Viser arkivet for stikkord dovre

Vålåsjø stasjon

Vålåsjø stoppested på Dovrebanen skal ha blitt oppført i 1915 og åpnet i 1921, da banen ble fullført. Status ble nedgradert til holdeplass i 1968, og holdeplassen mistet persontrafikken i 1990 og ble nedlagt i 1992, ifølge Banedata 2004. Vi befinner oss på Dovrefjell mellom Fokstua og Hjerkinn, 372,42 km fra Oslo S og 943 moh.

Stasjonsanlegget ble tegnet av Erik Glosimodt. Denne stasjonen er muligens ikke like spektakulær som f.eks. Fokstua, Hjerkinn og Kongsvoll, men den er likevel en fin representant for sin tid. Stasjonsbygningen har tidligere vært blå, og den ble malt om fra brunaktig til grønn sommeren 2006 og virker nå frisk på farge.

Det finnes også en mindre bygning som omtales som godshus på Jernbane.net , men som minner mer om et privet / uthus. Like sørdøst for den er en vokterbolig som i dag er for jernbanearbeidere, og sammen med den et uthus. Sør for undergangen står en bygning som ifølge Jernbane.net er reléhus. Videre finnes en hytte i nærheten som også brukes som feriebolig.

I 2010-12 ble det igjen anlagt kryssingstspor her. Det er 700 meter langt, og i forbindelse med anleggelsen måtte også undergangen under jernbanelinjen på østsiden utvides. (Sporet går nesten øst-vest forbi stasjonen.) Jernbane.net har en rekke bilder fra anleggsperioden.

Inntil E6 like ved den nedlagte stasjonen er Dovregubbens hall med kafé, galleri, souvenirbutikk og overnattingssted.

Andre oppslag om Vålåsjø finnes blant annet hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland, Nebysamlingene (stasjon, vokterbolig og gammel undergang) og Rom eiendom (stasjon, vokterbolig, hytte).

Denne står (eller stod) parkert på sidesporet ved Fokstua stasjon.

Svonå vokterbolig

I boken «Neste stasjon» (Gyldendal, 1997) fortelles det fra anleggelsen av Dovrebanen mellom Dombås og Støren: «Fra Dombås over høyfjellet ned til den øvre bebyggelsen i Drivdalen fantes det med unntak av fjellstuene og noen setrer ingen bebyggelse. […] For øvrig måtte man gjennom nybygging skaffe rom til funksjonærer og arbeidere. I årene 1911-13 ble der på denne strekningen oppført 6 permanente, dobbelte vokterboliger samt 32 provisoriske arbeider- og oppsynsmannsboliger. Representanter for de først oppsatte vokterboligene med uthus står i dag på Vålåsjø og Hjerkinn, og dessuten i privat eie på Kongsvoll. Det finnes dessuten eksteriørmessig godt bevarte arbeiderbrakker i bruk som fritidsboliger på Lesjabekk og Svånå.» Det sies videre at de fleste stasjonsbygninger på strekningen ble signert Jens Flor, men det fremgår ikke klart hvem som tegnet vokterboliger og den slags.

Skrivemåten for stedsnavnet varierer noe. På huset står det «Svonå» (som formodentlig uttales «Svånå», jf. over). Ellers forekommer også «Svanå» og «Svåne» (hos Statkart). Vokterboligen ligger ved E6 helt nord i Dovre kommune, like ved grensen til Oppdal og Sør-Trøndelag, det vil si mellom stasjonene Hjerkinn og Kongsvoll. Vi befinner oss omtrent helt øverst i Drivdalen.

Her er en skildring fra en oppvekst på stedet på 1940-tallet. Som nevnt er den i dag fritidsbolig — for medlemmer av Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon, som har kort omtale her. Ikke langt unna er Svonå brakke (som SJT har kalt annex).

Svonå er 387,11 km fra Oslo S. Flere bilder er å finne hos Jernbane.net, og Rom eiendom her også oppslag om vokterbolig og brakke.

Hjerkinn stasjon

Hjerkinn (1017 moh) er den høyest beliggende stasjonen på Dovrebanen. Den ligger 381,74 km fra Oslo, og banens høyeste punkt (1024,4 meter) er en kilometer nord for stasjonen.

