Viser arkivet for stikkord bjarnefriisbaastad

Vadfoss stasjon

Vadfoss stoppested åpnet med Kragerøbanen den 2. desember 1927, og navnet ble skrevet Vadfoss fra februar 1933. 1. juni 1970 ble status nedgradert til holdeplass, og så ble altså linjen nedlagt 1. januar 1989.

Stasjonsbygningen er av Veggli-typen, altså tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Dette fremgår kanskje klarere av eldre bilder, for eksempel hos Norsk jenbaneklubb. I boken «Neste spor» fortelles det at bygningen ble sterket utvidet i 1993, og den huser i dag Kragerø stenindustri, som ser ut til å leie fra Rom eiendom. Sporene på stedet er fjernet.

Vadfoss stasjon lå 240,80 km fra Oslo V. Det finnes et par bilder på Jernbane.net, og også eldre bilder andre steder på nettet, f.eks. her og her. Den som søker, vil ganske sikkert finne flere. Sjekk også denne skildringen fra Kragerøbanen.

Tjønnås stasjon

Sørlandsbanen ble forlenget fra til Lunde i 1925, og Tjønnås stoppested åpnet samtidig, nærmere bestemt den 15. desember. Ifølge «Banedata 2004» ble status endret til holdeplass i 1967, og i 1999 var det slutt på persontrafikken, tilsynelatende uten at holdeplassen er formelt nedlagt. Bygningen er imidlertid solgt og brukes som privatbolig. Stasjonsanlegget ble tegnet ved NSBs arkitektkontor og oppført i 1925, ifølge Banedata. Stasjonsbygningen ser ut til å være av Veggli-typen. I så fall er arkitektene Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad.

Tjønnås er 167,55 km fra Oslo V og 91 moh. Andre oppslag er å finne hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Lisleherad stasjon

I likhet med Tinnosbanen generelt åpnet Lisleherad stasjon den 9. august 1909. Status ble nedgradert til stoppested i 1961 og holdeplass i 1970, og etter at det ble slutt på regulær trafikk på banen i 1991, har det neppe vært mye jernbaneaktivitet her. Navnet var forøvrig Lilleherred før 1. januar 1922 og så Litleherad frem til oktober samme år.

I begynnelsen ble billetter solgt i vokterboligen, som siden er revet. I motsetning til andre stasjoner langs banen, som har eller hadde stasjonsbygninger tegnet av Thorvald Astrup, har Lisleherad en stasjonsbygning fra 1930 av Veggli-typen — tegnet ved NSBs arkitektkontor og signert Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Ifølge Banedata 2004 er bygningen solgt. (Det kan legges til at boken om Rjukanbanen har en annen versjon og hevder at bygningen er en ombygget arbeidsbrakke tegnet av Astrup.)

Lisleherad stasjon er 5,3 km fra Notodden, 24,1 km fra Tinnoset, 151,02 km fra Oslo V og 134 moh. Andre oppslag er å finne bl.a hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Veggli stasjon

Det meste av moroa på Numedalsbanen i dag skjer med utgangspunkt i Veggli stasjon. Herfra kan man sykle nordover med dresin et stykke. Akkurat hvor langt er jeg ikke sikker på. Da jeg fôr forbi, syntes jeg det var gjengroingstendenser nær Kravikfjord, men kanskje var det ikke så ille, og ved Kittilsland virket det bedre. Sørover kan man imidlertid glemme å sykle: Planovergangen kan neppe forseres, og deretter bærer det rett inn i buskaset.

Ellers er Vegglis fremste «claim to fame» at stasjonsbygningen har gitt oss navnet «Vegglitypen». Dette er muligens den mest gjenbrukte stasjonsypen i landet, i litt forskjellige størrelser og med enkelte variasjoner. Den er brukt på en rekke baner, inkludert Sørlandsbanen. Stasjonen er tegnet ved NSBs arkitektkontor, og det er gjerne kontorets leder Gudmund Hoel som får æren for arbeidet sammen med Bjarne Friis Baastad. Bygningene ble oppført i 1925. De er malt om på 2000-tallet (jf. her og her).

