Viser arkivet for stikkord dovrebanen

Vea planovergang på Dovrebanen gir adkomst til gården Vea nedre, litt nord for Moelv. I området lå det en holdeplass fra 1937 til 1967. Dens posisjon oppgis i Banedata 2004 til 158,37 km. Til sammenligning ligger Moelv stasjon på 155,95 km og Ring stasjon på 159,81 km, så det kan tenkes at holdeplassen lå like nord for planovergangen, som er nær sørenden av en rett strekning. Undertegnede har imidlertid ikke spurt noen lokale om saken.

Nordover: Lå holdeplassen her?

Mot Hamar

Vålåsjø stasjon

Vålåsjø stoppested på Dovrebanen skal ha blitt oppført i 1915 og åpnet i 1921, da banen ble fullført. Status ble nedgradert til holdeplass i 1968, og holdeplassen mistet persontrafikken i 1990 og ble nedlagt i 1992, ifølge Banedata 2004. Vi befinner oss på Dovrefjell mellom Fokstua og Hjerkinn, 372,42 km fra Oslo S og 943 moh.

Stasjonsanlegget ble tegnet av Erik Glosimodt. Denne stasjonen er muligens ikke like spektakulær som f.eks. Fokstua, Hjerkinn og Kongsvoll, men den er likevel en fin representant for sin tid. Stasjonsbygningen har tidligere vært blå, og den ble malt om fra brunaktig til grønn sommeren 2006 og virker nå frisk på farge.

Det finnes også en mindre bygning som omtales som godshus på Jernbane.net , men som minner mer om et privet / uthus. Like sørdøst for den er en vokterbolig som i dag er for jernbanearbeidere, og sammen med den et uthus. Sør for undergangen står en bygning som ifølge Jernbane.net er reléhus. Videre finnes en hytte i nærheten som også brukes som feriebolig.

I 2010-12 ble det igjen anlagt kryssingstspor her. Det er 700 meter langt, og i forbindelse med anleggelsen måtte også undergangen under jernbanelinjen på østsiden utvides. (Sporet går nesten øst-vest forbi stasjonen.) Jernbane.net har en rekke bilder fra anleggsperioden.

Inntil E6 like ved den nedlagte stasjonen er Dovregubbens hall med kafé, galleri, souvenirbutikk og overnattingssted.

Andre oppslag om Vålåsjø finnes blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland, Nebysamlingene (stasjon, vokterbolig og gammel undergang) og Rom eiendom (stasjon, vokterbolig, hytte).

Det skiftes sviller ved Brøttum stasjon.

Hundreårsjubileum for Dovrebanen til Dombås

Dovre stasjon, tegnet av Arnstein Arneberg

I 1913 ble Dovrebanen forlenget fra Otta til Dombås med stasjonsbygninger av Arnstein Arneberg (Sel, Brennhaug, Dovre og Dombås). NSB markerer begivenhen i samarbeid med Jernbanemuseet over flere dager med klimaks lørdag 7. desember. Sånn i tilfelle noen er interessert…

  • JERN hell-jernbanestasjon
  • JERN orkla-bro-dovrebanen

For anledningen på Moelv stasjon

Grønvold stasjon

Grønvold holdeplass på Dovrebanen åpnet den 22. mai 1937, ifølge «Banedata 2004». Holdeplassen lå mellom Brøttum og Bergseng. Posisjonen oppgis til 171,38 km i begynnelsen og 171,45 km fra 1962. Holdeplassen ble nedlagt 5. november 1967, i likhet med flere andre på strekningen.

Stasjonsskiltet henger i dag på et hus som står litt tilbaketrukket fra sporet, i en sving, og det er vel tvilsomt om dette huset hadde noe med den nedlagte holdeplassen å gjøre. Banedata nevner ingenting om bygning, så vi får tro at det dreide seg om en liten treplattform med skilt.

Bortsett fra at Grønvold holdeplass figurerer i baneoversikter (for eksempel i Nebysamlingene og Wikipedia), er det ikke mye omtale å finne, og undertegnede hører gjerne fra folk som vet mer om stedet.

Bildet er tatt gjennom togvinduet i fart og ble dessverre litt uskarpt (og med gjenskinn). Huset ble for øvrig hvitmalt i 2015.

Paul Dues stasjoner på Dovrebanen

Hamar stasjon, et hovedverk i norsk jernbanearkitektur

Jeg er neppe alene om å ha blitt bevisst fenomenet jernbanearkitekter med Paul Due. Han var muligens vår mest produktive sådanne, selv om det etterhvert har vist seg at sønnen Paul Armin Due har tegnet en rekke av de stasjonsbygningene vi tidligere tilskrev faren. (Mer om det her.) Dette skal imidlertid handle om Due senior og hans stasjonsbyninger på Dovrebanen — eller Hamar-Selbanen, om du vil. Det gjelder strekningen fra Hamar til Otta, der alle stasjonsbygningene i utgangpunktet ble tegnet av Due, unntatt Hamar, der Dues bygning er nummer tre i rekken.

Den første strekningen Due hadde ansvaret for, var sørligste del av det vi nå kaller Solørbanen, fra Kongsvinger (men ikke stasjonen der) til Flisa. Den strekningen åpnet i 1893. Så fulgte Setesdalsbanen og altså Hamar-Selbanen omtrent parallelt. Sistnevnte åpnet trinnvis: Hamar-Tretten åpnet i 1894 og Tretten-Otta i 1896. Først i 1913 ble banen ført videre til Dombås med stasjonsbygninger tegnet av Arnstein Arneberg, men da hadde Due gitt seg som jernbanearkitekt.