Stasjonsbygning, godshus og vokterboliger ble tegnet av Erik Glosimodt, og stasjonen åpnet med strekningen over Dovrefjell i 1921. Den er nå fredet.

Stasjonen har vært fjernstyrt siden 1968, og den er ubetjent og uten billettautomat. På den annen side er det venterom her — et ganske stort sådan. Alle togene stopper, og det er bussforbindelse via Folldal og Alvdal til Tynset. Drosje må eventuelt bestilles fra Folldal, ifølge Jernbaneverket.

Det finnes en rekke andre oppslag om Hjerkinn stasjon:

Fokstua stasjon

Fokstua er et av de ikoniske stasjonsanleggene på Dovrefjell. Som andre slike på strekningen ble det tegnet av Erik Glosimodt. Det ble oppført i 1920 nær Fokstugu fjellstue (man kjører gjennom fjellstuens område for å komme til stasjonen) og åpnet i 1921 med denne siste biten av Dovrebanen. I tillegg til stasjonsbygning har stedet et kombinert godshus/uthus

Dessverre for jernbaneentusiaster ble stasjonen nedlagt i 1990, etter at den hadde blitt fjernstyrt i 1968, og stedet fungerer nå bare som fjernstyrt kryssingsspor. Trøsten får eventuelt være at stasjonen, som eies av NSB, nå er feriehjem for jernbaneansatte. Stasjonsanlegget ble fredet i 1999. I den forbindelse er det utarbeidet et oppslag hos Riksantikvaren som beskriver anlegget og historien bak det ganske detaljert.

Fokstua stasjon er 361,65 km fra Oslo og 951 moh (ifølge yr.no). Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland og Nebysamlingene — samt, som nevnt over, hos Riksantikvaren.

Dombås stasjon

Det vi i dag gjerne kaller Dovrebanen, ble bygget etappevis, og strekningen mellom Otta og Dombås åpnet i 1913, mens strekningen over Dovrefjell (den egentlige Dovrebanen, om du vil) åpnet i 1921. Dombås er også endestasjon på Raumabanen, og det er for de fleste avganger togbytte på Dombås. (Tidligere var det vanlig at man hektet av noen av de bakerste vognene på nordgående tog på Dovrebanen og kjørte dem videre til Åndalsnes.) Dovrebanen og Raumabanen går i hvert sitt tunnelløp nordover fra stasjonen: Dovrebanen til høyre og Raumabanen til venstre.

Opprinnelig var det en trebygning her — tegnet av Arnstein Arneberg, akkurat som stasjonene ved Sel, Brennhaug og Dovre. Den brant i 1940, og dagens murbygning ble bygget i 1940-41. Den ble ifølge dette nettstedet tegnet av Harald Kaas og senere utvidet etter tegninger fra NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Jens Flor. Stasjonen er ellers blant de få betjente i disse dager, og det finnes faktisk også venterom og toalett. Ved stasjonen er det også lokomotivstall og svingskive.

Av “historiske” begivenheter kan nevnes en episode under krigen, en ulykke der to arbeidere mistet livet da de ble påkjørt av et tysk transporttog med slukkede lanterner mens de ryddet skinnegangen. Det har også vært en rekke mindre uhell/ulykker ved stasjonen. Dagbladet rapporterer for eksempel om et par uhell i 2000. I 2003 var det et sammenstøt, og man kan bli ganske betenkt av å lese om dette. I 2006 kjørte et tog inn i en buffer på et buttspor. I tillegg til materielle skader har det forekommet lettere personskader.

Vi befinner oss 343,04 km fra Oslo S og 659,3 moh.

Det finnes oppslag om stasjonen hos Arkivnett, Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net (samt eget oppslag for lokstallen), NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Dovre stasjon

Dovre stasjon på Dovrebanen ligger ved tettstedet Dovre, kommunesentrum i Dovre kommune. Stasjonen åpnet i 1913 da denne jernbanelinjen ble forlenget fra Otta til Dombås.
Som de andre stasjonene på strekningen ble Dovre tegnet av Arnestein Arneberg, som vant en arkitektkonkurranse i 1912. Dovre stasjon har derfor sterke likhetstrekk med Sel og Brennhaug, mens Dombås fikk ny stasjonsbygning under krigen.