For ordens skyld kan det nevnes at stasjonens liv som “ordentlig” stasjon faller sammen med banens, med åpning 20. november 1927 og nedleggelse av persontrafikk ved årsskiftet 1988-89. «Banedata 2004» kommenterer tørt: «ubemannet 01.01.1989». Jeg antar at stasjonen faktisk er formelt nedlagt, siden strekningen nord for Rollag ikke er tatt med i Jernbaneverkets «Network Statement».

Veggli stasjon er 60,81 km fra Kongsberg, 160,18 km fra Oslo V og 233 moh. Det står mer om mulighetene for dresinsykling her, og det ser ut til at det også drives vertshus på stedet med mulighet for overnatting i gammel jernbanevogn. Se også dette bildet fra åpningen av banen. Ellers finnes andre oppslag om stasjonen blant annet hos Wikipedia, Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Lite egnet for dresin?

Stengt sørover

Mot stasjonen fra buskaset

Farsjø stasjon

Farsjø stoppesteds levetid samsvarer med Kragerøbanens: Åpnet 1. desember 1927, vanlig drift fra dagen etter og nedlagt årsskiftet 1988-89. Stasjonsbygningen ble ifølge Banedata 2004 oppført i 1924, og stoppestedet ble nedgradert til holdeplass i 1960. Stort mer er det ikke å lese ut av litteraturen, men boken Neste stasjon konstaterer at stasjonsbygningen er av Veggli-typen, i likhet med mange stasjonsbygninger på Sørlandsbanen. Den ser ut til å ha blitt malt om noe siden 1992.

Det er mulig at det ble fjernet et spor i forbindelse med nedgraderingen. I alle fall er det et glippe mellom det gjenværende sporet og plattformkanten. Fra Neslandsvatn og ned hit ser det ut til at skinnegangen kan følges nokså greit, selv om svillene sikkert er temmelig råtne, men her på Farsjø gror det igjen. En dresin står forlatt på stasjonsområdet og demonstrerer det umulige ved å ferdes videre langs banen, som ser ut til å forsvinne inn i et villnis. Ifølge Banedata fortsetter skinnegangen til Sannidal, men den er neppe særlig farbar forbi Farsjø, og ifølge Statens kartverk ender den ved sørenden av Tyvann. Det ble trolig fjernet et stykke i forbindelse med veiutbygging rundt Sannidal omkring 2008.

Den nedlagte holdeplassen på Farsjø sies å være 234,67 km fra Oslo og 45 moh. Norsk jernbaneklubb har også et oppslag om den. Ellers henvises til litteraturen om Kragerøbanen.

Skien stasjon

Vestfoldbanen ble forlenget til Skien i 1882, men da til en stasjon litt lenger sør i byen (og faktisk mer sentralt). Da så Bratsbergbanen videre til Notodden åpnet i 1917, ble det anlagt en ny stasjon på Nylende, og det er den som brukes i dag. Ifølge Banedata 2004 ble stasjonsbygningen, som er i tegl, oppført i 1920, og det henvises til NSBs arkitektkontor. Ifølge boken «Neste stasjon» ble den tegnet av kontorets leder Gudmund Hoel med Ragnvald Utne og Bjarne Friis Baastad som assistenter.

Skien fungerer som endestasjon for Inter City-togene på Vestfoldbanen — dvs. de togene som ikke snur i Larvik; de har bussforbindelse til Skien. Det er også litt trafikk videre opp Bratsbergbanen til Notodden. Området rundt stasjonen virker relativt travelt, med stadige bussavganger, drosjeholdeplass, parkering og bilvei forbi. Stasjonen har billettautomat, men ikke billettsalg, og det er venterom, WC osv. Adgang til mellomplattform er via undergang, med trapper eller heis. Øst for sporene er det fortsatt en kort treplattform, som formodentlig ikke er i bruk, og litt bortenfor er en togstall. På nordsiden er det et større område med spor og bygninger.