Noe av grunnen til at dette samles opp her, er at det er gjort om på mange av bygningene siden Dues tid, og enkelte er revet. En rekke bygninger kjenner vi igjen som typiske, men ikke alle. Det som følger, er en slags tilstandsrapport om Due-stasjonene, hvorav svært mange var temmelig like i utgangspunktet.

  • Hamar: Stedets tredje stasjon, en staselig bystasjon i mur (oppført 1896) som gjerne regnes som Dues hovedverk, pusset opp til OL. Due tegnet også jernbanerestauranten på østsiden.
  • Jessnes: Ikke så veldig forskjellig fra opprinnelig utseende. Står fortsatt og gjenkjennes som en typisk representant for Dues mellomstasjoner, men det er ikke togstopp på Jessnes.
  • Brumunddal: Hadde opprinnelig et mer klassisk Due-utseende, men er som mange stasjoner ombygget og kunne i grunnen ha vært tegnet av hvem som helst. Dues ilgodshus står fortsatt, og stasjonen hadde vanntårn en gang i tiden. Venterommet er i bruk.
  • Veldre: I sin tid en typisk Due-mellomstasjon, revet i 1970, stasjon nedlagt.
  • Ringsaker (Tande): Bygning i kjent stil revet i 1976, stasjon nedlagt.
  • Moelv: Opprinnelig samme type som Kirkenær (på Solørbanen), revet i 1981, da dagens bygning (av Arne Henriksen) ble oppført. Ilgodshuset står fortsatt.
  • Ring: Due-bygningen brant i 1940 og ble erstattet med en ny bygning som ble revet i 1981. Stasjonen er nedlagt, men Dues ilgodshus er flyttet til Kvitfjell.
  • Brøttum: Lignet tidligere på nabostasjonen Bergseng, men 2. etasje ble revet i 1988. Ilgodshuset ble i 1990 flyttet til Maihaugen, der det spiller rollen som stasjonsbygning.
  • Bergseng: Står fortsatt, men leies ut som privathus.
  • Lillehammer: En stor bystasjon som fortsatt står og brukes, selv om billettsalget er overført til automater og Narvesen. Nye tilbygg rundt Dues bygning er tilpasset opprinnelig stil, mens to nye tilbygg på nordsiden er i helt andre stiler. Due har også tegnet vanntårnet (fredet) som står nord for stasjonen.
  • Fåberg: Den opprinnelige Due-bygningen brant i 1909 og ble avløst av en ny bygning (tegnet av Harald Kaas). Dues ilgodshus står fortsatt.
  • Hunder: Due-bygningen ble revet i 1971, og stasjonen er for lengst nedlagt.
  • Øyer: Dues stasjonsbygning og ilgods står fortsatt og er av gjenkjennelig type. Gamle bilder (f.eks. her) viser mindre fasadeendringer. Ingen togstopp.
  • Tretten: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, mye som på Øyer. Ingen togstopp.
  • Losna: Stasjonsbygningen står fortsatt. Ingen togstopp.
  • Fåvang: Stasjonsbygning + ilgods (kombihus i vinkel) står fortsatt. Ingen togstopp. Bygning utleid til «Opplev Kvitfjell».
  • Kvitfjell: Ingen opprinnelig Due-stasjon, men ilgodshuset fra Ring ble flyttet hit i 1993.
  • Ringebu: Tidligere typisk Due-bygning drastisk ombygget, ilgods revet. Venterom i bruk.
  • Hundorp: Tidligere typisk Due-bygning vesentlig ombygget, ilgods revet. Ingen togstopp.
  • Harpefoss: Stasjonsbygningen ble revet i 1971. Også uthus og privet er revet, og stasjonen er nedlagt.
  • Vinstra: Stasjonsbygning og ilgods står fortsatt, noe endret gjennom årene (gamle bilder her) og til dels tilbakeført. Venterommet er i bruk.
  • Kvam: Stasjonsbygningen står fortsatt, malt om og med noe endret fasade, men gjenkjennelig Due. Venterommet er i bruk. Tidligere var det også et godshus som lignet det på Fåvang.
  • Sjoa: Stasjonsbygning og privet står fortsatt. Tidligere Due-godshus gjenoppført som kapell et annet sted på Sjoa. Slutt på togstopp.
  • Otta: Stasjonsbygningen lignet i begynnelsen mye mer på Flisa stasjon, men er blitt forenklet. Venterommet er i bruk.

Dobbeltspor øst for Mjøsa

Morskogen stasjon: Forbi her åpner det snart nytt dobbeltspor.

Det største utbyggingsprosjektet som pågår innen jernbane her i landet akkurat nå, er muligens omleggingen til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Tangen — eller Eidsvoll og Hamar. Dette gjennomføres parallelt med siste del av motorveiutbyggingen i samme område. Det er vanskelig å unngå å legge merke til dette enten man kjører bil eller tog på strekningen. Det er planlagt dobbeltspor til Hamar, men det gjenstår å se hvor mye som blir gjennomført, eller når det blir det. Hvis alt går etter planen, skal det imidlertid bli 17 km med dobbeltspor nordover fra Minnesund i løpet av 2015.

Jernbaneverket har en informasjonsside om prosjektet der det også tas forbehold om vedtak, slik den senere tids medieoppslag viser at det er grunn til. (Dessverre virker ikke alle lenkene fra siden, men man kan jo håpe at det rettes opp.)

Til orientering har også Veivesenet en informasjonsside her om sin gjenværende strekning i området — Minnesund-Labbdalen. Det finnes dessuten et eget nettsted for fellesprosjektet mellom de to institusjonene her.

Denne står (eller stod) parkert på sidesporet ved Fokstua stasjon.

Annonse