Anlegget på Dovre omfatter stasjonsbygning og godshus. Stasjonen fikk sikringsanlegg og ble gjort fjernstyrt i 1968, og året etter ble den ubemannet. Ifølge «Banedata 2004» var det slutt på persontrafikken i 2001, men NSBs rutetabell tyder på at det per 2013 stopper et par tog i hver retning i døgnet på strekningen Dombås-Lillehammer/Oslo S. De reisende tilbys imidlertid ikke noe venterom, billettautomat eller andre fasiliteter.

Vi befinner oss 330,82 km fra Oslo S og 485 moh. Det er oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland, Wikipedia, Jernbane.net, NSB, Jernbaneverket og Rom eiendom.

Brennhaug stasjon

Brennhaugen stasjon på det vi nå kaller Dovrebanen, åpnet med strekningen Otta-Dombås i 1913, og navnet ble endret til Brennhaug i 1932.

Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Arnstein Arneberg, som vant en arkitektkonkurranse i 1912. Den omfattet også de andre stasjonene på strekningen, det vil si Sel, Dovre og Dombås, hvorav sistnevnte har fått ny bygning i ettertid. Hos Jernbane.net er det også avbildet vokterbolig og banebu.

Formell status har variert noe gjennom tidene, ifølge «Banedata 2004»: Den ble nedgradert til stoppested i 1937 og oppgradert til stasjon i 1940. Persontrafikken opphørte i 1965, og i 1968 fikk stasjonen sikringsanlegg og ble gjort fjernstyrt. Det er mulig det var et kort forsøk med persontrafikk i 1994, men nå brukes stasjonen bare til kryssing.

Vi befinner oss ved Dovreskogen, og i dag suser folk forbi stedet i bil i en fart som har fått myndighetene til å sette opp radarbokser med gjennomsnittsmåling. Som en kuriositet kan det nevnes at Erling Storrusten, som endel husker som redaktør for NAFs veibok, vokste opp ved denne stasjonen.

Brennhaug stasjon er 321,83 km fra Oslo S og 449,3 moh. Det finnes oppslag om stasjonen også hos Norsk jernbaneklubb, Arkivnett Oppland og Rom eiendom.

Dovrebanen

Kongsvoll stasjon på Dovrebanen

Dovrebanen betegner i vår sammenheng strekningen mellom Eidsvoll og Trondheim, mens strekningen Oslo-Eidsvoll er Hovedbanen for den opprinnelige traseen og Gardermobanen for den nye.

Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, og resten av det som vi i dag tenker på som Dovrebanen, ble anlagt som delstrekninger over mange tiår. Trondhjem-Størenbanen åpnet i 1864, Hedemarksbanen fra Eidsvoll til Hamar åpnet i 1880, den såkalte Hamar-Selbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894 og fra Tretten til Otta i 1896. Strekningen Otta-Dombås åpnet i 1913. Aller sist åpnet strekningen over Dovrefjell mellom Dombås og Støren i 1921 — den egentlige Dovrebanen, om man vil. (Midlertidig drift på flere delstrekninger sørover fra Støren åpnet i årene før dette.) Ved samme anledning ble hele strekningen lagt om til normal sporvidde (i begynnelsen var det smalspor nordover fra Støren).

Elektrifiseringen av Dovrebanen begynte i 1927 (Oslo-Lillestrøm, strengt tatt Hovedbanen) og pågikk til 1970 (Hjerkinn-Trondheim). Reisetiden er dessuten redusert (og hastigheten økt) ved åpningen av Gardermobanen i 1998-99. Og det planlegges dobbeltspor på en større andel av strekningen.

Stasjonsbygningene kan deles i grupper etter delstrekninger. Schirmer og von Hanno stod for de opprinnelige bygningene langs Hovedbanen. Lenger nord på Østlandet finner vi stasjonsbygninger tegnet av Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og ikke minst Paul Due. Stasjonene mellom Otta og Dombås ble tegnet av Arnstein Arneberg, og stasjonene på Dovrefjell ble tegnet av Erik Glosimodt, som døde i Nidareidulykken i 1921, på vei fra den offisielle åpningen av Dovrebanen. Også arkitekter som Georg Bull, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Kaas (som avløste Due som hovedarkitekt for NSB) har satt sitt preg på banen. Se ellers disse betraktningene over NSBs arkitekter.