Skien stasjon er 180,50 km fra Oslo V, via Kongsberg og Hjuksebø (og over Drammenbanens gamle strekning). Over Vestfoldbanen blir det 205,49 km (også fra Oslo V via gamle Drammenbanen). Høyden over havet er 43,5 meter. Oppslag er ellers å finne blant annet hos Wikipedia, NSB, Jernbaneverket, Rom eiendom og Jernbane.net.

Lesjaskog stasjon

Stasjonsbygningen på Lesjaskog ble revet i forbindelse med omlegging av veitraseen for det som nå kalles E136, i 1988-89, men det finnes et bilde av den hos Norsk jernbaneklubb. Stasjonen åpnet den 21. november 1921 med strekningen Dombås-Bjorli. Status ble nedgradert til stoppested ved åpningen av Raumabanen til Åndalsnes i 1924, og Lesjaskog stoppested ble ubetjent i 1964. Jeg forstår NJK slik at det var slutt på persontrafikk her i 1983, men et par andre kilder opererer med nedleggelse i 1990. Ifølge Raumabanen.net er det fortsatt kryssingsspor (250 meter) på stedet, men dette bekreftes ikke av kartet hos Statkart.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Selv om stasjonen nå er historie, hadde den i sin tid en viss betydning for utviklingen av tettstedet Lesjaskog. Denne skildringen tyder også på at stoppestedet var viktig for lokal postombæring.

Lesjaskog er 66,55 km fra Åndalsnes, 47,69 km fra Dombås, 390,73 km fra Oslo og 615,3 moh. Jernbane.net gjengir bl.a. skissetegninger og bilde fra venterommet. Også Arkivnett Oppland og Arkivportalen har oppslag, uten at det fremkommer flere opplysninger. Dessuten finnes et gammelt bilde i Digitalt museum.

Flatmark stasjon

I og med at stasjonsbygningen på Flatmark er revet, er det i seneste laget å få tatt bilder av den, men det er likevel på sin plass med et oppslag om stedet for å komplettere Raumabanen. Norsk jernbaneklubb har et par bilder av stasjonsbygningen, og her er et gammelt bilde av stasjonsbygning og (formodentlig) privet.

Flatmark stoppested åpnet med banen i 1924 og ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til Holdeplass (ubetjent) i 1953, mens det var slutt på persontrafikken i 1988 og holdeplassen ble formelt nedlagt i 1990. Banedata sier at bygningen ble revet i 1987, mens det står 1984 på Raumabanen.net. Et vanntårn som stod her, antas å ha blitt revet på 1970-tallet. Flatmark var ifølge boken «Raumabana» en utpreget kjerringstasjon: Fire av fem stasjonsmestre var kvinner.

Stasjonsbygningen her var av et enklere slag enn de andre på strekningen (se oppslaget om Lesja stasjon). Den ble ifølge dette oppslaget tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. Det er bare enkeltspor her.

Stoppestedet / holdeplassen lå 26,12 km fra Åndalsnes, 88,48 km fra Dombås, 431,52 km fra Oslo S og 126,65 moh. Digitalt museum har flere bilder av stasjonsbygningen, for eksempel dette. Her er en skildring av stasjonsområdet i disse dager.

Trollveggen stasjon

Det vi nå kaller Trollveggen stasjon, har det meste av sitt liv hatt navn etter og plassering nær et annet fjell, nemlig Romsdalshorn. Romsdalshorn stoppested åpnet med fullføringen av Raumabanen i 1924 og skal ifølge boken «Raumabana» ha vært en utpreget kjerringstasjon (drevet av kvinner, som var billigere arbeidskraft). Den ble nedgradert til (ubetjent) holdeplass i 1953, mistet persontrafikken i 1988 og ble nedlagt i 1990. Det er ikke krysningsspor på stedet, som er 8,03 km fra Åndalsnes, 449,25 km fra Oslo S og 9,45 moh.

