Viser arkivet for stikkord elverum

Det er ryddet skog rundt nedlagte Grundsetmoen holdeplass i Elverum, så nå bader plattformen i sol det meste av dagen.

Et desperat forsøk på å fotografere stasjoner vinterstid…

Jømna stasjon

Jømna er den sørligste av stasjonene på Solørbanen i Elverum kommune, 180,97 km fra Oslo S over Kongsvinger (og 182 moh). Stasjonen åpnet i 1910 med strekningen Flisa-Elverum. Fra 1977 ble den nedgradert — først til stoppested, så til holdeplass i 1990, før passasjetrafikken på banen ble nedlagt i 1994.

Den nedlagte stasjonen lå (og ligger) nær Jømna Brug, som er stedets hjørnesteinsbedrift. Alle bygningene ble tegnet av Harald Kaas og utgjorde det som er kjent som tredje klasses stasjon for Solørbanen (i likhet med Haslemo og Braskereidfoss; bare sistnevnte står der fortsatt). Det meste er revet, inkludert selve stasjonsbygningen, som ble revet i 1987. Det som gjenstår, er bygget over samt det som ser ut til å ha vært godshuset (se under) og noen plattformrester. Det er bare ett gjennomgående spor her, men det finnes rester av sidespor her og der, så som foran godshuset. Ellers finner vi Solørbanens eneste gjenværende vanntårn (tegnet av ukjent arkitekt) litt nordvest for stasjonen, nesten ved planovergangen. Det er omgitt av et par brakker. Vanntårnet er vernet.

Det finnes oppslag om Jømna stasjon hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Heradsbygd stasjon

Heradsbygden stasjon på Solørbanen åpnet med strekningen Flisa-Elverum i 1910, og skrivemåten Heradsbygd ble brukt fra 1921. Vi befinner oss sør i Elverum kommune, 185,25 km fra Oslo S regnet over Kongsvinger, og 185 moh. Fra midten av 1960-tallet ble status endret flere ganger, og det som da var en holdeplass, ble nedlagt i 1994.

Bygningene ble — som andre stasjonsbygninger på strekningen — tegnet av Harald Kaas. Stasjonsbygningen sies å være en omtegnet versjon av bygninger Paul Armin Due tegnet for østre del av Bergensbanen, med jugendpreget visket bort, og bygningen på Heradsbygd er av andre klasse (i likhet med Våler, mens Jømna og Braskereidfoss har tredje klasses bygninger). Selve stasjonsbygningen huser i dag butikken HiFi-stasjonen. Et toetasjers bygg ved perrongen i retning Kongsvinger (tidligere godshus) er omgitt av buskas og har knuste ruter og flassende fasade. Et lavere hus på Elverum-siden ser ut til å være et lager i forfall. Det finnes en rekke gamle bilder fra stasjonen her.

Det går i dag bare ett spor forbi stasjonen. I retning Elverum by (mot nordvest) er den en planovergang, og Heradsbygd kirke ligger omtrent rett vest for stasjonen, få hundre meter unna. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Vesterhaug stasjon

Vesterhaug stasjon på Solørbanen åpnet i 1910 med strekningen Flisa-Elverum. Den lå på vestiden av Glomma i Elverum kommune, et stykke sør for selve Elverum. Ifølge «Banedata 2004» ble statusen nedgradert til stoppested i 1920 eller litt før, og fra 1957 var det bare holdeplass her. Det var slutt på persontrafikken i 1986, og nedleggelsen kom i 1990.

Norsk jernbaneklubb avbilder en stasjonsbygning som stod her. Den ble tegnet av Harald Kaas, som tegnet bygningene mellom Flisa og Elverum, og den ble revet i 1969, ifølge Banedata. I dag er det ikke mye igjen: bare noen gjengrodde plattformrester, og det ligger en liten haug med tømmer på den ene siden av sporet og utskiftede betongsviller på den andre. Det er bare ett spor forbi her. Like nord for den nedlagte holdeplassen er det en planovergang, og like øst for den ligger Vesterhaug gjestegård. Ikke så langt sør for her krysser jernbanen Glomma, og det er også en veibro nær Skjefstadfossen (der det er kraftverk).

Vesterhaug stasjon / holdeplass var 88,18 km fra Kongsvinger, 188,46 km fra Oslo S målt via Kongsvinger og 182 moh. Det finnes et oppslag om den nedlagte holdeplassen også hos Jernbane.net, og gamle bilder er å finne her.

Bildene viser Bjørnenga planovergang på Rørosbanen, litt nord for Grundset i Elverum kommune. Formodentlig lå Bjørnenga holdeplass (åpnet 1953) ikke så langt herfra, ved 167,58 km. Ifølge «Banedata 2004» ble alminnelig persontrafikk nedlagt i 1985, mens skoletogene stoppet frem til 1997. Oppslaget hos Norsk jernbaneklubb har ikke mye kjøtt på bena.

Da undertegnede var innom, var plankene i overgangen nettopp byttet ut, og de gamle lå i en haug ved siden av.

Grundsetmoen stasjon

Grundsetmoen holdeplass ved Rørosbanen åpnet i 1954 og ble nedlagt så lenge siden som i 1967, men skoletoget skal ha stoppet her helt til 1997. Plattformen ser ut til å være i god stand for alderen (trolig fornyet), men den er meget kort. Det later ikke til å ha vært noen bygning her.