Mer bakgrunnsstoff om Dovrebanen er å finne hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb, Jernbane.net, Arkivnett Oppland, NSB, Jernbaneverket og Nebysamlingene. Det finnes også enkelte videoopptak fra banen på Youtube.

NSBs rutetider finnes her.

Nedenfor følger et utvalg stasjoner regnet fra sør mot nord med linker til oppslagene. Stasjonslisten kan utvides ved behov.

Eidsvoll (gammel): 1, 2; i 1992: 1, 2; historiske bilder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10
Eidsvoll (ny): 1, 2
Minnesund, 1992: 1, 2; historiske: 1
Morskogen: 1, 2, 3, 4, 5
Strandlykkja: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Espa: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Tangen: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5
Steinsrud: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Stange: 1, 2, 3, 4, 5; med tog: 1, 2, 3; historiske: 1
Ottestad: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1
Gubberud
Hamar: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35
Martodden
Jønsrudløkken sidespor
Martodden sidespor (til Jernbanemuseet)
Furuberget tunnel: historisk bilde
Jessnes: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Brumunddal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13; historiske: 1
Veldre; historiske: 1, 2, 3
Rudshøgda: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; 1990; tidligere bygning
Ringsaker (Tande): 1, 2; historiske: 1
Moelv: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19; historiske: 1, 2, 3, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Vea
Ring: 1, 2; historiske bilder: 1
Bergsvika
Brøttum: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19
Grønvold
Bergseng: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12
Lillehammer: 1, 2, 3, 4, 5, 6;
historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27
Hovemoen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
Storhove: 1, 2
Fåberg: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15
Hunder: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1
Hunderfossen: 1, 2, 3, 4
Hafjell: 1, 2, 3, 4, 5
Øyer: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Tretten: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Losna: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; historiske: 1, 2
Fåvang: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10; historiske: 1, 2
Kvitfjell: 1, 2
Ringebu: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Frya industrispor
Hundorp: 1, 2, 3, 4, 5; historiske: 1, 2, 3
Harpefoss; historisk bilde
Vinstra: 1, 2; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4
Kvam: 1, 2, 3, 4; 1991; historiske: 1, 2, 3
Sjoa: 1, 2, 3; historiske: 1
Otta: 1, 2, 3; historiske: 1, 2; nær opprinnelig utseende: 1, 2, 3, 4
Sel: 1, 2; historiske: 1
Brennhaug: 1, 2, 3; historiske: 1
Dovre: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Dombås: 1, 2, 3, 4; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17
Fokstua: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Vålåsjø: 1, 2, 3
Hjerkinn: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8; historiske: 1, 2, 3
Banens høyeste punkt: historiske: 1, 2
Svonå vokterbolig
Kongsvoll: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Drivstua: 1, 2, 3, 4
Engan
Driva: 1992
Oppdal: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12; 1993; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13
Fagerhaug: 1, 2, 3, 4, 5; 1993
Ulsberg: 1, 2; historiske: 1, 2, 3
Berkåk: 1, 2, 3, 4, 5, 6; historiske: 1, 2, 3
Garli
Soknedal: 1, 2
Støren: 1, 2, 3; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11
Hovin: 1, 2
Lundamo: 1, 2, 3, 4, 5
Ler; historiske bilder (med stasjonsbygning): 1, 2, 3, 4
Kvål: 1994, 2009
Melhus: gammel og ny, gammel i 1994
Heimdal: 1995, 2009; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6
Selsbakk: 1995, 2009
Stavne; med tidligere farge
Marienborg
Skansen: 1, 2, 3; tidligere farge; historiske bilder: stasjonsområdet, broen
Trondhjem Kalvskindet
Trondheim S; fra sjøsiden: 1, 2; historiske: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18

Andre bilder fra banen: fra åpningen i 1921; fra flommen i 2013; flere i Trondheim

(Se også albumene Dovrebanen, Planoverganger, Jernbanebroer, Linjelangs og Historiske bilder)

Annonse