Stasjonsbygningen ble ifølge dette nettstedet tegnet av NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Til det opprinnelige stasjonsmiljøet hører også en vokterbolig som ifølge boken «Raumabana» er en ominnredet oppsynsmannsbolig fra anleggstiden (hvilket formodentlig ikke er spesielt uvanlig). Av fire tyskerbrakker oppført under krigen rapporteres det i dette oppslaget at to fortsatt finnes, og oppslaget forteller også diverse annet om stedet. Undertegnede har ikke undersøkt det gamle stasjonsområdet, som trolig ble endret noe i 2006.

Da ble nemlig hele stasjonsbygningen flyttet i forbindelse med oppgradering av europaveien forbi Romsdalshorn. Bygningens nye hjem er altså like ved Trollveggen, og det er rasteplass og besøkssenter ved siden av. I stasjonsbygningen er det nå utsalg for håndverksprodukter, hvis drivere åpenbart leier lokalet. Stedet har også offentlig toalett. Det er plattform rundt bygningen, men det er ikke stasjonsdrift i form av personbefordring. Tvert imot er det et gjerde som hindrer folk i å gå ut på jernbanesporet. Den nye plasseringen er 445,5 km fra Oslo (11,78 km fra Åndalsnes), og “stasjonen” ligger 54 meter over havet, ifølge et skilt på bygningen.

Oppslag finnes også hos Jernbane.net (inkludert bilder fra flytting og oppussing samt fra gammelt sted), Norsk jernbaneklubb, Wikipedia og Raumabanen.net, og den som søker på nettet, vil sikkert finne en hel del annet også. Det er tydeligvis registrert domenenavn for stasjonen, men noe nettsted er ennå ikke i drift.

Verma stasjon

Raumabanen ble forlenget fra Bjorli til Verma i 1923, året før hele banen ned til Åndalsnes åpnet. Stasjonen ligger ganske spesielt til mellom Stavem vendetunnel og Kylling tunnel (med Kyllingbrua i motsatt ende av sistnevnte — se også her). Trafikken går i motsatt retning av det man skulle forvente ut fra generell topologi.

Stasjonsbygningen ble tegnet ved NSBs arkitektkontor ved Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel, og bygget har som andre ved banen et innhold som beskrevet for Lesja stasjon. Stasjonsbygningen forvaltes av Rom eiendom.

Ifølge «Banedata 2004» ble status nedgradert til holdeplass den 1. juni 1970, men bemanningen ble beholdt i en overgangsfase. Det ser ut til å ha vært slutt på persontrafikken i 1988. I dag skjer det neppe all verden ved denne stasjonen, men det er to gjennomgående spor i stasjonsområdet, slik at kryssing er mulig, samt et buttspor som neppe er i bruk. Det er også enkelte andre spor etter tidligere drift, så som et falleferdig bygg litt forbi stasjonen i retning Åndalsnes. Utenfor stasjonsbygningen ligger en slags flat vogn som ser ut til å passe til skinnegangen. Ifølge Wikipedia og Raumabanen.net var det opprinnelig lokomotivstall og svingskive her, men de er borte nå.

Ved denne stasjonen finner vi to minnesteiner som begge ble avduket av kong Haakon VII: Den ene gjelder åpningen av banen og bærer hans monogram, den andre er til minne om dem som døde under arbeidet med å bygge Raumabanen. Ifølge boken om banen er selve utmeislingen utført av svenske Ferdinand Hanson, mens Ragnvald Einbu hadde det kunstneriske ansvaret. Denne steinen stod først i nærheten av utløpet til Stavem tunnel, men ble flyttet til stasjonsområdet i 1984.

Stasjonen ligger 39,19 km fra Åndalsnes, 75,05 km fra Dombås, 418,09 km fra Oslo og 272,74 moh. Utover i allerede nevnte kilder finnes det oppslag også hos Norsk jernbaneklubb og Jernbane.net.

Annonse