Stasjonen ble fjernstyrt og nedgradert til holdeplass i 1970, og det var slutt på persontrafikken i 2002, ifølge «Banedata 2004», som også opplyser at holdeplassen er formelt nedlagt. Det er bare ett spor igjen i stasjonsområdet, for sporet nærmest stasjonbygningen er revet opp.

Nedlagte Hynnekleiv holdeplass er 297,82 km fra Oslo og 164 moh. Også Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net og Rom eiendom har oppslag om den.

Arendalsbanen

Arendal stasjon — Foto: Anne L. Sem

Arendalsbanens storhetstid var fra 1935 til 1938, da Arendal en kort stund fungerte som endestasjon på Sørlandsbanen. Banen ble imidlertid bygget som selvstendig bane. Strekningen Arendal-Froland åpnet i 1908, og forlengelsen til Åmli i 1910. I 1913 ble det forbindelse til Treungen i Nissedal kommune i Telemark, og banen har også gått under betegnelsen Treungenbanen (eller Arendal-Åmli-Treungenbanen). Strekningen Arendal-Nelaug ble lagt om fra smalspor til normalspor i forkant av sammenkoblingen med Sørlandsbanen. Så var det sporbrudd ved Nelaug i en årrekke, før strekningen mellom Nelaug og Treungen også fikk normalspor i 1946. Den ble imidlertid nedlagt i 1967. Denne strekningen har et eget oppslag.

Den gjenstående banen mellom Nelaug og Arendal er i dag en sidebane til Sørlandsbanen, og den har vært nedleggelsestruet i mange tiår. Likevel drives det persontrafikk den dag i dag, selv om det var et kort opphold på begynnelsen av 2000-tallet. Rutetabell kan lastes ned her. Banen ble elektrifisert så sent som i 1995 og trafikkeres av motorvognsett av type 69 som kjøres enmannsbetjent. Fra Rise gikk en gang Grimstadbanen — til Grimstad, naturligvis — men den ble nedlagt i 1961.

Stasjonene på strekningen ble for det meste tegnet av Paul Armin Due i hans siste periode som jernbanearkitekt. Det gjelder blant annet selve Arendal stasjon, som var dårlig fundamentert og ble revet på 1920-tallet og erstattet med en bygning av Gudmund Hoel med samme mål. Holdeplassene ble tegnet av Harald Kaas. Ellers er det karakteristisk for banen at det fortsatt står en rekke vanntårn her, og store deler av strekningen har fortsatt tresviller, mens de på mange andre baner er byttet ut med betongsviller.

Det var et jubileumsarrangement for banen den 17. desember 2010, på dagen hundre år etter at banen ble åpnet frem til Åmli.

De som vil vite mer om banen, bør lese boken «Togbytte på Nelaug. En bok om jernbanene til Arendal, grimstad og Treungen» (Norsk Jernbaneklubb, 1989). Det finnes også noe omtale i Banedata 2004 samt i boken Neste stasjon. Bygningsregistreringen fra 1980-tallet er publisert i denne boken.

Oppslag om banen er å finne på nettet hos Arendalsbanens venner, Store Norske, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Jernbaneverket og Nebysamlingene.

Se også denne filmen fra NRK (men det er litt beklagelig at de ikke har klart å skille mellom Paul Due og sønnen Paul Armin Due).

Nelaug; 1991: 1, 2
Flaten; tidligere farge
Haugsjå: historisk bilde
Bøylefossbru: 1991
Bøylestad: 1, 2, 3, 4; tidligere farge
Eivindstad
Froland: 1, 2; tidligere farge; historiske bilder: 1, 2
Blakstad nye
Blakstad gamle; tidligere utseende; historiske bilder: 1, 2
Rise: 1, 2, 3, 4, 5, 6; tidligere farge; vanntårn; togsett: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Rossedalen: 1, 2, 3, 4; 1992
Bråstad
Stoa
Arendal: 1, 2, 3; med tog: 1, 2, 3
historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

(Se også albumene Linjelangs og Planoverganger)

Annonse