Holdeplassen lå 162 km fra Oslo. Det er knapt 4 km nord for Elverum stasjon, i Elverum kommune, og vi befinner oss like øst for riksvei 3 og Grundsetmoen industriområde. Ved den nedlagte holdeplassen er det planovergang med bom, og i tillegg har Eidsiva en bom som hindrer uvedkommende i å krysse jernbanelinjen over til Strandfossen kraftverk, som ligger ved Glomma, på østsiden av jernbanen.

Våren 2014 bærer området preg av at vegetasjonen er ryddet, slik at plattformen bader i sol det meste av dagen.

Grundsetmoen holdeplass er omtalt også hos Johnsern.com, Jernbane.net og Nebysamlingene.

Planovergang ved holdeplassen

Holdeplassen før fjerning av trær

Planovergang ved holdeplassen

Midtskog stasjon

Midtskov stoppested åpnet med denne delen av Rørosbanen i 1862. Her var det en vokterbolig tegnet av Georg Bull samt uthus og vannstasjon. Og det var som et sted der det fylles vann, at Midtskog hadde en viss betydning i banens tidlige historie. Den ble svekket i 1871 da banen ble forlenget til Rena og vann ble fylt på ved Elverum. Fra 1872 ble status nedgradert til lasteplass, men det kom til et sidespor i 1874.

Så virker det som et nytt kapittel i Midtskogs historie begynte etter århundreskiftet. I 1904 ble Midtskogen stoppested opprettet, ifølge «Banedata 2004». Navnet ble forenklet til Midtskog i 1922 og status nedgradert til holdeplass i 1956. Holdeplassen ble nedlagt i 1985. Vokterboligen som stod her, er revet, uten at undersøkt litteratur sier noe om når. Stedet brukes ifølge Johnsern.com som opplastingsplass for pukk. Alt vi ser i dag, er noen plattformrester.

Vi befinner oss 153,03 km fra Oslo og 244 moh, helt vest i Elverum kommune, mot Løten. Også Norsk jernbaneklubb har et oppslag om Midtskog.

På en rasteplass ved riksvei 3 ikke så langt unna er det en minnestein fra krigshandlingene ved Midtskogen gård i 1940, da det var en viss lokal dramatikk. En stor plansje viser hvordan kamphandlingene utspilte seg. Gården, som i dag har romutleie, ligger på nordsiden av riksveien.

Rudstad stasjon

I den grad folk flest forbinder noe med Rudstad stasjon på Rørosbanen, er det nok Åstaulykken, for det var herfra den fatale togavgangen gikk. (Mer om det her.)

Rustad lasteplass åpnet i 1871, og navnet ble stavet Rudstad fra 1922. Status ble oppgradert til stoppested i 1916 og stasjon i 1966, nedgradert til holdeplass i 1982 og oppgradert til stasjon igjen i 1992, samme år som stedet ble fjernstyrt. Det var altså et sidespor med litt godstrafikk her i gamle dager, og først etter gjentatte forsøk fikk man gjennomslag for togstopp for persontrafikk på stedet. En stasjonsbygning ble oppført i 1916 og revet i 1968. Den er avbildet her og her. En bygning fra 1967 (tegnet ved NSBs arkitektkontor) ble revet i 1997. I dag er det bare leskur for passasjerene, men nord på perrongen står et par små skur hvorav det ene muligens er hvilebrakke (jf. Johnsern.com). Det er planovergang helt inntil stasjonen, som ligger ved riksvei 3.

Aktivitetsnivået er ikke veldig høyt: Per 2013 stopper cirka ett tog om dagen i hver retning ved behov, ifølge NSBs rutetabell. Ellers er dette eneste sted mellom Rena og Elverum der togene kan krysse. Etter Åstaulykken ble stedet midlertidig betjent og fjernstyringen satt ut av drift mens etterforskningen pågikk. Togstopp ble gjenopptatt i 2006, men har altså svært begrenset omfang.

Vi befinner oss 175,90 km fra Oslo og 206 moh, 17 km nord for Elverum og 15 km sør for Rena, i Elverum kommune. Høyden over havet er 206 meter. Wikipedia har et relativt innholdsrikt oppslag om stasjonen, som ellers er omtalt blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, NSB og Jernbaneverket. Flere opplysninger er å finne i «Rørosbaneboka» (Norsk jernbaneklubb, 2002).

Nordover

Større overblikk

Disse står helt nord på plattformen

Øksna stasjon

Øxna stasjon på Rørosbanen åpnet i 1871, da banen ble forlenget fra Grundset til Rena. Skrivemåten ble endret til Øksna i 1894.

Stasjonsbygningen som stod klar til åpningen, ble tegnet av Georg Bull og var av Hvalstad-typen. Det var også uthus, godshus og vanntårn. Sidesporet ble gjort gjennomgående til fullføringen av Rørosbanen i 1877, og i 1888 ble det oppført nytt privet.

I 1966 ble Øksna redusert til ubemannet holdeplass, og stasjonsbygningen ble revet. Det må antas at leskuret stammer fra omtrent denne tiden. Det ble slutt på vanlig persontrafikk i 1985, men skoletogene stoppet her frem til 1997. I dag er naturen i ferd med å ta tilbake stasjonsområdet, som det fremgår av bildet.

Vi befinner oss 171,28 km fra Oslo S og 203 moh. Oppslag om Øksna stasjon / holdeplass finnes også hos Norsk jernbaneklubb og Johnsern.com og Jernbane.net, og stasjonen er skildret i «Rørosbaneboka».

Annonse